Per Sandberg (FrP) [17:46:46]: (komiteens leder og ordfører for saken): Denne type saker, om endringer i statsbudsjettet for det året vi har lagt bak oss, opplever vi hver eneste høst. Det er ikke ofte at slike saker skaper de store debattene, så heller ikke i justiskomiteen dette året. Men det har kommet noen bekymringsmeldinger, og det har også komiteen omtalt – bl.a. er komiteen bekymret for at det nye nødnettet ikke får det antall brukere som man hadde ønsket seg. Det kan skyldes mange ting, men det virker som om mange nå avventer å tegne seg som brukere av nødnettet, og det er i seg selv en bekymring. Her er det bare å be regjeringen og statsråden følge dette meget nøye, når utvidelsen også kommer.

I tillegg er det uttrykt en liten bekymring i forhold til den store økningen av særskilte straffesaksutgifter. Den kan selvfølgelig ha kommet i kjølvannet av 22. juli, men noe konkret har ikke komiteen fått å forholde seg til. Det er tydelig at det har skjedd mer på det feltet enn det som skjedde 22. juli. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn.

Fremskrittspartiet har imidlertid lagt inn et eget forslag, fordi vi er grunnleggende bekymret for at vi har en nedbemanning i nesten 20 politidistrikt. På tross av at det er riktig – som regjeringen, den forrige justisminister og nåværende justisminister påpeker – at det har vært en relativt god økning i politibudsjettene, så er det altså ikke tilfredsstillende i forhold til den målsettingen vi alle sammen har satt oss om å nå målet om to tjenestemenn per 1 000 innbyggere i 2020.

Jeg registrerte at justisministeren hadde blitt feilsitert i Klassekampen. Men vi har fortsatt en evne til å se litt for mye tilbake. Hvis en skal ta det hele og fulle bildet i forhold til situasjonen i politiet i dag, kan man ikke bare fokusere på de økte bevilgningene. Man må også se det i sammenheng med at politiet har fått vesentlig flere oppgaver. Vi må se det i sammenheng med den enorme befolkningsøkningen, vi må se det i sammenheng med at flere og flere land har fri tilgang til Norge – altså at grensene bygges mer og mer ned – og at kriminaliteten har blitt skarpere og mer intelligent, hadde jeg nær sagt. Det betyr at politiet selvfølgelig også må ha økte ressurser både når det gjelder økonomi, nye metoder og ikke minst personell. Derfor har, som sagt, Fremskrittspartiet lagt inn et forslag om at vi bevilger allerede nå de nødvendige midlene.

Nå er det litt uenighet om hvor mange politistudenter som står uten jobb – jeg registrerer det. Det er veldig vanskelig å bli enige om hva som er det riktige tallet. Men det som er helt sikkert, er at ikke alle som gikk ut av Politihøgskolen i 2010, har fått jobb, ikke alle som har gått ut av Politihøgskolen i 2011, har fått jobb – og jeg er også helt sikker på at det budsjettet som det legges opp til i 2012, ikke sikrer alle politistudentene som går ut i 2012, jobb. Derfor synes ikke jeg at Fremskrittspartiets forslag er en provokasjon, det er nærmest en utstrakt hånd til alle partiene til å være med, slik at vi når det målet som vi alle er enige om – at i 2020 skal vi ha en viss dekning. Der har vi allerede store utfordringer.

Jeg vil også påpeke det som går på kriminalomsorgen. Her vil jeg ikke gjøre annet enn å vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i forhold til den bekymringen det gis uttrykk for innenfor kriminalomsorgen. Det har man også nærmest selv synliggjort gjennom en form for sitt ned-aksjon. Det bør vi ta inn over oss.

Jeg vil også nytte anledningen til å komme med et relativt forsinket svar på en replikk som falt under justiskomiteens behandling av budsjettet for 2012. Hvis jeg ikke husker helt feil – med et lite forbehold – var det representanten Hagebakken som satte spørsmålstegn ved Fremskrittspartiets alternative budsjett i forhold til at vi kuttet så mye innenfor asylområdet. Da er det fint å se at den saken vi behandler nå, viser at Fremskrittspartiets politikk virker. Her er det slik at regjeringen faktisk sparer inn 175 mill. kr fordi man har fått en liten nedgang i asyltilstrømningen, og man har fått en liten nedgang i unge enslige asylsøkere. Det er en marginal nedgang i forhold til tilstrømningen, men det er altså 175 mill kr spart i budsjettet.

På tross av at man har en nedgang, viser oppslag nå at Norge er på toppen – allikevel – i antall asylsøkere i prosent som kommer hit, og i antall asylsøkere i prosent som får avslag, det er bare Sveits som ligger litt foran oss. Så ser jeg av de forklaringene som kommer, at Norge i stor grad tar imot asylsøkere som det er vanskelig å gi avslag til. Jeg tror ikke at det er den eneste årsaken, bare så jeg har fått bemerket det.

Så vil jeg avslutte med et eksempel på at ikke alt er som det skal være, og det gjør jeg med et oppslag i Aftenposten lørdag 10. desember. Vi har hatt høyt fokus på kampen mot voldtekt, særlig overfallsvoldtekter. I Aftenposten lørdag vises det til et eksempel der en har vært utsatt for voldtekt – og nå har ikke jeg noe forutinntatt standpunkt i saken, for saken er anket – og vedkommende asylsøker som har voldtatt, blir dømt i tingretten. Poenget mitt er at det vil ta nesten to år før saken kommer opp igjen i lagmannsretten. Mens denne asylsøkeren har fått midlertidig opphold i Norge, søker vedkommende om familiegjenforening og får familiegjenforening ti dager før saken skal opp i tingretten.

Det er klart at når man får slike saker, er det vanskelig å ha riktig fokus på å bekjempe kriminalitet og særlig voldtekt. Min oppfordring til statsråden og regjeringen er: Hvis man virkelig mener noe med å bekjempe kriminalitet, særlig voldtekt, må man se på hele sirkelen. Her er det problematisk at det er en asylsøker som begår kriminalitet, det er problematisk at saken trekker så langt ut i tid, og det er problematisk at en som er tiltalt for voldtekt, faktisk får familiegjenforening i den tiden han har midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

Jeg vil fremme det forslaget som Fremskrittspartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

(Votering, se side 1612)