Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åge Starheim (FrP) [13:37:29]: (ordførar for saka): Vi skal i dag behandle eit framlegg frå Trine Skei Grande og Borghild Tenden om ein gjennomgang av forskrifter tilhøyrande plan- og bygningslova med sikte på å gjere det enklare å leige ut ein del av eigen bustad.

Forslagsstillarane meiner det må verte enklare å leige ut ein del av eigen bustad i tilfelle der utleigaren sjølv bur i same hus, og der mindre enn halvparten av buarealet i huset vert leigd ut. Slik regelverket for slik utleige er i dag, er det etter forslagsstillarane si meining urimeleg komplisert og firkanta, og det bidreg heller ikkje til å løyse bustadmangelen.

Forslagsstillarane sitt mål er å auke talet på utleigeeiningar i byane og avbyråkratisere dagens godkjenningsordning. Dei viser også til at det viktigaste tiltaket ein frå statleg hald kan bidra med for å møte den auka etterspørselen etter utleigebustader, er at ein stimulerer til at fleire kan leige ut delar av eigen bustad som dei sjølve bur i.

Dei viser også til at dagens forskrifter til plan- og bygningslova legg ei rekkje føringar ved etablering av utleigeeiningar i eigen bustad, og desse vert lista opp i dokumentet.

Forslagsstillarane er samde i at det vert sett krav til nybygg der det skal etablerast utleigedel, men dei viser til eksempel på at regelverket for godkjenning av utleigeeiningar i eigen bustad burde reflektere ulike behov på ein betre måte enn i dag.

Etter forslagsstillarane sitt syn bør regelverket for å få godkjent ein utleigedel ideelt sett vere så enkelt at ein raskt og utan for mykje byråkrati sjølv kunne fastslå at ein del av ein bustad tilfredsstiller krava for utleige dersom han oppfyller visse minstekrav, og at prosessen med godkjenning må kunne oppfyllast gjennom ei enkel innmelding til kommunen. Dei meiner at så lenge krav om rømmingsvegar, brannsikkerheit og grunnleggjande fasilitetar er oppfylte, bør det vere større grad av avtalefridom mellom utleigar og leigetakar enn tilfellet er i dag.

Forslagsstillarane meiner vidare at kommunane bør gjevast større handlingsrom som godkjenningsinstans ved søknad om godkjenning av utleigedel, og dei viser i denne samanhengen til situasjonen i Stavanger kommune.

Komiteen er tilfreds med at det vert reist forslag som bidreg til å poengtere moglege utfordringar rundt tilgangen på bustader i marknaden. Komiteen er også samd i at større etterspørsel enn tilbod på marknaden er med på å presse prisane opp og såleis ekskluderer og vanskeleggjer tilgangen på bustader for mange.

Komiteen er godt kjend med at ein stor del av utleigebustadene er delar av private bustader, og at endringane i rammevilkåra for å kunne leige ut delar av ein privat bustad lett kan bidra til at desse vert tekne ut av marknaden.

Komiteen vil understreke at bustadspørsmål er ei samansett problemstilling som treng ei brei og grundig tilnærming, og vi viser til NOU 2011: 15, Rom for alle, der ei rekkje utfordringar rundt bustadmarknaden og bustadsosiale spørsmål vert belyste på ein grundig måte.

Vidare vil komiteen vise til regjeringa si varsla bustadmelding, som vi forventar vil sjå nærmare på fleire sider av bustadspørsmåla, både på eige- og leigemarknaden, og moglege tiltak for å betre situasjonen.

Eg vil vise til at Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti sluttar seg til konklusjonane om at nye offentlege krav kan slå uheldig ut på tilgangen til leigebustader.

Hilde Magnusson (A) [13:41:57]: Komiteen står i all hovedsak samlet om merknadene i denne saken. Som saksordføreren var inne på: Boligpolitikk er et sammensatt og bredt felt. På leiemarkedet er det ulike typer behov for bolig. Noen kan ha særlige behov og må ha en spesialtilpasset bolig, mens andre ikke har så store krav til hvordan man bor.

Når det gjelder forslaget fra Venstre, vil jeg påpeke at eksisterende boligareal fritt kan leies ut uten godkjenning av kommunen. De byggtekniske kravene i plan- og bygningsloven slår først inn ved ombygging og bruksendring av eksisterende bolig, f.eks. hvis en bod skal endres til boligareal. De byggtekniske kravene skal da selvfølgelig i utgangspunktet følges.

Poenget med å ha disse kravene til hvordan boligareal skal utformes, er å ivareta den som skal leie. Det gjelder f.eks. takhøyde og rømningsveier. Hvis det skal være sånn at man skal avtale seg imellom – i et presset boligmarked – om boligen er egnet til å bo i, tenker jeg det er mange som kan takke ja til en bolig med f.eks. for små vinduer, som det er umulig å komme seg ut gjennom. Derfor skal vi ha et regelverk som sikrer at de boligene som leies ut, er egnet til å bo i. Det mener jeg er viktig.

Representantforslaget reiser spørsmål om alle de reglene som ligger til grunn for dette, er nødvendige når det skal etableres en utleiedel. Jeg viser da til at regjeringen i november i fjor sendte ut et lovforslag på høring som nettopp skulle se på om det var mulig med endringer i plan- og byggesaksbehandlingen. Høringen tar opp problemstillinger knyttet til hvilke krav som skal stilles til søknadsplikt på eksisterende bygg. Denne proposisjonen har nå kommet til Stortinget – det er Prop. 91 L for 2011–2012 – så vi får muligheten til å se på dette temaet der, og også i den varslede boligmeldingen fra regjeringen.

Michael Tetzschner (H) [13:44:31]: Vi støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det mindre byråkratisk og lettere å leie ut en del av den boligen man selv bor i. Vi er som forslagsstillerne også bekymret over, som vi har gitt uttrykk for i merknadene, at denne store boligreserven som dette kan representere, forsvinner fra markedet hvis man har urimelige krav. Det er samfunnet ikke tjent med.

Så må det selvfølgelig også presiseres at når det gjelder offentlige forskrifter som går ut på å gjøre alle deler av boligen brannsikre – selvfølgelig også de delene som brukes til utleie – vil det være en viktig markør for oss. Det bør ellers heller ikke leies ut husvære som har en uakseptabelt lav standard. Men det er fortsatt mye å gå på for å gjøre det enklere for privatfolk å leie ut en del av boligen, og vi støtter som sagt forslagsstillernes intensjon.

I innstillingen ble det vist til at Stortinget i løpet av ganske overskuelig tid får behandlet den lenge bebudede boligmeldingen, og vi ser oppfølgingen av diverse NOU-er som går på byggteknisk standard.

Så var vi med på å anbefale at Venstres forslag ble vedlagt protokollen. Når de nå har reist det her i salen, vil vi bare understreke at vi er positivt innstilt til det. Vi vil altså støtte Venstres forslag når det nå er kommet frem i salen. Vi regner med at også flertallet er positivt innstilt til intensjonen, og at man får anledning til å komme tilbake til saken i andre proposisjoner, ikke minst i forbindelse med den kommende boligmeldingen. Vi støtter altså Venstres forslag.

Presidenten: Bare for ordens skyld og med hensyn til voteringen: Presidenten oppfatter at Høyre ikke lenger står bak den innstillingen de sto bak i innstillingen, men ønsker å støtte Venstres forslag. Det kan nemlig bli aktuelt med alternativ votering.

Michael Tetzschner (H) [13:46:56]: Ja, riktig.

Presidenten: Greit, da har vi registrert det.

Heidi Greni (Sp) [13:47:10]: Forslagsstillerne er opptatt av både å gjøre det lettere for den enkelte å etablere utleieenhet i egen bolig og å stimulere til å øke antall utleieenheter i byene. Det er en målsetting jeg deler.

Jeg er enig i at det trengs flere utleieboliger på markedet. Jevnlig når utleieprisene i storbyene nye rekorder. Det er vanskelig nok for studenter å finne et sted å bo som de har råd til, og studentene konkurrerer ofte ut vanskeligstilte grupper.

I NOU-en Rom for alle løftes en del av problemstillingene som forslagsstillerne tar opp. Blant annet fokuseres det på økt etablering av studentboliger, noe som vil frigjøre utleieenheter til andre grupper. Vi trenger både kommersielle og ikke-kommersielle boliger i leiemarkedet skal vi klare å skaffe rom til alle dem som trenger det. Samtidig er det viktig for oss å sikre leietakernes vilkår, og at også utsatte grupper og personer med lav inntekt kan komme inn på leiemarkedet.

Jeg er enig i at det også må stimuleres til at flere private som har mulighet til det, leier ut deler av egen bolig. Samtidig er det viktig at utleieenhetene oppfyller en grunnleggende standard der brannsikkerhet er ivaretatt, grunnleggende fasiliteter er på plass og boligen ellers er i forsvarlig stand. Særlig kravet til brannsikkerhet bør det heller fokuseres mer på enn mindre.

Den varslede boligmeldingen kommer til å ta opp tiltak for å bedre situasjonen på eie- og leiemarkedet. Videre har regjeringen hatt på høring et lovforslag om endring i lov om planlegging og byggesaksbehandling, der det tas opp hvilke krav som skal stilles ved søknadspliktige tiltak på eksisterende bygg. Lovproposisjonen er planlagt sendt til Stortinget i løpet av inneværende sesjon.

Trine Skei Grande (V) [13:49:43]: Jeg må si at da jeg hørte Arbeiderpartiets innlegg her, tenkte jeg at det hadde vært en stor fordel om komiteen hadde satt seg inn i hva disse forslagene egentlig går ut på. For vårt ønske da vi fremmet dette forslaget, var ikke at det skulle gå ut over brannsikkerhet eller rømningsveier.

Når man skal oppsummere de reglene som gjelder for utleie, er det så mye at SINTEF for to år siden fant ut at de måtte gi ut en egen bok for å klargjøre disse reglene. Jeg kan nevne noen: Det skal ikke finnes noen varige rom for opphold på under 15 km², takhøyden skal være over 2,2 meter, alle toaletter skal være tilgjengelige for bevegelseshemmede, sportsboden – jeg vet ikke om presidenten har det, jeg har det ikke – skal ifølge regelen være på over 5 km², og ingen bad skal være uten membran. Hvis jeg skulle ha prøvd å leie ut noen rom i min leilighet, som har utsyn rett mot jernbanen, hadde det vært et problem at alle leilighetene skal ha utsyn og – for ikke å glemme – den gjennomsnittlige dagslysfaktor skal være 2,5 pst.

Så dette er ikke kampen for å sikre brannveier, dette er kampen for at det i det hele tatt skal være mulig å leie ut noen rom i egen leilighet for å sikre at folk skal ha mulighet til å ha en leilighet å bo i, enten fordi man er pendler, fordi man er student, eller fordi det har skjedd noe i livet som gjør at man har behov for bare å leie noen rom.

Det er heller ikke sånn at dette blir tatt lett på. For ikke lang tid siden fikk et selskap på Høvik 100 000 kr i bot, fordi de hadde leid ut en leilighet før den var godkjent. Da sa den planjuridiske sjefen i Bærum at det å ta i bruk en bolig ulovlig i utgangspunktet er veldig alvorlig. Så dette er regler som blir håndhevet.

Jeg kunne brukt tid på å lese høyt fra dette heftet. På side 68 er det en og en halv side om hvordan man bygger trapper som ikke knirker. Hvordan man sikrer at man har tilstrekkelig plass til paraplyer, skohylle og annet i gangen, er det også viet en og en halv side til.

Byråkratiet lever sitt eget liv. Av og til utvikler det seg veldig mange gode intensjoner på veien, men de som blir ofre for det, er to grupper.

Det er de som prøver å finne et sted å bo i en fase i livet da de ikke har lyst til å betale veldig mye for å gjøre det, og da de gjerne kan bo hos noen for å få til det. Det er studenter – jeg tror veldig mange studenter har godt av å leie en leilighet der de er under litt oppsyn av en familie – eller det kan være folk som er ukependlere, og som syns det er hyggeligst å ha et rom som de kjenner, som de skal tilbake til, istedenfor et hotellrom.

Den andre gruppa det går ut over, er alle dem som skal inn på boligmarkedet, og som drømmer om en gang å få eie et eget hus, men som skjønner at det har de ikke råd til. Men det å kunne leie ut noen rom i det huset gjør at drømmen om huset kan bli virkelighet. Det kan bli virkelighet fordi man deler utgiftene med noen. Sånn har det alltid vært. Det har alltid vært noen som har brukt den muligheten, både for å hjelpe noen og for å hjelpe seg sjøl. Det er ikke bare snakk om de store bolighaiene, det er snakk om å leie ut når du bor i det samme huset. Det er snakk om at man går sammen for å bo sammen, og så leier man ut noen rom. Her må det gå an å få til enklere regler enn at det skal være en dagslysfaktor på 2,5 pst., eller at sportsboden skal være på 5 m².

Dette må det ordnes opp i. Det er vår jobb av og til å sette strek for byråkratiet når byråkratiet går «bananas» med gode intensjoner. Det vi ser i by etter by, er at det blir vanskeligere og vanskeligere for studenter å komme inn på boligmarkedet. Vi ser at vi er i ferd med å utvikle et klasseskille innenfor studier – mellom dem som har foreldre som kan hjelpe dem med en bolig mens de studerer, og dem som ikke har sånne foreldre. Vi ser at det er vanskeligere og vanskeligere for folk å komme inn på boligmarkedet. Drømmen om å kjøpe sin egen villa eller sitt eget rekkehus forsvinner mer og mer, for den studenten man skulle ha i sokkelleiligheten, kan man ikke lenger ha der. Det er fordi dagslysfaktoren er for lav, eller fordi sportsboden er for liten. Dette burde politikerne ha satt strek for, sånn at vi kunne kommet i mål.

Jeg tar opp det forslaget som vi opprinnelig hadde.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til, og som er omdelt på representantenes plasser i salen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:55:04]: Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for at me skal ha ein velfungerande bustadmarknad, og at prosessen mot bygningsstyresmaktene skal vere god og effektiv.

Eg vil nemne at eg skal leggje fram ei melding om bustadpolitikken for Stortinget i inneverande år, og òg at eg er samd med komiteen i at bustadspørsmålet er samansett og treng ei brei tilnærming. Det er mange som skal inn på bustadmarknaden. Spesielt i byane er det eit trongt nålauge for mange å kome inn på bustadmarknaden. I NOU 2011: 15 Rom for alle har utvalet drøfta fleire interessante forslag. Me har òg fått mange gode høyringsinnspel på utgreiinga. I meldinga om bustadpolitikken vil me sjå bustadspørsmålet i samanheng og vurdere moglege tiltak for ein betre bustadmarknad.

Representantane Skei Grande og Tenden ber om ein gjennomgang av forskrifter tilhøyrande plan- og bygningslova, med sikte på å gjere det enklare å leige ut ein del av eigen bustad. Eg vil i denne samanhengen nemne at ein fritt kan leige ut ein del av eksisterande bustadareal, utan godkjenning frå kommunen. Det er ikkje krav om ombygging, bruksendring eller etablering av ny bueining for å leige ut ein del av eige bustadareal. Byggtekniske krav etter plan- og bygningslova slår fyrst inn ved ombygging og bruksendring av eksisterande bustad, f.eks. viss ei bu skal endrast til bustadareal – altså viss den nemnde sportsbua skal inn i stova.

Eg viser til eit nyleg framlagt lovforslag om endringar i plan- og bygningslova. Lovforslaget vart gitt kommunal- og forvaltningskomiteen 24. april 2012 og er for tida til behandling i komiteen. Forslaget tek opp problemstillingar knytte til kva krav som skal stillast ved søknadspliktige tiltak på eksisterande bygg. Forslaget gir forskriftsheimel for å avklare kva krav som skal stillast ved tiltak på eksisterande bygning.

Med sikte på ei god og effektiv regulering av tekniske krav ved arbeid på eksisterande bygg meiner eg det er behov for forskriftsheimel for i forskrift å avklare kva krav som skal stillast. Utgangspunktet må vere at dei byggtekniske krava skal følgjast når ein bustad vert utvida eller påbygd, f.eks. om ein skal gjere ein jordkjellar eller ei bu til bustadareal. Krava er gitt for å vareta omsynet til helse, miljø og bygnings- og branntryggleik. Sjølv i ein pressa bustadmarknad bør me ikkje tilby uskikka bustader. Me bør unngå spekulasjon i utleige med for låg standard. Dessverre har ein frå tid til anna sett døme på bustader som ikkje burde vore tilbydde på marknaden.

Stortinget vil få høve til å drøfte desse problemstillingane ved behandlinga av lovforslaget.

Det å leige ut ein del av eksisterande bustad der ein bur sjølv, er altså ikkje underlagt godkjenning. Den kan ein fritt leige ut, utan noka form for byråkrati, slik det fungerer i dag. Det er ingen krav om ombygging, ingen krav om bruksendring. Det er heller ingen krav om etablering av ny brukseining for at delar av ein bustad skal kunne leigast ut, altså ein bustad der ein sjølv bur.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [13:59:06]: I klimameldinga heiter det at regjeringa vil skjerpe «energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020».

Allereie i dag vert det bygt for få bustader i Noreg. Dagens prognosar tilseier at vi får 28 000 nye bustader i år, mens det trengst 40 000. Dette vil bety at det også vert vanskelegare å få leige, i og med at ein ikkje byggjer nok bustader, på grunn av at prisane er høge. Med det som ligg i den komande klimameldinga, vil byggjekostnadene verte mykje høgare. Bekymrar det ikkje statsråden at dette vil få vesentleg betyding for bustadmarknaden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:00:03]: Det er viktig at me får godt tilfang av nye bustader, og det er viktig at eksisterande bustadmasse vert halden ved like, slik at han òg kan tilbys i god stand. For det er ein forholdsvis liten bit av bustadmassen som vert nybygd, størstedelen av bustadmassen er den som alt er der i dag. Me legg til rette for og skal òg jobbe for forenkling og tiltak som gjer at me får større tilfang av bustader. Kommunane må ta sitt ansvar med å tilretteleggje tomteareal for dei som vil byggje ut. Eg er veldig glad for at næringa tek både klima- og miljøansvar, og ikkje – som Framstegspartiet – fornektar at det er den store utfordringa, men faktisk går inn i dette med liv og lyst, utviklar ny teknologi og vil spele på lag med ei framtidsretta regjering om å få ein bustadmasse som er innretta for framtida.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [14:01:23]: Grunnen til at vi har fremmet dette forslaget – det er ikke tatt ut av løse lufta – er at vi har fått veldig mange henvendelser, spesielt fra noen byer, som Stavanger, der håndhevelsen av dette regelverket gjør at det har blitt en stor nedgang i antall boliger som blir leid ut. I denne boka fra SINTEF sier de at reglene er så mange at de foreslår at man oppretter et eget aksjeselskap hvis man skal leie ut deler av sin egen bolig. Da vil det bli enklest å forholde seg til alle reglene.

Ser ikke statsråden at det å lempe på disse reglene, det å gjøre det lettere å leie ut, ville skapt flere muligheter for dem man absolutt vil hjelpe, nemlig dem med dårlig råd – både dem som eier, og dem som leier?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:02:09]: Punkt ein: Som eg òg sa i innlegget mitt, kan ein altså leige ut ein del av eigen bustad utan godkjenning i dag. Det er når ein skal utvide bustaden eller når ein skal leige ut delar som går utover den bueininga ein bur i sjølv, at regelverket slår inn.

I bustadmeldinga ser me på korleis me kan forenkle, og me kjem òg til å sjå på om me kan gjere noko enklare på dette området, men det må gå inn i ein heilskapleg bustadpolitikk og ikkje som ein lausriven bit av ein stor heilskap. Det viktige for oss er at me sikrar omsynet til helse, miljø og sikkerheit for dei som skal bu i bustaden. Me kan ikkje oversjå at det òg er – spesielt i dei byane der det er ein pressa bustadmarknad – tendensar til at ein tilbyr bustader som ikkje burde vore tilbydde på bustadmarknaden, men det er oftast bustader utanfor den ein bur i sjølv.

Trine Skei Grande (V) [14:03:16]: Det er oftest der man ikke skal bo sammen med leieboeren sin. Den gruppa som da leier ut til noen man også skal dele hus med, er en veldig spesiell gruppe, og en gruppe der det sosialt sett gjør at man har et samkvem som gjør at man har mange sosiale regler. Dette gjør at man ikke kan utnytte folk på den måten man har sett at noen bolighaier gjør. Dette er ofte snakk om folk med dårlig råd sjøl, som prøver å få hjelp til å få endene til å møtes for å kunne eie sitt eget hus.

Ser ikke statsråden at det må man se spesielt lempelig på, fordi det er egne ting som treffer inn? Det er ikke så mange bolighaier som vil leie ut sokkelleiligheten sin.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:04:02]: Eg er litt usikker på kva representanten Skei Grande eigentleg tenkjer på, for, som eg har sagt fleire gonger no, det er ingen krav om etablering av ny bruksendring eller ombygging for å leige ut det buarealet ein bur i, som er ein del av eigen bustad, og som då vil vere ein bit av det sosiale som representanten Skei Grande snakkar om. Dei krava slår inn viss ein skal ha bruksendringar og utvidingar av bustaden, så eg ser ikkje heilt det problemet som representanten peikar på. Viss ein skal ha ei sjølvstendig bueining, er regjeringa av den oppfatninga at ho skal tilfredsstille dei byggtekniske krava. Eg trur iallfall dei fleste vil setje pris på at takhøgda er 2,2 meter, og at det er vindauge av ein viss storleik – at det er dei krava eg trur både eg og Skei Grande stiller til ein god bustad.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:05:28]: Eg skal ikkje halde noko langt innlegg, eg vil berre opplyse om at vi i Framstegspartiet ønskjer å støtte forslaget frå våre vener i Venstre. Eg vil òg be presidenten om at han opplyser om at Framstegspartiet ønskjer å støtte dette forslaget når vi går til votering, slik at voteringa går greitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.