Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:36:21]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid og godt arbeid. Det er verdt å merke seg kor samla komiteen er i denne saka. Det er full semje om at dei rammene som gjeld i dag for offentleg og privat parkeringsregulering, ikkje er gode nok. Det seier ein samla komité. Komiteen ser fram til forslag til lovendringar som gjer reglane meir brukarvenlege. Me må betre kvaliteten og brukarvenlegheita i alle delar av parkeringstenesta.

Eg ber òg om at statsråden merkar seg at ein samla komité ber statsråden vurdere eit system der sanksjonane blir differensierte. Eg oppfattar at dette er i tråd med forslagsstillarane sin intensjon, sjølv om komiteen her gir statsråden fridom til å vurdere ulike modellar for korleis dette kan bli gjort i praksis. Eg ser fram til statsråden sin kommentar til dette, og ikkje minst korleis ho ser for seg den vidare oppfølginga her.

Det same gjeld moglegheita for etterskotsbetaling i dei tilfella der pårørande og pasientar har særlege behov for parkering ved sjukehus. Her må me få på plass ei betre ordning, og eg er glad for at komiteen er samrøystes i dette.

I innstillinga er det regjeringspartia – SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet – og Kristeleg Folkeparti som foreslår at forslaget blir lagt ved protokollen. Forslaga nr. 1–3 blir støtta av Framstegspartiet og Høgre. Forslaga nr. 4 og 5 blir støtta av Framstegspartiet. Eg reknar med at det blir ei eiga grunngiving frå dei som støttar dei forslaga.

I sitt svarbrev seier statsråden:

«Gjeldende rammer for offentlig og privat parkeringsregulering er ikke gode nok.»

Det går føre seg eit stort arbeid, og det er nettopp det arbeidet som me ventar på og ser fram til.

Eg synest òg det er bra det som kjem fram i innstillinga her, at her vil teknologien gi oss både nye moglegheiter og kanskje nye utfordringar. Dersom me tek det positive, ser me eksempelvis den nye telefonappen som dei har fått i Trondheim, som gjer at dersom ein kjem for seint – viss møtet varer 10, 15 eller 20 minutt for lenge – kan ein berre gå inn på telefonen og betale via telefonen. Dermed blir ikkje konsekvensane like store når møtet varer litt lenger, og ein kjem for seint. Derfor er det viktig at ein ser på den typen moglegheiter i departementet når ein skal sjå på heilskapen i dei nye rammene for offentleg og privat parkering i framtida.

Eg trur eg avsluttar med dei orda. Det har vore ein nyttig gjennomgang i komiteen, men det store og viktige arbeidet ventar me på til konkretiseringa frå departementet er klar på dette området.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:40:29]: Først til saksordføreren: Jeg er litt overrasket over denne brede enigheten. Nå sitter jo ikke jeg i denne komiteen, men jeg er en av forslagsstillerne, og jeg oppfattet ikke at det var så bred enighet. For når det er bred enighet, pleier det også å være bred enighet i konklusjoner og i forslaget. Jeg ser at Høyre støtter tre av forslagene, og så er det to forslag som Fremskrittspartiet er alene om. Nå er ikke dette noen kamp om å finne opp hjulet, eller en kamp om hvem som kom først opp med ideen, men det går jo faktisk an å støtte det hvis man er enig, i hvert fall hvis man er i opposisjon. Jeg skjønner at posisjonen har litt vanskeligheter med det.

De fleste bilister har opplevd å få parkeringsbøter som de subjektivt sett mener er svært urettferdig. Spør man andre bilister, vil de muligens ikke være enig. Enkelte ganger får man imidlertid parkeringsbøter som både subjektivt og objektivt sett må betraktes som urettferdig. Uansett står ofte størrelsen på slike bøter ikke i forhold til den forseelsen som er blitt begått. Fremskrittspartiets representantforslag om graderte parkeringsbøter er forslag som har som mål å rydde opp i den objektive urettferdigheten som finnes i dette parkeringsmarkedet.

Vi er mange som av ulike grunner har kommet tilbake til en parkert bil noen få minutter etter at den betalte parkeringstiden er utløpt. Prisen man kan måtte komme til å betale for en slik forsinkelse, kan være svært høy. Parkeringsbøter varierer fra 500 kr til 750 kr – ja, også opptil 800 kr enkelte ganger. Tenker man seg at man har en femminutters overskridelse av parkeringstiden, gir en bot på 750 kr en timepris på 9 000 kr. Fremskrittspartiet mener en slik bot ikke står i forhold til den forseelsen som er begått.

Ingen vil hevde at en bilist som blir tatt i en fartskontroll for å kjøre eksempelvis 5 km/t over fartsgrensen, skulle få samme bot som en som kjører dobbelt så fort som tillatt fartsgrense. I forslaget til behandling foreslår Fremskrittspartiet at en parkeringsbot øker proporsjonalt med tiden kjøretøyet står parkert, utover tiden man har betalt for. Den maksimale størrelsen på en eventuell bot skal ikke kunne overskride dagens høyeste sats.

Fremskrittspartiet fremmer også forslag om at det fastsettes regler som umuliggjør maksimal bot dersom parkeringsregler eller markering er svakt angitt. Videre ønsker vi at det fastsettes regler for at betaling for parkering i noen tilfeller kan gjøres etterskuddsvis. Det er urimelig – ja, nærmest sjofelt – at pårørende på akutt sykehusbesøk kan oppleve å få en parkeringsbot etter endt besøk.

Vi ber også Stortinget endre regelverket, slik at parkeringsselskaper i større grad må følge satsene for gebyr og tilleggsavgift fastsatt i forskrift. Avslutningsvis ber vi regjeringen gjennomgå klageordninger for parkeringsbøter.

Alt dette er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre imot. Eller er de for? Jeg er litt usikker.

Jeg ser frem til å høre hvorfor akkurat overskredet parkeringstid skal behandles annerledes enn andre overskridelser i andre forskrifter. Kanskje er det et lite snev av forakt for bilisten, du vet, han som forurenser, slipper ut CO₂ og skaper den globale oppvarmingen som får mange i fattige land til både å sulte og tørste i hjel.

I sine forsøk på å unngå å måtte vise til ovennevnte begrunnelse har opposisjonen vist til vanskelighetene med den praktiske gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene, noe også saksordføreren var inne på. Eller som en person i en nettdebatt uttrykte:

«Hadde vært interessant å vite hvordan dette skulle gjennomføres i praksis. Kommer du en time for sent, men boten ble skrevet ut etter 5 minutter – hva da? Skal det skrives ut en maks-bot uansett og deretter må du bevise at du var innenfor en annen gradering? Hvem har bevisbyrden? Hvem skal administrere alle klagene? Hvor mye koster det i tid og penger å klage? Hvor sparer den bøtelagte egentlig penger …?»

Til slike holdninger er det å bemerke at praktiske utfordringer er til for å løses, og at teknologi også i denne sammenheng vil kunne benyttes til glede for forbrukeren. Men jeg kan ikke la være å tilleggsbemerke at det er nettopp slike holdninger som de rød-grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre samt denne nettdebattanten utviser, som vanskeliggjør forsøkene på å bevege verden – og i dette tilfellet bevege verden en smule.

La meg avslutningsvis foreslå en praktisk tilnærming – og folk som er langt klokere enn meg vil helt sikkert finne mange alternative modeller. Boten kan få en kode, og bilfører kan taste den inn i parkeringsautomaten, som beregner botens størrelse ut fra tiden man har stått for lenge. Boten betales der og da. Alternativt betaler man full bot innenfor vanlig tidsfrist. Det krever verken byråkrati eller ventende parkeringsvakt – til stor glede for folk flest.

Jeg tar herved opp forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene og sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingjerd Schou (H) [15:45:45]: Forslagstillerne kommer med en betimelig sak, og tre av forslagene vil også Høyre støtte. Saksordføreren har for øvrig redegjort godt for saken.

Sett fra Høyres side vil vi understreke viktigheten av at vi har et klart og ryddig regelverk i offentlig forvaltning av parkeringsplasser. Vi imøteser også på den måten økt bruk av prismekanismen når det gjelder offentlige parkeringsplasser. Konsekvensen av en mer effektiv prising vil være bedre bruk av parkeringsplassene. En mest mulig effektiv ressursbruk er en forutsetning for et høyt velferdsnivå, og markedet for parkering bør til en viss grad være underlagt dette effektivitetskravet. Forslaget fra Fremskrittspartiet er et steg i denne retningen, og vi mener derfor det er positivt at forslagsstillerne ønsker å få dette behandlet. Det er bra at bileiere gis et insentiv til å flytte bilen raskest mulig etter at parkeringstiden har gått ut. Det er også positivt med et sanksjonsnivå som står i forhold til parkeringsovertredelsen som har funnet sted.

Fra Høyres side vil vi understreke at forslagene krever klare og tydelige definisjoner for å kunne tas ut i praktisk bruk. Konsekvensen av noen av forslagene vil være en styrking av rettighetene til enkeltmennesket. Vi vil også understreke at forflytningshemmedes parkeringsbehov bør tas spesielle hensyn til i en utforming av parkeringsreglene. Vi vil ellers påpeke at vi er tilfreds med Parkeringsklagenemndas sammensetning, men vi vil også komme til å følge nøye med på situasjonen i den private delen av parkeringsbransjen.

Det er grunn til å understreke at felles parkeringsregler for offentlige og private aktører også må ta hensyn til vernet om den private eiendomsretten. Slik dagens regelverk for offentlig og privat parkeringsregulering praktiseres – og er regulert – er dette ikke godt nok, slik det har vært understreket tidligere. Så er det slik at Samferdselsdepartementet over tid har arbeidet med å få på plass forslag til endringer. Høyre imøteser dette. Det er også viktig å gjøre reglene mer brukervennlige og samtidig ivareta konkurransehensyn mellom offentlige og private aktører. Dessuten er det heller ikke av veien å gi større klarhet i kommunenes ulike roller innen parkering.

I Høyre ser vi fram til at regjeringens forslag til lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre nettopp et nytt og bedre regelverk for både offentlig og privat parkeringsvirksomhet, kommer snarlig. I et slikt forslag bør det også være opplagt at det gis både bedre kvalitet og brukervennlighet i alle deler av parkeringstjenesten som tilbys.

Høyre er også enig med Fremskrittspartiet i at sanksjonene ofte ikke står i et rimelig forhold til parkeringsovertredelsene. Vi imøteser at statsråden vurderer om det bør innføres et system hvor nettopp sanksjonene differensieres. I det forslaget som er fremlagt, er det skissert en mulig modell til løsning når kjøretøyet har stått lenge på parkeringsplass, at dette kan differensieres. Men systemet må som sagt være oversiktlig, det må være brukervennlig, og det må særlig være tatt hensyn til at pasienter og pårørende må ha et bedre og et tydeligere regelverk enn det som er i dag.

Forslagene som Høyre er sammen med Fremskrittspartiet om, er tatt opp tidligere, og jeg imøtekommer da henstillingen om å være kort i innleggene i dag.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:49:43]: Trass i Framstegspartiets representant Tybring-Gjeddes hint om, og usaklegheiter knytte opp mot, å trekkja sveltande afrikanske barn inn i denne saka, vel eg likevel å ta forslagsstillarane seriøst. Så får han svara for seg.

Det er jo nettopp det «vedlegges protokollen» betyr: Me tek dette forslaget alvorleg, og me ser nærmare på det. Statsråden seier heilt konkret at dette er noko me jobbar med. Me held på med mange av desse felta. Eg trur det er veldig viktig at me gjer dette på ein grundig måte og ikkje stemmer over noko her og no – for me veit ikkje konsekvensane. Blir det fleire rettssaker? Lagar me eit byråkrati som skal finna ut av når bilen stod der, og når han ikkje stod der? Kva er konsekvensane av så detaljerte vedtak i Stortinget? Det må me vita. Derfor seier me at me er positive til å sjå nærmare på forslaget, og legg det ved protokollen.

Det er den saklege måten denne regjeringa opptrer på. Så får forslagsstillarane vurdera om dei bør opptre litt meir sakleg sjølve, når dei fremmar sine forslag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:51:29]: Dagens rammer for parkeringsregulering er ikkje gode nok. Dette gjeld særleg privat parkering, men òg parkeringsregulering på offentlege område kunne vore betre. Eg ser difor fram til at den nye felles parkeringsordninga som Samferdselsdepartementet arbeider med, blir gjennomført. Arbeidet har teke lang tid. Det har vore nødvendig for å koma fram til optimale løysingar for alle partar. Det viktige formålet i arbeidet har vore å gjera reglane meir brukarvenlege og å ta vare på konkurranseomsyn mellom private og offentlege aktørar.

Dei problemstillingane som er tekne opp i representantforslaget, gjeld særleg reaksjonane ved brot på parkeringsreglane. Rett nok er desse spørsmåla viktige for forbrukaren, men eg er òg oppteken av å betra kvaliteten på skilting, på oppmerking og på betalingsordningar. Desse problemstillingane og mange andre er vurderte i arbeidet med den nye felles parkeringsordninga. Vi har under arbeidet søkt å vareta omsyna bak forslaga. Eg er trygg på at den enkelte forbrukaren vil oppleva ein betre «parkeringskvardag» når dei ulike reglane i fellesordninga blir innførte.

Innføring av desse reglane vil krevja lovendringar, særleg i vegtrafikklova, og departementet arbeider no med forslag til desse endringane. Arbeidet er ikkje ferdig. Eg kan difor ikkje kommentera detaljane i forslaga. Etter at lovendringsforslaga har vore på høyring, vil eg leggja dei fram for Stortinget.

Eg har høyrt dei ulike innlegga her i dag, og eg vil understreka at eg kjem til å lesa desse innlegga med interesse for om mogleg å sjå om det er noko som i det heile ikkje er dekt i eit arbeid som har gått føre seg i fleire år – dette for å unngå unødvendige ekstrarundar. Men lat meg berre seia det ein gong til: Vi skal ha eit lovarbeid ut på høyring; det skal koma endringar her.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:54:56]: Dette er jo ikke av de store sakene som virkelig endrer verden, men det er litt av hverdagen for mange folk, som opplever irritasjon over å ha fått parkeringsgebyr når de kommer tilbake kort tid etter at parkeringstiden har gått ut.

Jeg er veldig glad for at statsråden legger vekt på skilting og alt dette. Det var også ivaretatt i Fremskrittspartiets forslag. Jeg er glad for de positive signalene som har kommet fra mange.

Det er likevel slik at jeg klarer ikke å slå meg til ro med at regjeringen sier at dette jobber den med. Vil statsråden kunne si til det norske folk hvor lenge en faktisk har jobbet med dette? Dette har en jobbet med i ganske mange år uten å ha levert noe. Det ene er hvor lenge en har jobbet med det. Det andre er: Når kommer det noe? Det er derfor jeg fra Fremskrittspartiets side har følt behov for at Stortinget pusher litt på dette. Det får være måte på hvor lenge en regjering skal jobbe med noe uten at det materialiserer seg i en endring – eller en forskriftsendring.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:55:57]: Eg skjønar det utolmodet. Eg synest sjølv ikkje det er særleg tilfredsstillande å høyra at det var ei arbeidsgruppe som var nedsett av Samferdselsdepartementet i 2006, som føreslo ei felles parkeringsordning. Så viste det seg nok i ettertid at det var behov for ytterlegare arbeid. Difor har me hatt ei arbeidsgruppe til, det er jo vanskelege avvegingar som skal gjerast.

Til det tredje spørsmålet – når ein kjem til å leggja fram for Stortinget noko på dette feltet: Det er min ambisjon å få lovforslaget ut på høyring i løpet av dette året.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:57:14]: Eg vil berre kort svare på dei spørsmåla som blei stilte til meg som saksordførar.

Det eg opplever at komiteen er veldig einig om, er to ting. Det eine er at ein stiller seg open for ei differensiering av parkeringsavgiftene. Det andre er at ein meiner at dagens regime ikkje er godt nok, og at det må jobbast med det.

Kva er da grunngivinga for at me ikkje stiller oss bak forslaga? Det utfordra Tybring-Gjedde meg på.

For berre å vere kort her: Dersom me ser på forslag nr. 1, står det der at bota skal aukast proporsjonalt etter kor lang tid kjøretøyet har stått parkert over tida. I innlegget sitt seier Tybring-Gjedde at det bør vere eit maksimalnivå på det, men dét blir altså ikkje teke med i forslaget. Eg opplever ikkje at dette forslaget er godt nok gjennomarbeidd til å vere med på. Slik forslaget står, og slik eventuelt departementet kunne tolke det, kunne det blitt mange titals tusen dersom bilen har stått litt for lenge.

Dersom me ser på forslag nr. 2, står det der at dersom regelverket og parkeringsreglane er «svakt angitt», skal det ikkje skrivast ut maksimal bot. Dersom det er slik at det er for dårleg merka, for lite synleg, bør ein vel ikkje gi bot i det heile, vil vere mi tenking om dette.

Men eg ønskjer ikkje å ta ein debatt rundt dette. Det er heilskapen i dette. Eg opplever at komiteen synest at dette forslaget har vore viktig. Det har gitt Stortinget ein god debatt, og nettopp når det gjeld heilskapen her, er komiteen einig om to ting: Me ønskjer ei differensiering – me ser fram til det – og me meiner at dagens regime ikkje er godt nok. Og eg synest at statsråden har svart godt på nettopp dette i sitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.