Ib Thomsen (FrP) [12:05:15]: Jeg har et spørsmål til kulturministeren:

«Stadig flere både utredninger og Konkurransetilsynet peker nå på hvordan fraværet av reell konkurranse i bokmarkedet gir leserne unødvendig høye priser, og regjeringen mener vel ikke at dét er i lesernes interesse? Flere forlag varsler også at maktkonsentrasjonen gjør det vanskelig å overleve i dagens dysfunksjonelle marked.

Hva gjør statsråden for å gjenopprette sunne markedsmekanismer innenfor rammene av konkurranseloven for bokmarkedet, slik at mangfold og forfatterinteresser ivaretas?»

Statsråd Hadia Tajik [12:06:00]: Konklusjonane i dei utgreiingane som Kulturdepartementet har fått gjennomført, viser det stikk motsette av det representanten Thomsen hevdar.

Utgreiingane konkluderer med at land med fastprisreguleringar har eit breiare og meir mangfaldig litteraturtilbod enn land med fripris på bøker. Oslo Economics konkluderer òg med at dersom marknadsdelane basert på totalomsetning vert lagde til grunn, er det lite konsentrasjon i den norske bokmarknaden. Det viser at det er reell konkurranse.

Regjeringa har vedteke å vidareføre fastpris og setje i gang arbeidet med ei boklov. Dersom føresegnene i konkurranselova skulle gjelde fullt ut for bokbransjen, ville det bety fri pris på bøker. Regjeringa har kome til at sunne vilkår i bokbransjen vert best varetekne med ei ordning med fastpris. Det er meir hensiktsmessig å regulere denne ordninga i ei eiga boklov enn gjennom dagens unntak frå konkurranselova § 10. Formålet er at norsk litteratur framleis kan verte prega av høg kvalitet og rikt mangfald, omfatte nyskaping og breidd, og at det skal gi god tilgang til litteraturen over heile landet. På den måten får lesarane fleire valmoglegheiter, ikkje berre bestseljarar, men òg smalare litteratur og bøker av ukjende forfattarnamn og debutantar.

Gjennom ei boklov vil me både leggje opp til sunne marknadsmekanismar i bokbransjen og sikre lesaranes og forfattaranes interesser, som representanten Thomsen etterspør. Blant anna kan ein unngå bruk av såkalla maktrabatt frå store bokhandlarkjeder overfor mindre forlag ved ei form for avanseregulering som ein del av føresegnene i boklova. I lovarbeidet vil det verte vurdert spørsmål om korleis ein bør regulere avanse, volumrabatt, marknadsføringsstøtte og andre overføringar frå forlag til avtakarledd. Det er sterke kulturpolitiske argument for ei slik regulering. I tillegg til å beskytte dei mindre forlaga vil ei slik avgrensing òg beskytte breiddebokhandlarane i konkurransen mot dei alternative omsetningskanalane som ikkje varetek kulturpolitiske omsyn, men berre prioriterer bestseljarane. Det er òg i lesaranes interesse.

Europeiske boklover har alle vedtak om avanseregulering som avgrensar forlagas moglegheit til å hente ut auka marginar i bokhandlarleddet. Det var nokre refleksjonar om sunne marknader.

Ib Thomsen (FrP) [12:08:45]: Bokbransjen har store utfordringer i dag. Vi ser at det er stor økning i nedlasting av ebøker på engelsk. Det skyldes at regjeringen har valgt ikke å fjerne momsen på ebøker, man ser at det blir billigere å laste ned fra utlandet – med de konsekvenser det har. Det går ut over norske forfattere, det går ut over det norske språk og ikke minst norske lesere fordi tilbudet på norsk blir dårligere.

En ny boklov sier statsråden vil sikre en bred utgivelse av smale bøker. Kan da statsråden garantere smale bøker? Daglig forkaster de store forlagene bøker, som forfatterne kommer med med luen i hånden, og sier at dette ikke er bra nok. Jeg har skjønt at statsråden garanterer smale utgivelser, men da kunne jeg godt tenke meg at statsråden også definerte hva smale utgivelser er for henne.

Statsråd Hadia Tajik [12:09:44]: Eg meiner at forleggjarane sjølve må vurdere kva for bøker dei ønskjer å gi ut. Det me er opptekne av frå ein kulturpolitisk ståstad, er at det ikkje berre skal vere dei openbert kommersielle suksessane som vert prioriterte. Det er det som er omsynet bak ei boklov.

Me er òg opptekne av at boklova skal vere framtidsretta, at ho skal kunne vareta omsynet til og behovet for nyskaping og innovasjon innanfor denne bransjen. Det betyr òg at ho må kunne leggje godt til rette for utviklinga innafor ebok-marknaden.

Eg er glad for å kunne seie at det i Noreg går forholdvis bra på det området. Per september 2012 var det om lag 3 000 ebok-titlar i Noreg, der 1 200 av dei kom ut i år. Til samanlikning var det i Sverige, som er eit friprisland med nesten dobbelt så mange innbyggjarar, rundt 4 500 titlar.

Ib Thomsen (FrP) [12:10:47]: Statsråden sier at en ny boklov skal være framtidsrettet, og at det skal sikre smale utgivelser. Når det er vanskelig å definere «smale utgivelser», eller at statsråden ikke ønsker å gjøre det, ser jeg et problem allerede der. Når heller ikke regjeringen og statsråden tar inn over seg dette med momsfritak på ebøker, og at eboken er kommet for å bli, synes jeg at man da går litt baklengs inn i den fremtidsrettede tankegangen.

Konkurransetilsynet har pekt på at dagens boksystem og eventuelt en ny boklov vil være konkurransevridende. Som kjent har Stortinget, i hvert fall fram til i dag, lyttet til Konkurransetilsynet og ment at det tilsynet var verd å høre på – men ikke akkurat når det gjelder boklov, har jeg skjønt.

NRK har hatt en reportasje fra Danmark. Ved at de har fjernet bokloven, opphevet dette med at man skal kunne styre hvem og hva som skal leses hvor, har man klart å øke leselysten for billige bøker i Danmark, der forfatterne tjener mer penger.

Mener statsråden at norsk litteratur som er billig, ikke er verd å lese?

Statsråd Hadia Tajik [12:11:57]: Leselysta i Noreg er høg, og ho er aukande. Representanten viser til Konkurransetilsynet sine anbefalingar og vurderingar omkring ei boklov. Konkurransetilsynet har lagt mest vekt på pris og at ein skal kunne konkurrere på pris. Pris er sjølvsagt viktig, men like viktig er det at boktilbodet er breitt. Det er eit viktig kulturpolitisk omsyn. Det legg òg godt til rette for at lesarane får flest moglege og best moglege valmoglegheiter.

Representanten er oppteken av at definisjonen av «smale utgivelser» er vanskeleg, og vil helst at kulturministeren skal gripe inn i det. Eg meiner at det er viktig at eg som kulturminister ikkje er ein smaksdommar for kva som er potensiell bestseljarlitteratur, og kva som er smal litteratur, men at eg legg mest mogleg til rette for breidd og mangfald.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.