Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:00:35]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Den svenske FRA-lova blei vedteken i Riksdagen i 2008. Lova gir myndigheitene heimel til å leggje til rette for spaning på elektronisk kommunikasjon som passerer riksgrensa. Det er ikkje uvanleg at norsk elektronisk kommunikasjon blir ruta via Sverige. Norsk innanrikstrafikk, som svenske myndigheiter ser på som transittrafikk, kan dermed bli overvakt med heimel i FRA-lova.

1. oktober i år blir lova utvida, slik at Säkerhetspolisen og Rikskriminalpolisen kan bli gitt tilgang til informasjon som er innhenta av Försvarets radioanstalt, FRA. Det er denne utvidinga av lova som har aktualisert saka, og dette er ein del av bakgrunnen for representantforslaget frå Framstegspartiet.

I ein rapport frå 2008 konkluderer Datatilsynet med at FRA-lova har konsekvensar for det norske personvernet. Tilsynet meiner lova potensielt kan ha ein dempande effekt på frimodigheita og dermed på ytringsfridomen i samfunnet. Svenske myndigheiter har gitt klart uttrykk for at FRA-lova ikkje har som hovudformål å overvake norske borgarar. Men eg er einig med Samferdselsdepartementet i at det er ein uheldig situasjon at elektronisk kommunikasjon frå norske borgarar faktisk kan bli gjenstand for overvaking. Derfor er det viktig at kontakten med myndigheitene i Sverige blir oppretthalden, slik departementet har lova ifølgje ei nyheitssak på departementets eigne nettsider.

Komitéinnstillinga må tolkast som eit uttrykk for – iallfall gjer eg det – at regjeringspartia deler opposisjonens bekymring, og det at norske myndigheiter har kontakt med svenske myndigheiter om saka, understrekar jo nettopp alvoret. Men regjeringa foreslår at forslaget ikkje blir vedteke, og eg reknar med at regjeringspartia sjølve vil utdjupe sitt syn.

Når Høgre og Kristeleg Folkeparti foreslår at dokumentet blir vedlagt protokollen, er det i alle fall for Kristeleg Folkepartis del fordi vi støttar substansen i forslaget, men det er ingen grunn til å slå inn opne dører her. Vi går ut frå at regjeringa held trykket oppe i saka.

Dermed er det altså to forslag i saka. Det eine er frå Framstegspartiet, som ber om at saka om nødvendig blir bringa inn for EU-domstolen, og det er forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti om at dette blir vedlagt protokollen. Eg vel da å fremje forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:04:14]: Det er ikke vanskelig å se at det er diskuterbare sider ved den svenske FRA-loven. Det er også bakgrunnen for at det har vært særdeles tøffe og krevende debatter i Sverige om denne lovgivningen, og den borgerlige regjeringen har måttet tåle mye kritikk for lovforslaget. Socialdemokraterna i Sverige har likevel inngått et forlik med regjeringen, bl.a. for å styrke personvernsiden i loven.

Som forslagsstillerne påpeker, har FRA-loven også konsekvenser for norske nettbrukere. Siden nesten alle linjer fra Norge til utlandet går gjennom Sverige, betyr det at FRA-lovgivningen slår inn når vi besøker utenlandske nettsider og ringer utenlandssamtaler. Dette er for øvrig ikke unikt for denne saken. En side ved datalagringsdirektivet og lovgivningen som følger av denne – men som ble lite diskutert – er at ens datatrafikk allerede kan bli lagret i andre land i henhold til direktivet dersom en f.eks. bruker nettoperatører som lagrer trafikken i land der direktivet allerede er implementert, som det er i de fleste av våre europeiske naboland.

Dette er konsekvensen av at vi lever i en global verden, og at nettrafikken kjenner ingen grenser. Da blir det også opp til enkeltland å bestemme hvilke reguleringer som skal gjøres gjeldende.

Forslagsstillerne ønsker at norske myndigheter skal ta opp FRA-loven med svenske myndigheter. Her slår forslagsstillerne inn åpne dører, for dette har allerede skjedd. Det har vært kontakt mellom norske og svenske myndigheter om saken, noe det bl.a. ble redegjort for i Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger, som ble behandlet i Stortinget 13. desember 2010.

Forslagsstillerne ønsker videre at norske myndigheter om nødvendig skal bringe saken inn for EU-domstolen. Til det er det å si at Sverige trolig har rett til å innføre et slikt regelverk, begrunnet i å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er grenser for hva Norge kan gjøre for å påvirke et slikt lovverk. Det er også lite som taler for at virksomheter som reguleres av FRA-loven, kan sies å falle innenfor det som reguleres av EUs fellesskapsregler. Det er snakk om lovgivning som har til hensikt å ivareta svenske nasjonale sikkerhetsinteresser, og dette regnes normalt som nasjonalt anliggende. Av denne grunn finner vi ikke forslaget om å vurdere å bringe spørsmålet inn for EU-domstolen særlig relevant.

Dette er den politiske begrunnelsen for at flertallet i denne saken, de rød-grønne partiene, foreslo å avvise saken og foreslår overfor Stortinget at saken ikke vedtas.

Jeg har merket meg at dette har falt enkelte fremskrittspartirepresentanter tungt for brystet, men vi understreker at vi konstitusjonelt er i vår fulle rett til å gjøre det. Jeg vil vise til Stortingets forretningsordens § 29, som sier:

«Når et representantforslag er sendt til en komité, avgir komiteen innstilling om det til Stortinget. Hvis komiteen finner at forslaget helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, bør realitetsinnstilling avgis etter at statsråden har hatt anledning til å uttale seg. (…) Finner komiteen det utvilsomt at forslaget ikke fortjener Stortingets tilslutning, bør den uten videre fremme innstilling om at forslaget ikke bifalles.»

Flertallet i denne sak, de rød-grønne partiene, støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, og er følgelig av den formening at Dokument 8-forslaget ikke skal vedtas. Jeg har også merket meg at selv om Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å vedlegge Dokument 8:56 protokollen, støtter heller ikke disse partiene Fremskrittspartiets enkeltforslag.

Jeg må også si at jeg synes ikke det tjener Stortinget til ære når representanter fra et parti går ut og beskylder representanter fra andre partier for å ønske mindre demokrati og åpenhet når de har fulgt Stortingets forretningsorden til punkt og prikke. Mindretallet har rettigheter – det understreker også jeg – men det er også en del av demokratiet at et flertall kan stemme ned forslag fremmet av et mindretall, og det er en del av Stortingets forretningsorden at forslag som ikke får Stortingets, altså flertallets, tilslutning, uten videre kan foreslås ikke bifalt.

Bård Hoksrud (FrP) [16:08:48]: Det var fantastisk bra at jeg fikk ordet etter foregående representant, fra Arbeiderpartiet. For det er sånn i denne saken at et flertall i komiteen valgte å nekte mindretallet mulighet til å få uttalelser fra statsråden på hva hun mente om dette forslaget. Jeg synes det er trist. Jeg vet jo at Arbeiderpartiet, med representanten Bjørnflaten i spissen, ikke er så veldig opptatt av enkeltmenneskets personvern og synes det er helt greit å drive massiv overvåkning, jf. det nye datalagringsdirektivet. Og tydeligvis er det helt i orden at svenske myndigheter driver aktiv overvåkning og har mulighet for aktiv overvåkning – ikke bare hvor man sender e-post, og hvem man har sendt e-post til, men faktisk også kan gå inn og se på e-postens innhold. Det er et ganske stort inngrep i privatlivets sfære, og ikke minst i forhold til personvernet.

Jeg synes også det er ganske interessant å høre på både komitéleder Hareide og representanten Bjørnflaten, som viser til at det har vært en kjempekontakt mellom norske og svenske myndigheter. Vi har stilt spørsmål. Når vi ikke fikk muligheten i komiteen, er det faktisk sånn at i forbindelse med revidert statsbudsjett har man mulighet til å stille spørsmål. Da har jeg lyst til å sitere hva spørsmålet og svaret var. Det gjelder spørsmål 37 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. mai til finansministeren, og da videre til samferdselsministeren. Spørsmålet var:

«I hvilken grad har regjeringen hatt kontakt med svenske myndigheter når det gjelder FRA-loven og utvidelsen av denne?»

Spørsmålet har vært forelagt Samferdselsdepartementet, som har gitt følgende svar:

«Det har ikke vært» – jeg gjentar – «Det har ikke vært formell kontakt mellom norske og svenske myndigheter om det foreliggende forslaget om utvidelse av FRA-loven (Försvarets Radioanstalt). I forbindelse med innføring av eksisterende FRA-lov i Sverige ble det i januar 2009 ved Den norske ambassaden i Stockholm gjennomført et møte mellom representanter for norsk og svensk embetsverk. Her redegjorde den norske delegasjonen for den oppmerksomhet saken hadde fått i Norge og fremførte de norske myndighetenes bekymringer i sakens anledning. Fra svensk side ble det redegjort grundig for det politiske grunnlaget for loven, de underliggende behovene og de ytterligere begrensinger som på det tidspunktet skulle tas inn i loven.»

Etter at svenske myndigheter har fattet ny beslutning om å utvide muligheten til at også politiet skal kunne gå inn og få disse opplysningene av rikspolitiet og sikkerhetsmyndighetene i Sverige, har det altså ikke vært noen formell kontakt mellom norske og svenske myndigheter. Jeg håper virkelig at Kristelig Folkeparti og i hvert fall Høyre endrer sitt syn og støtter Fremskrittspartiets forslag. For det viser at den kontakten som man trodde at man hadde hatt – jeg synes det er spesielt at det ikke har vært noen kontakt på politisk nivå mellom Norge og Sverige – har altså ikke vært der. Den har vært på embetsnivå i 2009, før endringene i lovverket.

Så har jeg lyst til å minne om: Det er ganske vesentlig at svenske borgere har fått et helt annet vern enn norske borgere når det gjelder FRA-loven. Det er altså muligheter for å overvåke norske borgere på en helt annen måte enn svenske innbyggere. Jeg synes ikke man bør være bekjent av det.

Jeg synes også det er trist når representanten Langeland uttaler at dette etter hans mening er noe Stortinget ikke har noe med. Hvis ikke det øverste folkevalgte organet i dette landet har myndighet og mulighet til å si til regjeringen at dette bør dere faktisk begynne å gjøre noe med, fordi det handler om enkeltmenneskers personvern i dette landet, lurer jeg på hvem som skal gjøre det.

Jeg håper virkelig at man nå tar personvernet til enkeltmennesker i Norge på alvor. Det er mange som har tatt opp denne problemstillingen. Jeg vet at den ligger i Den europeiske menneskerettighetskommisjon, den er fortsatt ikke ferdigbehandlet. Men det handler om personvernet til alle innbyggerne i Norge. Når vi vet at det meste av Internett-trafikken går via Sverige, betyr det at man åpner for at svenske myndigheter skal ha full mulighet til massiv overvåkning av norske innbyggere og det man sender av innhold i e-poster.

Jeg vil veldig gjerne – og håper – at statsråden kan bekrefte det svaret vi har fått fra Samferdselsdepartementet, at det ikke har vært noe annen kontakt enn på embetsmannsnivå, og tydeligvis ikke så høyt heller, siden 2009, første gang det var snakk om at Försvaret skulle få disse mulighetene.

Presidenten: Presidenten har overvåket innlegget til representanten Bård Hoksrud, men har ikke registrert at Hoksrud har framsatt forslaget. Ønsker Hoksrud å framsette det?

Bård Hoksrud (FrP) (fra salen): Veldig gjerne, president!

Presidenten: Da er det godt at presidenten driver med overvåkning! Og da er forslaget framsatt.

Ingjerd Schou (H) [16:14:14]: Innledningsvis har jeg lyst til å minne om at FRA-loven som vi her snakker om, er en svensk lovgivning, og til dem som er veldig opptatt av forkortelser, kan jeg si at FRA står for Försvarets radioanstalt, og Försvarets radioanstalt får etter den svenske lovgivningen anledning til å spane på all kabelbåren trafikk, som det heter i forklaringen til forkortelsen.

Saksordføreren har redegjort grundig for saken og også begrunnelsen for forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Jeg skal nøye meg med å synliggjøre Høyres syn.

Vi er kjent med at det er kontakt mellom norske og svenske myndigheter i denne saken. Nå ble det i foregående innlegg sådd tvil om det, og jeg regner med at statsråden kan oppklare den situasjonen, fordi dette er viktige opplysninger også for Høyre.

For oss er det viktig å understreke at det er hensiktsmessig at norske myndigheter gjennom regulære samarbeidskanaler holder seg fortløpende informert om svenske myndigheters praktisering av denne loven, og at Stortinget også blir orientert om eventuelle forhold av vesentlig betydning.

Høyre er også kjent med at Post- og teletilsynet og Datatilsynet i 2008 gjorde en vurdering av den svenske FRA-loven og dens betydning for norske borgere. Spørsmålet var i hvilken grad loven ville føre til registrering av innholdet i norske borgeres elektroniske kommunikasjon når denne passerer grensen til Sverige. Vi har merket oss at rapportene fra de to tilsynene viste at elektronisk kommunikasjon mellom Norge og utlandet i hovedsak krysser grensen til Sverige, og at kommunikasjonen i denne forbindelse vil kunne registreres i medhold av nettopp den svenske FRA-loven. I noen tilfeller vil også elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge kunne finne veien via Sverige og følgelig bli gjenstand for mulig registrering. Det er viktig av hensyn til personvernet at personvernet blir ivaretatt når folk bruker elektronisk kommunikasjon, og det gjør vi i stadig større grad.

Datatilsynet konkluderer med at FRA-loven har virkninger for personvernet, og at den potensielt vil kunne ha en dempende effekt også på frimodigheten og dermed også ytringsfriheten, som vi legger til grunn som en verdi i vårt samfunn.

Sett fra Høyres side er vi kjent med at det er kontakt mellom norske og svenske myndigheter i denne saken, og vi vil oppfordre til systematisk og god myndighetsdialog. Det er viktig og nødvendig at Stortinget holdes orientert på egnet måte, fordi sakens karakter gjør det nødvendig med tett kontakt nettopp mellom norske og svenske myndigheter. Jeg regner med at statsråden vil redegjøre for den lille usikkerhet som nå ble skapt om denne nødvendige kontakten, og at det i lys av personvernet og selve sakens alvorlighet blir oppklart av statsråden.

Forslaget er tatt opp tidligere.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:17:57]: Vi har her å gjera med svenske nasjonale lovreglar som gjeld rikets tryggleik. Svenske styresmakter har i utgangspunktet lov til å fastsetja reglar med slike føremål.

Like fullt har norsk embetsverk vore i møte med svenske styresmakter og framført bekymringar om mogleg verknad for norske borgarar. Svenske styresmakter har vist ei viss forståing for dette, dei meiner at norske styresmakter og borgarar ikkje bør vera uroa, men har elles ikkje funne grunn til å gjera noko med lova.

I samtalane med Sverige meinte norske styresmakter at elektronisk kommunikasjon som tek vegen via Sverige, men som skal til andre land, såkalla transittrafikk, ikkje burde vera interessant for svenske styresmakter og gjenstand for mogleg kontroll. Svenske styresmakter er ikkje samde i det. Dei var klåre på at høvet til å overvaka slik trafikk var like viktig av omsyn til svenske tryggleiksinteresser som trafikk til eller frå Sverige. Samstundes understreka dei at det må finnast ein god grunn for å gjera ein slik kontroll, og at Försvarsunderrättelsedomstolen må ha gjeve ei rettsavgjerd som tillèt eit slikt tiltak.

Frå svensk hald vart det peika på at sjølv om elektronisk kommunikasjon til og frå Noreg i liten grad ville interessera svenske styresmakter, kunne ikkje Sverige gå inn på ei eiga løysing for Noreg. Dei peika òg på at dei ikkje ville vera i stand til å skilja mellom transittrafikk frå Noreg og trafikk mellom dei to nabolanda.

Det er grenser for kva norske styresmakter kan gjera med saka utover det som allereie er gjort. Det er over tre år sidan FRA-lova vart vedteken, og ho har no vore praktisert i meir enn to år.

Eg er skeptisk til FRA-lova, men meiner at vi må festa lit til kontrollsystemet som svenske styresmakter har etablert. Likeins bør vi òg ha tillit til den svenske domstolen, som vurderer om signalspaning skal kunna nyttast. Vi må leggja til grunn at domstolen handsamar søknadene i tråd med føringane om at signalspaning berre skal tillatast når den naudsynte informasjonen ikkje kan skaffast på ein mindre inngripande måte.

Mange andre land enn Sverige nyttar seg av signalspaning og har meir eller mindre klåre reglar for dette. Det er ei kjensgjerning at vi ikkje har nokon garanti for at den elektroniske kommunikasjonen vår ikkje blir kontrollert av styresmakter i andre land, når informasjonen blir overført i nett utanfor Noregs grenser.

Delar av den elektroniske kommunikasjonen mellom norske borgarar internt i Noreg kan tidvis bli ruta via Sverige, slik at også noko av norsk innanrikskommunikasjon potensielt kan bli gjenstand for overvaking. Eg har etter den første kontakten med svenske styresmakter brukt mest tid på denne problemstillinga, då dette er noko vi enklare kan få gjort noko med.

Ekomlova er no under revisjon, og i den høyringa som har vore, vart det føreslått at teleselskapa ikkje skal ha høve til å ruta sin trafikk via Sverige utan at abonnentane uttrykkeleg blir gjorde merksame på dette. Eg tek sikte på å fremja eit slikt pålegg gjennom å føreslå dei naudsynte endringane i ekomlova for Stortinget til hausten.

Så har det vorte reist eit spørsmål no om eit svar som er gjeve til Framstegspartiet i samband med revidert nasjonalbudsjett. Det svaret gjeld den utvidinga som no blir drøfta i Sverige av FRA-lova. Til denne siste utvidinga har det ikkje vore kontakt mellom norske og svenske styresmakter, men frå før har vi sjølve sendt ut melding, frå Samferdselsdepartementet, om den kontakten som har vore, og det er meldt til Stortinget gjennom Datatilsynet si årsmelding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [16:22:59]: Jeg har lyst til å utfordre ministeren litt videre, for hun sier at det er uttrykt i Datatilsynets årsrapport hva som har skjedd her. Jeg trodde at man fikk et klart og tydelig svar fra departementet, som sier at det ikke har vært noen formell kontakt annet enn på embetsnivå én gang i 2009. Jeg vil gjerne be statsråden om å svare: Stemmer det, og kan statsråden sørge for at komiteen får all dokumentasjon på den kontakten og dialogen som har vært? For det er alvorlig for personvernet til enkeltmennesker i Norge at man kan bli utsatt for total overvåking av innholdet i det man sender på e-post.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:23:56]: Til den kontakten som har vore, så er det slik at vi deltek på ei rekkje nordiske ministermøte og andre møte der vi drøftar ulike tema, utan at vi kvar gong melder vidare til Stortinget det vi har snakka om. Det ville, trur eg, òg vera nokså uhandterleg både for dei ulike departementa og for Stortinget. Det konkrete spørsmålet som vart stilt i samband med revidert nasjonalbudsjett, gjaldt ikkje, slik eg forstår det, den lova som vart innført i Sverige årsskiftet 2008/2009. Det gjaldt den utvidinga av lova som blir drøfta akkurat i desse dagar, og som det elles er brei einigheit om.

Michael Tetzschner (H) [16:25:08]: Jeg synes det var klargjørende opplysninger fra samferdselsministeren – det har vært kontakt, men ikke annet enn sporadisk, og man har ikke fått til forandringer. Tvert imot føres det videre argumenter for at svenskene er i sin fulle rett til å spane på norske internettbrukeres bevegelser på nettet. Det må jo bety at den politiske ledelsen slår seg til ro med at norske borgere fra 1. oktober 2012 må akseptere at signaler kan spanes på fra myndigheter som ikke er norske, valgte myndigheter, men tilhører et annet land. Mitt spørsmål er om statsråden før denne ikrafttredelsen kan tenke seg å ta nye politiske initiativ overfor svenske myndigheter og vurdere avbøtende tiltak av mer teknisk karakter for å sikre norske internettbrukeres privatliv.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:26:15]: Til det er svaret ja, det kjem eg til å gjera. Samtidig må eg understreka at dette er nasjonale lovreglar som Sverige, slik eg skjønar det, er i sin fulle rett til å vedta. Men eg kjem til å formidla vidare den uroa som eg har registrert her. Det er – det vil eg understreka – ei uro som eg sjølv har frå før, men som vi har hatt få moglegheiter til å gjera noko med. Eg skal treffa den svenske ministeren allereie neste veke, og eg skal ta ein fyrste kontakt om det då.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:27:06]: Eg skal vere veldig kort, for det var nettopp det som representanten Tetzschner tok opp, eg også var oppteken av. Det har vore ein god dialog, men så blir altså lova utvida frå 1. oktober i år, og da kan både Säkerhetspolisen og Rikskriminalpolisen få tilgang til informasjon som er innhenta av Försvarets radioanstalt. Da kan vi nesten berre få bekrefta at statsråden vil ta opp dette med kollegaen sin, som ho treffer i neste veke.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:27:43]: På det er svaret ja. Eg skal òg sørgja for at det embetsverket som frå før er langt meir inne i dei tekniske detaljane når det gjeld dette, enn eg er, òg tek kontakt i den samanhengen og vidarefører den dialogen som dei har hatt frå før.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [16:28:19]: Jeg vil rose Hoksrud for å ha reist en viktig debatt. Det er paradoksalt at vi nesten uten debatt sklir inn i en rettstilstand hvor man øver vold mot det som var et hellig prinsipp da vi diskuterte datalagringsdirektivet. Der trøstet tilhengerne – og i og for seg andre også – seg med at det i hvert fall gikk en grense ved innholdsspaning. Men det er jo det som nå rent praktisk kan skje, nemlig at det ved grensekryssende trafikk er muligheter for myndigheter som ikke står under demokratisk herredømme i Norge, til å spane, slik at man kan risikere at norske borgeres atferd på Internett innholdsmessig også blir blottlagt. Det er en ganske alvorlig dimensjon, som på sett og vis er alvorligere enn datalagringsdirektivet, gitt at man da holdt seg innenfor den grensen at man ikke var interessert i innholdet i kommunikasjonen.

Når svenskene sier at denne loven ikke er rettet mot borgere i andre land, er det delvis riktig, for den gjelder all grensekryssende trafikk, den er ikke spesielt rettet mot Norge. Opprinnelig var også lovforslaget slik at det skulle kunne åpne for spaning på kommunikasjon internt i Sverige, men etter en større debatt om FRA-loven enn den de hadde om datalagringsdirektivet, fikk den svenske personvernopinionen presset frem at kommunikasjon mellom svensker i hvert fall ikke skulle kunne spanes på. Da kan man jo stille spørsmålet om man i denne sammenhengen kunne se på Norge og Sverige som ett dataområde, slik at man, når man ikke interesserer seg for kommunikasjonen mellom Dalarna og Skåne, kunne tenke seg at man heller ikke interesserte seg for kommunikasjonen mellom Rogaland og Skåne.

Rent teknisk må det være mulig å finne frem til løsninger hvis politikerne vil. Derfor har jeg også notert meg at statsråden vil innta en noe mer fremoverlent holdning i disse spørsmålene i møte med sine svenske kolleger.

Det er en utilfredsstillende rettstilstand hvis vi rett og slett bare skal slå oss til ro med at 1. oktober kommer, og at man da vil frata en veldig stor andel av norske internettbrukere deres personvern.

Bård Hoksrud (FrP) [16:31:45]: Jeg har lyst til å lese hva spørsmålet som ble stilt, var: I hvilken grad har regjeringen hatt kontakt med svenske myndigheter når det gjelder FRA-loven og utvidelse av denne?

Når statsråden i stad sa at hun tolket hva som har skjedd etter 2009, var ikke det spørsmålet, spørsmålet er begge deler. Det betyr at det som statsråden svarte på i stad, ikke er riktig. Det jeg går ut fra at Samferdselsdepartementet og statsråden har lest og svart Stortinget på, er at det har vært ett møte, og det var før loven trådte i kraft i 2009.

Jeg synes dette er alvorlig, og jeg er glad for at statsråden nå sier at hun skal være mer fremoverlent på dette, fordi hun er enig i at dette ikke er bra for norske borgere. Men jeg synes det er for passivt at statsråden i tillegg hele tiden skylder på at dette er nasjonalt lovverk i Sverige. Hele poenget for Fremskrittspartiet og grunnen til at vi ber statsråden om å ha en mye mer offensiv holdning og være mye opptatt av dette, er at vi må prøve å påvirke svenske myndigheter – på samme måte som innbyggerne i Sverige har påvirket svenske myndigheter til å endre regelverket og lovverket der overfor svenske innbyggere. Men det er tydeligvis greit så lenge det ikke er svenske innbyggere. Jeg opplever nå at statsråden ikke har gjort så veldig mye offensivt for å hindre FRA-loven og den inngripen den medfører i enkeltmenneskers personvern her i Norge, og ikke minst de nye konsekvensene den får for innbyggerne i Norge fra 1. oktober 2012.

Jeg håper virkelig at vi ser en mer offensiv statsråd, og at vi får en oversikt over hva statsråden har gjort i denne saken. Jeg vil også oppfordre statsråden til å lese innlegget til Jon Wessel-Aas om at svensk overvåkning er krenkende for norske borgeres menneskerettigheter, og den klagen som også er sendt til Europarådets menneskerettighetsdomstol. Jeg håper statsråden leser dette og kommer mer offensivt på banen for å ivareta personvernet til norske innbyggere. Jeg synes det er trist at man har gjort så lite for å hindre den massive muligheten som svenske myndigheter har fått til faktisk å gå inn i innhold på internettrafikken til norske borgere.

Jeg håper at statsråden kommer tilbake og sørger for at vi får vite om alt som er gjort i denne saken, og for å få se hvor offensivt det har vært.

Som sagt: Vi har opplevd at representanter her har sagt at dette burde ikke Stortinget blande seg opp i. Jeg synes definitivt at dette er noe Stortinget burde blande seg opp i og faktisk burde kunne instruere regjeringen til å følge opp, for å ivareta norske innbyggeres rettigheter og personvern.

Arne Sortevik (FrP) [16:34:57]: Det er nettopp foruroligende at såpass mange i Stortinget er lite opptatt av et så viktig spørsmål som dette.

Det er riktig at dette forholdet er brakt inn for European Court of Human Rights. Det er Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling som har gjort det. Jeg har lyst til veldig kort å sitere to linjer derfra, selv om det er på engelsk. Det er en omtale av «Norwegian citizens», med følgende sitat:

«(…) but also basically «lawless» with regard to any legal protection or remedies by which their basic rights to privacy and freedom of expression can be secured.»

Det er ganske alvorlige forhold som bringes inn for denne domstolen. Det reiser mange spørsmål i denne saken, ikke minst om måten saken møtes på her i Stortinget, og om den aktiviteten i saken som gjelder svenske myndigheter som statsråden nå har forsøkt å redegjøre for. Dette reiser mange spørsmål, og et av dem man kan stille, er om man bevisst ønsker å underkommunisere denne problemstillingen. Men den er der, og den kom da loven først kom i Sverige, og den får en ny dreining når loven utvides. Begge forhold er tatt opp i Fremskrittspartiets Dokument 8-forslag, og den får en ny omdreining når loven utvides, altså senere i 2012.

Det bringer en ny dimensjon inn i personverndiskusjonen. Vi tar dessverre et nytt steg mot mindre personvern. Fra det vi gjorde da vi innførte datalagringsdirektivet, tar vi et nytt steg ut i det utrygge, og det skjer i vårt naboland. Den tilbakemeldingen vi får derfra, er at svenske myndigheter antakelig har lyttet vennlig til oss, men sagt at de bryr seg lite, og lite vil bli gjort. Da er det litt betryggende at statsråden nå forsikrer oss om at hun skal holde mer trykk enn det lille trykket vi kan avlese at har vært, men det er ikke betryggende nok.

Et av spørsmålene til slutt er hvorfor norske myndigheter ikke vil gjøre som Fremskrittspartiet foreslår, nemlig å ta denne saken videre inn for EU-domstolen.

Her blir vi mindre herre i eget hus, her bringer vi norske borgere inn i uttrygghet når det gjelder personvernet, og vi lar svenskene og svenske myndigheter gjøre det, med aktverdig begrunnelse. Det er oss det går ut over. Da må vi vurdere alle virkemidler som finnes, og det er det Fremskrittspartiet oppfordrer til og foreslår, bl.a. i det forslaget som vi har satt frem.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:38:07]: Eg tek ordet berre for å koma i protokollen. Det gjeld påstandar som er sette fram av mine vener i Framstegspartiet om datalagringsdirektivet, der me jo stod saman. Det høyrest ut som om me har gått frå kvarandre, men det har me ikkje. SV, og sikkert òg Senterpartiet, har gjentekne gonger uttalt seg svært kritisk til FRA-lova. Eg har vore i mange debattar der eg har teke avstand frå ho, og der eg på ein måte har bede svenske myndigheiter om ein slutt på dette.

Når eg seier at me ikkje har noko med det, så er det ut frå poenget til samferdselsministeren, nemleg at det er svenske myndigheiter som vedtek svenske lover. Då har det vore mi oppfatning, og det har eg òg diskutert med samferdselsministeren, at den norske regjeringa må kontakta den svenske regjeringa – og få presset opp på det nivået. Hovudpoenget er altså at det ikkje er Hoksrud og Langeland som vedtek lovene i den svenske Riksdagen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:39:42]: Representanten Bjørnflaten tok i sitt innlegg opp en sak vedrørende behandlingen i selve komiteen, hvor hun mente at hvis det var et klart flertall i komiteen som ikke ønsket eller så behovet for at en sak skulle bli behandlet, så var det en konsekvens at da ble ikke saken behandlet i sin fulle bredde.

Jeg må si at når vi hører at det har vært ett møte på embetsnivå mellom norske og svenske myndigheter over flere år, skjønner jeg bedre og bedre at det var et stort ønske om at denne saken ikke skulle få en åpen behandling i det hele tatt. Det blir enda mer åpenbart når representanten Langeland da hevder at han er kritisk, både til datalagringsdirektivet og FRA-loven i Sverige, men samtidig ikke ønsker en åpen og full behandling av saken i komiteen. Da undres jeg over hva som faktisk skjer.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:41:41]: Det er ei side ved Framstegspartiet sitt forslag som ikkje er kommentert av meg. Det er forslaget om å bringa denne lova inn for EU-domstolen. Det er altså slik at FRA-lova har til hensikt å sikra svenske tryggleiksinteresser. Det blir rekna som ei nasjonal sak, som ikkje blir regulert av fellesskapsretten. Difor er det etter mi vurdering ikkje særleg relevant å bringa FRA-lova inn for EU-domstolen.

Men lat meg no understreka, for det fyrste, at frå svensk side er det altså understreka at det må finnast ein god grunn for å gjera slik kontroll, og at Försvarsunderrättelsedomstolen må ha gjeve ei rettsavgjerd som tillèt eit slikt tiltak. For det andre skal altså domstolen behandla eventuelle søknader i tråd med føringane om at signalspaning berre skal tillatast når den nødvendige informasjonen ikkje kan skaffast på ein mindre inngripande måte. For det tredje har eg allereie referert at vi både har uformell og formell dialog, og det er difor vi har vist til dette eine møtet, formelt, på embetsmannsnivå.

No har eg allereie svart Stortinget at eg kjem til å fylgja denne saka nærmare opp, og då får vi òg leggja til grunn at vi melder tilbake på eigna måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.