Jette F. Christensen (A) [15:59:45]: (ordførar for saka): At bygg i helseføretaka er i skikkeleg stand, er veldig viktig for heile det offentlege helsesystemet vårt. Det er viktig for pasientane, det er viktig for dei tilsette, og det er viktig for vår felles tryggleik.

Riksrevisjonen har undersøkt tilstands- og vedlikehaldsnivået for helseføretaka sin bygningsmasse. Dei finn at ut frå norsk standard for tilsynsanalyse av byggverk har halvparten av den totale bygningsmassen symptom på dårleg teknisk tilstand.

Helseføretaka overtok bygg og utstyr for 66 mrd. kr då sjukehusreforma blei innført, og verdien fram til 2009 har stige med 13 mrd. kr. Riksrevisjonen si undersøking beskriv dagens oppgraderingsbehov. Det er ikkje føreteke nokon konkrete undersøkingar som viser utviklinga av oppgraderingsbehovet etter føretaksreforma.

Det vil alltid vere ulike tilstandar på bygningsmassen sidan han ikkje er oppført samtidig. Alle bygg i alle føretak skal likevel til kvar tid vere i ein slik stand at det aldri vil gå ut over behandlingstilbodet eller moglegheitene for dei tilsette til å utføre jobben sin. Riksrevisjonen påpeiker heldigvis ingen sånne tilfelle.

Derimot kom det fram at det er behov for oppgradering, og det er ein samla komité som forventar at helseføretaka sitt arbeid med å utarbeide mål og planar for bygningsmassen og òg dei økonomiske prioriteringane innanfor kvar region vil gje fleire positive resultat når det gjeld kontinuerleg vedlikehald. Fleire av helseføretaka peiker på at tilstanden kjem av at lokala inngår i ein investeringsplan og/eller at lokala skal bli erstatta med nye bygg.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet ser derfor positivt på at dei fleste helseføretaka har utarbeidd vedlikehaldsplan, og dei som ikkje har utarbeidd det, er i gang med å gjere det, og at ein del arbeid òg er sett i gang i helseregionane på bygg- og eigedomsområdet for å få betre informasjons- og plangrunnlag.

Pasientar og tilsette sitt behov for funksjonelle og driftseffektive bygningar er eit veldig viktig element for å sikre ei god ressursutnytting. Det er ein samla komité som forventar at det nasjonale prosjektet som no er sett i gang for å klassifisere sjukehusareal, vil bidra til effektivisering, ved at ein gjennom samanlikning av arealfordeling og måling av areal opp mot produksjon oppnår det same. Jobben med å styrkje vedlikehaldet der det trengst, er altså i gang, og det er ingenting som tilseier at det arbeidet ikkje vil gje resultat.

Riksrevisjonen har òg kommentert måten helseføretaka gjer vedtak om investeringsprosjekt på. Det er ein samla komité som viser til at departementet i brevs form til dei regionale helseføretaka har gjeve føringar for korleis ein skal utføre tidlegfaseplanlegging av investeringsprosjekt. Men det blir stilt krav til å gjennomføre ein utgreiingsmessig mellomfase, det som blir kalla for «konseptfasen», kor alternative investeringar blir vurderte med grunngjeving ut frå forskjellige valde alternativ.

I 2006 blei det utvikla ein rettleiar for nettopp ei sånn tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt for å bidra til ei effektiv og målretta planlegging med styrkt kvalitet. Riksrevisjonen sine funn seier at rettleiaren har bidrege til å etablere eit felles system for tidlegfaseplanlegging av sjukehusprosjekt, og at det har ført til at ein no har eit betre avgjerdsgrunnlag. Riksrevisjonen sine funn viser òg at alle dei undersøkte konseptrapportane har lagt den rettleiaren til grunn for planlegginga. Det er bra, og det viser at ein har ei utvikling i denne prosessen og har hatt det òg vidare etter at Riksrevisjonen la fram sin rapport.

Undersøkingane viser at det faktiske valet av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utgreiingane og analysane av dei alternative forslaga i konseptfasen ligg føre. Undersøkinga til Riksrevisjonen peiker òg på at dei meiner at det førekjem svakheiter i dei bedriftsøkonomiske analysane i nokre prosjekt.

Departementet seier i svaret sitt at «ansvars- og beslutningsstrukturen for investeringsprosjekter i helseforetakene ikke er den samme som i prosjekter i statlig regi», og det har dei gjort greie for skriftleg ved fleire anledningar. I helseføretaka blir det lagt fram fleire konseptrapportar, og avgjerda blir teken etter den siste rapporten, der det valde alternativet blir lagt fram i full breidd.

Det er ein samla komité som ser at utbygging, lokalisering og val av sjukehusutbyggingar er eit fagfelt, som i kvart einaste tilfelle har ei lang forhistorie, og at det er mange fleire interesser og område ein må ta omsyn til enn målbare bedriftsøkonomiske variablar som ligg til grunn for eit vedtak. Likevel understrekar ein samstemt komité at det er viktig at det blir utarbeidd eit presist avgjerdsgrunnlag i sånne prosessar, som departementet er i gang med. Komiteen imøteser derfor den fireårige prøveperioden med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutgreiingar i helseføretaka.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet meiner dei tiltaka som er sette i verk frå departementet si side for å få vedlikehaldsarbeidet à jour og kvalitetssikre vedtaksprosessane i helseføretaka, vil gje dei positive resultata som Riksrevisjonen etterspør.

Med dette tilrår eg innstillinga som komiteen har lagt fram.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [16:06:15]: Saksordføreren har redegjort for noen av hovedtrekkene i denne saken. Men i og med at det er en innstilling som ikke er enstemmig på en del punkter, ønsker jeg å legge til noen kommentarer.

Uenighetene i formuleringer kan oppfattes å dreie seg om hvor alvorlig man ser på situasjonen. Opposisjonen i Stortinget er samlet om en skarpere advarsel om forholdene enn hva det kan virke som om regjeringspartiene er.

Komiteens flertall, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i sine merknader til at betydelige deler av bygningsmassen til helseforetakene er i for dårlig teknisk stand til å tilfredsstille dagens krav. Rundt halvparten av bygningsmassen har kraftige symptomer på dårlig tilstand.

Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at det er et omfattende behov for bygningsmessig oppgradering, da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift. 20 pst. av arealet har dårlig funksjonalitet og er ikke tilpasset helseproduksjonen. Det er svært viktig at helseforetakenes areal har god funksjonalitet. Ansattes behov for funksjonelle og driftseffektive bygninger er et viktig element for å sikre god ressursutnyttelse.

Flertallet i komiteen mener det er svært uheldig at betydelige deler av sykehussektoren er preget av dårlig vedlikehold. Helseforetakenes bygningsmasse må være tilpasset helseproduksjonen slik at den bidrar til en rasjonell utøvelse av driften.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at tilstanden til bygningsmassen har blitt forverret de siste årene. Ifølge helseforetakene skyldes dette en nedprioritering av forebyggende vedlikehold.

Det er grunn til bekymring når det offentlige ikke ivaretar fellesskapets eiendommer ved at det drives et jevnt vedlikehold. Manglende regelmessig vedlikehold gjør ofte at istandsetting og det ekstraordinære vedlikeholdet blir stadig mer kostnadskrevende.

Etter vårt syn må statlige myndigheter være seg sitt ansvar bevisst og sørge for at vedlikeholdsansvaret kan bli tatt godt hånd om. Løsningen må være både strakstiltak og langsiktige tiltak. Det er dårlig samfunnsøkonomi å la eiendommer forfalle slik tilfellet er så langt.

Flertallet mener rapporten viser at det er behov for å få på plass en helhetlig finansieringsplan for vedlikehold og oppgradering av sykehusene. Det sier seg selv at verditapet blir større for hver dag det ventes med nødvendige investeringer. Samtidig mener flertallet at det er viktig at de nødvendige investeringene ikke tas fra pasientbehandlingen.

I en særmerknad fra Fremskrittspartiet vises det til at sykehussektorens trange økonomi forklarer noe av den situasjonen man er i. Fremskrittspartiet har en rekke ganger tatt til orde for at det også bør vurderes å slette deler av sykehusenes opparbeidede gjeld, i tillegg til å bevilge friske midler. Det er åpenbart at sykehusenes gjeldssituasjon er svært belastende.

Jeg vil også ta med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i en av sine merknader løfter frem ikke bare det at beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg ikke er godt nok til å sikre realistiske byggeprosjekter, men også problemet med urealistiske forventninger til mulige gevinstrealiseringer.

Vi forventer at det legges til grunn realistiske planer når så store byggeprosjekter planlegges. Erfaringer viser at det tar tid før gevinstrealisering kan forventes, og at disse først kan forventes etter at nytt bygg og ny organisering har fått gått seg til. Saksordføreren er også meget grundig inne på kvalitetssikringen av nybygg i slutten av sitt innlegg, så jeg skal ikke utdype det ytterligere.

Per-Kristian Foss (H) [16:10:33]: Jeg viser til saksordførerens innlegg. Det var dekkende, bortsett fra på to punkter. Punkt 1, det utdypet ikke hvorfor flertall og mindretall, dvs. opposisjon og regjeringspartier, har en ulik beskrivelse av virkeligheten basert på Riksrevisjonens rapport. Punkt 2, Riksrevisjonens rapport sier ingenting om forholdet mellom bygningskvalitet og pasientsikkerhet. Det skal jeg derfor komme tilbake til. La meg legge til at det sistnevnte er ikke noen kritikk av Riksrevisjonen, for dette har ikke vært målet med rapporten, og kanskje er det heller ikke i Riksrevisjonen den fremste kompetanse der ligger, men muligens i helseforetakene.

Jeg har lyst til å sitere fra innstillingen fra flertallet, som representerer opposisjonen i Stortinget. Flertallet mener at

«det er svært uheldig at betydelige deler av sykehussektoren er preget av dårlig vedlikehold og vil fremheve at helseforetakenes bygningsmasse må være tilpasset helseproduksjonen slik at den bidrar til en rasjonell utøvelse av driften. Riksrevisjonens undersøkelse viser at tilstanden har blitt forverret de siste årene. Ifølge helseforetakene selv skyldes dette en nedprioritering av forebyggende vedlikehold».

Når regjeringspartiene ikke vil være med på denne beskrivelsen, som jeg mener har sin dekning i Riksrevisjonens rapport, er det grunn til å stille tre spørsmål:

• Mener virkelig regjeringspartiene at det ikke er uheldig med dårlig vedlikehold?

• Er regjeringspartiene uenig med Riksrevisjonen i at situasjonen har blitt forverret?

• Er regjeringspartiene uenig med helseforetakene i at det har skjedd en nedprioritering av forebyggende vedlikehold?

Om statsråden svarte på disse spørsmålene, ville heller ikke det være av veien.

Det er iallfall et område der det er farlig å drive skjønnmaling, og det er på helsesektoren, for det kan gi ganske dramatiske utslag. Jeg er klar over at denne rapporten ikke gjelder Oslo universitetssykehus spesielt, vi kommer tilbake til en debatt om den saken. Men nettopp bygningskvaliteten har vært et tema ved denne fusjonen – eller kanskje det ikke har vært et tema forut for beslutningen om fusjon. Derfor har jeg to spørsmål til statsråden. Jeg starter med et sitat fra hva regjeringspartiene sier i innstillingen:

«Disse medlemmer forventer likevel at alle bygg i alle foretak til enhver tid er i slik stand at det aldri vil gå ut over behandlingstilbudet.»

Vil statsråden fra denne talerstol forsikre at det er tilfellet, altså at det ikke går ut over behandlingstilbudet ved Oslo universitetssykehus?

Og spørsmål 2 – jeg starter med følgende sitat:

«Komiteen» – og det er da den samstemmige komiteen, naturlig nok – «merker seg at undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative forslagene i konseptfasen foreligger.»

Når det har gått så galt med denne fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus, skyldes det etter statsrådens oppfatning at det som her beskrives, faktisk var tilfellet, altså at man besluttet seg for en fusjon før man analyserte bl.a. det bygningsmessige grunnlaget for det som en del av kostnadene? Jeg vil utdype dette ved å vise til at selskapet Multiconsult i mai i år leverte en knusende tilstandsrapport av bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus. Enda mer dramatisk ble situasjonen da Arbeidstilsynet etter en inspeksjon 18. juli i år ga omfattende pålegg og anbefalinger om utbedringer. Disse opplysningene er hentet fra Dagens Næringsliv 3. november i år. Senere har Multiconsult beregnet Arbeidstilsynets pålegg til 8,7 mrd. kr. Til det svarer altså konstituert direktør ved Oslo universitetssykehus at han «tror ikke det er fornuftig å bruke åtte–ni milliarder kroner på å utbedre gamle hus». Sitatet er hentet fra samme avis.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Står også statsråden bak det syn at Arbeidstilsynets pålegg ikke skal følges opp, slik Universitetssykehusets direktør, på det daværende tidspunkt i alle fall – han er vel fortsatt konstituert etter det jeg har klart å få med meg – her faktisk sier?

Ytterligere vil jeg bare peke på at det i Multiconsults mairapport anslås at 55 pst. av bygningsmassen ved hele Oslo universitetssykehus er utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift. Er statsråden kjent med denne rapporten? Eller vil hun også i denne saken lukke øynene og vise til at dette er et ansvar for andre enn statsråden? Det kan i det lange løp bli en vanskelig forsvarslinje, i alle fall etter min oppfatning.

Til slutt: Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om de fleste merknader. Men jeg hørte at Fremskrittspartiets talsmann i sitt innlegg sa at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har gått inn for gjeldssanering ved helseforetakene. La meg legge til, som begrunnelse for at vi ikke har gått inn for det, at det er en usedvanlig dårlig måte å drive økonomisk styring på å la helseforetakene opparbeide gjeld, og så slette den. Når man også gjør det utenom vanlig budsjettpraksis, blir det enda verre. Men som styringssignal er slik sletting av gjeld et usedvanlig dårlig signal. Jeg er derfor glad for at man ikke har gjentatt disse synspunktene i innstillingen slik den nå foreligger. Det er kanskje klokt gjort, for å si det på en pen måte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:17:16]: Også denne saken handler om hvordan offentlige eiere forvalter de eiendommene de har ansvaret for. Jeg tar vel ikke for hardt i om jeg sier at hovedinntrykket er at dette ikke er godt nok, noe vi også ved flere anledninger har sett eksempler på i media. Så kan en spørre seg om det skyldes mangel på tilstrekkelige bevilgninger eller mangel på vilje til å prioritere vedlikehold. Svaret er antakelig en kombinasjon av begge deler.

Riksrevisjonen har i den foreliggende saken vurdert om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer. Det er bl.a. sett på

• tilstandssituasjonen, vedlikehold, utvikling og arealutnyttelse av eiendommene

• beslutningsmaterialet ved nybygg og arbeidet med gevinstrealisering

• om de regionale helseforetakenes styring sikrer hensiktsmessig og effektiv eiendomsforvaltning, og hvordan departementet sikrer en slik forvaltning

Resultatet er på mange måter nedslående. Rundt halvparten av bygningsmassen har symptomer på dårlig teknisk tilstand, og dette har forverret seg de siste årene, fra 2003 til 2010. Selv om de fleste helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, blir langt fra alle planlagte tiltak gjennomført. Det reelle behovet for vedlikehold er også større enn det som framkommer i planene. En fjerdedel av helseforetakene har ikke regnskapsinformasjon om hva de årlig bruker på vedlikehold, kun tre foretak registrerer vedlikeholdskostnadene etter Norsk Standard, og bare seks fører kostnadene på en slik måte at tallene kan sammenlignes med tidligere år. Dette var bare noen eksempler.

Kristelig Folkeparti synes dette er urovekkende. Det gjør det heller ikke noe bedre at Riksrevisjonen også har kommet til at beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg ikke er godt nok til å sikre at riktige og realistiske byggeprosjekter blir igangsatt. Ofte blir man bundet opp til bestemte løsninger så tidlig i prosessen at det begrenser handlingsrommet når det gjelder å finne alternative løsninger som kanskje kan være bedre.

Det er viktig at helseforetakene har et presist og godt beslutningsgrunnlag som sikrer best mulig bruk av ressursene, og som sikrer kvalifisert og god pasientbehandling, samtidig som bygget er et tjenlig arbeidsredskap for de ansatte.

De krav som settes til gevinster i form av innsparinger o.l., må være realistiske. Omlegginger og omstillinger krever tid og tilpasninger. Dette må det også tas høyde for.

Selv om det de senere årene har vært bygget flere nye sykehusbygg, er det fortsatt en stor del av bygningsmassen i helseforetakene som har dårlig funksjonalitet og ikke tilfredsstiller dagens krav. Det er helt tydelig at det trengs oppgraderinger. Helseforetakene må sørge for at så skjer. Et jevnt og planmessig vedlikehold vil bidra til at skippertaksutbedringer kan unngås i framtiden, og at penger kan spares på sikt. Det er ikke god samfunnsøkonomi å la eiendommer forfalle. Statlige myndigheter, herunder Helse- og omsorgsdepartementet, har et ansvar for å se til at så ikke skjer.

Thomas Breen (A) [16:21:15]: Jeg vil starte med å gi representanten Foss full rett i at det å slette gjeld er et særdeles dårlig styringssignal, jeg er – unormalt – veldig enig med representanten Foss i det.

At sykehusene våre er i en slik stand at man der kan gi nødvendig helsehjelp, er vel egentlig noe vi alle tar for gitt.

Det er mange parametre man kan bruke for å måle en bygningsmasses utvikling, men som egentlig ikke sier så mye om den tekniske tilstanden. Derimot sier investeringstakten over tid noe om utvikling over tid. Da sier tallene at man har brukt godt over det dobbelte i kroner per år fra 2005 til nå i forhold til det som var tilfellet før reformen i 2001. Dette er nok også en av årsakene til at den bokførte verdien nå er 13 mrd. kr høyere enn det den var i 2001, og at den reelle verdien for bygningsmassen selvfølgelig da er langt høyere. Jeg vil også nevne at 20 pst. av bygningsmassen er bygd etter 2000, og at man i perioden 2003–2009 brukte 40 mrd. kr til å investere i bygningsmassen.

Alt dette peker mot at man har fått et betydelig taktskifte i vedlikeholdsarbeidet, ikke minst når man sammenligner dette med 1990-tallet, hvor man brukte om lag 3 mrd. kr årlig til vedlikehold og investeringer. Hvordan kan man da forklare at rapporten peker på at den tekniske tilstanden har forverret seg? Det har jeg ikke noe klart svar på, og det er det vanskelig å lese ut av rapporten.

Men når det gjelder dette, mener jeg at rapporten har to svakheter. Den første svakheten jeg vil peke på, er at rapporten tar utgangspunkt i en nå-tilstand, slik at vi ikke har noe faglig grunnlag å sammenligne med når det gjelder hvordan dette har utviklet seg over tid. Men, som sagt, når man ser på historiske fakta i forhold til bevilgning, er det grunn til å anta at vedlikeholdsetterslepet har vært betydelig. Det er også grunn til å anta at man nå er underveis for å ta igjen dette, siden det rapporterte behovet etter Riksrevisjonens undersøkelse – for å sette 75 pst. av bygningsmassen i full stand igjen – nå er 19 mrd. kr.

Den andre faktoren jeg vil peke på, er at flere av svarene fra undersøkelsen viser til bevisste nedprioriteringer, med den begrunnelse at man enten skal investere i henhold til en vedlikeholdsplan eller avhende bygningsmassen. Jeg antar at denne bygningsmassen inngår som en del av helheten når man har gitt tilbakemelding om at den tekniske tilstanden har blitt dårligere. Det er i så fall ikke dramatisk – hvis man har planlagt dette i forhold til en større forbedring eller en avhending av bygningsmassen.

Det å drive sykehus er dynamisk arbeid, fordi man i denne sektoren har en rivende teknologisk og medisinsk utvikling som gjør at behov i bygningsmassen endrer seg. Her kan man vise til utvidet åpningstid for poliklinisk behandling på kveldstid. Andelen kirurgi som nå foretas som dagkirurgi, er økende, noe som fører til mindre arealbehov. SINTEF kom med en rapport i 2006. Der hadde de forsket litt og mente at man man kunne øke kapasiteten med 70 pst. hvis man økte poliklinisk behandling med fra seks til ti timer per dag, og fra 230 til 240 dager i året.

Vi har også en sentralisering i befolkningen, som gjør at byene med omland får en stadig større del av befolkningsveksten. Derfor er det bra at man nå jobber med et nasjonalt prosjekt for å klassifisere sykehusareal. Dette vil gi mulighet for å sammenligne areal med produksjon, noe som igjen vil gi en utvikling av best praksis, slik at man kan søke en så god arealeffektivitet som mulig. Dette vil også bidra til nok et verktøy for helseregionen til å ivareta sitt samordningsansvar i takt med teknologisk utvikling, medisinsk utvikling og befolkningsutvikling.

Til slutt: Jeg har merket meg at det er en samlet komité som har pekt på den fireårige prøveperioden med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredning i helseforetakene, omtalt i Prop. 1 S for 2010–2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette vil bidra til at det utarbeides et presist beslutningsgrunnlag i prosesser hvor man skal beslutte store investeringer. Jeg støtter helhjertet opp om denne komitémerknaden.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:25:27]: Da staten overtok ansvar for sykehusene i 2002, ble foretakenes bygg og utstyr verdsatt og balanseført. Dette ga oss mulighet for å følge utviklingen av bygg- og utstyrsmassen, noe som tidligere ikke var mulig. Bygg og utstyr ble i 2002 verdsatt til 66 mrd. kr, og ved utgangen av 2009 hadde verdien steget til ca. 77 mrd. kr. Verdien av sykehusenes bygg- og medisinsktekniske utstyr har altså økt. Vi har fått flere moderne, oppgraderte og funksjonelle sykehus. Samtidig er det slik at ikke alt er nytt, og alt er heller ikke godt nok vedlikeholdt. Selv om det er mange ønsker om å oppgradere og fornye bygningsmassen, kan ikke alt gjøres samtidig.

Bygningsmassen som helseforetakene overtok i 2002, var av varierende kvalitet. Det forelå omfattende planer for nybygging. Det ble etablert styrings- og oppfølgingssystemer som bl.a. vektla kvalitetssikring, både i planleggingsfasen og i gjennomføringsfasen av investeringsprosjekt. Det ble videre stilt krav om vedlikeholdsplaner og at disse måtte ses i sammenheng med planer for nyinvesteringer.

Dagens tilstandsnivå på bygningsmassen varierer mellom regionene, og også mellom sykehusene i hver region. Det finnes omfattende investeringsplaner i alle helseregioner, og vi ser en klar sammenheng mellom investeringsnivå og tilstandsnivå på bygningsmassen.

Ut fra den informasjonen jeg har fra de regionale helseforetakene, har Helse Midt-Norge en bygningsmasse med en gjennomsnittlig tilstandsgrad i tråd med det ambisjonsnivå som er satt for tilstandsnivå for bygningsmassen. Helse Midt-Norge er også den regionen som har hatt det høyeste investeringsnivået den siste perioden.

Helse Nord er den regionen som har den laveste gjennomsnittlige vektede tilstandsgraden på bygningsmassen. Helse Nord har for tiden to større prosjekter under gjennomføring. Dette er ombygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø og nytt lokalsykehus i Vesterålen. Videre er det planlagt igangsetting av bygging av ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord Norge for 2012. I tillegg foreligger det konkrete planer om utbygging både i Kirkenes og i Narvik.

Det er to forhold som særlig har hatt innvirkning på utviklingen av investerings- og vedlikeholdsaktiviteten ved norske sykehus i tiden fram til 2009:

Fram til 2008 var det et underliggende effektiviseringskrav knyttet til sykehusenes bygg- og utstyrsmasse fordi helseforetakenes inntektsrammer bare ga rom for å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag to tredeler av bygningsmassen.

Fram til 2009 var det en vedvarende underskuddssituasjon ved sykehusene som tilsa at det ikke var god nok økonomistyring. Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige prioriteringene.

Denne regjeringen har lagt inn nok penger til både å gjenanskaffe og vedlikeholde hele bygningsmassen, og vi har generelt styrket sykehusøkonomien og fått orden på økonomistyringen.

Tidligere effektiviseringskrav knyttet til bygningsmassen er borte, og det ble lagt inn en årlig inntektsvekst på 1,67 mrd. kr fra 2008 – til 5,5 mrd. kr – slik at det skal være mulig å investere og oppgradere i helseforetakenes basisrammer. Dette har satt helseforetakene i stand til å ha et høyere investeringsnivå, og ikke minst har det gitt et større handlingsrom når det gjelder fremtidig investeringshastighet og -nivå.

Utfordringen med bakgrunn i nye bygningsprosjekt må håndteres i tråd med de generelle omstillingsutfordringene. Her har utviklingen vært god de siste årene. I 2009 gikk de regionale helseforetakene samlet sett med positive resultat, og i 2010 hadde alle de regionale helseforetakene overskudd i sin drift. Vi kjenner alle til de utfordringene som gjelder i hovedstadsområdet. Samtidig må vi heller ikke glemme resten av Sykehus-Norge, hvor sykehusene ikke bare går i balanse, men også kan vise til positive resultater. Dette gjør dem mer robuste inn mot fremtiden og vil sikre fortsatt utvikling i spesialisthelsetjenesten og flere moderne og funksjonelle sykehus i tiden fremover.

Så skal jeg prøve å svare på noen av de spørsmålene som kom fra representanten Foss. Det ene gjelder Oslo universitetssykehus. Da vil jeg bare si at vi har ikke fått noen meldinger som tilsier at dårlig bygningsmasse har ført til dårlig pasientsikkerhet, men jeg er veldig enig i at man må ivareta vedlikehold av bygningene. Det må gjøres innenfor driftsbudsjett. Oppgradering og investering må gjøres innenfor de midlene som stilles til disposisjon for det – og når det gjelder investering, innenfor de lånebeløp som stilles til disposisjon når det foreligger gode og ferdige prosjekter.

Riksrevisjonens rapport, slik jeg forstår den – når det gjelder dette etterslepet som omtales, som er stort – tar heller ikke hensyn til hvilken del av bygningsmassen som skal avhendes, eller hvilken del av bygningsmassen som skal fornyes. Jeg refererte nettopp til store fornyelser, spesielt i Helse Nord. Ved Oslo universitetssykehus har vi nå fått forelagt ett prosjekt, som er en del av et nybygg for å samle akuttfunksjoner, med en ramme på 1,5 mrd. kr, som vil bli bygget de to neste årene. Det var jo også en årsak til omstillingen i Oslo universitetssykehus, nettopp at man skulle se på hvilken del av bygningsmassen man skulle bruke, og hvilken del som skal avhendes. Jeg er veldig enig i at det er viktig at det arbeidet gjøres, slik at man i forbindelse med omstillingen får avhendet, eventuelt får nybygg der hvor det er behov for det.

Så vil jeg også si at det er brukt store beløp i hovedstadsområdet på nybygg de siste årene. Det forhindrer ikke at vi skal gjøre det bedre der hvor det er for dårlig. Igjen vil jeg vise til at helseforetakene må ha gode vedlikeholdsplaner og gjennomføre dem, for uansett om man skal investere nytt, skal man altså være i lokalene når man bygger nytt, og det skal være forsvarlige forhold både for pasienter og for dem som jobber der.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Kristian Foss (H) [16:33:13]: Jeg noterte meg at statsråden sa to ting. I sitt generelle innlegg – som jeg skjønte var skrevet på forhånd – sa hun at det i denne regjeringens periode er gitt «nok penger» til vedlikehold. Men det stemmer jo ikke med Riksrevisjonens rapport, som viser at vedlikeholdsetterslepet er blitt større i perioden. Så jeg vil gjerne be om at statsråden forholder seg til Riksrevisjonens rapport, som er det vi behandler. Dette er ikke en vanlig skrytedebatt av det vanlige slaget, men vi behandler altså Riksrevisjonens rapport.

Så sa statsråden i sitt svar til meg at man ikke har fått melding om at bygningsmassens tilstand er gått ut over pasientsikkerhet. Når Arbeidstilsynet gir pålegg og anbefalinger om utbedringer i størrelsesorden 8–9 mrd. kr, mener da statsråden at dette ikke har noen sammenheng med pasientsikkerhet, altså med andre ord, bare med sikkerhet for personalet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:34:11]: Når jeg kommenterer pasientsikkerhet, gjør jeg det ut fra hvilke meldinger vi eventuelt måtte få fra Helsetilsynet, ut fra den dialogen vi har med Helsetilsynet, i forbindelse med å følge opp Oslo universitetssykehus og også kvalitetsmålene for Oslo universitetssykehus, på lik linje med alle andre.

Så har jeg lyst til å bemerke at når beslutningen ble tatt om å samle de fire Oslo-sykehusene, visste man hvordan tilstanden var. Det er også helt klart at det måtte gjennomføres både oppgradering og nybygg over tid. Det første prosjektet vi har fått forelagt oss, er det nye akuttbygget, som man begynner på nå.

Så skal ikke jeg unnskylde det at man ikke har foretatt nødvendig driftsmessig vedlikehold, for det ser jeg på som en del av det å ha en virksomhet at man utfører. Det mener jeg at man også må gjøre når det gjelder Oslo universitetssykehus, og så må man jobbe fort med det arbeidet som også var en forutsetning, nemlig se på hvilke bygninger det er som skal brukes, og hvilke det er som skal avhendes.

Per-Kristian Foss (H) [16:35:23]: Jeg skjønner at statsråden forholder seg til meldinger, men forholder ikke statsråden seg mer aktivt til en prosess hvor vi får så mange meldinger om at det ikke går, ja, hvor også fylkeslegen faktisk anbefaler statsråden som eier av sykehusene å ta – for å bruke et populært uttrykk – en «time out», altså stanse prosessen, eller redusere tempoet i omstillinger, av hensyn til pasientsikkerheten? Når Arbeidstilsynet kommer med pålegg om utbedringer i størrelsesorden 8–9 mrd. kr, vil ikke da statsråden gjøre undersøkelser på egen hånd for å se om dette kan stemme? Det står jo ikke i forhold til et nybygg i størrelsesorden 1,5 mill. kr på akuttsiden. Det må jo være noen størrelsesordener her som gjør at statsråden snakker om en annen virkelighet enn den som eksisterer ved dagens OUS.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:36:16]: Jeg snakker aldeles ikke om en annen virkelighet – og jo, jeg går aktivt inn og følger opp denne omstillingen meget tett.

Hvis vi nå skulle tatt en «time out», ville vi altså sitte med en bygningsmasse på fire sykehus – mye som ikke skal brukes i fremtiden. Da ville man jo stoppet opp den sammenslåingen og den konsolideringen som skulle skje, etter at en stor andel av pasientgrunnlaget flyttet f.eks. fra Aker til Ahus. Dette er ytterst krevende, og jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å stå i den hverdagen som man står i ved Oslo universitetssykehus. Den omstillingen som skjer, må gjennomføres med klokskap, og så må man ta en pause der hvor det er klokt og riktig å gjøre det. Men noen ganger i en prosess er det ikke mulig bare å trykke på pauseknappen. Da må man faktisk gjennomføre det man har satt seg fore.

Per-Kristian Foss (H) [16:37:23]: Det siste kan jeg være enig med statsråden i. Men hvis det dukker opp nye opplysninger, er det mulig at tempoet i prosessen kanskje burde tilpasses virkeligheten.

Mitt spørsmål til statsråden er helt konkret: Er hun fornøyd med at Oslo universitetssykehus drives videre uten å ta hensyn til pålegg fra Arbeidstilsynet?

Er statsråden også sikker på at det ikke har virkning for pasientsikkerheten ved Oslo universitetssykehus?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [16:37:49]: Man er nødt til å ta hensyn til alle tilsyn og alle pålegg fra dem.

Jeg har lyst til å gjenta at det nå er særdeles viktig å få vite hvilke bygninger og hvilke bygg man skal fortsette i, og hva det er som skal avhendes. Det er en prosess som må gjøres. Den prosessen kan ikke stoppe opp. Det ville være særdeles alvorlig for pasientsikkerheten i noen sammenhenger hvis man stopper opp midt i en omstilling. Så kan det være at man skal ta pauser når man er ferdig med én klinikk, ha samling, og så skal man vurdere: Skal vi nå fortsette sånn som man har gjort tidligere? Det er en vurdering som ledelsen, sammen med de ansatte, hver gang må gjøre. Jeg må ha tillit til, nå som vi har fått et nytt styre på plass – i hvert fall er store deler av styret endret og skiftet ut – at man klarer dette på en bedre måte fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [16:39:11]: Jeg deler mye av representanten Foss' syn når det gjelder rapporten fra Arbeidstilsynet om Oslo universitetssykehus. Det gjør også Fremskrittspartiet som helhet. Vår helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Per Arne Olsen, tok i den forbindelse til orde for at det utarbeides en egen plan for hvordan man skal sørge for at dette etterslepet som knytter seg til vedlikehold, skal finansieres, slik at man kan få orden på det raskest mulig.

Jeg deler også prinsipielt Foss sitt syn på at gjeldssletting ikke er en god måte å styre på. Men slik jeg analyserer det, har vi nærmest en unntakstilstand i vår helsesektor. Det er svært dårlig samfunnsøkonomi å sitte stille mens bygninger og utstyr forfaller, og det må også sies å være en dårlig måte å styre på. Gjeldssletting er også brukt, så vidt jeg husker, i andre sammenhenger. For å ta andre eksempler på at dette er en sektor som sliter med styringen: Jeg mener å huske fra en av de rapporter vi tidligere har behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, at det er en betydelig gjennomtrekk på ledersiden i sykehusene, på økonomiledelsen i sykehusene, og det kommer stadig frem nye saker i media. Det må være åpenbart at man har et problem når vi i går, mener jeg å huske, i nyhetene kunne se rapporter fra Sørlandet, at utstyr for 15 mill. kr på en avdeling hadde stoppet helt opp. Det fører selvfølgelig til køer, og det rammer pasientene direkte.

Når man har slike unntakssituasjoner, må man gjøre noe drastisk. Da er det åpenbart for Fremskrittspartiet at dette er en sektor som har vært underbudsjettert i mange år. Det er noe av grunnen til at vi da har kommet med en del tiltak på sektoren som er ganske drastiske. I det alternative budsjettet for i år har vi bl.a. foreslått en økning på 2,5 mrd. kr.

Men til mitt hovedpoeng: De partier som er i flertall i komiteen, og som er i opposisjon i denne sal, har altså en mer alvorlig tilnærming til dette enn hva regjeringspartiene kan oppfattes å ha, slik det vil fremgå av merknadene i denne innstillingen.

Jette F. Christensen (A) [16:42:08]: Dette er ikkje nokon konkurranse om å ta tilstanden mest alvorleg. Regjeringspartia tek Riksrevisjonen sine funn på alvor, og me tek den oppgåva det er å komme à jour med vedlikehaldet, på alvor.

Eg tek ordet for å seie noko om Framstegspartiet sitt forslag om å slette gjelda til sjukehusa. Når det gjeld å setje inn tiltak på eit slikt etterslep som me har på vedlikehald, går det an å gjere noko som me veit verkar, og dei tiltaka som regjeringa har sett inn, har vist resultat allereie. Eg har full tillit til at dei kjem til å vise fleire positive resultat.

Ein må setje inn tiltak som monnar litt. Eg oppfattar Framstegspartiet sitt engasjement for dette som veldig ærleg og oppriktig. Men likevel må eg seie at i 2011 var rentekostnadene på låna ca. 500 mill. kr. Det utgjer under 0,5 pst. av helseføretaka sine samla kostnader. Viss ein òg tek med avdrag på gjelda, utgjer dei samla kostnadene knytte til dei låna under 2 pst. av helseføretaka sine kostnader. Derfor er det grunn til å stille spørsmål om kor stor effekt det vil ha å slette desse låna. Eg vil heller setje mi lit til dei tiltaka som regjeringa har skissert i sitt svar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.