Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [12:38:43]: (ordfører for saken): Denne saken som vi nå skal behandle, inneholder tre elementer, og alle elementene berører forholdet mellom offentlige tjenester og det livet vi lever som privatpersoner i det sivile samfunn.

Det er viktig å finne gode skjæringspunkter mellom disse to områdene. Norge er avhengig av en arbeidslinje som gir dem som kan, muligheter til arbeid, og å legge til rette for at folk kan kombinere arbeids- og omsorgsoppgaver og arbeids- og helseutfordringer på en god måte.

Norge har ordninger som bidrar til høy sysselsetting og høy fødselsrate, og vi er nå i gang med realisering av reformer som vil bedre mulighetene til å kunne ivareta helsemessige utfordringer og arbeid. Det er bra. Vi trenger arbeidskraft, og vi trenger at det legges til rette for at vi kan dra god omsorg for hverandre i det sivile samfunn.

Det er stor enighet i komiteen om de foreslåtte endringene, med noen nyanser i begrunnelsen, som jeg regner med at de forskjellige partiene selv vil redegjøre for. Jeg vil takke komiteen for god gjennomføring av saken.

Den første endringen regjeringen ber om tilslutning til, dreier seg om at man ønsker å utvide personkretsen til dem som har rett til pleiepenger etter trygdelovens bestemmelser, til å omfatte flere enn nære, formelle pårørende, slik bestemmelsen i dag avgrenser det til. Vi vet at noen som er i livets sluttfase, ikke har nære pårørende eller at de av ulike grunner, som f.eks. geografisk avstand eller egen sykdom, ikke kan påta seg slike omsorgsoppgaver. Forslaget er derfor en god endring av bestemmelsene. Nærstående, uavhengig av formell pårørenderolle, skal kunne få disse rettighetene. Det er viktig at det foreligger samtykke fra den som skal motta pleien, sånn at en er sikker på at vedkommende er innforstått med dette.

Endringen i bestemmelsene om rett til arbeidsavklaringspenger understreker at det skal være individuell vurdering av hver enkelt som mottar arbeidsavklaringspenger. Den presiserer at samarbeidet mellom brukere og Nav skal være slik at den enkelte faktisk får realisert sin arbeidsevne ut fra sine muligheter og forutsetninger. Har man behov for behandling for å kunne realisere sin arbeidsevne, skal man få det. I dag er det sånn at enkelte ikke får gode nok tilpassede opplegg. Det er viktig at ansatte i Nav og den enkelte sammen finner fram til realistiske opplegg når de utarbeider aktivitetsplan. Endringene skal harmonisere forskjellige bestemmelser som omhandler arbeidsavklaringspenger, og er ikke en innskjerping av praksis eller retten til arbeidsavklaringspenger.

Den siste endringen omhandler mer effektiv inndriving av restanser i Nav. I dag er beløpsgrensen for tilbakebetaling 430 kr, som tilsvarer 50 pst. av rettsgebyret.

Tilbakebetaling av feilutbetalinger er en viktig del av arbeidet mot trygdemisbruk, men innsatsen må stå i et rimelig forhold til omkostninger for den som mottar kravene, og omkostninger i Nav. Regjeringens forslag om å heve grensen til fire ganger rettsgebyret støttes. I kroner vil det være 3 440. Endringen formuleres som en adgang til å unnlate inndriving. Innkreving skal alltid skje ved forsettlig eller grov uaktsomhet hos mottaker.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:42:18]: Regjeringen har i denne proposisjonen lagt fram forslag til endringer i folketrygdloven og i arbeidsmiljøloven. Personer som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, har i dag rett til opptil 60 dager med pleiepenger og permisjon fra jobb. Retten er i dag begrenset til nære pårørende, dvs. ektefeller, samboere og annen nær familie. Vi finner det rimelig at også personer som ikke har nære familiemedlemmer, skal få den samme muligheten til å bli pleiet hjemme i livets sluttfase. Derfor foreslår vi å utvide retten til pleiepenger og permisjon ved hjemmepleie i livets sluttfase til også å gjelde nærstående personer utenfor slektskap. Det innebærer at det i tillegg til familiemedlemmer bare er personer med nær relasjon til den syke som skal få rett til pleiepenger. Det kan f.eks. være nære venner eller gode naboer.

Forslaget likestiller dermed pasienter med og uten nær familie og vil føre til en mer forutsigbar og rettferdig ordning for pleie og omsorg i livets sluttfase. For å unngå at uhelbredelig syke havner i en situasjon med hjemmepleie fra uønskede personer, foreslås det videre at den syke må samtykke til pleie. Samtykket bør imidlertid bare kreves så sant pasienten er i stand til å gi et sånt samtykke.

Regjeringen legger videre fram forslag til enkelte presiseringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. De foreslåtte endringene har som mål å tydeliggjøre sammenhengen i og mellom regelverkene som gjelder arbeidsavklaringspenger og arbeidsrettede tiltak. Det innebærer, som saksordfører var inne på, ingen materielle endringer.

Det vi foreslår, er å tydeliggjøre at det som hovedregel er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at man enten får aktiv behandling som vil kunne bedre arbeidsevnen, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak. Det foreslås også å presisere at bistanden mottakeren av arbeidsavklaringspenger tilbys, skal ha som mål å gjøre bruker i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. I tillegg foreslås det å synliggjøre den nære sammenhengen mellom kravet til egenaktivitet for å komme i arbeid og kravet om utarbeidelse av en aktivitetsplan.

Regjeringen fremmer også forslag om å heve beløpsgrensen for å kunne unnlate tilbakekreving ved feilutbetalinger fra Nav. I dag er denne beløpsgrensen satt til et halvt rettsgebyr – 430 kr. Regjeringen foreslår at grensen nå heves til fire ganger rettsgebyret, altså 3 400 kr. Det er store restanser på tilbakekrevingsområdet, og de administrative utgiftene ved tilbakekrevingssaker er i gjennomsnitt på hele 3 000 kr. Det er derfor ikke særlig lønnsomt å bringe inn beløp som er såpass lave. Den foreslåtte lovendringen vil frigjøre det som jeg mener er viktig, nemlig kapasitet til å behandle saker med større beløp raskere og mer effektivt, og det vil gi mer penger inn. Videre vil færre saker gå til foreldelse. Beløpsgrensen skal imidlertid formuleres som en adgang til å unnlate tilbakekreving av lavere beløp, og jeg understreker at tilbakekreving alltid skal skje dersom mottakeren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, uavhengig av om beløpet er lavere eller høyere enn beløpsgrensen. Forslaget gjelder tilsvarende for feilutbetaling fra Helsedirektoratet eller organer under helsedirektøren.

Jeg er glad for at en samlet komité støtter disse forslagene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.