Trond Helleland (H) [11:08:04]: Et spørsmål til justisministeren:
«Høyre mener at et godt samfunn vokser fram nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. I dag er det slik at en innvandrer med midlertidig oppholdstillatelse risikerer å bli sendt ut av landet dersom han påtar seg frivillig arbeid i tillegg til full jobb.
Hva vil statsråden gjøre for at arbeidsinnvandrere som oppfyller kravet til full stilling hos en arbeidsgiver, ikke straffes for å påta seg viktige frivillige verv på fritiden?»
Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Grete Faremo [11:08:35]: Regjeringen har som mål å sikre en helhetlig frivillighetspolitikk som legger til rette for at alle kan delta. Som en oppfølging og konkretisering av dette innførte Justis- og beredskapsdepartementet en ny bestemmelse i utlendingsforskriften som regulerer adgangen for utlendinger til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner uten at det er krav om oppholdstillatelse. Bestemmelsen trådte i kraft i juni i fjor.
Den nye bestemmelsen er ment å tydeliggjøre at det skal være mulig å delta i frivillig, vederlagsfritt arbeid uavhengig av tillatelsen utlendingen har i Norge. Utlendinger som f.eks. har en oppholdstillatelse for å arbeide eller studere her, skal dermed kunne utføre slikt frivillig, vederlagsfritt arbeid, selv om dette ikke følger av oppholdstillatelsen. Tilsvarende skal også asylsøkere og andre utlendinger uten oppholdstillatelse kunne delta i slikt frivillig, vederlagsfritt arbeid på linje med andre.
Det er visse krav til det vederlagsfrie arbeidet som utlendinger kan bedrive uten at det følger av en oppholdstillatelse. Det frivillige, vederlagsfrie arbeidet må bl.a. ikke omfatte aktiviteter som normalt utføres av lønnede ansatte, eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende. Begrunnelsen for dette er dels å hindre utnytting og dels å forhindre konkurranse med næringsvirksomhet.
Det vil kunne oppstå tilfeller hvor utlendingsmyndighetene vil måtte gå inn i en sak og vurdere hvorvidt en utlending faktisk utøver frivillig, vederlagsfritt arbeid, eller om arbeidet er av en slik art at det er forventet at utøveren skal motta lønn som i et alminnelig arbeidsforhold. I sistnevnte tilfelle vil det normalt være krav om en oppholdstillatelse. At det foretas kontroll av slike saker, er viktig for å forhindre utnyttelse av utlendinger, og for å sikre at utlendingslovgivningens system om frivillig, vederlagsfritt arbeid og oppholdstillatelse til arbeidstakere fungerer som forutsatt.
Jeg vil understreke at jeg er opptatt av at enhver utlending, med eller uten oppholdstillatelse, skal kunne delta i den typen frivillig, vederlagsfritt arbeid som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i den nye bestemmelsen. Jeg vil også gjerne ha nærmere tilbakemelding dersom representanten kjenner til at ordningen ikke fungerer etter sin hensikt.
Trond Helleland (H) [11:11:04]: Denne saken har, naturlig nok, sitt opphav i en konkret sak. Det dreier seg om en chilensk sivilingeniør som har full jobb, men som har lyst til å være en god samfunnsborger. Han har påtatt seg et arbeid som ikke er vederlagsfritt, fordi han må få betaling – det er Uloba han jobber for – ved å hjelpe en sterkt funksjonshemmet gutt fire timer i uken.
På bakgrunn av det arbeidsforholdet har han mottatt brev fra UDI om at han risikerte å bli sendt ut av Norge fordi han hadde brutt vilkårene i utlendingsloven.
Jeg skjønner dette med frivillig, vederlagsfritt arbeid. Men når noen gjør en innsats og bidrar til å være en god samfunnsborger og integrerer seg, bør det unngås at de blir møtt med den type reaksjoner fra UDI. Nå er saken omgjort, heldigvis.
Statsråd Grete Faremo [11:12:10]: Slik jeg forsto siste bemerkning fra spørreren, sier han at denne saken er avgjort. Det kan jeg bekrefte. Ut fra de opplysninger jeg har, gjelder dette en utlending som er innvilget permanent oppholdstillatelse.
Jeg tror det er svært viktig at vi har et regelverk på dette området som sikrer mot utnyttelse og sosial dumping, og at ordningen gjelder frivillig arbeid for humanitære, ideelle og religiøse organisasjoner. Det kan være frivillighetssentraler, idrettslag o.l. Men når det gjelder arbeid som vi normalt forventer er lønnet, og hvor vi vet at det kan oppstå situasjoner med utnytting, tror jeg vi har fått et fornuftig regelverk på plass.
Trond Helleland (H) [11:13:16]: Jeg må nok si at jeg stusser litt over det siste svaret til justisministeren. Jeg er veldig enig i at vi ikke skal ha et regelverk som åpner for sosial dumping, men i dette tilfellet snakker vi faktisk om en innvandrer som integrerer seg, som vil delta i det norske samfunn, som vil – jeg holdt på å si – bidra i den store norske dugnaden. Han hjelper ikke en funksjonshemmet fire timer i uken fordi han trenger de pengene. Han gjør det fordi han har et sosialt engasjement. Da blir jo spørsmålet om regelverket kanskje er litt firkantet.
Det er greit at saken nå er omgjort, at han har fått permanent opphold. Men det har vært en ganske stor belastning i den ganske lange tiden denne saken har pågått, der han, fordi han påtok seg – kall det – et sosialt oppdrag, ble truet med å bli sendt ut av landet.
Sånn kan vi ikke ha det, og jeg spør justisministeren: Er det noen muligheter for at en kan se på regelverket på nytt for å finne ordninger som gjør at dette kan ivaretas?
Statsråd Grete Faremo [11:14:22]: Jeg tror ikke dette må isoleres til en problemstilling som bare gjelder utenlandske asylsøkere eller andre utlendinger som søker om opphold i Norge.
Diskusjonen om hva slags aktivitet som kan pålegges eller avtales å gjøres ulønnet, er en diskusjon vi kjenner også fra andre forhold i vårt samfunn. Det er viktig ikke å etablere et regelverk som er uklart med hensyn til hva som er normalt å kjøpe i markedet av lokale eller andre næringsdrivende, eller når det gjelder forhold som er egnet til utnytting og sosial dumping. En asylsøker eller en annen utlending som ønsker opphold, er i en sårbar situasjon. Derfor er regelverket etter min oppfatning klargjort på en god måte.