Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:54:53]: (ordfører for saken): Prop. 142 S for 2011–2012 om Secora AS – finansielle rammer – trodde vel de fleste av oss skulle være en ganske så enkel og rask sak. Enten var man enig, eller så var man uenig. Men etter som saken gikk sin gang, viste det seg at et salg inklusive et lån på 50 mill. kr resulterte i en rekke spørsmål til statsråden. Saken var plutselig ikke fullt så enkel for oss alle. Dette ser vi av de merknadene forskjellige partier står sammen om. Det er også steder hvor komiteen i sine merknader heldigvis er enig.

Komiteens tilråding er, med alle partier unntatt Fremskrittspartiet, at Secora AS kan konverteres et ansvarlig lån på 50 mill. kr til egenkapital innen utløpet av lånets løpetid. Jeg går ut fra at de partiene som har behov for å forklare hvorfor, gjør det i sine innlegg. For Fremskrittspartiet har det hele tiden vært en klar oppfatning at å støtte et statlig firma – i dette tilfellet Secora AS – med 50 mill. kr ville være feil bruk av offentlige midler.

Secora AS ble stiftet 2004/2005, da Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i eget selskap. Selskapet har administrasjonssenter i Svolvær og har ca. 110–120 ansatte. Siden etableringen har selskapet slitt med å levere tilfredsstillende resultater. Ved behandling av Prop. 83 S for 2010–2011 fikk regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i Secora AS eller fusjonere selskapet med en industriell aktør. Selskapet er for øvrig 100 pst. statlig eid.

Det er siden høsten 2011 arbeidet med å selge selskapet, men det har ikke vært noen enkel oppgave når man har hatt de forholdsvis dårlige driftsresultatene å vise til, samt at det også er flere private firmaer som konkurrerer om de samme jobbene hvor Secora AS befinner seg.

Det er her det blir feil av Fremskrittspartiet å støtte saken. Fremskrittspartiet mener det blir feil å støtte et statlig eid firma med et lån på 50 mill. kr når dette firmaet konkurrerer med andre private firmaer om de samme jobbene. Det hadde nok antageligvis vært noe annerledes hvis Secora AS hadde vært et firma hvor kun dette hadde hatt kompetanse og utstyr m.m. til å utføre en viss type oppdrag, men når man konkurrerer med andre, blir dette feil for oss.

At et firma kan gå konkurs uten tilførsel av kapital, er noe som er dagligdags for det private næringslivet, og da kan det ikke være slik at statlige firmaer blir tilgodesett på denne måten. Fremskrittspartiet mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive kommersiell virksomhet i direkte konkurranse med private aktører.

Det har under komiteens tid med denne saken blitt sendt en rekke spørsmål, som jeg tidligere nevnte. Dette har bl.a. omhandlet salgsprisen på selskapet, hvor mange interessenter det har vært under prosessen, og hvordan man endte opp med én. Et annet viktig spørsmål var om salget var 100 pst. avhengig av en lånegaranti – noe det visstnok var.

Det er også spurt om eventuelt andre betingelser og verdifastsettelser av Secora AS, noe som ble besvart med at verdifastsettelsen var på 61,5 mill. kr.

Denne saken viser oss at staten ikke alltid er den rette til å drive næringsvirksomhet, i hvert fall ikke når det er mange private aktører på det samme markedet.

Fremskrittspartiet har ikke noe imot selve salget eller hvem som får kjøpt det, men å få med et lån på 50 mill. kr blir feil bruk av offentlige penger. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot.

Ingrid Heggø (A) [19:59:16]: Eg vil starta litt med historia.

Secora vart etablert i 2005 for å skilja mellom myndigheitoppgåvene til Kystverket og reine produksjonsoppgåver som kan omsetjast i ein marknad.

Selskapet skulle drivast på forretningsmessig grunnlag. Målet med statens eigarskap i Secora var å bidra til god industriell og kommersiell utvikling i selskapet.

Som saksordføraren sa, gav Stortinget Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selja Secora sine aksjar eller fusjonera selskapet med ein industriell aktør.

Utgangspunktet for at regjeringa bad om ei slik fullmakt, var at staten som eigar har avgrensa mogelegheita til å tilføra selskapet den industrielle kompetansen som Secora har behov for.

Sidan hausten 2011 er det arbeidd med å selja selskapet, og Secora har slite med å levera tilfredsstillande lønsemd i perioden.

Derfor kom regjeringa til Stortinget og bad om å kunna gje eit treårig ansvarleg lån – eg gjentar: treårig ansvarleg lån – på marknadsmessige vilkår.

Regjeringa meiner det er ein betydeleg risiko for at selskapet utan tilførsel av kapital, ikkje kan innfri forpliktingane sine, og dermed gå konkurs. Dette synet deler det raud-grøne fleirtalet i komiteen.

Den 16. november i år vart det inngått avtale om overdraging av staten sine aksjar i Secora til Torghatten ASA. Dette salet var under føresetnad av at lånet vart gjeve.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser til at eit lån er den mest forretningsmessig fornuftige løysinga for å unngå eit potensielt verditap for staten. Også Kristeleg Folkeparti og Høgre erkjenner at lånet kan vere naudsynt. Det gjer ikkje Framstegspartiet.

Det er 116 tilsette i Secora. Torghatten kan vera ein langsiktig god industriell eigar av Secora. Vi har ei forplikting overfor kvar og ein av desse 116 til å prøva å gjera vårt beste for at dette skal bli ei lukkeleg og god løysing.

Torghatten varetek også føresetnaden som Stortinget stilte om at selskapet skulle ha tilknyting til Nord-Noreg, og at dette skulle vektleggjast. Eg har òg merka meg at for å få ein god salsprosess, der alle potensielle interesser skulle ha mogelegheit til å delta, vart tidspunktet for når prosessen starta offentleggjort – noko som slett ikkje er vanleg.

Eg vil òg nemna at alle dei tre som leverte bindande bod på Secora, sette som føresetnad at staten løyver og utbetaler lånet til Secora AS. Dette er heller ikkje unikt ved sal av verksemd; at seljar tar på seg eit garantiansvar overfor kjøpar.

Å vera ein god eigar er etter dei raud-grøne sitt syn det beste og mest forretningsmessig fornuftige. Da er løysinga, viss ein skal unngå eit potensielt verditap, å gje dette ansvarlege lånet.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [20:03:09]: Høyre er for å redusere det statlige eierskapet, det er vel kjent. Det er mange måter å gjøre det på. En av de dårligste måtene er at selskapene går over ende. Samtidig som vi gjerne reduserer det statlige eierskapet, er det slik at når vi er eiere, har vi også et ansvar for å opptre på en ryddig og ansvarlig måte overfor selskapene.

Det er grunnen til at vi i dette tilfellet sier ja til den transaksjonen som nå kommer. Salget hadde vi selvsagt håpet skulle ha kommet tidligere, og verdien kunne vært større – det er de facto ikke noen verdier igjen. Men vi ser at det er nødvendig å gi denne garantien. Det vi forutsetter, er at man følger opp det låneengasjementet man har, og bruker de midlene som er til rådighet fra kreditors side for å fremme mest mulig effektivisering og kostnadsreduksjon i Secora. Det er ikke så mye man kan gjøre med det fremover. Men en så stor garantist og kreditor vil selvfølgelig kunne ha en betydelig påvirkning, ikke minst gjennom betingelsene, som i utgangspunktet er markedsmessige.

Utover det synes jeg ikke det er noen grunn til å si veldig mye om dette. Det er en uheldig situasjon som har oppstått. Vi har lenge ment at man burde selge selskapet – dette av flere grunner, ikke ideologisk for å redusere eierskapet, men fordi vi mente at det kunne fungere bedre på en annen måte. Nå viser det seg også at departementet og regjeringen har funnet ut at det finnes private eiere som man faktisk tror kan ta dette videre på en god måte. Derfor står vi også i tilrådingen for det som ligger i denne saken.

Statsråd Trond Giske [20:05:58]: Nærings- og handelsdepartementet fikk i juni 2011 fullmakt til å selge statens aksjer i Secora eller fusjonere selskapet med en industriell aktør.

Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at selskapet hadde begrensede muligheter for å få til industriell vekst på egen hånd. Regjeringen mente og mener at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen det har behov for for å kunne gjennomføre en slik vekst. Vurderingen var at det var behov for sterkere industrielle eiere for å utnytte selskapets vekstmuligheter. Dette må også ses sammen med at selskapet opererer i et konkurranseutsatt marked, og at staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet.

Departementet startet en salgsprosess høsten 2011. Vi har lagt vekt på å ha en åpen og bred prosess, hvor målet har vært å finne en bærekraftig løsning for Secora og å vektlegge selskapets tilknytning til Nord-Norge etter at dette ble satt som forutsetning under Stortingets behandling av regjeringens forslag om salg, samtidig som departementet har hatt oppmerksomhet på å maksimere statens verdier ved å søke å få høyest mulig pris for statens aksjer.

Departementet har ønsket å legge opp til en prosess hvor alle interessenter skulle kunne delta. Derfor offentliggjorde departementet i oktober 2011 at salgsprosessen var påbegynt, noe som ikke er vanlig i den typen transaksjoner. Departementets rådgiver har sendt ut henvendelser til 34 mulige kjøpere nasjonalt og internasjonalt og har hatt møter med 13 mulige kjøpere.

Salgsprosessen har vært krevende, bl.a. som følge av at selskapet har levert svake økonomiske resultater. Dette er nok også grunnen til at staten kun mottok tre bindende bud. Etter en helhetsvurdering valgte departementet å inngå avtale om salg med Torghatten ASA 16. november i år.

Torghatten er et av Norges største transportkonsern og basert i Brønnøysund og har også maritim entreprenørvirksomhet gjennom datterselskapet Maritime Venture.

Av de aktuelle framstår Torghatten som den industrielt og finansielt beste kjøperen av Secora. Torghatten vil også overta Secoras gjeld.

Et salg tar forbehold om Konkurransetilsynets vurderinger, og at staten som selger bevilger et lån til selskapet i tråd med det departementet har foreslått for Stortinget. Alle de tre bindende tilbudene hadde samme forutsetning om at Stortinget bevilger lån til selskapet.

Departementet fremmet proposisjonen om å bevilge et lån til Secora i juni. Bakgrunnen for regjeringens forslag var og er at Secora har levert svake økonomiske resultater. Den svake driftsutviklingen har ført til at likviditetssituasjonen er blitt svekket. Situasjonen er såpass alvorlig at det er utfordrende å sikre videre drift innenfor forsvarlige rammer. Tiltak som kan bringe selskapet ut av den krevende likviditetssituasjonen, er nødvendig for at selskapet skal kunne drives forsvarlig framover, og for å muliggjøre et salg.

Gjennom avtalen med Torghatten har vi kommet fram til en løsning som kan legge til rette for en utvikling av Secora, og som er i tråd med føringene som er satt for et salg. Alternativet til salg og herunder bevilgning av et lån i tråd med regjeringens forslag, er trolig konkurs, med de konsekvenser og den usikkerhet dette medfører for staten og for selskapet – og ikke minst for de ansatte.

Dette handler om å vise et ansvarlig eierskap. Jeg er glad for at alle partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, står for en slik ansvarlighet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:09:19]: Som statsråden redegjorde for, har det blitt sendt ut 34 forespørsler, det har vært 13 møter, og det har endt opp med tre som var seriøst interessert – for å si det sånn – og så endte det opp med én kjøper.

Så kommer spørsmålet mitt, som ikke må misforstås: Kan man da si at Secora AS av forskjellige årsaker har vært dårlig drevet i tiden fra 2005 og til nå, når man samtidig vet at andre tilsvarende firmaer har overlevd denne perioden og gått i pluss?

Statsråd Trond Giske [20:09:54]: Det er mange og sammensatte årsaker til at Secora har hatt en utfordrende situasjon. Secora har også overlevd, men har drevet med underskudd i en del år. Det kan være strukturelle årsaker – størrelsen på selskapet. Det kan selvsagt også være at det er gjort enkelte valg opp gjennom disse årene som ikke har vært gode nok, men det viktigste for oss er nå at vi finner en god løsning for selskapet. Det mener jeg at forslaget vårt og det Stortinget har sluttet seg til, innebærer. Det er også en risiko ved å være eier at ikke alle selskaper går like godt. Desto viktigere er det å vise ansvarlighet og finne en god løsning for å videreføre både de verdiene, den kompetansen og ikke minst de arbeidsplassene som ligger i et slikt selskap.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:10:48]: Jeg takker statsråden for svaret og har et annet spørsmål.

Hva er forskjellen på et statlig eid firma som går konkurs hvis det f.eks. ikke får låne 50 mill. kr, og et tilsvarende privat firma som trenger 50 mill. kr for ikke å gå konkurs? Mener statsråden at det er noen forskjell der?

Statsråd Trond Giske [20:11:12]: Det er jo heller ikke uvanlig i private transaksjoner at selger stiller en eller annen form for finansiell kreditt eller lånefasilitet til rådighet for et selskap. Jeg må minne om at når Torghatten nå kjøper Secora, overtar de også de forpliktelsene som selskapet har – gjelden og forpliktelsene som en del av avtalen – slik at det er ganske store verdier i det også. Det er også slik at en avvikling av et selskap ikke nødvendigvis er gratis – det kan også medføre kostnader – og en privat aktør ville kunne agert nøyaktig slik staten gjør, i dette tilfellet. Det er også grunn til å understreke at lånet skal gis på markedsmessige vilkår.

Svein Flåtten (H) [20:12:18]: Både statsråden og Arbeiderpartiets talskvinne ga uttrykk for at staten har begrensede muligheter til å tilføre industriell kompetanse. Det er jo helt tydelig et faktum her. Men mener statsråden at det er et utsagn som man kanskje også bør ta med seg videre i det statlige eierskapet, slik at man kan gå inn og ta avgjørelser basert nettopp på at man av og til ser begrensede muligheter for å tilføre kompetanse, før man står på trappen til skifteretten?

Statsråd Trond Giske [20:13:00]: Det kan godt hende at man kunne gjort disposisjoner og vurderinger tidligere som hadde gitt en annen retning – det er veldig vanskelig å skrive slik kontrafaktisk historie. Vi får bare registrere at vi er der vi er, og at dette er et veldig spesielt marked. Forhistorien til Secora var også spesiell, med en utskillelse fra offentlig virksomhet. Dette har en historisk bakgrunn, som har ledet oss dit vi er.

Vi mener at selskapet trenger å komme inn i et større industrielt miljø for å utvikle sin konkurransekraft. Det er jo for så vidt det samme vi sier om SAS også, så dette er ikke nødvendigvis relatert til størrelse – mens andre virksomheter som vi har, mener vi at vi er meget godt rustet til å eie og videreføre slik selskapene er. Utsagnet representanten referer til, var en veldig selskapsspesifikk vurdering av dette, ikke et generelt synspunkt på statlig eierskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lillian Hansen (A) [20:14:20]: Ja, vi er godt fornøyd med denne løsningen for selskapet Secora. Jeg kommer fra Lofoten hvor selskapet Secora er etablert, og jeg vet betydningen av å ha et sånt selskap i regionen.

Som det framkommer i saken, har selskapet – som det er sagt her – på grunn av svake økonomiske resultater kommet i en veldig anstrengt økonomisk situasjon, og det har lenge hersket usikkerhet rundt selskapet, som selvfølgelig har slitt på de ansatte. Derfor er vi svært fornøyd med at vi i dag skal vedta en god løsning for dette selskapet.

Jeg registrerer av pressemeldingen fra Torghatten, med direktøren i spissen, at de sammen med de ansatte i Secora, skal videreutvikle selskapet til å bli en enda sterkere aktør innen maritim entreprenørvirksomhet. Torghatten mener også at deres industrielle tilnærming vil kunne bidra til selskapets videre utvikling, og direktøren ser nå fram til å bygge videre på det potensialet og den kompetansen som dette selskapet, Secora, besitter. I tillegg ønsker Torghatten fortsatt å ha selskapet etablert i Svolvær med lokal ledelse. Det kan jeg fortelle at det er det veldig mange som er veldig glade for og veldig lettet over.

Også Secoras administrerende direktør er fornøyd med at det er Torghatten som nå overtar. Det samme er hovedtillitsvalgt, som leder 116 ansatte. De er lettet over at salget er over, og er i tillegg tilfreds med at det ble et nordnorsk selskap som fikk tilsagnet. De sier også at nå går det bare én vei, og det er oppover.

Jeg er glad for denne optimismen som de ansatte nå viser. Alt dette er helt i tråd med regjeringens intensjon med salget, som er å finne en god og bærekraftig løsning for Secora og å vektlegge selskapets tilknytning til Nord-Norge. Det får bare være med Fremskrittspartiets prinsipielle surmuling i denne saken, hvis det går an å si det sånn.

Alternativet hadde vært at selskapet hadde gått konkurs. I så måte viser jeg til at Fremskrittspartiet ville, som det har vært sagt, stemme imot forslaget, og de sier i tillegg i sin merknad at man nå ser resultatet av dårlig eierskapsforvaltning fra regjeringens side. Jeg vil heller si det sånn: For selskapet Secora, de ansatte og kjøper ser vi i denne saken god eierskapsforvaltning fra regjeringen. For oss har det aller viktigste vært å finne en god industriell eier til Secora, sånn at verdifull kompetanse på feltet nå blir videreført.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 12 avsluttet.