Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [13:26:44]: (ordfører for saken): Fra de litt store prinsipielle saker til de mer praktiske – men også interessante juridiske – saker. For det som foreligger her, er noe som vi var inne på i sted, nemlig at Stortinget hver dag treffer vedtak i form av lovvedtak, og hvis vi blir enige her, så ender det med en forbedring av boligbyggelagsloven.

Forslaget er at det skal være lettere enn tidligere for et boligbyggelag som eier alle aksjene i et aksjeselskap, å innfusjonere dette hvis de mener selv at de har behov for det. I dag er det ikke noen hjemmel for slike fusjoner når det gjelder boligbyggelag, mens man allerede i samvirkeloven § 119 har en veldig enkel fremgangsmåte som har den fordelen at den ikke utløser dokumentavgift eller tinglysningsgebyr, og at man heller ikke må gå veien om oppløsning av det innfusjonerte selskap. Man kan altså foreta en vanlig fusjon, etter mønster av det man finner i aksjeloven. Det er komiteens enstemmige holdning at dette er et virkemiddel vi gjerne vil gi boligbyggelagene, og at selv om staten teoretisk kan gå glipp av noen inntekter via dokumentavgiften, er det samfunnsøkonomisk også viktig at man respekterer de ønskene som er lokalt, om å få innrette sin virksomhet på en mest mulig rasjonell måte.

Komiteen har dessverre delt seg – i et mindretall – når det gjelder å peke på, med denne loven som utgangspunkt, de forenklingsmulighetene man har. Det er et så stort sammenfall mellom samvirkeloven og boligbyggelagsloven – som også er en samvirkelov – at vi har pekt på fordelene ved å innarbeide disse lovene i en felles lov, slik at man slipper å bry Stortinget med å forandre to lover parallelt når det grunnleggende sett er samme bestemmelse man ønsker å innføre for begge områdene, boligbyggelagsområdet og samvirkeområdet. Det vi gjør nå – og som også flertallet er med på – er å oppjustere boligbyggelagsloven, slik at vi får samme fusjoneringsmulighet som allerede er i samvirkeloven § 119, som nevnt.

Vi har altså pekt på at det ligger et uutløst potensial – enten man driver med boligbyggelag, samvirke, eller andre former for aktivitet – for å forenkle det totale lovverket, og det burde man se nærmere på. Så selv om det ikke får tilslutning her i salen i dag, vil jeg håpe at noen dyperetenkende av våre tjenestemenn i departementene kunne se litt nærmere på den saken, fordi det faktisk er et ganske godt forslag. Med så stor rikelighet av lover som vi har i den røde boken som ligger foran presidenten, burde vi se etter alle muligheter for å forenkle regel- og lovbildet i Norge og også gjøre det lettere for brukerne å finne frem og få god veiledning i de lover som ser samme rettsområde, som det reelt sett er, i sammenheng. Det er altså et forslag til overveielse. Selv om disse merknadene ikke har noe flertall bak seg her i dag, er de til velvillig overveielse for dem som arbeider med slike spørsmål.

Hilde Magnusson (A) [13:31:01]: I saken vi nå behandler, endringer i boligbyggelagsloven, er det ingen stor uenighet. Arbeiderpartiet står sammen med de andre partiene om det meste.

Det er det siste punktet som representanten Tetzschner var inne på, vi er litt uenige om. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker, som de sier, å forenkle ved å flytte lov om boligbyggelag inn under samvirkeloven. Arbeiderpartiet ser ikke på fjerning av lov om boligbyggelag som en såkalt forenkling, men som en uthuling av borettslagsmodellen. Arbeiderpartiet mener det er riktig at vi har en egen lov for boligbyggelag. Vi er opptatt av å styrke denne måten å bo på, fordi det er en trygg og demokratisk boform.

Men Arbeiderpartiet er glad for vedtaket som blir gjort her i dag, og for at komiteen er enstemmig. Utover det jeg nå har kommentert, slutter vi oss til det saksordfører Tetzschner sa i sitt innlegg.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:32:15]: Bustadbyggjelaga i Noreg har i mange år vore sentrale aktørar innan bygging og forvalting av bustader, i hovudsak bustader organiserte i burettslag. Bustadbyggjelaga som er tilknytte NBBL, tel i dag rundt 9 300 bustadselskap med 415 000 bustader, som er spreidde over heile landet og utgjer ca. 18 pst. av alle bustadene i Noreg. Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for at bustadbyggjelaga skal kunne organisere seg på best tenlege måte.

NBBL og OBOS har bede departementet om å gjere ei endring i bustadbyggjelagslova som opnar for ein enklare prosess for fusjon av bustadbyggjelag og deira heileigde dotteraksjeselskap. Samvirkelova inneheld ei slik føresegn. NBBL og OBOS viser til at det ikkje er vektige grunnar for å forskjellsbehandle bustadbyggjelag og andre samvirkeføretak når det gjeld fusjon av heileigde dotteraksjeselskap. Ein konsekvens av forskjellsbehandlinga har vore at samvirkeføretak som har vorte regulerte av samvirkelova, har sloppe å betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr dersom samvirkeføretaket fusjonerer inn heileigde dotteraksjeselskap som eig fast eigedom. Viss bustadbyggjelag skal fusjonere inn heleigde dotteraksjeselskap som eig fast eigedom, må dei betale både dokumentavgift og tinglysingsgebyr.

Difor reiser regjeringa i proposisjonen forslag om å innføre ei ny føresegn i bustadbyggjelagslova, etter mønster av samvirkelova, som gjer det enklare for bustadbyggjelaga å fusjonere inn heileigde dotteraksjeselskap. Det er ingen grunn til å oppretthalde den forskjellsbehandlinga av bustadbyggjelag og andre samvirkeføretak som skjer i dag på grunn av denne manglande fusjonsregelen i bustadbyggjelagslova.

Dette vil styrkje bustadbyggjelaga som selskapsform. Samstundes vil ein leggje til rette for ein fleksibilitet som aktørane lenge har spurt etter. Regjeringa meiner at dette legg til rette for at bustadbyggjelag ikkje skal støyte på ugrunna og fordyrande hindringar, men at dei kan organisere seg føremålstenleg.

Det har vore full semje om forslaget i den alminnelege høyringa. Eg er òg glad for at alle partia er samde om forenklingsforslaget. I samband med høyringa har Advokatforeningen bede departementet vurdere å innføre ein tilsvarande fusjonsregel i burettslagslova, slik at også burettslag kan fusjonere inn eit heileigd dotteraksjeselskap på ein enkel måte. Tradisjonelle burettslag etablerer sjeldan dotteraksjeselskap. Departementet meiner difor at ein slik regel vil vere lite praktisk.

Eit burettslag i seg sjølv har inga interesse av at det vert opna for ei slik løysing i burettslagslova. For burettslaget ville ei slik ordning òg gi visse ulemper, bl.a. risiko for skattemessig gjennomskjering om deleigarar i burettslaget seinare skulle bestemme seg for å oppløyse burettslaget og seksjonere eigedomen. Det vil etter mi meining gjere burettslagsforma meir uoversiktleg. Me følgjer difor ikkje opp dette forslaget i proposisjonen. Det har heller ikkje vore på offentleg høyring.

Medlemene i kommunalkomiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har peika på moglegheita for å innarbeide lov om boligbyggelag som eit eige kapittel i samvirkelova. Tanken har vore å få fram likskapen mellom dei forskjellige samvirkeføretaka og å opne for å gjere seinare revisjonsarbeid enklare. Eg tilrår ikkje ei slik samlelov. Ei slik samling vart vurdert og forkasta av Samvirkeutvalet, som utarbeidde forslaget til samvirkelova. Grunngivinga var at spesiallovgivinga var skreddarsydd for burettslaga og bustadbyggjelaga. Ein fann at det ville vore uheldig om ein skulle erstatte denne reguleringa med ei lov som ikkje på same måten tok omsyn til særeigenheitene ved desse laga. Noreg har lang tradisjon for, og gode erfaringar med, ei eiga burettslovgiving. Sett frå bustadsamvirket si side er det ein fordel med eit samla regelverk for sektoren.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.