Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:13:47]: «Det er den siste tiden, bl.a. gjennom artikkel i Adresseavisen 14. november 2012, kommet frem at flere pasienter mister tilbud om psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten med den begrunnelse at pasientene er behandlingsresistente, dvs. for syke til å tilbys behandling.
Mener statsråden at en slik praksis er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende regelverk, og hva vil ev. statsråden foreta seg for at ikke pasienter skal oppleve dette?»
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:14:24]: Regjeringen er opptatt av å sikre personer med behov for psykisk helsehjelp et best mulig tilbud. Vurdering av behandling og oppfølging skal alltid gjøres på individuelt grunnlag og innenfor rammen av faglig forsvarlighet. Hensynet til brukerens ønsker, behov og livssituasjon skal stå sentralt når disse faglige vurderingene gjøres.
Spesialisthelsetjenesten mottar hvert år over én million henvisninger. Etter pasientrettighetsloven har pasienten rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når 1) pasienten har et visst prognosetap dersom helsehjelpen utsettes, 2) pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og 3) de forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Alle disse tre vilkårene må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til prioritert behandling i spesialisthelsetjenesten.
Så kan et sykdomsforløp ha ulike faser. Helsetjenesten har ansvar for å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn når. Det hender at pasienter som har gjennomgått spesialiserte behandlingsprogram, ikke lenger kan nyttiggjøre seg behandlingen i en periode. Da har spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten et felles ansvar for å planlegge, gjennomføre og følge opp at pasienten får hjelp og omsorg som gir trygghet og ivaretar liv og helse i den fasen.
I slike situasjoner kan det være aktuelt å tilby tjenester der behandling og omsorg går side om side. Det kan være avlastning, støttebehandling, hjelp til å mestre en vanskelig livssituasjon eller lindrende behandling.
Spesialisthelsetjenesten og kommunene har sammen ansvar for å følge opp pasienter som trenger helsehjelp. I tillegg har jeg nå et forslag på høring for å styrke pasientrettighetene.
Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å utvikle tjenester som i størst mulig grad legger til rette for at de fleste skal kunne mestre livet sitt der de bor. Det betyr at pasienter med både lettere og mer alvorlige psykiske lidelser i større grad bør behandles lokalt og utenfor sykehus. Vi har ennå ikke nådd målet om et helhetlig, lett tilgjengelig, lokalt tilbud over hele landet som er tilpasset brukernes og pårørendes behov og ønsker. Det må derfor fortsatt skje omstillinger innen det psykiske helsevernet for å bygge ut lokalbaserte tjenester. Dette er også føringer som er veldig klare fra Verdens helseorganisasjon. Samhandlingsreformen peker også i den retningen, og det er riktig for pasientene.
La meg derfor konkludere slik: Ingen er for syke til å få behandling. Men den behandlingen de får, må være tilpasset den sykdommen og det sykdomsbildet pasienten har. Derfor er det noen som skal behandles i spesialisthelsetjenesten, og noen som skal behandles i kommunehelsetjenesten. Det er ikke alltid slik at pasienter og helsetjenesten er enige om hva som er riktig behandling. Det kan vi nok aldri komme helt bort fra. Men det er viktig at dialogen mellom pasienter og helsepersonell så langt som mulig understøtter at slike vurderinger er til for at pasientene skal få best mulig behandling. Jeg mener f.eks. at man i dialog med pasienter ikke skal bruke uttrykk som «behandlingsresistent». Det er et dårlig ord fordi det alltid skal være et tilbud om enten behandling, omsorg eller annen oppfølging. Men nå vet jeg ikke helt bestemt om dette er et ord som er brukt av helsetjenesten, eller om det er gjengitt i pressen.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:17:34]: Jeg takker for svaret.
Vi skal ha forståelse for at pasienter som går inn og ut av psykiatrien, og deres pårørende, føler at det er vanskelig å gå ut med sånne saker, og at man ofte føler seg maktesløs. Derfor er det heller ikke så ofte vi hører om slike saker. Men vi har fått tilbakemelding om flere slike hendelser, og jeg synes det er flott at Frida – som i dette tilfellet – faktisk står frem med sin historie, og at det blir kjent, for Frida, og pasienter som henne, skal ikke bli møtt på den måten av helsevesenet. Pasienter som er motivert for behandling, men som blir betegnet som behandlingsresistente, skal heller ikke oppleve å falle mellom to stoler. Derfor vil jeg stille spørsmålet litt mer konkret: Hva vil helseministeren foreta seg aktivt for at begrepet «behandlingsresistent» skal forsvinne ut av helsevesenet og ikke brukes?
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:18:37]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kjenner det konkrete tilfellet som det refereres til, men jeg oppfatter også at representanten stiller spørsmålet mer prinsipielt. Det er også uklart for meg hvorvidt «behandlingsresistent» er et aktivt brukt ord som nærmest skrives inn i journalen til pasienten.
Det jeg legger vekt på, og vi kommer også tilbake til det i forbindelse med arbeidet med kvalitet i helsevesenet, er at brukeren, pasienten, skal trekkes mer med i behandlingen og være tettere på for å utforme tilbudene, fordi samhandlingen mellom pasient og de som behandler, er så viktig for kvaliteten.
Og som jeg sa i mitt innlegg: Jeg vil mene at ordet «behandlingsresistent» skal være ganske fremmed i norsk helsevesen, for hvorvidt en behandling i denne fasen gir resultater og nytter, er underbygd av det man har av kunnskap. Det kan man stille spørsmål om, men da kan det være andre tilbud pasienten har.
Jeg tror jeg skal følge opp det spørsmålet representanten stiller ved å gå etter og se om dette er et begrep som brukes, og hvilke konsekvenser det har om det brukes i spesialisthelsetjenesten.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:19:40]: Vi tar det jo på prinsipielt grunnlag nettopp det at pasienter i psykiatrien som er syke, blir møtt med det begrepet. Det oppleves som en voldsom belastning. For eksempel sa moren til jenta i denne saken – og jeg siterer fra avisen:
«Hun var for syk til å få behandling nå, kanskje det ville bli aktuelt om et eller halvannet år. Men skal Frida hjem, er det ikke sikkert hun overlever til jul.»
På den bakgrunn at flere henvendte seg til oss med at de blir møtt i helsevesenet med «behandlingsresistent», er vi i Høyre glad for at helseministeren vil se på hvordan man kan forhindre at dette skjer. Hvis helseministeren kunne være mer konkret på hvilken måte han vil følge opp på, hadde det vært veldig fint.
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:20:36]: Jeg tror det kan være tilfeller hvor en pasient kan – for å bruke et ikke-medisinsk begrep – være for syk til å motta en viss type behandling, og at man må være i en viss type tilstand for å motta en viss type behandling. Det er, som jeg sa i mitt svar, ulike faser hvor dette forløper. Samtidig sier jeg at det tyder på at man ikke er i dialog med pasienten – og det er viktig – om man bruker ordet «behandlingsresistent», for hvis man er resistent, tror jeg assosiasjonen går til det at man ikke er mottagelig for noen ting, og er nærmest isolert.
Man kan være for syk til å motta en type behandling, men jeg tror jeg skal gjøre det slik at jeg vil spørre meg for i mitt eget departement og system for å få vite om dette er et begrep som brukes, og om det har en konsekvens at det brukes, slik representanten har stilt spørsmål om.