Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter hovedinnlegg fra hvert parti og inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lise Christoffersen (A) [12:39:22]: (ordfører for saken): Vi behandler nå forslag fra Høyres Trond Helleland, Michael Tetzschner mfl. om å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring.

Alt i tittelen signaliserer forslagsstillerne at arbeidsinnvandring er positivt for det norske samfunnet. Utenlandske arbeidstakere bidrar til økonomisk vekst. Økonomisk vekst bidrar til å sikre velferd. Det synspunktet deles av en samlet komité. Viktige oppgaver for regjeringen, som full barnehagedekning og en historisk satsing på vei og jernbane, hadde ikke vært mulig uten tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Hotell- og restaurantnæringen og landbruket er andre næringer som er helt avhengige av denne arbeidskraften. Vår evne til innovasjon er et annet stikkord.

En samlet komité er enig i at gode administrative rutiner og effektiv saksbehandling er viktig for ikke å lage unødige hindringer for nødvendig rekruttering utenfra. Men der stopper enigheten.

Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder de konkrete virkemidlene for å oppnå det alle ønsker. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, foreslår at de åtte forslagene som fremmes, vedlegges protokollen. Begrunnelsen er at intensjonen i forslagene allerede er ivaretatt ved gjeldende praksis eller i spørsmål som regjeringen allerede har til vurdering. Mindretallet, bestående av Høyre, selvsagt, og Kristelig Folkeparti, ønsker at forslagene stemmes over og vedtas her og nå. Mindretallet vil selv fremme forslagene og begrunne dem. Jeg skal redegjøre for flertallets syn.

Å lese dette representantforslaget er som å lese et sammendrag av sammendraget av St.meld. nr. 18 for 2007–2008 om arbeidsinnvandring. Dette er i realiteten en omkamp om forslag som ble nedstemt for kun tre år siden. I mellomtiden har vi fått en ny utlendingslov og -forskrift, som ivaretar mye av dette.

Jeg vil ta for meg forslagene i tur og orden.

• forhåndsgodkjenning av bedrifter, slik at en ansatt kan jobbe mens søknad om arbeid og opphold behandles:

  En enklere ordning er allerede innført. Faglærte, spesielt kvalifiserte og spesialister kan begynne å jobbe mens søknaden behandles, uten at bedriften trenger godkjenning i tillegg. Høyres forslag gir en ekstra søknadsrunde for hver bedrift. Hvis det er slik at vi fortsatt har problemer, gjelder vel det kanskje snarere definisjonen av hvem som er faglært. Flertallet har derfor bedt regjeringen se på praksis i forhold til intensjonen i utlendingsforskriften.

• Kravene til kompetanse skal i større grad bestemmes av arbeidsgiveren:

  I dag skal UDI kun vurdere om denne kompetansen er relevant, ikke om den er nødvendig, slik det var før. Den vurderingen som gjenstår, er for å sikre oss mot forsøk på sosial dumping.

• forenkling av regelverket for fornyelse av en arbeidstillatelse:

  Det er forenklet for EØS-borgere. For tredjelandsborgere er det mer kontroll, igjen for å sikre oss mot sosial dumping og andre omgåelser av regelverket.

• forenkling av reglene for familiegjenforening fra tredjeland:

  Etter flertallets mening er rask saksbehandling mer treffsikkert enn nye regelendringer. Noen bedringer er allerede oppnådd, men flertallet er ikke fornøyd og har bedt regjeringen jobbe mer med saksbehandlingsrutinene i slike saker.

• rett til språkopplæring for ledigmeldte fra EØS:

  Det er fint at Høyre og Kristelig Folkeparti nå vil gjeninnføre en ordning de selv fjernet i 2004, men regjeringen har altså saken allerede, på oppdrag fra Stortinget. I mellomtiden kan språk inkluderes i individuelle arbeidsmarkedstiltak.

• fjerne taket på 5 000 spesialister:

  Taket er satt med god margin og med god grunn. Alternativet er mer byråkrati, ikke mindre, fordi hver søker ellers måtte vurderes i forhold til EØS-regelverket om fortrinnsrett.

• innføre EUs «Blue Card»-ordning:

  Denne ordningen handler om rekruttering av høyt kvalifiserte, innenfor noen rammer av kontroll, etterspørsel og fortrinnsrett for EØS. Det er vårt system i dag. Det heter bare ikke «Blue Card».

• enklere system for personnummer:

  De aller fleste får personnummer på noen dager. Tar det lengre tid, er det ofte på grunn av usikker identitet. Flertallet ønsker ikke å redusere sikkerheten på dette området.

Så helt til slutt: Komiteen mente det ikke var nødvendig med høring i denne saken. Det var det en samlet komité som sto bak, nettopp fordi dette er en sak som var på en grundig høring for bare noen få år siden, noe som ytterligere understreker at dette er en omkamp om ting som ble behandlet i denne salen for bare litt over tre år siden.

Presidenten: Presidenten registrerer at statsråden nå er kommet til salen. Presidenten vil bare minne om at statsråder skal være til stede når man starter behandlingen av saker i salen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:44:56]: Saksordføreren redegjorde på en god måte for hvorfor flertallet i komiteen ønsker at forslaget vedlegges protokollen.

Omkamper kan ha noe for seg hvis forutsetningene har endret seg, og hvis sjansen for å vinne er større enn sist. Det er vel ingen av de forutsetningene som er til stede i denne saken, og da er det jo greit at noen får anledning til å foreta en politisk markering. Det skal vi ikke kimse av. Jeg synes det er greit at partier får lov til det, at de skal gjøre det, og at de behandles med respekt.

Til saken: Som jeg sa, redegjorde saksordføreren for flertallets syn, men det er et par punkter jeg ønsker å gå litt inn på.

Det ene gjelder mangel på arbeidskraft med spesialkompetanse og hvorvidt den mangelen er stor eller ikke. Det ser ut til – når en ser at kvoter ikke er fylt opp, og at det ikke er noe skrikende behov i bedriftene for spesialkompetanse – at behovet ikke er spesielt stort. Det er klart at enkelte bedrifter har behov for en helt spesiell kompetanse, og klarer å få tak i den kompetansen uten de helt store problemene. Som saksordføreren også var inne på, er det gjort en del endringer i lovverk og regelverk som gjør det enklere for bedrifter å få tak i den kompetansen de behøver.

Det blir i forslaget nevnt «bærekraftig arbeidsinnvandring», og da stiller jeg meg spørsmålet: «bærekraftig» for hvem? En dansk undersøkelse, som ble gjort for noen få år siden, viste at hvis en arbeidsinnvandrer skulle være «bærekraftig», måtte vedkommende komme til landet i en alder av 30 år, være ferdig utdannet, uten å ha med seg familie og unger som skulle i barnehage og skole, tjene rundt 500 000 kr i året og flytte hjem i en alder av 62. Da kunne denne arbeidsinnvandreren faktisk være «bærekraftig». Hvorvidt det er tilfellet i Norge, der arbeidsinnvandrere ofte har med seg familien – har med seg unger som skal gå på skole og i barnehage – samtidig som forslagsstillerne krever at det skal være en rettighet at de får norskopplæring, lurer jeg på hvor «bærekraftig» denne innvandringen egentlig blir, og for hvem.

Når en arbeidsinnvandrer kommer til Norge, og søker jobb i Norge, bør det være dennes ansvar å lære seg språket i Norge, eller eventuelt i det landet vedkommende kommer til. Er det en bedrift som headhunter og får inn spesialister, må det også være bedriftens ansvar at disse lærer språket i det landet de kommer til.

Så er Høyre opptatt av at det er vanskelig å få arbeidskraft til Norge på grunn av lønninger, eller, rettere sagt, det som blir igjen av lønningene etter at skatten er betalt. Jeg kan til dels være enig i det Høyre sier om skatt, men da ikke bare for arbeidsinnvandrere, men for hele landets befolkning. Vi har et for høyt skattenivå på lønninger – det er det ingen tvil om. Men hvis vi da skal gå ut og plukke ut enkeltgrupper som skal få lavere skatt fordi de kommer til Norge for å jobbe, så blir det for meg en måte å diskriminere norske arbeidstakere på. Diskriminering fører som kjent ikke noe godt med seg, så slike særordninger ser ikke Fremskrittspartiet at det er noen fordel å ha. Skal vi gjøre noe med skatten, bør skattenivået for samtlige arbeidstakere reduseres, slik at det blir rettferdig. Det er litt overraskende at Høyre vil være en forkjemper for diskriminering av norske arbeidstakere.

Utover det er det ikke så mye å tilføye i saken. Det er gjort mye på området. En del tilpasninger som er gjort, vil gå seg til etter hvert. Jeg håper at vi får en arbeidsinnvandring som ivaretar de behovene Norge har for arbeidskraft, og så får vi håpe at vi får et godt og «bærekraftig» arbeidsliv, også i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) [12:49:39]: Fremskrittspartiet er med på en flertallsmerknad, hvor vi ber regjeringen se på praktiseringen av regelverket om hvem som kan anses som faglært, og om den praktiseringen er i samsvar med intensjonen i regelverket.

Fremskrittspartiet følger imidlertid ikke resten av flertallet når vi sier at eventuelle justeringer «må skje innen rammene som er lagt for å forhindre sosial dumping». Det er rart, for ved behandlingen av arbeidsinnvandringsmeldingen var Fremskrittspartiet med på et felles borgerlig forslag, hvor man ba regjeringen «om å styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping». Hva betyr det? Har Fremskrittspartiet endret standpunkt? Mener Fremskrittspartiet nå, i motsetning til for tre år siden, at sosial dumping når det gjelder utenlandske arbeidstakere, er helt greit?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:50:36]: Nei. Fremskrittspartiet mener ikke at det er helt greit at en del arbeidstakere blir utsatt for uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det vi er mer opptatt av, er begrepet «sosial dumping». Som jeg sa, uakseptable lønns- og arbeidsvilkår skal ikke forekomme, de skal reguleres via tariff.

«Sosial dumping» er ikke et godt begrep, og vi vil ikke være med på et slikt begrep. Hadde det derimot vært «sosialistisk dumping», kunne vi vært mer velvillige til å være med på det, men da i helt andre sammenhenger.

Michael Tetzschner (H) [12:51:19]: Jeg merket meg henvisningen fra representanten Ørsal Johansen til danske arbeidsmarkedsundersøkelser, som angivelig skulle gå ut på at for at en arbeidsinnvandrer skulle være «bærekraftig» samfunnsøkonomisk, måtte vedkommende komme ferdig utdannet til landet, arbeide uten familie – og så skulle man altså reise hjem når man blir 62 år.

Siden jeg har respekt for både representanten Ørsal Johansen og Stortinget, som blir presentert dette som et faktum, vil jeg etterlyse nærmere kildeangivelse til denne oppsiktsvekkende undersøkelsen. Den er i strid med alt annet i hvert fall jeg har tilegnet meg om dette emnet.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:52:14]: Den danske versjonen av Norges Bank, den danske Riksbanken, gjorde en slik undersøkelse for – jeg tror det var – fire eller fem år siden og kom fram til disse resultatene. Det er dem jeg refererer til.

Heikki Holmås (SV) [12:52:43]: Jeg er ikke overrasket over en politikk fra Fremskrittspartiet som går ut på at nordmenn skal kunne få lov til å reise hvor de vil i verden, og bosette seg hvor de vil, la oss si i Spania, der Fremskrittspartiet har et eget lag av fremskrittspartimedlemmer, eller i Thailand eller i andre deler av verden, og jobbe eller nyte sitt otium som ferdig utdannede og ferdige i det norske arbeidslivet. Men problemet oppstår når man legger denne logikken til grunn også i Norge. Jeg hører Morten Ørsal Johansen sier at han angivelig ikke er imot lønnsdumping, men er imot bruken av begrepet «sosial dumping».

Da stiller jeg spørsmålet til Morten Ørsal Johansen: Er det sånn at Fremskrittspartiet på noe som helst tidspunkt i forbindelse med behandlingen av dette forslaget fra Høyre – som er ganske fritt for bekymring for sosial dumping i sin forslagsstillelse, det skal sies, opptatt av å åpne for arbeidsinnvandring, men ikke så veldig opptatt av sosial dumping – foreslo noen tiltak for å bekjempe sosial dumping, om enn med et annet navn?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:53:50]: I forbindelse med dette Dokument 8-forslaget har vi ikke foreslått noen ting. Vi har gått inn på de flertallsmerknadene som er der.

Som jeg redegjorde for i den første replikken, er vi også opptatt av at ingen skal ha uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det skal dekkes gjennom tariff, og de som jobber i Norge, skal jobbe under tariffavtaler som gjelder for Norge, uansett. Vi ser ikke noe stort behov for å fremme egne forslag om det, når det dekkes av loven.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Trond Helleland (H) [12:54:42]: Jeg takker for muligheten til å diskutere dette viktige temaet. Nå blir det kanskje ikke den helt store debatten i dag – i lys av det som vi har hørt tidligere i dag.

Jeg må begynne med å understreke, eller poengtere, at det er litt morsomt å se Arbeiderpartiet og SV ta replikk på Fremskrittspartiet i en sak der de er helt enige. Det er en rørende enighet mellom Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet i en av de viktigste sakene Norge står overfor, nemlig tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og tilgangen på arbeidskraft som kan bidra til å holde norske distrikter i gang.

Jeg var på Voss i forrige uke sammen med komitéleder Holmås. Vi satt i en paneldebatt der han hyllet flere av de forslagene Høyre hadde når det gjaldt arbeidsinnvandring. Vi satt i et panel med kommunalminister Navarsete, med ordføreren, fra Arbeiderpartiet, i Hasvik, som hadde en skrikende mangel på arbeidskraft, og som hadde ett ønske: enklere regler, slik at det var mulig å hente kompetent russisk arbeidskraft over grensen. Den siste i panelet var ordføreren i Austevoll, Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet, som nærmest var panegyrisk sin hyllest av det å kunne ta imot flest mulig arbeidsinnvandrere, som var helt nødvendig for at fiskeindustrien i Austevoll skulle klare seg, og som sa: Vi gjør alt for å legge til rette for disse arbeidsinnvandrerne. Vi gjør alt for at kona eller mannen som ikke har jobb, skal få jobb. Vi gjør alt for å legge til rette for skoletilbud osv. Dette illustrerer én ting. Tidligere på dagen ble vi presentert en statistikk som viste at tilsynelatende gikk norsk distriktspolitikk så det suste, for det var ikke noen stor folketallsnedgang i norske distriktskommuner for øyeblikket. Det var ekspedisjonssjef i Kommunaldepartementet, Hallgeir Aalbu, som la fram denne statistikken, og som hadde tatt for seg den samme statistikken uten arbeidsinnvandrere. Da var tallene dramatiske, da var det kraftig folketallsnedgang i de distriktskommunene som nettopp lever av å foredle råvarene våre. Men på grunn av arbeidsinnvandringen har vi altså en helt annen situasjon.

Når vi ønsker å gjøre dette enklere, blir det kalt en omkamp. Vel, jeg ser svaret fra departementet. Jeg synes faktisk mange av svarene også er gode. Men det er ingen tvil om at vi som stortingsrepresentanter – i hvert fall gjør jeg det – svært ofte får henvendelser om folk som ønsker å ta inn kompetent arbeidskraft, og som da sliter med det fordi byråkratiet er vanskelig, kravene til hvem som skal tas inn, er strenge, osv. Så vi ser helt klart behovet for dette.

Komiteen har vært i Sverige, og komiteen har vært i Danmark. Begge land har åpnet opp for arbeidsinnvandring fra tredjeland, altså land utenfor EØS-området. Norge har nå en innvandringspolitikk der du enten må være forfulgt – altså være asylsøker – eller du må være EØS-borger for å kunne slippe inn. Det er en spesialistkvote, det er riktig, men kravene til den – jeg har vært borti flere saker, og det har også saksordføreren, Lise Christoffersen, vært, bl.a. i Drammen – viser at det er et byråkrati uten like. Det er vanskelig å få godkjenning. Hadde det ikke vært bedre om seriøse norske bedrifter selv kunne få godkjenne og tilby jobb til folk som de mente var nødvendige for å skaffe seg kompetanse?

Når det gjelder Fremskrittspartiets kostnadsberegninger og henvisning til den danske Riksbanken, vil jeg gjerne lese den undersøkelsen. For hvis en skal ta fremskrittspartiordføreren i Austevoll på ordet, hadde Austevoll stoppet opp uten arbeidsinnvandring, og hvis en skal ta ordføreren i Hasvik på ordet, er det helt nødvendig med økt arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØS-området. Så jeg ber om at våre forslag blir stemt over. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti er med og støtter dette.

Jeg tror vi går inn i en tid der begrepet «sirkulær migrasjon» vil bli mye viktigere i den politiske debatten, nemlig at du vokser opp i ett land, du studerer i et andreland, du får deg jobb i et tredjeland, og du flytter kanskje tilbake til førsteland når du blir pensjonist. Dette er den verden vi nå lever i – en global verden der det blir kamp om kompetansen. Vi registrerer at i USA og Canada har 50 pst. av innvandrerne høyere utdanning. I Europa har 5 pst. av innvandrerne høyere utdanning. Det er en situasjon Europa, og ikke minst Norge, vil tape på.

Presidenten: Presidenten antar at representanten Helleland har fremsatt de forslagene som står i innstillingen.

Trond Helleland (H) [12:59:50]: Det var det jeg forsøkte. Det er kanskje litt feil måte å si det på, men det er herved gjort.

Presidenten: Det var betryggende.

Representanten Trond Helleland har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Håkon Haugli (A) [13:00:12]: I merknadene til saken tar Høyre sammen med Kristelig Folkeparti til orde for skatteincentiver for å øke innvandringen av kvalifisert arbeidskraft. Et tilsvarende forslag ble vurdert og forkastet av det såkalte Skauge-utvalget i 2003, ledet av en tidligere finansminister fra Høyre. Har Høyre snudd her? Mener Høyre virkelig at vi skal innføre et regelverk der utlendinger systematisk betaler mindre skatt enn nordmenn med samme inntekt? Og siden Høyre ønsker økt arbeidsinnvandring, hva tror representanten Helleland en slik regel vil bety for den øvrige befolkningens oppslutning om arbeidsinnvandring?

Trond Helleland (H) [13:00:49]: Det er ett av mange tiltak som jeg ber om blir vurdert. Det har sammenheng med behovet for kompetent arbeidskraft, og det har sammenheng med at vi har et høyt kostnadsnivå i Norge. Vi snakker om de ypperste spesialistene. Jeg tror at viktigere enn skatteincentiver er det å få sving på dette med forhåndsgodkjenning av bedrifter som kan hente inn arbeidsinnvandrere, og at en fokuserer på det å få fart i det byråkratiske systemet, bl.a. ved å få personnummer. Vi mener at dette er ett av flere forslag som bør vurderes, og jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet i denne saken er mer opptatt av å verne om LO enn å gi norske bedrifter tilgang til kompetent arbeidskraft.

Heikki Holmås (SV) [13:01:49]: Jeg synes det er litt for billig av Helleland å si at dette handler om å verne LO. Men jeg skal komme tilbake til det i hovedinnlegget mitt.

Jeg vil egentlig bare komme med en påstand, og så får Trond Helleland kommentere den hvis han vil. Jeg synes det er veldig bra at Høyre har fremmet dette forslaget. Jeg synes det er bra at Høyre ønsker å ta denne debatten, men jeg oppfatter det som et linjeskift fra Høyres side. Fra å møte arbeidsinnvandringen som kom i forbindelse med EØS-utvidelsen, med den holdningen at greit, disse menneskene kan godt få lov å komme hit, men de skal i minst mulig grad integreres i det norske samfunnet og heller dra tilbake igjen når de er ferdige og det ikke er behov for dem, oppfatter jeg at dette er et signal fra Høyre om at, nei, vet du hva, vi må møte folk sånn som de gjør i Canada, i USA og en god del andre steder. Så istedenfor å si: Hvor raskt skal du reise hjem til det landet du kom fra?, sier man: Hvor raskt har du lyst til å bli norsk og delta i det norske arbeidslivet? Så skal du få lov til å reise fram og tilbake mellom de forskjellige landene, fordi det går an å ha flere identiteter.

Trond Helleland (H) [13:02:57]: Jeg synes Heikki Holmås hadde en god replikk. Han touchet ikke bare – han var inne på et viktig poeng. Jeg vil ikke si det er et linjeskift, men det er en erkjennelse av at vi nå lever i et annet verdensbilde der migrasjonen vil være global, der den vil gå mellom land. Jeg avsluttet innlegget mitt med å snakke om det jeg kaller sirkulær migrasjon, der du faktisk kan vokse opp i ett land, studere i et annet, jobbe i et tredje og så gå tilbake. Dette trenger vi en politikk for, og vi mener at arbeidsinnvandrere som mister jobben, naturligvis må få tilbud om norskopplæring istedenfor å bli straffet ved å bli tatt fra dagpengene dersom de studerer norsk. Så dette er helt riktig observert. Norge har fortsatt stor mangel på arbeidskraft og vil få det i årene framover. Vi trenger kompetente arbeidsinnvandrere, og vi ønsker å stimulere til det. Så det er riktig. Jeg håper SV kan være med på det etter hvert når de kommer seg ut av regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:04:18]: Jeg er glad for at vi kan ha denne debatten. Det er en litt annen side ved innvandringsdebatter enn det vi ellers pleier å ha, så jeg er glad for at vi kan diskutere en sak som denne.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi må tilrettelegge for nødvendig arbeidsinnvandring og gjøre landet attraktivt for spesialister og høyt utdannet arbeidskraft. Vi er også opptatt av at vi skal ha en seriøs innvandringsdebatt, der vi snakker om de utfordringer som eksisterer, men også om de positive effektene ved innvandring.

Det har rådet en sprikende oppfatning av hvor lønnsomt innvandring er. I kjølvannet av Brochmann-utvalgets rapport ble det hevdet at ikke-vestlig innvandring er et rent nettotap. I det stille har Statistisk sentralbyrå utarbeidet et innvandrerregnskap. Man kan like det, eller ikke like det, men det viser at selv for de innvandrergrupper som man tror er overrepresentert når det gjelder å være mottaker av ulike velferdsgoder – grupper fra Somalia, Irak og afghanere – er det faktisk sånn at inntekter fra arbeid og kapital utgjør en høyere del enn velferdsordninger. Det er i hvert fall liten tvil om at høyt utdannet arbeidskraft har en høy etterspørsel på det internasjonale arbeidsmarkedet, og det er ingen tvil om at landene som klarer å tiltrekke seg de beste hodene, tjener på det. De blir vinnerne i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Arbeidsmarkedet vil trolig være preget av at arbeidstakere og tjenesteytere i årene framover vil migrere mer, slik representanten Helleland har vært inne på, men også av større konkurranse om arbeidskraft mellom land.

Det er en stor politisk utfordring i årene som kommer, å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Det krever en politikk som er helhetlig, og som ikke er unødvendig byråkratisk. Forslagsstillerne skriver:

«Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv.»

Det er Kristelig Folkeparti enig i.

Hvis Norge skal ta et steg fra å være råvareeksportør til å bli en kunnskapsnasjon, bør det være slik at næringslivet vårt tiltrekker seg nyutdannede fra de beste universiteter i verden. Vår jobb som politikere er å sørge for at barrierene er minst mulig for disse arbeidsinnvandrerne, og nettopp derfor støtter Kristelig Folkeparti Høyres forslag i denne saken.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [13:08:02]: Kristelig Folkeparti har valgt å følge Høyre i denne saken. Forslagsstillerne fra Høyre viser, både i forrige runde og nå, til at vår såkalte sammenpressede lønnsstruktur er et problem når det gjelder å rekruttere høyt kompetent arbeidskraft i Norge, og videre at denne problemstillingen må tas på alvor dersom Norge i framtiden skal kunne vedlikeholde og videreutvikle velferdssamfunnet Norge til å bli en kunnskapsnasjon.

Mitt spørsmål til representanten fra Kristelig Folkeparti er: Deler Kristelig Folkeparti Høyres utgangspunkt om at svaret på framtidens utfordringer er at vi må få større forskjeller mellom folk? Eller sagt på en annen måte: Mener Kristelig Folkeparti at det er en fordel eller en ulempe at vi bor i et land med mindre sosiale forskjeller enn i veldig mange andre land?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:08:55]: Kristelig Folkeparti er også veldig opptatt av å utjevne forskjeller mellom folk. Det har vært Kristelig Folkepartis linje og politikk bestandig.

Det som er utgangspunkt i denne saken, og som jeg også var litt inne på i mitt innlegg, er at spranget fra å være en råvarenasjon til å bli en kunnskapsnasjon er avhengig av at vi klarer å tiltrekke oss de beste hodene. Det kommer vi til å være avhengig av i tiden framover, og vi må legge til rette for at det skjer. Derfor er mange av disse forslagene veldig gode forslag. Det pekes på en helhetlig politikk rundt dette spørsmålet.

Når det gjelder å utjevne forskjeller, tror jeg Arbeiderpartiet vet at Kristelig Folkeparti er med i kampen for å utjevne forskjellene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [13:10:04]: (komiteens leder): Som jeg sa til Trond Helleland, er jeg veldig glad for dette forslaget. Jeg mener at vi fra posisjonspartiene, altså regjeringspartiene, har behandlet det på en veldig ordentlig måte, imøtekommet noen av forslagene og signalisert at vi er villige til å gå videre.

Jeg mener at det er viktig å understreke at dette markerer et linjeskifte. Trond Helleland kaller det en «erkjennelse» – det er helt ok for meg – en erkjennelse av at verden har forandret seg. Men egentlig er det ikke verden som har forandret seg, men Høyres politikk som har forandret seg. Det synes jeg er bra, for det markerer en endring i klimaet i innvandringsdebatten. Fra min side er det i hvert fall et håp om at det markerer en endring i klimaet i innvandringsdebatten, og at det også betyr noe med tanke på at det ikke er sånn at en kan se alle deler av innvandringspolitikken og integreringspolitikken helt atskilt. Det handler tvert imot om at det er noen overlappende effekter som spiller en rolle for hverandre. Ta det helt enkle: I det øyeblikket du erkjenner at mennesker kan komme til å migrere fram og tilbake mellom et land og andre land, får det umiddelbart to implikasjoner. Bosettingstillatelsen, som vi har innført som en permanent bosettingstillatelse, får du i Norge etter tre år, mens du f.eks. i Canada får den umiddelbart i det øyeblikket du får oppholdstillatelse. Så erkjenner man … La meg gå tilbake i resonnementet: Hvis en erkjenner at folk flytter på seg, kan en ikke ha rigide bosettingstillatelsesregler som sier at en i løpet av en treårsperiode må ha oppholdt seg så og så lenge i Norge, ellers mister en bosettingstillatelsen og må starte kvernen på nytt igjen. Hvis en er interessert i å få inn arbeidsinnvandrere, betyr det kanskje at en må ha mer fleksible regler med lavere terskel.

Tilsvarende gjelder for dobbelt statsborgerskap. Det var bare SV som forrige gang vi behandlet dette, gikk inn for dobbelt statsborgerskap i Norge. Vi må erkjenne at mennesker kan opparbeide seg flere identiteter. Tro meg: Som utflyttet bergenser til Oslo kan jeg noe om dette, forstår betydningen av Oslo og har Oslo i hele mitt hjerte, men jeg har også Bergen i hele mitt hjerte. Jeg skjønner at det er mulig å ha to identiteter. Når du i tillegg vet at statsborgerskap betyr mye for rettighetene i det landet du oppholder deg, har det noe å si – kanskje er vi nødt til å se på statsborgerskapsreglene på nytt. Vi kommer til å ha en prosess som går på statsborgerskap. Det er tatt opp som en del av Integreringsutvalgets innstilling, og vi må ha en diskusjon også om statsborgerskap. I Canada og i 90 andre land i verden er det mulig å ha dobbelt statsborgerskap. Det har du i alle de vestlige innvandringslandene av betydning, og som har erfaringer med dette. EU-kommisjonen har selv sagt at statsborgerskap har betydning for opparbeidelse av lojalitet til et land. Det er fryktelig viktig for å unngå ekstremisme, sammen med andre former for sivile rettigheter.

Hvorfor er dette viktig når det gjelder spørsmålet om sirkulær migrasjon? Det perspektivet som jeg mener at Høyre ikke har tatt inn over seg ennå, er behovet for å tenke sosial dumping og utnyttelsesmuligheter i alle disse forholdene. Har du en arbeidstillatelse som skal fornyes hvert år, er det klart at arbeidsgiver står i en enormt sterk situasjon hvert eneste år når arbeidstillatelsen skal fornyes, hvis det er sånn at du risikerer å måtte dra tilbake til det landet du har migrert fra, dersom du ikke – skal vi si – føyer arbeidsgiver. Det er noe som må inn i diskusjonen. Det må Høyre også ta inn over seg, for ellers klarer vi ikke å finne fram til en felles god løsning på dette. I Sverige har man løst det ved to år pluss to år. I Canada har man løst det ved permanent bosettingstillatelse fra dag én. Hvordan skal vi løse det i Norge? Vi må i hvert fall ha en diskusjon.

På et annet område, familiegjenforening, ligger det også forslag fra Høyre. Det har vært et enormt trykk på at det er fryktelig viktig å være streng når det gjelder familieinnvandringsfeltet. For tre år siden hadde vi store diskusjoner rundt dette. Vi endte opp med å lande på en politikk som så på fortidige arbeidsinntekter, og som satte kravet til fortidige arbeidsinntekter ganske høyt. Det ble mye mer byråkrati rundt disse reglene på det tidspunktet.

Fra flertallets side er vi helt med på å se på hva vi kan gjøre. Det er ikke sikkert det gjelder regelverksiden. Det kan hende det gjelder andre områder. Men det er viktig å sørge for at dette behandles i fellesskap.

Til slutt litt om språk, for jeg synes på en måte det er det fineste stedet der det har foregått en endring i Høyre. Det var Erna Solberg som, mot protester fra andre partier, avskaffet språkopplæringen. Nå vil Høyre rettighetsfeste den. Det synes jeg er bra. Men da må du tenke at det er noe vi må gjøre nettopp for å sikre integrering i arbeidslivet og for å se på hvordan Norge kan tilknytte seg mennesker så fort som mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) [13:15:28]: Heikki Holmås betegner Høyres forslag som et linjeskifte, mens saksordføreren fra samme blokk, Lise Christoffersen, betegner det som en omkamp. Er det en omkamp, eller er det et linjeskifte? Jeg sier at det er en ny erkjennelse fra vår side. Vi vil få et helt annet trykk på dette med arbeidsinnvandring. Vi vil få nye utfordringer for å kunne bekle viktige jobber i det norske samfunn. I en fiskeribedrift på Frøya med 430 ansatte er det 400 utlendinger og 30 nordmenn. Rådmannen i kommunen har vært smart og sagt at blant de 400 ansatte er det mange som er overkvalifisert for å jobbe i fiskeribedriften med det de gjør der, og kan kanskje brukes i kommunal virksomhet.

Så spørsmålet til Heikki Holmås er: Oppfatter også Holmås dette forslaget fra Høyre som en omkamp? Eller ser han på det som litt spennende nytenkning, som han gjerne kunne vært med på hvis det ikke hadde vært for at han satt i regjering?

Heikki Holmås (SV) [13:16:32]: Jeg må innrømme at jeg synes det er lettere å være med på dette nettopp fordi vi sitter i regjering og har muligheten til å «trøkke» dette gjennom og ta ordentlige diskusjoner rundt det. Jeg mener at det er det vi får til.

Trond Helleland har på en måte kommet til en ny erkjennelse nettopp nå. Det synes jeg er kjempebra. Men arbeidsinnvandringsmeldingen som vi laget, synes jeg Trond Helleland har gitt litt for lite kred. Da vi laget den, så vi nettopp på å utvide de snevre spesialistutdannelseskriteriene som lå på 500 000 kr, til også å gjelde fagarbeidere. Det er en ganske betydelig utviding. Hvis vi er enige om at folk skal ha skikkelige lønninger når de jobber i Norge, må Høyre være med på å se på det. Der man har stor arbeidsinnvandring, f.eks. i fiskeribedrifter, risikerer man at fiskeribedrifter leier inn vikarer fra andre land i EU til luselønninger, og man ender opp med å få folk som aldri har muligheten til å integrere seg, for de vil aldri ha råd til det.

Så jeg sier: erkjennelse – kjempeflott at det er en erkjennelse, og så tar vi inn over oss den erkjennelsen og ser at dette kan vi bygge videre på.

Presidenten: Siden ingen flere har bedt om replikk, skal presidenten la være å be representantene bytte plass. Begge representantene sto nå på feil plasser.

Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:18:10]: La meg få lov til å starte med å beklage at jeg kom for sent inn i salen.

La meg så innledningsvis si at jeg deler synspunktene til forslagsstillerne om behovet for en vekstfremmende arbeidsinnvandring.

Arbeidsinnvandringen de siste årene har vært positiv for Norge. Arbeidsinnvandrerne bidrar til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft, de bidrar til at viktige oppgaver blir utført, og de tilfører nyttig kompetanse.

Grunnlaget for dagens arbeidsinnvandringspolitikk ble lagt i arbeidsinnvandringsmeldingen som regjeringen la fram i 2008. Målet for politikken er å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte, når de måtte ha behov for det. Samtidig skal hver enkelt arbeidstaker sikres gode forhold i arbeidslivet. Derfor er kampen mot sosial dumping en viktig del av regjeringens arbeidsinnvandringspolitikk.

Politikken må også utformes slik at arbeidsinnvandring bidrar til bærekraftig utvikling av velferdssamfunnet. Framtidig etterspørsel etter arbeidskraft skal hovedsakelig dekkes ved å mobilisere innenlandske arbeidskraftressurser. Arbeidsinnvandring skal supplere innenlandsk arbeidskraft, ikke erstatte den.

Jeg oppfatter det slik at Høyre står bak hovedlinjene i dagens arbeidsinnvandringspolitikk. Så kan vi selvsagt diskutere om enkeltordninger er gode nok. Vi har imidlertid ganske nylig hatt en bred gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken, og vi har nylig innført nye ordninger, mange i tråd med det Høyre nå foreslår. Jeg synes derfor at vi skal la ordningene virke noe lenger før vi tar nye grep. Samtidig vil jeg be OECD om å vurdere Norges arbeidsinnvandringspolitikk, som et ledd i deres gjennomgang av denne politikken, i de landene som ønsker å være med på dette.

Når arbeidsinnvandringspolitikken diskuteres, fokuseres det ofte på regelverket for borgere fra land utenfor EØS-området, men diskusjonen må ta utgangspunkt i at Norge er med i et felles europeisk arbeidsmarked. Det meste av arbeidsinnvandringen kommer da også fra andre europeiske land. Mange av disse arbeidsinnvandrerne har relativt god utdanning.

Forslagsstillerne foreslår å la arbeidsgiverne i større grad bestemme kompetansen til de kvalifiserte arbeidsinnvandrerne fra tredjeland. Det var det vi gjorde i forbindelse med ny utlendingslovgivning i fjor. Den gamle faglærtbestemmelsen ble forenklet, og de nye ordningene med spesialistbestemmelsen og «tidlig arbeidsstart» ga arbeidsgiverne en større adgang til å vurdere arbeidsinnvandrernes kompetanse selv.

Forslagsstillerne foreslår videre å innføre en ordning med forhåndsgodkjenning av bedrifter. Det er langt på vei det vi har gjort, men på enklest måte, ved at alle bedrifter som tilfredsstiller noen få krav, nemlig at det framlegges skatteattest og HMS-egenerklæring, kan la arbeidsinnvandreren begynne å arbeide mens myndighetene behandler søknaden, eller de kan ansette hvem de vil så lenge arbeidsinnvandreren mottar en lønn over 500 000 kr.

Jeg mener det er betimelig å stille spørsmål ved tilbudet om språkopplæring til EØS-innvandrere. Regjeringen har fått råd fra to forskjellige offentlige utvalg om dette spørsmålet. Kaldheim-utvalget anbefaler gratis språkopplæring, mens flertallet i Brochmann-utvalget ikke gjør det. De forskjellige vurderingene viser at det er behov for grundig vurdering før en konkluderer. Spørsmål om norskopplæring for arbeidsinnvandrere vil bli behandlet i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, som regjeringen etter planen vil legge fram for Stortinget i løpet av 2012.

La meg til slutt understreke at det viktigste nå er å få ned saksbehandlingstiden, slik at vi kan oppnå målet om fire ukers saksbehandlingstid for alle fullstendige søknader. Jeg legger stor vekt på å nå dette målet, nå som elektronisk saksbehandling snart er på plass.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:22:43]: Det er stor enighet om at behovet for arbeidsinnvandring er der, men størrelsen regulerer seg jo ut fra den kompetansen som finnes i Norge til enhver tid. Det er slik at en del av dem som utdanner seg, utdanner seg til arbeidsledighet, og enkelte kompetanseområder forsvinner fra arbeidslivet. Det sies at over halvparten av de bedrifter og den kompetansen som er om 20 år, ikke finnes i dag.

Da må man utdanne i tråd med det næringslivet har behov for. Det viser seg at en del av de utdanningstilbudene vi har i dag, som er populære, finnes det ikke arbeid for i dag og heller ikke i framtiden. Er det næringslivet og samfunnet som skal være retningsgivende for utdanningstilbudet, eller er det ungdommens ønsker?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:23:36]: Jeg tror vi er enige om at næringslivet og etterspørselen etter arbeidskraft må være veldig avgjørende for hva slags utdanning man har. Men jeg håper også at vi kan klare å kombinere det med hva ungdom ønsker, og jeg tror faktisk ikke det trenger å være noen motsetning over tid mellom de to tingene.

Michael Tetzschner (H) [13:24:07]: Statsråden var så vennlig å kommentere forslagsstillernes forslag, bl.a. dette om språkopplæring. I sitt brev har statsråden gjort rede for at grunnen til at man ikke har gått inn på dette, er dels at Bondevik-regjeringen angivelig skal ha avskaffet en ordning for generell språkopplæring for EØS-innvandrere i 2004, hvilket må antas å være et forhold man var klar over da man fremmet St.meld. nr. 18 for 2007–2008. Man har altså nå brukt foreløpig fire år på å vurdere dette, uten at det har kommet noe resultat ut av det. Og et siste argument for ikke å gjøre noe med det er at disse to utvalgene i NOU 2011:7 og NOU 2011:14 også gir motstridende råd. Vårt forslag går ikke ut på en generell opplæring av EØS-borgere, men nettopp av de ledigmeldte, og det forslaget har statsråden ikke kommentert.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:25:11]: Det er helt riktig at dette er en sak som Bondevik-regjeringen reverserte, og det er riktig at vi var klar over dette tilfellet da vi la fram meldingen i 2008, og at vi for så vidt har vurdert spørsmålet siden da. Jeg understreker at det at de to anbefalingene vi har fått nå, er motstridende, også viser at det er behov for å se på om dette er den riktige måten å rette inn innsatsen på.

Jeg er veldig opptatt av det som Nav gjør nå, at man knytter språkopplæring til ulike typer kurs, arbeidstrening osv. for dem som er utenfor arbeidslivet, og dem som har mistet jobben sin ved å komme til Norge. De vil særlig trenge dette.

Jeg tror vi i det store og hele er enige om hvor vi skal hen. Spørsmålet er hvordan det er fornuftig å innrette norskopplæringen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:26:15]: Jeg synes ikke statsråden i sitt svarbrev svarer særlig godt på det som har med «Blue Card»-ordningen å gjøre. Hun bare avviser det, for vi må ikke innføre det.

I Tyskland satser de nå på «Blue Card». De har nylig redusert beløpsgrensen til 380 000 i året, slik at langt flere kommer inn under ordningen. Ser ikke ministeren at det kan være ryddig for en arbeidssøker at Norge er en del av et europeisk system, slik at arbeidssøkeren ikke trenger å lære seg et særegent norsk system, som kan være logisk nok for oss, men som kompliserer saken for f.eks. en indisk ingeniør som kunne tenke seg å jobbe i Skandinavia, eller i Tyskland for den saks skyld?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:27:01]: Det er sånn at heller ikke Danmark har innført denne «Blue Card»-ordningen. Så dette er ikke et enhetlig system innenfor EU-området og EØS-området.

Jeg er opptatt av at de hensynene som ligger bak «Blue Card»-ordningen, langt på vei også ligger inne i det nye systemet vi nå har etablert siden 1. januar 2010, og som jeg har vært tydelig på at jeg synes vi skal se hvordan virker mer over tid. Da er det f.eks. paradoksalt at saksbehandlingstiden i «Blue Card»-ordningen er lengre enn den saksbehandlingstiden vi legger opp til.

For meg er det ikke avgjørende at vi skal inn i et slikt system. Nå har vi lagt, mener jeg, kortene for en ordning som jeg har tro på, og som det er viktig at vi nå ser hvordan virker før vi gjør nye endringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [13:28:27]: Arbeidsinnvandring er viktig, og jeg synes det er bra at vi får en anledning til å debattere dette viktige feltet.

Norge trenger kompetente mennesker til å fylle alle nødvendige stillinger i landet. Men like viktig er det at arbeidsinnvandring er regulert og satt i system. Et regulert arbeidsliv er en stor del av forutsetningen for utviklingen av Velferds-Norge. Vi har stor likhet i Norge mellom mennesker og ulike grupper. Mange av de elementene som har ført til denne situasjonen, er kjempet fram av fagbevegelsen.

Forslagsstillerne framstiller det som om det er svært vanskelig å komme som arbeidsinnvandrer til Norge. I statsrådens svarbrev til komiteen viser hun til de rekordhøye tallene for arbeidsinnvandring, og at tilbakemeldingen fra arbeidsgiverne ikke tyder på at det er store administrative barrierer som motvirker arbeidsinnvandring til landet. Det betyr ikke at det ikke kan være uheldige enkeltsaker.

Høyres Helleland kommenterte i replikkvekslingen at Arbeiderpartiet ville verne LO. Det er ikke et vern av LO, men det er et vern av mennesker og menneskeverdet og en anstendig behandling av arbeidstakere.

Et annet urovekkende felt som vi har sett i Norge, er saker som dukker opp knyttet til sosial dumping. Utenlandske arbeidstakere, både innenfor og utenfor EØS-området, er overrepresentert i disse tragiske sakene. Disse må bekjempes, og vi må alle være på vakt mot et uanstendig arbeidsliv. Vi så noen groteske eksempler i fiskeindustrien sist vinter som verken denne næringen eller landet for øvrig kan være bekjent av.

For tredjelandsborgere som er faglært eller har spesielle kvalifikasjoner, er heller ikke inngangen til arbeidstillatelse i Norge spesielt vanskelig. De kan få arbeidstillatelse for tre år til en bestemt type arbeid, ikke til en bestemt arbeidsgiver. Det betyr at det er lagt inn en fleksibel ordning, slik at tredjelandsborgere som har tillatelse etter denne kategori, kan skifte arbeidsgiver og slik sett er en del av det fleksible norske arbeidsmarkedet.

Arbeidsinnvandring er ikke det feltet hvor det er helt åpenbart at en må gjøre raske endringer. Det betyr ikke at vi ikke skal følge utviklingen og gjøre endringer der det er nødvendig, og når det er nødvendig.

Michael Tetzschner (H) [13:31:29]: Jeg tror vi kan slå fast at arbeidsinnvandring er et ubetinget gode. Det som er ulykken i vår tid, er at det blandes sammen med diskusjonen om en annen type innvandring, nemlig innvandring til arbeidsledighet og et liv som klient i velferdsstaten. Når disse to diskusjonene blandes sammen, kan man lett gå feil.

La meg minne om at historisk sett har vi hatt glede av arbeidsinnvandring. Nidarosdomen hadde ikke vært reist uten stenhuggere fra England. Et poeng i denne forbindelse er også at det var en privat sparebank som besluttet gjenoppbyggingen av Nidaros etter at Stortinget hadde sagt nei, men det ligger utenfor denne debatten.

Det som er poenget her, er at vi må ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer en bærekraftig arbeidsinnvandring, og det er en av de store økonomiske utfordringene i årene som kommer. Dette har også betydning for handelsbalansen, for hensikten med arbeidsinnvandring er at varer og tjenester kan produseres i Norge. Derfor blir alternativet til arbeidsinnvandring at tjenester – og særlig varer – produseres andre steder og til slutt importeres til Norge, og dermed fastholder oss i rollen som en råvareleverandør som betaler for importert kunnskap fra utsiden. Vi må også ha en politikk som underbygger tilgang på kunnskap og kompetanse i samfunnet, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, som også kan bidra til innovasjon og næringsutvikling i et mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv.

Det er ut fra dette vi da må vurdere om vi har virkemidler som er gode nok, og da har vi fra Høyre fremmet disse konkrete forslag til overveielse. Så hører vi at enten så er alt i orden, eller så har regjeringen funnet bedre måter å gjøre det på. Jeg vil imidlertid oppfordre statsråden til å gå nøye gjennom Høyres forslag. Det er ikke nødvendigvis slik at alt vi peker på, skal løses akkurat etter våre innspill, men jeg etterlyser en mer offensiv politikk for å gjennomføre det vi er ute etter, nemlig en bærekraftig arbeidsinnvandring.

Jeg legger også merke til at departementet ser nok verden litt annerledes fra sine kontorer enn næringslivet ser den ut fra sine, for vi får meldinger om at bedrifter ofte må vente i seks måneder for å få klargjort arbeidskraft som oppfyller kravene som vi ellers er enige om å sette.

Til slutt vil jeg da også, bare som et eksempel på at departementet ikke forhaster seg, imøtese at man utreder nærmere forslaget om språkopplæring for de EØS-borgerne som er blitt arbeidsledige mens de er her.

Lise Christoffersen (A) [13:34:47]: Bare kort på tampen av en ganske god debatt, synes jeg – en debatt som vi kanskje egentlig burde ha rigget i motsatt retning, for Trond Helleland stilte i sitt innlegg mange spørsmål som jeg allerede hadde svart på i mitt første innlegg. Når jeg sier «omkamp», er det fordi jeg har lest debatten og innstillingen fra tre år tilbake, og det er ikke så mye nytt. Det er veldig mye av det som den gangen ble nedstemt i Stortinget. I mellomtiden har det kommet nye og forbedrede regler som faktisk også er enklere enn en del av det som Høyre foreslår.

Trond Helleland ga en beskrivelse av utfordringer i distriktskommuner. Ja, det er utfordringer vi også ser, men det kan jo ikke føre til at en ikke skal ha noen kontroll med tanke på en viss beskyttelse mot sosial dumping. Det har ikke noe med knefall for Landsorganisasjonen å gjøre, det har å gjøre med hvilke tilstander vi ønsker i norsk arbeidsliv.

For det andre vil en del av forslagene til Høyre neppe virke etter hensikten. Jeg skal ikke dra hele det første innlegget på nytt, men et av hovedpoengene mine var at Høyres forslag, en del av dem i hvert fall, kan føre til at en risikerer mer byråkrati og doble søknadsprosesser, og da har en ikke oppnådd noe.

Trond Helleland nevnte også eksempler, bl.a. fra Drammen. Ja, jeg skal ikke nøle med å kalle det eksemplet som representanten der hadde i tankene, for en skandale. Men den saken handler først og fremst om hva som er definisjonen på «faglært», og det har også flertallet bedt regjeringen se nærmere på. I den saken Helleland nevner, illustreres akkurat det definisjonsproblemet med at UDI og UNE hadde to ulike oppfatninger av det samme, men det var også faktisk to ulike oppfatninger internt i UNE av det samme, og da sier det seg selv at vi er nødt til å gå og se på praktiseringen av det regelverket i forhold til Stortingets intensjon.

Så var det snakk om at Høyres forslag bærer preg av nytenkning. Jeg er ikke helt enig i det. Som sagt er veldig mange av disse forslagene fremmet og debattert før. Nå begynner taletiden min å gå ut, men la meg ta ett eksempel, det med språkopplæring for ledige EØS-borgere. Da har jeg lyst til å returnere spørsmålet til Høyre: Hvorfor bare ledigmeldte? Spørsmål nr. 2: Hvorfor ikke også familien? Det er jo det som statsråden sier i sitt svarbrev faktisk utredes for tiden. Det er også sånn at Bondevik II-regjeringen fjernet en ordning i 2004. Det kan hende at det er nytenkning internt i Høyre og Kristelig Folkeparti, men det er i hvert fall ikke nytt for oss andre. Som statsråden sa: Brochmann-utvalget sier nei, Kaldheim-utvalget sier ja, Arbeiderpartiets landsmøte sa ja. Det blir spennende å se hva Lysbakken sier til våren.

Heikki Holmås (SV) [13:38:04]: Jeg kan bare slutte meg til det Lise Christoffersen sier. Vi har jo ment dette hele tiden og er veldig glade for at både Arbeiderpartiet og Høyre nå åpenbart åpner for det. Arbeiderpartiet har fattet et vedtak på sitt landsmøte der man er enig i det SV har stått for. Så vi har i hvert fall to regjeringspartier som er tydelige på at man ønsker dette.

Så vil jeg også oppfordre Høyre til å ta den diskusjonen litt bredere. Vi har ikke råd til dette i årets budsjett, men vi er positive til språkopplæring. Jeg er veldig spent på å se om f.eks. Høyre kommer til å gå inn for språkopplæring for arbeidsløse EØS-innvandrere i sitt alternative statsbudsjett nå, eller om dette er noe som de tenker seg en eller annen gang i framtiden. Det blir all right å se.

Jeg vil bare imøtegå én ting som Michael Tetzschner sa; det er egentlig bare en oppfordring til å tenke litt på det jeg sier. Og så skal jeg ta en litt teit regelgreie i etterkant.

Når man sier at arbeidsinnvandring er et ubetinget gode, vil jeg si at det ikke er riktig, for hvis man har arbeidsinnvandring som bidrar til f.eks. dramatisk å redusere lønnsutbetalingene til uutdannede og ufaglærte i Norge, vil jeg ikke se på det som ubetinget positivt. Vi har behov for å sørge for at arbeidskraft i Norge brukes til det beste for samfunnet sett under ett. Det er best at det kun utføres arbeid som er mest mulig produktivt, og som gir mest mulig avkastning. Får man en rekke ufaglærte mennesker som arbeider billig, får man håndvask av bil-priser, sånn som vi har det her i Oslo, som ligger langt under det vi alle sammen vil mene er en anstendig timelønn. Det er ikke ønskelig.

Tilsvarende vil jeg si at det er grunn til å være litt bekymret for den delen av norsk næringsliv som har tatt inn flest arbeidsinnvandrere de siste årene, nemlig byggenæringen. Det er ingen næring som har hatt så negativ produktivitetsutvikling de siste årene, som byggenæringen. Det er ingen tvil om at det kan skyldes at man tar inn arbeidsinnvandrere der man har et kortsiktig perspektiv på hvor lenge man har tenkt å ansette dem, folk som reiser igjen når høykonjunkturen er over – og så har man en negativ produktivitetsutvikling.

Det gjør også at jeg vil be Høyre vurdere om ikke spørsmålet om språkopplæring bør være bredere enn bare for de arbeidsløse, og om det ikke er bra for samfunnet å gjøre det de gjør i Canada, nemlig å si at alle som kommer hit, skal få hjelp til språkopplæring, sånn at alle kan yte sitt beste i arbeidslivet, istedenfor å si at man vil vente med å bruke språkkompetansen til man er ferdig.

La meg bare helt til slutt ta ett eksempel der jeg mener vi må ha en regelendring. I dag vil det være sånn at hvis du er fagutdannet som snekker eller tømrer, vil du kunne få jobb som tømrer. Hvis du er fagutdannet som bygningsingeniør og har en utdannelse som absolutt vil være lukrativ for Norge, får du ikke arbeidstillatelse som tømrer. Det er ikke åpenbart at det er et fornuftig regelverk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.