Laila Dåvøy (KrF) [11:57:36]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Røyking er en risikofaktor for mange sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdommer. Til tross for dette er ikke legemidler til røykeavvenning omfattet av dagens refusjonsordning. Andre land har allerede innført ordninger med gratis eller subsidierte legemidler. Helsedirektoratet har anbefalt at det bør åpnes for mulighet til refusjon etter dagens blåreseptordning for legemidler til røykeavvenning.
Vil statsråden ta initiativ til at slike legemidler blir refusjonsberettiget?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:58:11]: Røyking er den viktigste årsaken til tidlig død og tapte friske leveår i Norge. Å redusere andelen røykere er den viktigste enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å bedre folkehelsen. Det er derfor behov for å styrke det røykesluttarbeidet som gjøres i helsevesenet.
Målet i Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 var å halvere ungdomsrøykingen og redusere andelen røykere i befolkningen til under 20 pst. Dette målet har vi nådd, og det viser også at tiltakene våre har effekt. Det er likevel fortsatt 700 000 nordmenn som røyker daglig. Jeg har derfor satt i gang arbeid med en ny nasjonal tobakksstrategi.
I forberedelsene til dette arbeidet inviterte jeg Verdens helseorganisasjon til å evaluere det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. En viktig tilbakemelding var at røykeavvenningsarbeidet er begrenset, at tilbudet er for lite tilgjengelig, og at kvaliteten varierer. Dette er derfor noe av det vi ser videre på i arbeidet med en ny tobakksstrategi.
Det gis i dag ikke refusjon for legemidler til røykeslutt over blåreseptordningen. Legemiddelforskriften § 14-14 fastsetter at legemidler til behandling av nikotinavhengighet ikke kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt. De konkluderer med at slike legemidler øker sannsynligheten for å være røykfri etter ett år, og at disse preparatene kan defineres som kostnadseffektive, sammenlignet med ingen behandling.
Jeg har bedt Helsedirektoratet om å levere forslag til en nasjonal plan for tobakksavvenning. Tilbud om legemidler er bare ett av mange tiltak. Andre viktige tiltak er veiledning hos fastlegen, hos tannlegen, ved helsestasjonen og frisklivssentralene, og røykesluttgrupper og Røyketelefonen, for å nevne noen eksempler.
Refusjon for legemidler til tobakksavvenning er ikke nødvendigvis det viktigste tiltaket for å redusere andelen røykere. Rundt to tredeler av dem som har sluttet å røyke, har klart det uten å bruke hjelpemidler. Andre trenger både veiledning, støtte og legemidler for å klare det. I ny tobakksstrategi vil vi vurdere hvilke tiltak som er mest effektive, og hva som kan gjøres for å styrke helsetjenestens hjelp til røykeavvenning. Vi vil også vurdere endringer i legemiddelforskriften.
Laila Dåvøy (KrF) [12:00:54]: Jeg takker statsråden for det positive svaret, at dette nå blir vurdert som ett av flere tiltak. Jeg er veldig enig med statsråden i at dette er ett av flere tiltak. Det er også positivt å vite at de tiltakene som regjeringen har satt i gang – og som vi satte i gang de siste årene, kanskje flere partier også – faktisk virker. Det er ett av de viktigste områdene, tror jeg, vi kan jobbe med fremover, når det gjelder folkehelse, ikke minst.
Det er et tankekors at staten betaler utrolig mye som følge av røyking, men at vi da ikke er villige til å gi refusjon for de midlene som kan bidra til å få folk til å slutte å røyke.
Jeg ser veldig positivt på svaret og har vel egentlig ikke så mange oppfølgingsspørsmål, men kanskje ett: Vet statsråden om det er mange andre land som har erfaringer med å gi gratis legemidler til røykeavvenning?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:02:02]: Så vidt jeg vet, er det andre land som gjør det, men jeg kjenner ikke til detaljene om hvordan man har lyktes. Vi har tross alt gjort et forberedende arbeid her og har dette til løpende vurdering. Da må vi jo se på om dette er det vi vil prioritere foran andre tiltak, f.eks. massemediekampanjer, mye bedre målrettet veiledning. Jeg er helt overbevist om at det hjelper ikke å gi noen en pakke med legemidler hvis de ikke er motivert, og hvis de ikke får veiledning ved siden av. Og så har vi jo disse frisklivssentralene som hjelper folk til både røykeslutt og endring i livsstil, som nå er i 100 kommuner rundt om i landet, som jeg har veldig tro på som et godt virkemiddel for å få en bedre folkehelse, og som også kan spille en viktig rolle her.
Dette er egentlig mye mer et spørsmål om hvor vi skal sette inn pengene, for det er ikke tvil om at hvis vi skal få disse legemidlene inn, vil det være store kostnader forbundet med det, kostnader som kanskje kunne ha vært brukt bedre på en annen måte.
Laila Dåvøy (KrF) [12:03:10]: Det vil koste en del midler. Samtidig brukes det nesten 80 mrd. kr årlig i det norske samfunnet nettopp på å behandle mennesker som får ganske alvorlige sykdommer knyttet til det at de røyker.
Jeg er også enig med statsråden i at det ikke vil være nok bare å gi piller eller legemidler. Det er helt nødvendig at de får veiledning, og at man er helt sikker på at de som eventuelt kommer inn under denne refusjonsordningen, er mennesker som er motiverte. I så måte kan man jo ha et godt regime for hvem som skal få det, slik at man kan være ganske trygg på at disse faktisk får det, og at de får oppfølging i tillegg.
Jeg håper inderlig at statsråden tar dette med som ett av virkemidlene, sammen med andre.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:04:05]: Som jeg sa, er dette ett av de tiltakene som vi vurderer. Det er jo også slik med legemidler at de av og til har noen bivirkninger. Derfor må vi være veldig trygge når vi anbefaler noen å bruke legemidler, men det er, som sagt, gode erfaringer med det. Men erfaringen er jo at de fleste som slutter å røyke, faktisk klarer det uten legemidler. Her har jeg stor tro på både veiledning, motivasjon og selvfølgelig også helt målrettede tiltak – som frisklivstilbud o.a.