Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:10]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren, som riktignok blir besvart av samferdselsministeren:

«Mineralnæringen i Norge har store vekstmuligheter. Dette gjelder alt fra vanlig grus til edle stener, men ofte blir mulighetene for denne type næringsutvikling stoppet av miljøbestemmelser.

Hvordan ser statsråden for eksempel på ny gruvedrift i Røros-regionen?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:17:36]: Spørsmålet frå representanten Bredvold inneheld to ulike problemstillingar.

Det fyrste aspektet er om det er kjende førekomstar i området som har potensial til å kunna danna grunnlag for ny gruvedrift.

Det føregår i dag ein del prospekteringsverksemd i Røros-området. Røros-området er både Røros kommune og omkringliggande kommunar. Så langt er resultata frå fleire undersøkingar positive og viser at det er potensial for å finna nye mineralførekomstar i området, eller at eksisterande førekomstar kan vera større enn det ein kjenner til i dag.

Lat meg likevel understreka at det framleis er langt igjen før det kan konkluderast om det er malmressursar i ein slik storleik at det kan danna grunnlag for ny drift. Før vi eventuelt kjem dit, står det att omfattande undersøkingsarbeid. Så vidt eg kjenner til, har selskapa som driv med undersøkingsarbeid i området i dag, planar om å halda fram med dette.

Det andre aspektet ved spørsmålet er om det er forhold i Røros-området knytte til plan- og miljølovgjevinga som kan vanskeleggjera oppstart av ny gruvedrift dersom det blir påvist drivverdige førekomstar i området.

Røros-området står på UNESCO si verdsarvliste, og ei eventuell ny gruvedrift vil måtta ta omsyn til og tilpassast dette. Det blir dessutan drive omfattande reindrift i området, og òg dette må ein ta omsyn til ved oppstart av ny drift.

Delar av området som har potensial for å kunna finna førekomstar av drivverdig malm, ligg innafor Forollhogna nasjonalpark. Det er fastsett reglar som tillèt gruvedrift innafor nasjonalparken. Føresetnaden for slik drift vil vera at tilgang til førekomsten skjer frå utanfor nasjonalparken sine grenser. Det vil innebera at tilgang til førekomsten må skje via underjordsgruve. Det er òg gjeve reglar som opnar for at det kan byggjast noko infrastruktur innafor nasjonalparken, som f.eks. luftesjakter.

Ei rekkje tillatingar må vera på plass før eventuell gruvedrift kan starta opp. Fleire av dei viktigaste tillatingane må gjevast av kommunane der førekomsten ligg. Ny gruvedrift vil òg krevja tillating frå sentrale myndigheiter, som f.eks. tillating frå Klima- og fourensningsdirektoratet etter forureiningslovgjevinga og frå Direktoratet for mineralforvaltning etter minerallova.

Det er i dag ikkje grunnlag for å forskottera utfallet av slike prosessar før ein har oversikt over relevante føresetnader, som f.eks. mengda av og kontrollen med eventuelle utslepp.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:20:38]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er andre gangen jeg stiller dette spørsmålet, og det er andre gangen fagstatsråden ikke er her – men jeg er glad for at noen kan svare. Men det gjør jo også at oppfølgingsspørsmålet blir litt annerledes enn det jeg hadde tenkt. Derfor kommer jeg til å komme tilbake til dette spørsmålet til høsten, for dette er en viktig næring.

Næringen sysselsetter i dag ca. 5 000. Den har en verdi på ca. 11 mrd. kr, og eksportverdien er ca. 6 mrd. kr. Det er store muligheter for at denne kan økes, og det er derfor jeg setter dette på dagsordenen og kommer til å sette det på dagsordenen senere, for jeg mener dette er en viktig sak som vi må jobbe videre med. Dette handler også om mange distriktsarbeidsplasser, så man skulle jo tro at også Senterpartiet, på lik linje med Fremskrittspartiet selvfølgelig, er interessert i at vi får arbeidsplasser ute i distriktene hvor dette er mulig.

Jeg kunne jo stille et konkret spørsmål. Det er varslet en strategimelding for mineralnæringen. Vet statsråden når den kommer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:21:44]: Det er rett – det er gode moglegheiter i bergindustrien. Dei siste åras sterke auke i prisane på metall og industrimineral har gjort at det er aukande interesse for å starta opp nye og å opna på nytt gamle gruver i Noreg. Dette gjev moglegheiter for nye arbeidsplassar i mange kommunar med lovande mineralressursar i åra framover. Det er jo slik at distriktsarbeidsplassar er noko som opptek både Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV, i tillegg til den understrekinga som Bredvold her kom med.

Regjeringa har vedteke at det skal utarbeidast ein strategi for mineralnæringa. Det arbeidet er godt i gang. Nærings- og handelsministeren tek sikte på at denne strategien kan leggjast fram i løpet av dette året.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:22:51]: Jeg takker statsråden for den konkretisering at meldingen vil komme i løpet av inneværende år. Jeg ser med spenning fram til den. Jeg tror at mange andre også ser med spenning fram til den, for det er mange samfunn og distrikter som ønsker at det skal bli en satsing på dette.

Man kan jo også stille spørsmålet: Hvorfor er det flere utenlandske firmaer enn norske interesser som holder på med undersøkelser av dette i Norge? Jeg har vært i kontakt med flere utenlandske firmaer som både er og vil være med på dette. Mulighetene er der, og mulighetene er store, slik at de 11 mrd. kr. jeg snakket om tidligere i dag, kan bli atskillig flere. De kan også skape mange flere arbeidsplasser, pluss ringvirkninger, enn de 5000 vi allerede har i dag.

Jeg håper at statsråden snakker med flere statsråder om dette, og at man tar dette på alvor. For her er det som sagt store muligheter, og det handler om alt fra det enkle, som grus, til gull, diamanter etc.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:23:53]: Eg skal melda desse synspunkta vidare.

Lat meg berre understreka, sidan utgangspunktet her var Røros, at ei særleg viktig tillating i dette området vil vera i reguleringsplanen etter plan- og byggingslova. Det er for tidleg – og det vil ikkje vera rett – å spekulera over når ein slik prosess kan starta opp, og endå mindre spekulera over utfallet av den prosessen.

Så vil ein i tillegg, som allereie er nemnt, òg måtta søkja om tillating frå sentrale myndigheiter. Det handlar om å ha oversikt over relevante føresetnader, f.eks. mengda av og kontrollen med eventuelle utslepp før ein kan handtera ei slik sak. Men at det er store moglegheiter innan bergverksindustrien framover, det er heilt sikkert.