Bent Høie (H) [11:40:02]: «Hvordan har utviklingen i bruk av PET-scan i Norge vært siden 2009, og er nivået så langt i 2011 i tråd med den utviklingen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering la til grunn i sin sak i 2009?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:40:19]: Det var i 2009 tre PET-CT-skannere i bruk i Norge, i tillegg til at Helse Nord RHF ved Universitetssykehuset i Nord-Norge hadde en avtale om kjøp av mobile PET-undersøkelser fra Finland.
Fra 2011 er det i bruk fem PET-CT-skannere i Norge, inkludert en ved det private sykehuset Aleris i Oslo. I Tromsø eksisterer det fortsatt leasingavtale med mobil PET-skanner fra Finland. Det ble i 2009 utført 3 900 PET-undersøkelser i Norge. Anslag for 2011 er ifølge Helsedirektoratet 4 200 undersøkelser. Det forventes en økning i 2012.
Helsedirektoratet vurderer at man med full utnyttelse av dagens maskiner kan komme opp i 6 500 undersøkelser per år, inkludert en viss økning i kjøp for Universitetsklinikken Nord-Norge i Tromsø, inntil de får på plass sin egen PET-CT-skanner, som ytterligere vil øke kapasiteten.
Den viktigste årsaken til begrensning i utnyttelse av maskinene er i dag kompetansemangel hva gjelder viktige personellgrupper som spesialister i strålefysikk, nukleærmedisin og radiologi. Sykehusene må sørge for å utdanne tilstrekkelig personell, slik at utstyret kan utnyttes på en god måte.
Jeg har bedt Helsedirektoratet gi en vurdering av hvilke pasientgrupper som i dag bør tilbys utredning med PET-CT, og hvilken kapasitet som er nødvendig. Dersom en slik vurdering viser at kapasiteten i dag er for liten, vil jeg be de regionale helseforetakene om å øke kapasiteten. De kan da selv velge om de vil øke egen kapasitet, eller om de vil benytte ledig kapasitet hos private.
Bent Høie (H) [11:42:09]: Det som er klart, er at hvis en ser på og sammenligner de retningslinjene som er i Norge, med retningslinjer internasjonalt, er det betydelig færre retningslinjer i Norge knyttet opp mot anbefaling om å bruke PET-CT-skann. Hvis en lytter til det som kreftlegene i Norge sier, er det 30 kreftpasienter hver eneste dag som burde hatt tilbud om PET-CT-skann, som ikke får det. Samtidig er det betydelig ledig kapasitet både på de offentlige PET-CT-skannerne og på den ene private PET-CT-skanneren. Det som imidlertid hindrer bruken av disse, er at henvisninger for bruk av dette veldig ofte blir avslått med henvisning til at det er for liten kapasitet. Det er jo ikke tilfellet, så lenge de som opererer disse PET-CT-skannerne, sier at de har muligheten til å utnytte den kapasiteten de har.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:18]: Nettopp fordi det trengs retningslinjer for hvilke pasienter og pasientgrupper som bør få en PET-CT-undersøkelse, har vi bedt Helsedirektoratet om å gå gjennom det og gi retningslinjer for det. Så vil jeg si – som jeg sa også i det første innlegget mitt – at begrensningen er veldig mye på kompetanse. Den må økes, og her er det ikke bare snakk om leger, her er det snakk om veldig mye annen type personell. I tillegg har jeg lyst til å si at etter det vi kan se, er vi på omtrent samme nivå som Sverige og som andre europeiske land. Danmark ligger høyt over, men mener at de kanskje har for mange PET-CT-skannere. Men her følger vi utviklingen nøye, for det er helt klart at det kan gi verdifulle undersøkelser, og det er viktig for de pasientene som trenger den spesielle undersøkelsen, at de får det.
Bent Høie (H) [11:44:17]: Helseministeren gjentar at det er mangelen på kapasitet som er årsaken til at pasienter ikke får dette tilbudet. Det er jo ikke tilfellet så lenge de som opererer disse PET-CT-skannerne, sier at de har mer kapasitet og har mulighet til å utnytte kapasiteten.
Så hva vil helseministeren gjøre – hvis hun mener, som hun nå sa, at manglende kapasitet er en årsak – for at den ledige kapasiteten som er, f.eks. på Aleris, blir utnyttet til fordel for de pasientene som faktisk har behov for dette, og at leger som henviser til PET-CT-skann, ikke opplever det som de opplever i dag, nemlig at de både blir faglig overprøvd og også får sine henvisninger avvist, men at den kapasiteten som er, faktisk blir utnyttet, sånn at norske kreftpasienter får en diagnose – på lik linje med det man får i andre land?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:45:19]: Jeg vil gjenta nok en gang at det ikke nødvendigvis er kapasitetsbegrensning, det er gjerne kompetansebegrensning. Så vil jo det på en måte gi en total begrensning i kapasitet. Det er nettopp derfor Helsedirektoratet, når de gjør sin vurdering, må vurdere om det er flere pasienter som burde fått dette. Må vi da utvide kapasiteten i det offentlige, eller skal vi legge opp til å bruke den private kapasiteten som er? For det er helt klart at målsettingen er at de pasientene og pasientgruppene som har nytte av denne type undersøkelse, må få det.
Det må ikke skapes et inntrykk av at vi har dårlige undersøkelser i Norge. Det har vi ikke. Men det er veldig viktig at de pasientene som har nytte av denne undersøkelsen, faktisk får den, og at det blir til hjelp i deres behandling.
Presidenten: Da går vi videre til spørsmål 6, fra representanten Torgeir Trældal til justisministeren. Spørsmålet besvares av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren på vegne av justisministeren.