Vigdis Giltun (FrP) [11:19:43]: «Ved DPS Hamar er det nå 26 ukers ventetid fra henvisningstidspunktet til pasienten møter en spesialist. Ifølge Hamar Arbeiderblad 15. og 23. mai venter enkelte pasienter i inntil 19 måneder. Mange pasienter venter også tilsvarende lenge på time hos psykolog. Når pasienter, som i mange tilfeller er suicidale, må vente for lenge på behandling, får det alvorlige følger.
Hva er årsaken til at regjeringen, på tross av at det finnes ledig kapasitet, ikke vil sørge for at psykisk syke får behandling innen rimelig tid?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:20:26]: Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. For øvrig legges prioriteringsveilederne til grunn ved vurdering av maksimal ventetid ved ulike diagnoser. Etter pasientrettighetsloven skal det foretas en vurdering av rett til nødvendig helsehjelp og maksimal ventetid for behandling innen maksimum 30 dager. For barn og unge opptil 23 år gjelder ventetidsgarantien innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Denne innebærer at disse vurderingene skal finne sted innen ti dager etter at henvisningen er mottatt, og at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente lenger på behandling enn 65 virkedager. Ved spørsmål om behovet for øyeblikkelig hjelp og vurdering av maksimal ventetid er selvmordsfare et sentralt vurderingstema.
Dersom man ser at behandling ikke kan gis innen fristen, skal pasienten orienteres, og tjenesten skal selv ta initiativ til at tilbud gis fra annet DPS. Dersom en pasient ikke har mottatt behandling innen den maksimalt fastsatte ventetiden, vil dette være et fristbrudd. Pasienten kan melde fristbruddet til HELFO, som da finner et alternativt tilbud på helseforetakets regning. Erfaringsmessig viser det seg at de fleste pasientene velger å stå på fortsatt venteliste ved sitt DPS.
Andel fristbrudd er tatt inn som styringsparameter i oppdragsdokumentet for 2011, og målet er null fristbrudd. Helse Sør-Øst opplyser at dette er tatt inn i oppdrag og bestilling til alle helseforetak. Oppfølgingen av målene skjer gjennom løpende rapportering og blir forelagt styret i måneds- og tertialrapport, i årlig melding. Det skal også inngå i løpende og rapportert risikovurdering i foretaksgruppen. Sykehuset Innlandet HF arbeider systematisk for å få ned antall fristbrudd, og Helse Sør-Øst opplyser at antallet er redusert, fra 83 i januar til 28 i februar og 22 i mars. Når det gjelder avisoppslaget om ventetid på 19 måneder, opplyser Helse Sør-Øst at Sykehuset Innlandet følger opp denne saken særskilt med tanke på å vurdere svikt og avvik.
Den kraftige økningen i antall henvisninger under og etter Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt helseforetakene en utfordring når det gjelder å overholde regelverket knyttet til maksimale frister for vurdering og behandling. Dette er ikke tilstrekkelig grunn til ikke å overholde reglene, og jeg forventer at styringssignalene lojalt blir fulgt opp av de regionale helseforetakene. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen på området.
Vigdis Giltun (FrP) [11:23:11]: Jeg takker for svaret.
Jeg er også kjent med at denne pasienten har fått hjelp. Men dette gjelder veldig mange. Nå har statsråden redegjort for systemene og hvordan de virker, og det er jo nettopp disse systemene som fører til at veldig, veldig mange ikke får hjelp. Det er jo først når man kommer til et DPS, etter den lange ventetiden, at man får en korrekt diagnose og får vurdert sin situasjon i forhold til prioriteringsforskriften. Folk får henvisning fra legene sine, men de kommer ikke til DPS. Ventetiden er for lang, og det er suicidale personer. Er ikke statsråden enig i at det er altfor mange alvorlige hendelser hvor det framkommer i media at den syke har søkt hjelp opptil mange ganger, men ikke kommet til behandling? De får altså hjelp for sent etter den alvorlige hendelsen, eller så må de stå fram i media med den belastningen det medfører for de syke og deres familie, som denne damen har gjort – enten det eller så er det syke mennesker som ikke får behandling i tide, og som står i behandlingskø. Er ikke det dårlig forebygging av en sykdomsutvikling?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:24:17]: Jo, det å stå for lenge i en ventekø er ikke god forebygging for noen. Men, som jeg prøvde å redegjøre for, er det slik at etter at henvisning er mottatt, skal det være en vurdering innen ti virkedager hvis det gjelder personer under 23 år, og ellers innen 30 dager. Det som er viktig, er jo at disse fristene blir overholdt. Ellers må man bruke de vanlige prioriteringsveilederne, som er utarbeidet nettopp fordi man skal få fatt i de sykeste først.
Så vil jeg si at når det gjelder Sykehuset Innlandet, har jeg sett på gjennomsnittlige ventetall. Gjennomsnittlige ventetall er høyere enn dem som man sannsynlig må vente, men de er gått ned – fra 73 dager i januar til 63 dager i mars. Også innenfor psykisk helse går det rett vei.
Vigdis Giltun (FrP) [11:25:27]: Det at det går rett vei, hjelper ikke alle dem som står altfor lenge og venter. Når det gjelder dem som skal ha akutt hjelp, tar det i dag 14 dager. Det var et tilfelle vi hørte om nå, med en som selvskadet seg, og som satt hjemme og var i en fryktelig vanskelig situasjon. Den personen som var nevnt i avisen her, var en suicidal person. Jeg kjenner også til alvorlig syke med selvmordstanker som har lyktes i å ta sitt eget liv på grunn av at de ikke har fått behandling i tide. Dette gjelder veldig mange. Det er store mørketall. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for at man får behandling i tide, ved å bruke private psykologer og psykiatere og den kapasiteten som faktisk finnes i helsevesenet, framfor å ha lange ventetider med de alvorlige følgene det får både for de syke og deres familier?
Jeg ser også at psykisk syke har en økning når det gjelder uførhet og langtidssykemeldinger. Det må være et mål i seg selv å kutte ventetiden. Det skal ikke være ventetid overhodet for dem som er suicidale. De må få kontinuerlig oppfølging. Er ikke statsråden enig i det?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:26:27]: De som trenger akutt behandling, skal ha akutt behandling, og de skal få akutt behandling. Det er klart at når vi sier at det er frister, når vi sier at HELFO må bistå pasienten i å finne et alternativ, så er det jo nettopp for at man ikke skal vente utover den behandlingsfristen som er satt. Slik er systemet, og slik skal det være. Pasientene skal bli ivaretatt innenfor de fristene som er satt som forsvarlige behandlingsfrister.
Når det gjelder å bruke private eller alternativer, gjør man jo det, men det er også sånn at dem man bruker, må man ha hatt en avtale med på forhånd, slik at man vet hvilket tilbud de faktisk gir. Her har det vært snakk om å henvise til et annet DPS i Sykehuset Innlandet. Jeg må bare si at her synes jeg faktisk det er veldig viktig at helseforetakene jobber aktivt for at pasientene ikke skal vente lenger enn det som er satt som forsvarlig behandlingsfrist.