Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:38:41]: (ordfører for saken): Formuesskatt er debattert mange ganger i Stortinget. Det er svært viktig, fordi formuesskatt kombinert med progressiv inntektsskatt er det som gir evneprinsippet i personbeskatningen.

Denne gangen er det altså et representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Jan Tore Sanner og Arve Kambe om forskning på de positive effektene av å fjerne formuesskatten. Det er en innstilling som er kort, den er ideologisk, og det er klare politiske skiller mellom regjering og opposisjon. Regjeringspartiene forutsetter at forslaget ikke vedtas, og forslaget fra Høyre-representantene blir tatt opp av opposisjonen. I forslaget heter det:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak i løpet av 2012 på grunnlag av en uavhengig og forskningsbasert gjennomgang av de positive effektene av å fjerne formuesskatt og dens virkning på norsk, privat eierskap, industri- og næringsutvikling og arbeidsplasser.»

Formuesskatten er en skatt på netto ligningsformue utover et bunnfradrag på 750 000 kr per skattyter. Formuesskatten ble innført i 1881 som en erstatning for matrikkelskyldskatt, eller det som i dag heter eiendomsskatt. Og som sagt, sammen med inntektsskatt er det det avgjørende virkemidlet for å sikre prinsippet om skatt etter evne. Formuesskatten er i dag helt grunnleggende for å sikre dette prinsippet, og formuesskatten blir betalt av privatpersoner.

Regjeringspartiene viser til at formuesskatten har blitt endret de seinere åra, slik at det nå er større samsvar mellom den enkeltes skattemessige og reelle formue, og det har styrket formuesskattens omfordelende egenskaper. Fortsatt er imidlertid enkelte formuesobjekter, i første rekke fast eiendom, verdsatt betydelig lavere i formuesskatten enn hva objektene kan omsettes for. Den spesielt lave verdsettingen av egen bolig er begrunnet med et ønske om å begrense den samlede skattleggingen av egen bolig. Historisk har vi en svært gunstig skattlegging av egen bolig, fordi det har vært et samfunnsmessig mål at flest mulig skal eie sin egen bolig av nøktern standard. Det er et svært viktig prinsipp, som har gitt svært gode resultater.

Videre er situasjonen den at formuesskatt finnes i svært liten grad internasjonalt, men en har isteden eiendomsskatt. Eiendomsskatten skiller seg fra formuesskatten ved at den er en skatt på bruttoformue, og omfatter ikke finansformue, som er veldig skjevt fordelt i befolkningen, i Norge som ellers.

Regjeringspartiene ser eiendomsskatten som et mye dårligere virkemiddel sammenlignet med formålet med formuesskatten. Ideologisk er det slik at tilhengerne og motstanderne av formuesskatt da vi fikk den i 1881, var de samme da som de er i dag. Det er en interessant observasjon.

Dersom formuesskatten på børsnoterte aksjer fjernes, vil det ikke være noen logisk grunn for ikke å fjerne formuesskatten på alle andre finansielle investeringer, f.eks. unoterte aksjer, verdipapirer og bankinnskudd. Regjeringspartiene er sterke tilhengere av formuesskatten som et grunnleggende prinsipp for å sikre skatt etter evne, og da med høye bunnfradrag. Det er noe som sikrer at du kan ha en robust økonomi for å takle livets virkelighet.

Samtidig medfører lave ligningstakster på egen bolig en skattemessig stimulans til å erverve egen bolig, og flertallet ser dette som en viktig del av norsk boligtradisjon. Samtidig vil vi påpeke at lave ligningsverdier på utleieboliger og boliger eid av selskaper øker etterspørselen etter boliger, fordi mange ønsker å investere i bolig for å redusere formuesskatten. Det går altså et klart skille mellom det å bo i egen bolig og det å investere i bolig. På denne måten bidrar lave ligningsverdier til å øke etterspørselen etter bolig som et investeringsobjekt, og dette medvirker til høyere boligpriser, noe som er negativt bl.a. for førstegangsetablerere.

Som sagt, innstillinga bærer preg av en klar uenighet mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Det er en viktig innstilling. Den avklarer i grunnen for en god tid framover hvordan posisjonene er. Argumentasjonen er klar, og folk kan velge mellom ulike partier når det gjelder oppfølginga av skatt etter evne for privatpersoner.

Torgeir Micaelsen (A) [17:43:49]: (komiteens leder): Jeg skal ikke legge til veldig mye av substans, for den har saksordføreren på en god måte redegjort for, bare si at nå har vi i tillegg til en rekke debatter i forrige stortingsperiode i forbindelse med stortingsvalget – regjeringspartiene vant valget, og formuesskatten var en del av det viktige ordskiftet – diskutert dette grundig. Vi har debattert dette i flere budsjettsammenhenger etter valget, senest i finansdebatten, vi har debattert formuesskatten under evalueringen av Skattereformen i fjor, vi har diskutert det i forbindelse med ulike Dokument 8-forslag, ikke minst fra Høyre-representanter, og hatt det oppe i en rekke muntlige og skriftlige spørsmål og interpellasjoner. Ikke nok med det, i finanskomiteen foreligger det nå to forslag som i ulik grad går inn for avvikling av formuesskatten. Det tyder vel på at de fleste i denne salen så noenlunde har gjort seg opp en mening om hvor man ligger hen.

Jeg har i en rekke debatter på vegne av Arbeiderpartiet redegjort for hva vårt syn er. Og jeg er ikke blant dem som mener at formuesskatt eller annet er et svart-hvitt-spørsmål; det har fordeler og ulemper, svakheter og styrker. Men til slutt må man gjøre seg opp en politisk mening om hva man mener er avveiningen mellom fordeling, inntekter til fellesskapet og næringslivets og privatpersoners skapertrang, og vi har da landet på det som er vårt standpunkt.

Jeg føler at på et eller annet tidspunkt må vi bli enige om at sånn er verden, sånn er de politiske frontene, og dette er nok et eksempel på hvordan man skal få inn en debatt om noe som egentlig handler om noe annet, nemlig for eller imot og hvordan formuesskatten kan være.

Derfor har ikke jeg tenkt å bidra ytterligere til debatten, annet enn å henvise til at dette har vært debattert en rekke ganger, og at vi også har to realitetsforslag i komiteen. Det ville være fristende til slutt å spørre: Hvis vi skal forske på disse effektene, vil da de som foreslår dette, også avvente hva de mener om formuesskattens posisjon i de to forslagene som nå ligger i finanskomiteen, eller vil man der redegjøre for det som er posisjonene til nå? Jeg vil jo tippe at det er det siste, og da er vi omtrent like langt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [17:46:26]: Representanten Micaelsen har helt rett i at vi har diskutert for og imot formuesskatt mange ganger i denne salen, og det skal vi fortsette med. Det er det som er politikk, og det er derfor vi er her, nemlig for å fortelle hverandre og alle der ute hvorfor våre løsninger er de beste for folk flest. Vi kan ikke henstille til andre at de skal slutte å debattere noe fordi vi allerede har bestemt oss. Det blir litt meningsløst. Så er det jo å håpe at man etter hvert kan få et litt annet syn på ting, både den ene og den andre, hvis man får mer informasjon. Og det er altså det dette forslaget dreier seg om. De forslagene vi skal debattere senere, om formuesskatten, går på arbeidende kapital, og da blir det interessant å høre hva f.eks. representanten Lundteigen mener om det, når han ikke kan bruke andre unnskyldninger for hvorfor han ikke ønsker å fjerne formuesskatten.

Saksordfører i forrige sak, om fordelingsmeldingen, Gerd Janne Kristoffersen, startet sitt innlegg med å si at man har arbeidet siden 2008 med å se på hva som skaper forskjeller, og hvordan vi skal bekjempe forskjeller. Man har altså hatt en arbeidsgruppe i fire år for å se hva som skaper forskjeller, men er altså ikke villig til å arbeide en eneste uke for å se på hva som skaper inntekter, det dette forslaget dreier seg om – nemlig om man skal forske på de positive og negative sidene ved formuesskatten. Det er et godt forslag fra Høyre, som vi selvfølgelig støtter. Det er jo en merkelig holdning å ha å si at man allerede har bestemt seg, før man eventuelt vil sette i gang en forskning, så jeg håper at man etter hvert kan ha en annen holdning.

Jeg kan vise til forslag fra organisasjonen BedreSkatt – de er ikke sånn at de alltid skal ha lavere skatt, men de vil ha en best mulig og mest fornuftig skatt og en best mulig naturlig skattlegging, slik at man skaper vekst i norsk næringsliv. De har en overskrift som sier: «Avviser kunnskap om sin egen politikk!» Og det synes jeg egentlig er ganske beskrivende, at regjeringen avviser å få kunnskap om sin egen politikk fordi de har bestemt seg, som Torgeir Micaelsen nettopp sa, for mange år siden, og det har de tenkt å fortsette med. Det synes jeg er lite klokt, og jeg håper at regjeringen etter hvert kommer på andre tanker. Ellers blir det helt sikkert slik at regjeringen får avløsning neste høst, så da skal vi i hvert fall få mer fart på norsk næringsliv og alle de gründerne og arbeidsgiverne der ute som sliter med at de må skattlegge realkapitalen i sine bedrifter, som da gjerne går med underskudd eller ikke har reelle verdier.

Jeg er overbevist om – og det er jeg overbevist om at også finansministeren mener – at bedrifter som Aass Bryggeri i Drammen ikke burde betale formuesskatt når de ikke tjener penger, de burde ikke betale formuesskatt av det de har investert i maskiner og utstyr i sin bedrift.

Men jeg kan i alle fall nevne noen positive sider ved å fjerne formuesskatten – så finnes det sikkert en del negative sider ved å fjerne formuesskatten, og dem får vi de rød-grønne til å si noe om. Men det dette forslaget sier, er at man skal forske på det, slik at man finner både det negative og det positive.

Men for å ta noen av de positive sidene – og da refererer jeg fra merknadene:

«– Den stimulerer til gjeldsoppbygging og straffer sparing.

– Den diskriminerer norsk privat eierskap til fordel for utenlandsk eller statlig eierskap og gjør dermed arbeidsplassene mindre trygge, ved at bedriftene blir tappet for kapital også i enkeltår med underskudd.

– Den svekker norsk eierskap gjennom forskjellsbehandling av norske og utenlandske aksjonærer.

– Den svekker næringslivet ved at de deler av næringslivet som er avhengig av tilgang på privat norsk kapital, får begrenset kapitaltilgang.

– Den svekker gründerskap fordi formuesskatten må betales basert på fremtidig inntjening, uavhengig av vedvarende underskudd.

– Den tapper distriktene for kapital.

– Den vrir investeringene fra produktiv verdiskaping til skattefavoriserte plasseringsformer.»

Det er i hvert fall noen konsekvenser av formuesskatten. Så er det sikkert flere som man ikke har kommet på. Men det vil altså ikke regjeringen finne ut av.

Så har jeg et lite stikk til Høyre til slutt, selv om Høyre har fremmet dette forslaget: Høyre satt altså med finansministeren i forrige periode og gjorde ikke et slag for å fjerne formuesskatten. Men de er veldig ivrige etter å gjøre det nå.

Gunnar Gundersen (H) [17:50:44]: I lys av det som foregår der ute, er det med ganske stor undring jeg hører saksordfører og senterpartirepresentant Lundteigen holde innlegg i salen. Det er mulig dobbeltkommunikasjonen er dobbelt så god for enkelte, men det er en krevende øvelse.

Senterpartiets leder og statsråd, Liv Signe Navarsete, var på Aass Bryggeri i desember i fjor og sa at Senterpartiet ville fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, og at det var et flertall på Stortinget for det. Hun la med dette ansvaret for å sikre en nasjonal politikk som er i samsvar med stortingsflertallet, over på sine partifeller i Stortinget. Det er bare å konstatere at det ansvaret tar de ikke. Nei, helomvendingen er tvert imot total, og når saksordføreren i tillegg sier at innstillingen gjenspeiler en ideologisk holdning til formuesskatten, og man skriver at man er «sterk tilhenger av formuesskatten som et grunnleggende prinsipp i skattesystemet for å sikre skatt etter evne», må jo forvirringen ute bli total.

Dette er ganske freidig. Regjeringen har doblet skatt på arbeidende kapital til 6–8 mrd. kr siden 2005, hovedsakelig ved å fjerne aksjerabatten. Utad skaper man forhåpninger i det som vi i Høyre mener er på vei til å bli et utarmet privat norsk eierskap, mens man i Stortinget argumenterer stikk motsatt. Realiteten er at Senterpartiet i regjering har sørget for at 6–8 mrd. kr hvert år forsvinner ut av hendene på dette eierskapet og ut av nye risikoprosjekter i Norge.

Senterpartiet og flertallet forsøker også å argumentere med at formuesskatten er en skatt på privatpersoner og ikke på bedrifter. Samtidig er partileder Navarsete flere ganger sitert på at det blir oppfattet som urettferdig at eiere må tappe bedriften for kapital for å dekke formuesskatten når den går med underskudd. La oss slå det fast: Formuesskatten er en skatt på norske bedrifter og arbeidsplasser, og Senterpartiet støtter det.

Høyre viser i dokumentet at det er noen utviklingstrekk i Norge som burde bekymre regjeringspartiene. For det første: Eierstrukturen i Norge endrer seg. Utenlandske eiere og staten øker sin andel på bekostning av norske, private eiere. For det andre har norske husholdninger i tillegg en relativt svak finansiell stilling, og vi leser i avisen at lånelysten ikke ser ut til å avta. Tvert imot: Finanstilsynet har innført så strenge egenkapitalkrav i boligmarkedet at vi risikerer at ungdom og svake grupper ikke klarer å etablere seg, og nye sosiale skiller vil oppstå. Jeg finner det utrolig at alt dette ikke bekymrer en rød-grønn regjering. Historien kan bli lei å forklare i framtiden.

Høyre har denne gangen ikke bedt om annet enn at vi erverver oss kunnskap om en skatt som Høyre mener er svært ødeleggende for det som skal bære velferdssamfunnet inn i framtiden. For å gi et stikk tilbake til Fremskrittspartiet: Representanten Tybring-Gjedde tok jo hele listen vår fra dokumentet, så jeg skal ikke gjenta den. Jeg kan heller svare på den lille utfordringen at formuesskatten ikke ble fjernet i forrige periode. Det var fordi det var en rekke andre skatter som det var enda viktigere å få fjernet, bl.a. investeringsavgiften. Og man kom rett og slett ikke så langt. Samtidig var det en avtale – skattereformen. Når utbytteskatten kom, skulle formuesskatten bort. Dessverre kom det et regjeringsskifte imellom, og vi fikk ikke gjennomført den endringen. Men nå står formuesskatten som prioritet nr. 1.

I korthet indikerer den listen at Apple ikke kunne vært eid av nordmenn. En norsk gründer kunne ikke ha gjort den jobben Steve Jobs gjorde med Apple, om vi så kunne drømme om det. Det hadde han ikke hatt råd til. Å sitte og vente i 15 år i en bedrift som er verdsatt tilsvarende Apple uten å få utbytte, er rett og slett umulig for nordmenn. Jeg har fått mange historier fra nordmenn som eier bedrifter sammen med utlendinger, og de blir ganske fortvilet når utlendingen ikke vil ha utbytte. De vil heller bruke det på å utvikle bedriften. Det vil også nordmenn. Men skattesystemet tvinger fram at de enten selger seg ut av bedriften, eller de må finansiere andre steder.

Senterpartiet – av alle – burde vite hvor viktig det lokale eierskap av de mange små bedrifter landet rundt er for å opprettholde aktivitet, bosetting og utvikling i det ganske land. Partilederen ga marsjordre på Dagsrevyen den 13. desember i fjor, men troppen i Stortinget har desertert.

Presidenten: Kan presidenten legge til grunn at representanten Gunnar Gundersen hadde til hensikt å ta opp sitt forslag?

Gunnar Gundersen (H) [17:55:55]: Det hadde jeg.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [17:56:15]: Det er vanskelig å debattere denne saken uten å reflektere den debatten som var i forrige sak, som handlet om å utjevne forskjeller, som handlet om at de som har mest – de som har størst evne til å bidra til fellesskapet – skal betale forholdsvis mer enn dem som ikke har noe, eller har lite.

Hvis man er enig i den tankegangen – det kan jo være grunn til å antyde det, for samtlige partier var i forrige sak enig i at man skulle føre en politikk for å utjevne forskjeller, hvis det var noen substans i det, burde det som et minimum i denne saken foreligge et forslag om at man skulle utrede alternative skatter som bidro til at de som har mest ressurser – de som har høyest inntekt, de som har mest å bidra med – fikk skatter som et alternativ til formuesskatten. Det forslaget ser jeg ikke på bordet.

Nei, Norge er det eneste landet i Vest-Europa som siden 2005 har klart å snu trenden og redusere ulikhetene. Det er første gangen siden 1989 at denne trenden snudde i Norge. Samtidig – mens Norge gjorde dette grepet – økte forskjellene dramatisk under de borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige. Det skyldtes bl.a. at vi fikk en mer rettferdig formuesskatt. Mens Norge før 2006 hadde et skattesystem der de rikeste betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt enn andre, har innføringen av utbytteskatt og omlegging av formuesskatt ført til at de nå betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. Det er innføring av et mer rettferdig skattesystem!

De aller rikeste – de med over 100 mill. kr i formue – har fått økt skatten med over 3 mill. kr. Samtidig har vi redusert skatten for dem som ikke har så mye. I 2005 betalte 1,2 millioner personer formuesskatt. Nå er dette tallet nesten halvert, og omtrent 900 000 personer betaler mindre formuesskatt enn i 2005. Omleggingen av formuesskatten og øvrige skatteendringer har bidratt til å gjøre Norge mer rettferdig. Det er jeg som SV-er og medlem av den rød-grønne regjeringen svært stolt av.

Borghild Tenden (V) [17:58:59]: Det er litt vanskelig å få et klart begrep om hva regjeringen og regjeringspartiene egentlig mener om formuesskatten. Finansministeren og statsministeren er i utgangspunktet prisverdig klare i sitt forsvar for formuesskattens fortreffelighet, utelukkende basert på fordelingshensyn – og prisverdig nok også hensyn til statsfinansene.

Men samtidig sendes det ut uklare signaler fra andre statsråder – fra f.eks. næringsminister Giske, landbruksminister Brekk, fiskeriminister Berg-Hansen og kommunal- og regionalminister Navarsete – om at formuesskatten har betydelig negative konsekvenser for norsk næringsliv, ikke minst for næringsliv som har sin basis i distriktene, noe også representanten Gundersen refererte til.

Venstre mener, ikke overraskende, at formuesskatten har betydelig negative skadevirkninger for norsk næringsliv, og at den, slik den fremstår i dag, virker reaktiv med hensyn til å stimulere til spredt privat eierskap i norsk næringsliv, slik Venstre ønsker. Regjeringen har på dette området foretatt også andre innstramninger, slik at det er blitt mindre lønnsomt for norske, private eiere å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser i forhold til i statlige og utenlandske selskaper. Dette må etter Venstres syn åpenbart ha noen negative effekter – i hvor stort omfang vet vi imidlertid ikke. Dersom de viser seg å være små, er vi klare til å innrømme at vi tok feil, men vi vet det ikke. Det er nettopp derfor vi i dag ber regjeringen og regjeringspartiene være med på «en uavhengig og forskningsbasert gjennomgang» av formuesskattens innvirkning på norsk, privat eierskap, på norsk næringsutvikling og – ikke minst – på distrikter og arbeidsplasser.

Om noen i regjeringspartiene synes å ha hørt nettopp dette budskapet før, er det nøyaktig det samme som det ønsket som blir fremført av LOs leder, Roar Flåthen, men dette er ett av de få områdene han åpenbart ikke har fått gjennomslag på i regjeringen.

Hva er det som tilsier at vi ikke burde få en slik uavhengig gjennomgang? Det er vanskelig for meg å forstå. I den innstillingen som vi nå behandler, argumenterer ikke flertallet mot, men kommer dels med historiske beskrivelser av formuesskatten, dels med det vanlige mantraet om skatt etter evne – der formuesskatten ofte er et eksempel på nettopp det motsatte – og dels med en problematisering av hva som er arbeidende kapital, og ikke. Det siste er en problematisering Venstre deler, og som gjerne må inngå i en uavhengig og forskningsbasert gjennomgang av effektene av å fjerne formuesskatten på ulike områder, knyttet til næringsliv og arbeidsplasser.

Det store spørsmålet vi står igjen med, er da: Hva er det som er så farlig med å foreta en uavhengig gjennomgang av effektene formuesskatten har på norsk næringsliv og norsk eierskap på norske arbeidsplasser? Etter å ha hørt debatten så langt fremstår det fortsatt som veldig uklart hva argumentene mot er, men forhåpentligvis kan finansministeren, som er neste taler, forklare oss hvorfor en regjering som selv hevder at satsing på kunnskap er viktig, ikke vil satse på kunnskap på nettopp dette området.

Skulle det være noen tvil, støtter Venstre helhjertet opp om representantforslaget fra Høyre, om en uavhengig og forskningsbasert gjennomgang av effektene av å fjerne formuesskatten, selv om konklusjonen i en slik gjennomgang skulle vise at Venstre tar feil.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:02:29]: Som representanten Micaelsen viste til, er dette et relativt godt gjennomdiskutert tema. Jeg regner med, siden det allerede også ligger nye forslag i finanskomiteen, at vi fortsetter diskusjonen – og diskusjon er helt all right, for å si det på den måten. Men det er jo viktig å prøve å bringe diskusjonen videre framover, og jeg ser ikke at det kommer opp noe spesielt nytt med hensyn til hva slags standpunkter en skal ta, og hva en gjør med saken framover.

Jeg mener det ikke er behov for en ny gjennomgang, slik som forslagsstillerne her ser for seg. I evalueringsmeldingen, som Stortinget behandlet for et år siden, gikk vi gjennom skattereformen fra 2005 og 2006, herunder også en gjennomgang av formuesskatten. Det er ingen grunn til å legge skjul på at formuesskatten har svakheter, som kanskje også andre skatter. Men jeg mener at saken er godt nok belyst for å kunne ta de beslutninger en skal ta med hensyn til den videre skjebnen til formuesskatten.

Formuesskatten har noen av de samme egenskaper som andre skatter: Den gir inntekter til fellesskapet. Formuesskatten har det i tillegg – som er et viktig poeng, og som knytter seg opp mot den diskusjonen vi hadde i forrige sak – at den gir en god fordelingsvirkning. Fordelingsvirkningen av formuesskatten er styrket siden 2005. Det er faktisk slik at formuesskatten er med på å sørge for at de som har høyest formuer, de som er – for å bruke begrepet – «kapitalister», faktisk også bidrar mer etter evne enn om det ikke hadde vært en formuesskatt.

Det som blir et interessant spørsmål – og som heller ikke forslagsstillerne, verken i denne sammenhengen eller i andre sammenhenger, sier noe om – er hva som skal erstatte disse inntektene, og erstatte den fordelingsvirkningen som formuesskatten gir. For bare å illustrere det er det jo slik at dersom en fjernet formuesskatten, ville de tusen med de høyeste formuene i Norge få en gjennomsnittlig skattelette på om lag 3,5 mill. kr. Det ville etter mitt syn endre fordelingsvirkningene dramatisk. Hva skal da erstatte dette, hvis en ser for seg at det er andre skattearter som skal ha en lignende fordeling?

Så er det riktig som det står i flertallets merknader, at det ikke er bedriftene selv som betaler formuesskatten. Det er de som eier bedriftene. Vi kan selvsagt diskutere det forholdet, men det som må ligge i bunnen, er jo at lønnsomme og gode bedrifter også vil generere – som det heter på fagspråket – muligheter for eiere til både å få utbytte og betale skatten.

Så skal regjeringen fortsette å gjøre formuesskatten bedre og mer rettferdig. Det skal vi komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjetter, slik vi har gjort de siste årene. Her er det også slik at de virkninger som formuesskatten har for næringslivet, står sentralt.

Det er ikke ofte, men en gang iblant er jeg helt enig i det som representanten Tybring-Gjedde sier, at en hadde jo muligheten til i fire år, gjennom et flertall i Stortinget her, å avskaffe formuesskatten. Det skjedde ikke. Så hører jeg også hva representanten Gundersen sier. Men det er jo slik at hvis viljen til å gjøre det en sier en skal gjøre, er til stede, får en gjort det. Men jeg konstaterer at det ikke var mulig å få det til med et borgerlig flertall i Stortinget.

Derimot har denne regjeringen halvert andelen skattytere som betaler formuesskatt. Jeg synes det er en ganske god bragd, for å si det på den måten. Det er et veldig tydelig resultat. Det er slik, som også representanten Geir-Ketil Hansen sa, at om lag 900 000 enten har fått fjernet formuesskatten helt eller betaler mindre formuesskatt i dag enn det de gjorde i 2005.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:07:08]: Både finansministeren og jeg tjener bra, 750 000–800 000 – finansministeren tjener kanskje en million. Vi betaler begge inntektsskatt. La oss si at jeg velger å bruke opp hele inntekten min på fjas og tull og tøys, mens finansministeren er nøysom og sparer deler av sin inntekt – og vi gjør det slik over mange år. Hvis formuen til finansministeren går over 750 000 kr, kommer vi i en situasjon der han må betale formuesskatt. Da har med andre ord hans nøysomhet og sparing over år straffet seg, mens mitt forbruk på tant og fjas har vært lønnsomt. Vi har betalt den samme inntektsskatten.

Synes finansministeren det er et rettferdig prinsipp at den som er nøktern og sparer, må betale formuesskatt fordi vedkommende ikke har brukt opp lønnen sin?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:08:06]: Jeg ser det nok på en litt annen måte enn representanten Tybring-Gjedde, for jeg betaler min skatt med glede, både inntektsskatten og eiendomsskatten, til Ringsaker kommune. Når gjelden på huset m.m. etter hvert er nedbetalt, og jeg kommer i formuesskatteposisjon, skal jeg også betale formuesskatten min med glede.

Og så, for å rettferdiggjøre synspunktet fra representanten Tybring-Gjedde: Det spørs jo hva vedkommende har brukt pengene på, men jeg vil ikke utelukke at noe av det pengene er brukt på, er avgiftsbelagt, så han har i hvert fall gitt en viss skjerv til fellesskapet.

Gunnar Gundersen (H) [18:09:00]: Jeg hadde egentlig tenkt å bruke replikken på evalueringsmeldingen, for det var en relativt svak gjennomgang av formuesskatten i forhold til de problemstillingene som vi har reist i dokumentet. Men så klarte ikke finansministeren å unnlate å hive seg på dette sleivsparket fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes det er ganske frekt av statsråden å beskylde Høyre for det som vi oppfatter som et løftebrudd av den nye regjeringen i 2005. Det var en skattereform som lå der, og vi oppfattet at vi var enige om at når den utbytteskatten kom, skulle formuesskatten bort. Det mener jeg også ble bekreftet i evalueringsmeldingen. Jeg har ikke hatt mulighet til å slå opp og finne ut av det, men jeg vil be om at statsråden bekrefter: Var det en avtale, der man avveide innføring av utbytteskatt opp mot at formuesskatten skulle bort?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at begrepet «frekk» ikke hører til de parlamentariske uttrykk som er tillatt å bruke i denne sal.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:10:08]: Mitt poeng var i grunnen at hvis en har et flertall i Stortinget, og en er villig til å bruke det flertallet for å oppnå de mål en setter seg, er det fullt mulig, og det hadde også vært fullt mulig før en kom fram til 2005 – for den regjeringen som da satt – å foreslå å fjerne formuesskatten og få flertall for det i Stortinget.

Grunnen til at jeg er overrasket over det, er at når en ser på innstillingen til dette forslaget, og ser på den «elendighet» som formuesskatten påfører samfunnet på ulike områder, er jeg veldig overrasket over at det ikke skjedde.

Gunnar Gundersen (H) [18:10:55]: Ja, det er mulig det overrasker finansministeren, men fra vår side framsto det som åpenbart at utbytteskatten skulle inn og formuesskatten skulle ut. Det var nettopp det man ønsket å innføre, for at fordelingseffekten av formuesskatten ikke skulle bli for skjev – altså var man villig til å gå med på en ny skatt for å få bort formuesskatten. Det ble det ikke noe av, og vi mener, igjen, at det var et avtalebrudd. Det ble tross alt fjernet 25 mrd. kr i skatt i den perioden, og det var andre skatter som sto først i køen for å bli fjernet.

Men nå ser vi betydelige skadevirkninger av at formuesskatten eksisterer, særlig på det lokale, ideelle eierskap av små bedrifter. Bekymrer ikke det statsråden?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:12:00]: Jeg viser til det svaret jeg ga i stad på den replikken, og jeg registrer her at ja, det er en ærlig sak å innrømme at det var andre skattelettelser som var viktigere enn formuesskatten. Det er en helt ærlig sak, men mitt poeng er at dersom en hadde ønsket å fjerne formuesskatten, hadde en hatt flertallet til det. Men antagelig er det slik at en også kom fram til at det var ikke så lett å fjerne formuesskatten, fordi formuesskatten har en del andre virkninger enn bare å ta inn kroner og øre – den har også en viktig fordelingspolitisk virkning.

For øvrig: Når en ser på resultatene i norsk økonomi – ledighetstall, sysselsettingsvekst, produksjonstall – og sammenligner dette med land vi har rundt oss i Europa, så går det bra i Norge, selv med en formuesskatt som innbringer 14 mrd. kr i året.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arve Kambe (H) [18:13:15]: Jeg registrerer at Lundteigen «has left the building» som saksordfører. Det hadde jeg også gjort hvis jeg var ham, for det som Senterpartiet har uttalt om formuesskatten, var ikke til å finne igjen i Lundteigens innlegg i dag. Det var ikke til å finne igjen i Senterpartiets saksordførermerknader. Det var egentlig et varmt forsvar for formuesskatten, som også involverer den aktive kapitalen.

Forslaget fra Høyre i dag er egentlig en invitt til de kreftene i LO-systemet, til de kreftene i arbeiderpartisystemet, i regjeringen og andre som vil se på hvordan man kan få til enten en bedre formuesskatt, eller hvordan man eventuelt klarer å fjerne den. Det er det altså ikke noen vilje til å se på.

Jeg vil også innom både Tybring-Gjeddes og finansministerens innlegg. Finansministeren sier at Høyre hadde sjansen til å fjerne formuesskatten sist vi satt i regjering, og det hadde vi. Man begynte de første fire årene med å fjerne 25 mrd. kr. Det tilsvarer halvannen gang formuesskatten, det, i løpet av en fireårsperiode.

I evalueringen om skattereformen skriver statsråd Johnsen selv følgende:

«Bondevik II-regjeringen fulgte opp Skatteutvalgets forslag om å trappe ned formuesskatten med sikte på avvikling, men ikke at dette skulle motsvares av økt skatt på eiendom.»

Bingo! Det var da ikke Johnsen som sa bingo – det var jeg.

Der forteller egentlig regjeringen at Bondevik II-regjeringen gjorde nettopp det, man startet dette. Det ble fremmet at formuesskatten skulle halveres innen 2007, hvorav halvparten av dette ble tatt i 2006, og så ble det opphevet av finansministerens forgjenger, som nå ved hans side sitter. I tillegg fjerner man altså både trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten, og noe av det har regjeringen fulgt opp etter at den overtok. Både det som Tybring-Gjedde sa, og det finansministeren sa, var nettopp at da man innførte utbytteskatten, var den logiske konsekvensen for Høyre – og forhåpentligvis, trodde vi, for Stortinget – å fjerne formuesskatten. Den logikken fulgte Bondevik II-regjeringen.

Så vil jeg også si til Tybring-Gjedde, som flere ganger sa at Høyre hadde sjansen: Vel, Fremskrittspartiet hadde også sjansen i tre av de fire budsjettforlikene man var med på, uten at vi fra Høyres side oppdaget at Fremskrittspartiet hadde noen bråhast med å fjerne formuesskatten. Nå registrerer jeg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stort sett er enige om å gjøre dette. Da har vi et godt grunnlag. Så får vi ellers håpe at vi får en bedre forsking på saken.

Statsråd Kristin Halvorsen [18:16:27]: Med forbehold om at jeg nå ikke kan gå tilbake og sjekke de dokumentene som lå til grunn i 2005 da vi lagde statsbudsjettet for 2006, og skulle innføre det skatteforliket som Stortinget hadde vedtatt – som de to andre regjeringspartiene var en del av, men som SV ikke var en del av – dreide det seg om å innføre skatt på utbytte og å likestille skatt på arbeid og skatt på kapital i større grad. Det var et grep som betydde at skatt på arbeidsinntekt ble redusert, og skatt på kapitalinntekt ble økt. Vi hadde ganske mange runder rundt dette fordi det selvfølgelig betydde at en del av de høye arbeidsinntektene fikk skatteletter, hvilket det var få fordelingspolitiske argumenter for, men noen strukturpolitiske argumenter for.

Et meget viktig grep for den rød-grønne regjeringen var at de fordelingsutfordringene det ga å innføre skattereformen slik den lå, kunne man – gjennom å spisse formuesskatten bedre – sørge for at i sum førte til en god fordelingsprofil. Formuesskatten var ikke en del av skatteforliket. Formuesskatten ble brukt som et meget klart fordelingspolitisk grep. Vi økte bunnfradragene gjennom flere runder betydelig, vi tettet skattehull. Summen av de endringene med innføringen av skatt på utbytte, skjerping av skatt på kapital og endringer i formuesskatten, har gjort at de rikeste menneskene i Norge, som betalte ca. 10 pst. i snitt i skatt av sin inntekt i 2005, nå betaler skatt etter evne, som andre grupper i samfunnet. I sum har dette vært meget gode fordelingsgrep, og formuesskatten var ikke en del av det skatteforliket som Stortinget hadde inngått.

Gunnar Gundersen (H) [18:18:31]: I sum tror jeg vi skal si at vi sitter igjen med en knipetangsoperasjon overfor det private eierskap i Norge. Det er en realitet, og de rike skyves alltid foran. Det er et veldig populært bilde, for det er veldig få som synes synd på dem, eller som vil forsvare dem. Men med i dragsuget går eierskapet til alle de lokale bedriftene rundt omkring i Norge som rammes av den formuesskatten, der man bruker de rike, for å skape og opprettholde de rette bildene. Jeg har ennå til gode å være på et bedriftsbesøk sammen med en rød-grønn politiker, som overfor en eier som holder i gang en liten bedrift med 10–15–20 ansatte ute i sitt lokalmiljø, forsvarer at formuesskatten er til for å ramme dem. Det er det vi sitter igjen med.

Jeg synes det var berettiget å nyansere akkurat det bildet litt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.