Anders Anundsen (FrP) [11:18:09]: (komiteens leder og ordfører for saken): Utgangspunktet for denne saken må jeg si er noe spesielt, for det dreier seg om et register som vi kaller INFOFLYT, som har som formål å utveksle informasjon mellom politiet og kriminalomsorgen om særlig farlige fanger. I dag er det ca. 50 personer som er registrert i registeret, mens det har vært omtrent 190 personer.

Utgangspunktet for slike registre er at de skal ha konsesjon fra Datatilsynet, med mindre det er særskilt lovhjemmel for registrering.

Det foreligger ikke konsesjon for registeret, og det skal være hjemlet i lov. Justisdepartementet har anført straffegjennomføringsloven § 2 som hjemmel for dette registeret. Datatilsynet har vurdert lovligheten av registreringene som tvilsom, og Sivilombudsmannen mener det er oppsiktsvekkende at personopplysninger til tross for dette fortsatt blir behandlet med uendret saksbehandlingsinstruks.

Det kom også frem at det tok tre år fra Datatilsynet tok opp saken, til brevet ble besvart, og fire år til det ble nedsatt et utvalg som skal vurdere hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT. Stortingets utredningsseksjon har også konkludert med at hjemmelsgrunnlaget for registeret er uklart.

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at henvendelser fra Datatilsynet til kriminalomsorgen med et så kritisk innhold som det vi snakker om her, ikke blir håndtert på en skikkelig måte. Utgangspunktet er at et register som verken har hjemmel eller konsesjon, er ulovlig og derved ikke skal være i bruk. Det ville naturlig nok være et relativt dramatisk steg, fordi det registeret vi snakker om, er i seg selv et ganske viktig register. Og det er ingen som ønsker at bruken av dette registeret skal stanses. Det er også lagt til grunn at det kan være at Stortinget allerede har vedtatt hjemmel for registeret, men at lovendringen ikke er trådt i kraft, og at det derfor ikke har vært annen type hjemmel enn straffegjennomføringsloven § 2 som kan ligge til grunn. Så Stortingets intensjon har aldri vært å stanse dette registeret, men det har vært å sikre tilstrekkelig lovhjemmel.

I sitt svar til komiteen har justisministeren forsikret oss om at hun vil ta hånd om dette spørsmålet i løpet av denne våren. Komiteen har derfor foreslått at Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT blir brakt i orden. Dette må skje uten videre opphold, for å sikre at en ikke må stanse bruken av registeret.

Jeg har til slutt lyst til å peke på – og det vil jeg gjøre for egen regning – at det er bekymringsfullt at regjeringen med vitende og vilje igangsetter registrering i et slikt register med en så utydelig hjemmel som tilfellet er her. Selv er jeg tilbøyelig til å si at det fremstår som ganske klart at straffegjennomføringsloven § 2 ikke kan benyttes som hjemmel for denne registreringen, hvilket i tilfelle vil bety at staten driver ulovlig registrering. Det er ikke akseptabelt. Jeg understreker at den siste uttalelsen står for min regning, ikke for komiteens.

Jette F. Christensen (A) [11:21:37]: Det har vore tvingande nødvendig med eit formalisert samarbeid om informasjon mellom politiet og kriminalomsorga. Det slo òg saksordføraren på ein veldig god måte fast.

Det er viktig for oss alle å få eit verktøy for å førebyggje, forhindre og kjempe mot kriminalitet. INFOFLYT-systemet, som blei oppretta i 2005, skulle vere eit system for gjensidig utveksling av informasjon mellom kriminalomsorga og politiet/påtalemyndigheita. Systemet skulle bl.a. gje kriminalsorga eit betre grunnlag for å sikkerheitsvurdere varetektsfengsla og dømde. Informasjonen som blir registrert, gjeld innsette som ein antek vil utgjere særleg rømmingsfare, fare for anslag utanfrå for å bistå til rømming, gisseltaking og fare for ny og særleg alvorleg kriminalitet. Det gjeld òg innsette med spesielt beskyttelsesbehov og innsette som kan ha tilhørsel til organiserte kriminelle nettverk.

Det er ingen som er ueinig i at dette er eit viktig arbeid. Men kriminelle har òg rett på personvern, og når det gjeld ei slik type registrering og overføring av informasjon, er det viktig at det blir gjeve via ein lovheimel. Systemet blei etablert på bakgrunn av formålsvedtaket i straffegjennomføringsloven § 2 om å førebyggje kriminalitet, og kriminalomsorga har meint at dette vedtaket gav lovheimel til systemet. Det er ikkje så rart ettersom det lyder:

«Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.»

I ein velfungerande rettsstat er personvern og førebygging av kriminalitet to veldig viktige pålar. Derfor er det bra å sjå at statsråden tek Sivilombudsmannens kritikk på alvor. Det er i alle si interesse å ha eit velfungerande og sikkert system, og både politi og kriminalomsorg ønskjer ein trygg og anvendeleg struktur.

INFOFLYT-utvalet, som vel i desse dagar legg fram si innstilling, blei gjeve eit breitt og viktig mandat til å vurdere bl.a. heimelsgrunnlaget. Mens det arbeidet har føregått, har ein brukt heimelen i § 2 som grunnlag for INFOFLYT, noko ein òg bør gjere fram til eventuelle endringer kjem på plass. Det er ein samla komité som seier at vi ikkje ønskjer å stanse bruken av registeret i påvente av ein heimel. Derfor vil eg òg understreke at det er ein samla komité som ventar at heimelsgrunnlaget blir bringa i orden, og at departementet prioriterer dette arbeidet svært høgt.

Statsråd Grete Faremo [11:24:47]: Innledningsvis vil jeg vise til min redegjørelse til komiteen i brev av 6. desember 2011 som svar på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål knyttet til INFOFLYT i brev av 29. november 2011.

Først vil jeg understreke at jeg tar kritikken som Sivilombudsmannen har reist mot sider av INFOFLYT-systemet, på alvor. Jeg har også merket meg at det er stilt spørsmål ved om kriminalomsorgen har tilstrekkelig lovhjemmel for ordningen.

Som jeg skrev i mitt brev i fjor, har departementet hittil lagt til grunn at formålet i straffegjennomføringsloven § 2 om å motvirke kriminalitet har vært et tilstrekkelig lovgrunnlag for INFOFLYT. På bakgrunn av den kritikken som er reist, bl.a. fra Sivilombudsmannen, ser jeg at hjemmelsgrunnlaget kan gjøres klarere. Men som jeg tidligere har redegjort for, har ikke departementet funnet at kritikken er tilstrekkelig grunnlag for å stanse bruken av INFOFLYT-systemet.

Imidlertid har de spørsmålene som har vært reist, gitt grunnlag for å foreta en omfattende gjennomgang av alle sider av systemet. Dette er grunnen til at utvalget som har gjennomgått INFOFLYT, fikk mandat til å vurdere hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT, herunder om de nye lovbestemmelsene i straffegjennomføringsloven §§ 4 c og 4 d er tilstrekkelige også som grunnlag for informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen.

Jeg har nettopp mottatt INFOFLYT-utvalgets utredning, og jeg vil kort redegjøre for utvalgets forslag. Først vil jeg nevne de fire viktigste spørsmålene som utvalget fikk i oppdrag å vurdere:

Etter mandatet skulle utvalget kartlegge og vurdere hvordan informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen foregår i dag.

Når det spesielt gjelder hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT, skulle utvalget vurdere om de nye lovreglene om behandling av personopplysninger generelt i straffegjennomføringsloven §§ 4 c og 4 d gir en tilstrekkelig klar hjemmel for informasjonsutveksling med politiet.

Utvalget ble videre bedt om å foreslå regler for behandling, utveksling og bruk av opplysninger i INFOFLYT og samtidig utarbeide utkast til lov og forskriftsbestemmelser som harmonerer med tilsvarende regler i ny politiregisterlov med forskrift.

Jeg kan opplyse om at et enstemmig utvalg mener at de nye lovbestemmelsene i straffegjennomføringsloven kapittel 1a ikke er et tilstrekkelig klart hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT, og at ordningen bør forankres i egne lovbestemmelser. Det kan også nevnes at utvalget har laget utkast til forskrift og kommer med forslag til nye administrative rutiner for kriminalomsorgen som skal bidra til å sikre ensartet behandling av personopplysninger i INFOFLYT.

Utvalget framhever også at det er spesielt viktig å ivareta personvernet i INFOFLYT, fordi det kan treffes tiltak som kan være inngripende for den innsatte når det gjelder straffegjennomføringen. Utvalget foreslår derfor klare regler for hva den enkelte innsatte har krav på innsyn i.

Når det gjelder forslagene til lovregulering av INFOFLYT, vil jeg spesielt framheve at utvalget er opptatt av at kriminalomsorgen får en klar hjemmel til å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet. I tillegg foreslås en hjemmel for kriminalomsorgen til å utlevere opplysninger i INFOFLYT til politiet i kriminalitetsbekjempende øyemed. Utvalget viser også til at politiregisterlovens regler om behandling av personopplysninger bør få anvendelse for å ivareta den registrertes rettigheter ved behandling av personopplysninger i INFOFLYT.

Jeg mener at utvalgets forslag vil danne et viktig og godt grunnlag for det videre arbeidet med å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret informasjon, med det formål å styrke sikkerheten for både samfunnet og enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.

Jeg er opptatt av å få fortgang i arbeidet med etableringen av et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT. Jeg vil derfor påse at den oppgaven blir høyt prioritert av departementet. INFOFLYT-utvalgets utredning vil bli sendt på høring nå før sommeren, og det tas sikte på at lovarbeidet settes i gang i løpet av høsten.

Avslutningsvis kan jeg informere om at departementet er i gang med å utarbeide forskrift til straffegjennomføringsloven kapittel 1a, slik at vi også kan få satt i kraft de nye reglene om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen generelt snarest mulig. Som jeg tidligere har redegjort for, henger dette arbeidet nært sammen med arbeidet med å utarbeide forskriften til politiregisterloven, som jeg også håper vi får sluttført i løpet av høsten.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:30:22]: Jeg tror det aller første jeg skal gjøre, er å gi honnør til komiteen for å ha gjort en god og ikke minst nødvendig jobb. Kanskje det mest oppsiktsvekkende i denne saken er at de to foregående justisministrene ikke har sett seg tjent med eller i hvert fall har valgt ikke å ta tak i denne saken, som er såpass prinsipielt viktig når det gjelder personvernavgrensningene. I så måte synes jeg det er bra og godt å høre at de to representantene fra komiteen som har hatt innlegg, har vært tydelige på nettopp det. Jeg registrerer heldigvis at også justisministeren nå åpenbart ser at de manglene som andre har påpekt, er ting man er nødt til å gjøre noe med.

For min del har jeg et ønske om å utfordre justisministeren på to forhold som jeg håper hun tar med seg i det videre arbeid med INFOFLYT. At INFOFLYT er kommet for å bli og er nødvendig og godt i visse sammenhenger, er det ingen tvil om. Men allikevel, som representanten Christensen sa i stad, har også kriminelle krav på personvern. Det som er viktig for min del, er å utfordre justisministeren på å sørge for at man fullt ut ivaretar EMK og personvernet som der tydeliggjøres. Alt annet vil på en måte gå ut over det vi ønsker å oppnå, ryddighet og en struktur på den som er forsvarbart fra alle sider – ikke bare fra staten mot de kriminelle, men det er også sånn at selv kriminelle i Norge har rettigheter.

I tillegg er det en annen avgrensning som jeg synes er viktig å påpeke, og det er: Hva med informasjon som blir skaffet til veie gjennom INFOFLYT-systemet som gjelder tredjepart? Her håper jeg også at justisministeren vil ta med seg en bekymring og sørge for at den også avgrenses. Jeg vil jo tro at besøkende eller andre som er involvert i de 50–190 personene som det har vært referert til her, har et ønske om at det man snakker om, ikke automatisk kommer andre til del. Så en avgrensning mot tredjepart synes jeg er svært viktig, og jeg håper også at statsråden tar det med seg.

Så er det ett moment som man ikke har vært inne på. Selv om man nå i dag diskuterer hjemmelsgrunnlaget, kan det rett og slett være sånn at hvis det kommer en sak opp for en domstol, kan domstolen konkludere med at hjemmelsgrunnlaget ikke er godt nok og avvise adgangen til bruk av informasjon som er framskaffet. Da vil det iallfall være tydelig at lovgiver og departementet ikke har gjort en god nok jobb. Selv om Stortinget i de fleste saker gjør en jobb som holder juridisk, er det vel også sånn at Stortinget har fått noen klare tilbakemeldinger ikke minst fra Høyesterett på enkelte lovsaker. Jeg nevner f.eks. tomtefesteloven, hvor et flertall på Stortinget pådro seg, tror jeg, ganske klart hevede øyenbryn fra Høyesterett, fordi man mente man hadde gjort en for slett jobb i denne salen. Det må jo være et mål for oss alle å sørge for at det er færrest mulig sånne saker. Derfor synes jeg det er bra at statsråden nå refererer fra det utvalget som er nedsatt, som klart påpeker mangler, og at hun nå har tenkt å gjøre noe med det. Det er med respekt å melde på tide.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.