Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:58:35]: (ordfører for saken): Saken vi har for oss til behandling nå, dreier seg om en ny giv for små og mellomstore bedrifter. Dette er et meget viktig forslag, for som vi vet i denne sal, der vi har diskutert disse problemstillingene relativt ofte – og vi kommer til å debattere dem ytterligere senere i dag og i det budsjettet som kommer til behandling neste uke – er vi i en situasjon der 99 pst. av norske bedrifter er såkalte SMB-bedrifter, små og mellomstore bedrifter. Betegnelsen brukes om bedrifter som har mindre enn 100 ansatte. De samme bedriftene som vi her snakker om, står for mer enn 50 pst. av omsetningen og sysselsettingen i Norge. Derfor er det svært viktig at vi fokuserer mye nettopp på denne delen av næringslivet, for dette er også en sårbar del. Svært mange av disse bedriftene har veldig få ansatte – ca. 54 pst. av dem har én–fire ansatte. Da sier det seg selv at særlig på feltet skjemavelde og innrapporteringer blir man veldig sårbar på ressurser. Det er helt åpenbart at store, tunge bedrifter med mange ansatte har egne avdelinger som holder på med dette. De kan drive på med skatteplanlegging med ofte en helt annen økonomi og andre støttefunksjoner rundt seg enn disse SMB-bedriftene kan være i stand til å ha. Derfor er det viktig at vi som storting sørger for at vi legger på plass et regelverk og et rammeverk som gjør det mulig for disse bedriftene på en god måte å få utviklet seg videre. Det forslaget som er fremmet av representantene fra Høyre, er veldig viktig i så henseende, og vi skal som sagt også debattere et lignende forslag senere i dag.

Jeg vil bare gå inn på noen av de forslagene som ligger her, da jeg regner med at posisjonen selv kommer til å frambringe sitt syn på hvorfor de også denne gangen går imot. Det som er det betegnende i disse sakene, er at uansett hvor mange gode forslag opposisjonen fremmer – og vi har fremmet utrolig mange gode forslag – er det eneste alle disse forslagene har til felles, at regjeringspartiene stemmer ned alt, uansett hvor gode de er. Men, heldigvis, når det går en liten stund og regjeringspartiene av og til får tenkt seg om, kommer de tilbake med de samme forslagene som opposisjonen tidligere har fremmet. Her kan nevnes nedsettelse av krav til aksjekapital, som opposisjonen fremmet en rekke ganger før regjeringen fant ut at det var en god idé. Revisjonsplikten er en annen sak. La oss håpe at vi gir nye, gode råd til nærings- og handelsministeren, slik at han kan få komme tilbake til Stortinget på et annet tidspunkt og legge det fram som sine egne gode ideer. Vi skal stemme for da også, selv om det kommer fra andre.

Jeg vil gå inn på et par av disse forslagene. Forslaget om SkatteFUNN som ligger til behandling, er svært viktig. Det er også omtalt i budsjettinnstillingen av flere partier. Dette er viktig fordi det er bedriftene selv som best kjenner på hvor det er de har mest å gå på, og hvordan de skal få brukt litt av sine egne midler for å kunne videreutvikle bedriften til å bli mer solid, sikre arbeidsplasser og kunne gå videre i konkurransen. Derfor er det viktig nettopp å få fjernet taket på timesatsen for hvor mye man kan bruke i måneden knyttet til SkatteFUNN. Dette håper jeg at statsråden tar med seg, slik at vi kan få en sak om dette senere.

Hospiteringsordninger knyttet til skolene er også viktig, særlig fagskoler ut i bedriftene. Det er viktig å få på plass gode rammeverk der, slik at vi får den dynamiske og gode utviklingen mellom skole og næringsliv og kan komme videre på disse feltene. Bedriftene har nytte av det for å kunne både rekruttere og utdanne folk, men også skoleelevene har stor nytte av å se hvordan næringslivet fungerer der ute. Jeg tror vi må ta inn over oss at svært mye av det som er på mange skoler, ikke nødvendigvis er den beste maskinen og den mest oppdaterte utstyret de til enhver tid kan bruke.

Her er mange gode forslag. Jeg håper at regjeringspartiene snur og stemmer for, men herved er i hvert fall alle forslagene som er inntatt i innstillingen, tatt opp.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [17:04:38]: Det er veldig mange framlegg her, som det er sagt, og eg skal heller ikkje gå inn på alle framlegga, for alle er eigentleg godt svart på skriftleg av ministeren og ligg ved saka.

Det overordna bildet er at med unntak av usosiale skattekutt vil Høgre, som er forslagsstillar, ha meir av regjeringa sin politikk, dei vil forsterka han og til og med by over han, og det på veldig mange punkt. Nye forslag og idear ser eg svært lite av.

I samandraget og i innleiinga til dette Dokument 8-forslaget står det noko som eg ikkje finn kommentert i merknads form eller i nokon av framlegga. Det er på mange måtar eit symbol på skiljelinjene i næringspolitikken. Eit sitat frå forslagsstillarane i samandraget er at

«det er behov for tilpasninger i arbeidsmiljøloven for å sikre både arbeidstakernes og bedriftenes behov, blant annet for å skape mer fleksible turnusordninger».

Vel, det er mogleg forslagsstillarane meiner det, men det er ikkje eit einaste konkret forslag blant dei 24 forslaga som går på turnus – prat, men ikkje konkrete forslag eller handling. No er jo det etter kvart Høgre sitt varemerke, spør du meg. Men kva endringar i turnus kunne det likevel vore litt greitt å få vita litt meir om.

Vidare kan ein lesa at pengane som vert brukte over statsbudsjettet, i større grad enn i dag må investerast for framtida, og det vert gjort best ved å satsa på forsking, utdanning, infrastruktur og vekstfremjande skattelettar. Dei usosiale skattekutta kjem eg tilbake til. Men resten er jo vareteke:

• Aldri har det vore brukt meir på forsking over statsbudsjettet.

• Lærartettleiken er auka.

• Aldri har det vore brukt meir på samferdsel.

Eg må få minna om at Høgre sine representantar i denne sal i 2005 kalla samferdselssatsinga vår for «luftpenger» – auken på 2 mrd. kr per år i ti år var «luftpenger». Nei, det var det ikkje. Dette er ikkje berre oppfylt, det er overoppfylt.

Så til vekstfremjande skattelettar – det er vel det nye Høgre-ordet for dynamisk skattepolitikk, tenkjer eg – det å redusera skattane slik at bedriftene skal skapa meir, og i sum skal det bidra meir til samfunnet. Men ikkje eitt land – ikkje eit einaste – har lykkast med denne dynamiske skattepolitikken. Den er mislykka.

For å kunna finansiera skule, helse, politi og sjukehus må ein faktisk ha ein skatteinngang til fellesskapet. Vil ein vareta den norske modellen, må ein ha ei finansiering av denne, og det inneber ein stor offentleg sektor som er gratis for alle.

I andre Dokument 8-framlegg, bl.a. eit som vi skal behandla seinare i dag, og andre som vi har hatt oppe i det siste, har det vore spurt etter eigne stortingsmeldingar fordi ein ønskjer å sjå heilskapen. Det er eit synspunkt eg har veldig stor sans for. Det har vore reist krav bl.a. innanfor reiseliv, industri og næringspolitikk. Men dersom ein vil sjå heilskapen, kan ein ikkje fremja Dokument 8-forslag i ekspressfart, om alle moglege detaljar. Berre i dag handsamar vi 24 framlegg her pluss 30 framlegg i ei anna sak, og vi har òg eit anna Dokument 8-forslag.

Ta skattepolitikken: Bør vi ikkje sjå heilskapen der òg? Her må ein sjå på det samla skattetrykket for bedriftene. Kor mange bedrifter er det eigentleg som går med underskot i dag? Går dei konkurs? Kjem det ikkje til nye bedrifter? Dei fleste bedriftene i Noreg går godt. Noreg er som ei øy i Europa. Dette er vi vanlegvis samde om i næringspolitikken, ja i Stortinget elles òg.

Den særnorske formuesskatten skal fjernast, seier både Høgre og Framstegspartiet, utan å seia heilt korleis dei skal få det til. Eg er einig i at formuesskatten ikkje er perfekt, han kan slå skeivt ut. Difor har denne regjeringa òg redusert formuesskatten gong på gong ved å auka botnfrådraget. Men ærleg talt: Det må då gå an å finna tilfelle på at han slår usosialt og feil ut av nyare dato enn 2009, som ein går tilbake til. Greitt nok at nabolanda våre ikkje har formuesskatt, men dei har andre skattar. Sjå til Sverige: Dei har nesten dobbel arbeidsgivaravgift av det vi har i Noreg. Er det det vi vil ha? Og mange land har mykje, mykje høgare eigedomsskatt enn kva vi har i Noreg. Er det det vi vil ha?

Nok ein gong: Det er viktig å sjå på heilskapen.

Svein Flåtten (H) [17:10:00]: Jeg skjønner at forrige taler er litt sliten og trøtt av at opposisjonen stadig fremmer forslag i denne salen, som posisjonen er nødt til å være med på å behandle og tale om. Vi tar opp saker som er viktige for norsk næringsliv, og det er bl.a. de små og mellomstore bedriftene.

Når Ingrid Heggø snakker om «heilskapen» og at vi ikke bør fremme enkeltforslag, fordi vi også fremmer forslag om å få meldinger om hele saker, er det selvfølgelig fordi det heller ikke alltid skjer noe på det området.

La meg også orientere henne om uttrykket «vekstfremmende skattelettelser», som hun tror er en oppfinnelse fra Høyres laboratorium for å finne nye navn på formuesskatten. Nei, hun kan gå til sin statsråd, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han lanserte dette i forbindelse med handlingsregelen i 2001. Dette dreier seg om måten man skulle bruke overskuddet – de ekstra pengene som ble sluset inn i økonomien – fra det som den gang het oljefondet. En tredjedel skulle brukes til kunnskap, forskning og utdanning, en tredjedel til infrastruktur, som på vanlig språk kan bety både veier i distriktene og kollektivtrafikk i mer tettbebygde strøk, og en tredjedel til vekstfremmende skattelettelser. Det var ikke en Høyre-oppfinnelse. Det var en oppfinnelse av – muligens, jeg vet ikke – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Poenget er at de ekstra pengene ikke har blitt brukt på den måten. De har blitt smurt tynt utover, og derfor har det blitt mindre til en del av de sentrale områdene, og det vet regjeringen utmerket godt om. Dette er ikke et forslag for å si at det går dårlig i Norge, for å male et skremmebilde av hvordan det er. Det er helt riktig som Heggø sier; mye fungerer helt utmerket. Men jeg reagerer litt på at hun ikke har oppfattet tosporsøkonomien i dette landet, hvor det går strålende i olje- og gassindustrien, mens en del av fastlandsindustrien sliter i betydelig grad med et veldig høyt kostnadsnivå – opp mot 60 pst. høyere enn handelspartnerne våre har, og med fallende markeder i Europa. Det tror jeg man må ta inn over seg at er veldig slitsomt. De siste dagene har vi sett at kronen er rekordsterk og har ikke vært så sterk siden 1985. Det er klart at dette samlet sett gjør at det kan være bruk for en god del av det som er mulig å gjøre av kompenserende tiltak for bedriftene. Nettopp derfor synes jeg at disse forslagene vi har tatt opp her, er aldeles utmerkede.

Nå har jeg brukt mye tid på å snakke om Heggøs innlegg, men jeg synes at det var såpass på siden av hva disse 24 gode forslagene gjaldt, at jeg fant anledning til å imøtegå det. Vi får sikkert anledning til å diskutere dette i en runde til, når den neste saken kommer.

La meg ta et par saker her:

Noe av det viktige er f.eks. arveavgiften. Veldig mange småbedrifter sliter med generasjonsskiftene og ikke minst med at det i familiebedrifter også finnes passive eiere med små inntekter, som må betale formuesskatt hvert eneste år, selv om de ikke får utbytte i det hele tatt.

Jeg har også lyst til å møte posisjonen på forslaget vårt om en lavterskel innovasjonsbørs, som posisjonen skriver positive merknader om. Det synes jeg er hyggelig. Jeg tror det er et veldig godt tiltak, hvis vi kunne få det i gang med et slags statens stempel på – ikke fullt ut en finansiering, men et stempel på at her godkjenner man noe. Man kan være glad for det eller ei, men det finnes en hel del små kapitalister i dette landet, som ikke tør å gå inn i enkeltbedrifter, hvis de får forespørsler om det. Hvis de hadde fått et slags kvalitetsstempel, en slags vurdering om at dette er noe som fungerer, tror jeg mange ville ta pengene sine ut av banken – hvor de står til et par prosenter rente – eller fra andre steder for å gå inn og være med på verdiskapingen og satse på dette. En innovasjonsbørs vil jeg tale sterkt for, særlig siden det faktisk er nesten det eneste området hvor posisjonen ytrer seg positivt.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:15:16]: Eg vil takke forslagsstillarane for å ta opp ei viktig sak. Små og mellomstore bedrifter er ein viktig del av norsk næringsliv, og derfor må vi leggje vekt på å finne fram til ordningar som gjer at etablerte småbedrifter kan vidareutviklast, og at det kan etablerast nye bedrifter.

Stortingsmeldinga Verktøy for vekst presenterer sentrale element i ein politikk for små og mellomstore bedrifter. Når eg reiser rundt og snakkar med små og mellomstore bedrifter, er det veldig mange som peiker på at dei gode råda og dei økonomiske støtteordningane dei har fått gjennom Innovasjon Norge og SIVA, kanskje er det som har gjort at dei har klart seg over ein kneik, og som gjer at dei har hatt moglegheit til å utvikle seg vidare.

Eg har lyst å trekkje fram klyngeprogramma. Dei er viktige også for dei små og mellomstore bedriftene. Store bedrifter har gjerne ressursar til å jobbe saman med universitets- og forskingsmiljø, men det har gjerne ikkje dei små bedriftene, men viss ein får til eit klyngesamarbeid der store og små bedrifter jobbar saman med kompetansemiljø, får dei små bedriftene både kompetanseoverføring og nettverk, som er veldig viktig for deira faglege utvikling, og som gjer at dei kan dra nytte av moderne, ny kunnskap, som også er viktig for dei små og mellomstore bedriftene.

Eg vil også nemne inkubatorprogramma. Inkubatorprogramma har vist seg å vere effektive. Mykje erfaring tilseier at inkubatorprogramma gjer at bedrifter som er nyetablerte, klarar seg gjennom dei vanskelege tidene, dei fire–fem–seks første vanskelege åra, betre enn dei som lever utanfor ein inkubator. Det har samanheng med at gründerbedriftene veldig ofte er baserte på spesifikk kompetanse på eitt område, og så manglar dei kompetanse på økonomi og marknadsføring. Gjennom eit slikt fellesskap får dei breiare kompetanse og kan klare seg og også vere i stand til å kome over den vanskelege kneiken, som ofte blir kalla for blodbadet.

Ein annan ting som ofte blir teken opp når vi er rundt og snakkar med små og mellomstore bedrifter, er tilgang til kompetent arbeidskraft, ikkje minst når det gjeld yrkesfagleg utdanning. Der trur eg vi i politikken, utdanningssystemet og ikkje minst næringslivet sjølv har ein jobb å gjere med å gjere den yrkesfaglege utdanninga meir anerkjent og gje ho høgare prestisje, slik at vi rekrutterer dyktige folk til yrkesfagleg utdanning.

Ein av dei tinga som er gjort frå regjeringa si side når det gjeld yrkesfagleg utdanning, er satsinga på lektor 2-stillingar. Det at det kan kome folk frå næringslivet, f.eks. rett frå Nordsjøen og inn for å halde ei forelesing for ein elev som skal ta mekaniske fag, er heilt klart motiverande, og det løftar prestisjen til faget.

Eg har lyst å kome inn på det som gjeld offentleg sektor. Offentleg sektor er ein stor kunde også for små og mellomstore bedrifter. Men dessverre har det vel vore ei utvikling som gjer at dei små og mellomstore bedriftene i ein viss grad føler at dei ikkje alltid når fram. Det har nok samanheng med at vi i stor grad har hatt ei sentralisering av innkjøpsfunksjonane, som har ført til at vi får større einingar når vi kjøper inn, og det fører veldig ofte til at små og mellomstore bedrifter føler seg tilsidesette og skvisa, ikkje minst gjeld det i distrikta. Når vi no skal jobbe med å gjere offentlege innkjøp innovasjonsfremjande, er det viktig at vi i den samanhengen legg vekt på at offentlege innkjøp også skal ha rom for små og mellomstore bedrifter.

Elles har eg lyst å nemne at det å leggje til rette for seriøsitet i bransjane er veldig viktig for at bedriftene skal klare seg – også dei små og mellomstore.

Ein bransje som har vore plaga av sosial dumping, er reinhaldsbransjen. Det at vi no har fått på plass ei godkjenningsordning som gjer at vi kan sile ut dei useriøse bedriftene, er faktisk veldig viktig for at dei seriøse små og mellomstore bedriftene i den bransjen kan klare å få vekstvilkår. Dette viser at det ikkje berre er skattelette, men også nødvendige regelverk for ryddigheit i næringslivet som er viktig for små og mellomstore bedrifter.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:20:42]: Senterpartiet har et stort engasjement for små og mellomstore bedrifter, for gründere og for småbedriftsledere rundt om landet som skaper verdier, velstand og velferd i storsamfunnet. Derfor er Senterpartiet også opptatt av at næringslivet skal ha gode rammevilkår i Norge. I 2012 ble Norge rangert som nummer seks av totalt 183 land på Verdensbankens «Doing Business»-indeks for 2012. Denne undersøkelsen rangerer land etter hvordan regulering og rammebetingelser påvirker driften av små og mellomstore bedrifter.

Denne regjeringen viser vilje til framtidsrettet satsing og tilrettelegging for dem som skaper verdier i landet vårt – næringslivet i hele landet – samtidig som vi legger til rette for god velferd rundt omkring. La meg nevne at det aldri har vært satset så mye på samferdsel som nå. Dette er særdeles viktig for næringslivet – vi hadde en lang samferdselsdebatt her tidligere i dag. Regjeringen har økt nivået i inneværende Nasjonal transportplan med 100 mrd. kr sammenlignet med forrige NTP, noe Høyre advarte sterkt imot i 2005. Dette gjør vi samtidig som vi fører en ansvarlig politikk, noe som ikke minst er viktig for våre eksportbedrifter.

Senterpartiet er opptatt av å forenkle hverdagen til småbedriftene, og vi er derfor tilfreds med at den rød-grønne regjeringen har satt klare mål for forenklingsarbeidet. Målet er at belastningene for næringslivet skal være redusert med 10 mrd. kr innen utgangen av 2015. Dette målet ble omtalt av NHO-sjefen som særdeles godt og ambisiøst. Forenklingsarbeidet er godt i gang, og reduksjonen er per i dag på om lag 3 mrd. kr.

Et annet område som er viktig, er tilgangen på kapital i en tidlig fase i utviklingen i bedriftene. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å legge til rette for dette. I Meld. St. nr. 22 for 2011–2012, Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, omtales viktige satsinger for næringslivet. I denne meldingen understrekes målet om å legge til rette for vekst og utvikling i næringslivet i hele landet. Senterpartiet er opptatt av forenkling av tjenesteporteføljen til Innovasjon Norge og forenkling av søknadsprosessen, og vi er positive til den prosessen som nå er startet. En slik forenkling har vært etterlyst av næringslivet over lang tid, og det er viktig at vi ser gode resultater av det.

I Meld. St. nr. 22 varslet regjeringen flere tiltak for å legge til rette for tilgang på kapital til bedrifter i en tidlig fase, og det ble varslet oppretting av nye landsdekkende såkornfond. I revidert statsbudsjett 2012 kom det på plass midler til statens deltakelse i to nye fond som skal godkjennes av ESA. Formålet med statens deltakelse i de nye fondene er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase og bygge opp og videreutvikle gode forvaltningsmiljøer. Senterpartiet ser positivt på denne satsingen.

Forskning og utvikling er viktig for å legge til rette for innovasjon i bedriftene. En rekke av de mindre bedriftene har benyttet SkatteFUNN-ordningen i dette arbeidet. Senterpartiet er opptatt av at SkatteFUNN skal være et viktig verktøy for en slik satsing.

Rekruttering og kompetanse er viktig for bedriftenes konkurransekraft. Derfor er utdanningspolitikken viktig, og det er viktig å se næringspolitikk og utdanningspolitikk i et felles løp. Senterpartiet er opptatt av at statusen og prestisjen for yrkesfagene må heves. Det er avgjørende for næringslivet at det blir rekruttert flere gode fagarbeidere, også som et ledd i at flere ungdommer kan lykkes i sitt eget utdanningsløp. Senterpartiet ser i denne sammenhengen fram til den nye stortingsmeldingen om videregående utdanning, som nå er under arbeid. Det er særdeles viktig at vi som er opptatt av næringsutvikling og næringspolitikk, deltar aktivt i disse debattene.

For øvrig viser jeg til statsrådens fyldige svar, der han redegjorde for hvert enkelt punkt i representantforslaget.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:25:00]: De små og mellomstore bedriftene er viktige for verdiskapingen og velferden her i landet, og en bedre tilrettelegging for disse bedriftene vil gi stor avkastning i form av arbeidsplasser, verdiskaping og velferd.

Jeg synes derfor det er synd at regjeringspartiene nok en gang stemmer ned et forslag fra opposisjonen som ville bedre vilkårene for de små og mellomstore bedriftene i landet. Det burde være i alle partiers interesse å få en godt forankret og grundig politikk når det gjelder rammevilkårene for disse bedriftene. Da er det trist å høre det negative innlegget til representanten Heggø.

Kristelig Folkepartis mål er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Nye og etablerte småbedrifter er helt sentrale – uten dem stanser Norge. Det er i de små og mellomstore bedriftene at en stor del av verdiene i landet vårt skapes.

Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier. For familiebedrifter er arveavgiften en snublestein som gjør at mange ikke klarer å la neste generasjon overta. Der nye bedrifter i snitt skaper to arbeidsplasser, viser undersøkelser fra EU-kommisjonen at et vellykket eierskifte i småbedriftene fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Derfor er fokuset på smidig eierskifte så viktig for Kristelig Folkeparti.

Kristelig Folkeparti vil derfor at betaling av arveavgiften skal utsettes i minst ti år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften drives videre i minst ti år, betales det dermed ingen arveavgift. Kristelig Folkeparti mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv. Småbedriftene er innovative og omstillingsdyktige, men det er krevende for dem å overleve og vokse. Fem år etter oppstarten er bare 30 pst. av bedriftene fortsatt aktive. Dette var bakgrunnen for Småbedriftsoppropet for ca. to år siden. Det hadde fire hovedkrav til myndighetene: mindre firkantet arbeidsliv, smartere skatt, enklere hverdag og smartere samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør bedre vilkårene for småbedriftene, slik at verdiskaping, arbeidsplasser og velferd sikres også i fremtiden.

Reduksjon av formuesskatten er også viktig. Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper familiebedriftene for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. Ikke i noe land slår formuesskatten inn på så lave formuesnivå, og ingen land har så dårlig skjerming av arbeidende kapital som Norge. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti, i likhet med LO, Bondelaget, NHO og hele opposisjonen, at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Jeg har fått inntrykk av at også næringsministeren ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det hadde jo vært interessant å få det bekreftet eller avkreftet av statsråden selv når han skal ha ordet til slutt.

Inge Hallgeir Solli (V) [17:29:04]: Venstre deler forslagsstillernes syn på at det er behov for en ny giv for små og mellomstore bedrifter. Er det en gruppe som absolutt har blitt holdt utenfor slagordet «Alle skal med», så er det de minste bedriftene. Ett eksempel på dette er sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Mens det ikke er grenser for hvor mye velferdsstaten blir rasert ved en liten justering i sykelønnsordningen for vanlige arbeidstakere, er regjering og regjeringspartier helt uinteressert i å styrke ordningen for selvstendig næringsdrivende, som jo har en langt dårligere kompensasjon enn vanlige arbeidstakere. Skattereglene har gjentatte ganger blitt forverret, og gründere og entreprenører blir oftest møtt med skepsis og mistenksomhet heller enn med den klapp på skulderen som de virkelig fortjener.

En kraftig forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og de minste bedriftene spesielt er en av hovedprioriteringene i Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Norge trenger en ny næringspolitikk, som stimulerer mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende og innovative bedrifter i hele landet.

Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut. De siste sju årene har dessverre vært de tapte muligheters år. Norge ligger på en 17.-plass i Europa i innovasjon når 34 land sammenlignes om hvor innovative vi er i undersøkelsen «Innovation Union Scoreboard». Til sammenligning kommer våre naboland Sverige, Danmark og Finland på henholdsvis andre-, tredje- og femteplass. Norge omtales som en moderat innovatør, mens våre naboland er innovasjonsledere. Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater og innovatører. Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv, og av at initiativrike personer satser, er villige til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet i Venstres næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter.

Venstre ønsker en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og viktige utdanningsmiljøer. Venstre vil dessuten satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til. Det gjør vi gjennom et bredt spekter av virkemidler, gjennom målrettede forbedringer og forenklinger i skattesystemet, gjennom en spissing av det offentlige virkemiddelapparatet, gjennom bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende og gjennom en kraftig satsing på forskning og innovasjon over statsbudsjettet.

Venstre er skeptisk til at stortingsmeldinger skal løse alle problemer. Derfor stemmer vi ikke for forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Arbeidet med stortingsmeldinger binder ofte opp store ressurser i embetsverket. Det medfører en tidkrevende krangel mellom departementer og ender som regel i et minste felles multiplum og har mer uttrykk av å være en drøftingsoppgave enn en konkret plan for å løse utfordringer eller problemer. Et typisk eksempel på dette er regjeringens fordelingsmelding som skulle vært svaret på all kritikk fra opposisjonen om manglende fattigdomssatsing og manglende vilje til å stemme for gode forslag fra opposisjonen som man i prinsipp var enig i.

Da meldingen endelig – også den utsatt – ble lagt fram, var den blottet for konkret innhold eller ny politikk. Fordelingsmeldingen er heller regelen som bekrefter unntaket, ikke omvendt. I stedet for nye drøftingsoppgaver har vi behov for konkrete resultater, konkrete forbedringer, flere nye innovative bedrifter og en grunnleggende holdning som belønner dem som vil satse og som lykkes. Venstre er klar for å ta en ledende rolle i dette viktige arbeidet etter neste valg.

Til slutt varsler jeg at Venstre vil stemme for forslagene nr. 2–21. Jeg tar opp Venstres forslag nr. 25–38, som er omdelt i salen.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Solli har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trond Giske [17:33:48]: Regjeringen er svært opptatt av at små og mellomstore bedrifter har gode og forutsigbare rammevilkår for å skape verdier og arbeidsplasser.

I representantforslaget nevnes mange ulike forslag og problemstillinger som har betydning for de mindre bedriftene. Forslagene favner en stor bredde.

26. mars lanserte regjeringen «Strategi for små og mellomstore bedrifter», som understreker betydningen de minste bedriftene har: 99,5 pst. av norske bedrifter har færre enn 100 ansatte. Små og mellomstore bedrifter finnes over hele landet og i de fleste bransjer. 1,1 millioner mennesker er sysselsatt i små og mellomstore bedrifter, som utgjør nesten to tredjedeler av alle ansatte i privat sektor. Små og mellomstore bedrifter er viktigere for verdiskapingen i Norge enn i mange andre OECD-land.

I regjeringens strategi ble det lansert 64 ulike tiltak som skal bedre hverdagen for små bedrifter. Sentralt i strategien er regjeringens mål og ambisjoner om forenklinger for næringslivet. Her er mye allerede gjennomført. Vi har etablert et eget sekretariat for forenklingsarbeidet. Vi har opprettet et nettsted, enklereregler.no, for innspill til forenkling. Vi har innført en unntaksbestemmelse for revisjonsplikten for de små bedriftene. Vi har senket aksjekapitalkravet fra 100 000 kr til 30 000 kr for et AS, i tillegg til en rekke andre forenklingstiltak, ikke minst digitaliseringstiltak.

Dette er endringer som virker. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det hittil i år er registrert nær 43 000 nye foretak, en økning på 12 pst. fra tilsvarende periode i fjor. Særlig sterk er veksten i aksjeselskap. Hittil i år er veksten på 62 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Veksten i antall nyetableringer er et tydelig tegn på at Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i, et godt land å starte bedrift i. I tillegg satser vi videre på skatteFUNN, nærings-ph.d.-ordningen, medarbeiderdrevet innovasjon, BlA-programmet, på Ungt Entreprenørskap og på kvinnelig entreprenørskap. Dette er ordninger vi vet gir mer gründerskap, mer innovasjon og på sikt et mer variert og robust næringsliv.

Forslagene i representantforslaget ligger under ansvarsområdene til flere departementer. Jeg vil gå inn på noen problemstillinger som representantene tar opp. Representantene ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Sett i lys av at regjeringen for et halvt år siden la fram en egen SMB-strategi, har regjeringen ingen planer om å legge fram en stortingsmelding om dette i denne perioden. For oss er det mye viktigere å få konkrete forslag ut til små og mellomstore bedrifter, få politikken til å virke og legge til rette for bedriftene, og selvsagt å delta i debatter med opposisjonspartiene i Stortinget om viktige spørsmål i mange ulike sammenhenger når små og mellomstore bedrifters rammevilkår berøres.

Representantene foreslår ikke uventet endringer i skattepolitikken. Regjeringen er opptatt av at næringslivet skal ha gode rammevilkår i Norge. Det er mange faktorer som har betydning for rammevilkårene, som politisk stabilitet, infrastruktur, teknologi, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og tillit mellom partene i arbeidslivet. Skattebelastningen for bedriftene og eierne må vurderes på bakgrunn av hvor mye bedriftene kan lene seg mot offentlig finansiert velferd ved ansattes sykdom, permitteringer og oppsigelser mv.

I Verdensbankens «Doing Business»-indeks for 2012, som rangerer land etter hvordan reguleringer og rammebetingelser påvirker driften av små og mellomstore bedrifter, blir Norge rangert som nr. 6 av totalt 183 land. Det er selvsagt mulig å klatre enda noen trinn på den tabellen. Det skal vi ha som ambisjon, men jeg tviler på at opposisjonens skatteforslag bringer oss en eneste plass opp på listen.

Representantene ber også om fortgang i forenklingsarbeidet for næringslivet. Jeg viser i den forbindelse til det arbeidet vi nå gjør for å gjennomføre konkrete forenklinger. Igjen: Denne regjeringen er den første som noen gang har tallfestet et helt konkret mål om hvor mye vi skal forenkle for – 10 mrd. kr innen 2016 skal den årlige besparelsen være.

Et annet tema som forslagsstillerne tar opp er innovasjon. Innovasjon er en viktig forutsetning for både å finne de smarte løsningene som gjør at ressursene utnyttes mer effektivt, og at det utvikles ny teknologi. Men også her slår opposisjonen inn åpne dører. Allerede i vår la regjeringen fram stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA, og mange av de tiltakene som foreslås fra opposisjonen, er allerede i ferd med å bli gjennomført. Vi tar imot gode forslag fra opposisjonen, men det meste som foreslås som bør gjennomføres, er allerede i gang med å bli iverksatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:39:15]: Jeg er ikke forundret over at statsråden mener at det meste av det som bør gjennomføres, er i ferd med å bli det. Det har statsråden tidligere gitt uttrykk for. At han mener det om sin egen politikk, har jeg full forståelse for.

Jeg vil stille statsråden spørsmål om noe han selv har nevnt og skrevet om at han vil gjennomføre, nemlig såkornfond. Statsråden har varslet bl.a. i Meld. St. 22 for 2011–2012, Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVASF, at det vil komme seks nye såkornfond, med en kapital på 500 mill. kr – riktignok står det «inntil». Nå vet vi at i budsjettet for neste år ligger ikke inne noen nye fond. Det har blitt opprettet to, som er under etablering eller er etablert. Det vil si, i henhold til dette, at vi mangler fire.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Når kan vi forvente å se en sak knyttet til disse fondene? Det står ikke noe i det svaret som er gitt til komiteen, som er lagt ved innstillingen, om når man kan forvente dette, bare en henvisning til de to som allerede er vedtatt.

Statsråd Trond Giske [17:40:45]: Dette er jo nettopp et av de områdene hvor jeg mener at forslaget fra opposisjonen slår inn åpne dører. Under VII står det:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tilførsel av ny kapital til såkornfond.»

Dette som representanten sier, er jo allerede regjeringens politikk.

Vi har sagt i Innovasjon Norge-meldingen at vi skal komme med inntil seks nye såkornfond, og pengene til to er allerede bevilget. Det tar imidlertid tid å etablere dem, delvis fordi det er ratifiseringsordninger i EØS-systemet, og fordi vi må finne private partnere som har en profil og en kapitaltilgang som gjør at fondene kan etableres. Derfor er de to, som det allerede er bevilget penger til, ennå ikke etablert, men vi vil sørge for nye bevilgninger fortløpende, slik at vi kan få på plass så mange som mulig av de seks fondene, så raskt som mulig.

Svein Flåtten (H) [17:41:54]: La meg først gi ros til statsråden for at han har svart utførlig på alle forslagene, selv om han synes det var unødvendig å fremme dem. Det er vi jo tross alt glade for.

I den første saken som var oppe, var det snakk om formuesskatt. Statsråden sa i 2011, i forbindelse med et spørsmål fra Dagens Næringsliv om formueskatten:

«Jeg tror det er åpenbart for alle at en eller annen gang i fremtiden må det bli en jevnere beskatning av ulike formuesobjekter».

Jeg ser at argumentasjonen nå er en del annerledes fra statsråden. Det går mest på hvor vanskelig det er å skille f.eks. arbeidende kapital og annen type kapital. Men det kunne være interessant å høre, når vi snart går inn i valgkampen – i fall når vi kommer over jul – om statsråden i januar i år kommer til å mene omtrent det samme. Dette var omtrent tidspunktet for NHOs årskonferanse, hvis jeg ikke husker helt feil.

Statsråd Trond Giske [17:42:58]: Jeg mener fortsatt at vi er nødt til å få en mer lik beskatning av ulike formuesobjekter. Men jeg sa også den gangen at det er en del forutsetninger for en slik skatteomlegging. Det ene er at vi må opprettholde inntektene til skole, eldreomsorg, helse, osv., altså ikke redusere skattenivået totalt sett. Vi må opprettholde fordelingsvirkningene, og vi må sørge for at ingen blir nullskatteytere.

Disse forutsetningene ble ikke godt mottatt av opposisjonen den gangen. Høyres leder, Erna Solberg, var vel den som aller først sa at det var helt uaktuelt med den type omlegging – formuesskatten skulle bort. Nå ser jeg riktignok at Høyre, etter å ha sett fordelingseffektene av en total fjerning av formuesskatten, har fått litt kalde føtter, men jeg ser at her er man igjen opptatt av i hvert fall å fjerne den på arbeidende kapital. Jeg tviler på det skillet, for selv et bankinnskudd vil, før eller siden, komme til anvendelse i bedriften, og dermed virke produktivt. Så det kan være vanskelig å trekke et skille mellom hva som er arbeidende og ikke arbeidende kapital.

Inge Hallgeir Solli (V) [17:44:12]: Det er mye som er bra i Norge, også når det gjelder det å drive næringsvirksomhet. Det skulle bare mangle.

Det er imidlertid ingen tvil om at Norge sakker akterut når det gjelder å være innovative og satse på innovasjon. Det er bekymringsfullt fordi vi er avhengig av et innovativt næringsliv i framtiden. Dels skyldes dette at virkemiddelapparatet ikke er innrettet godt nok. Bare ca. halvparten av den støtten Innovasjon Norge gir, går til innovative prosjekter. Det satses nesten ikke på næringsrettet forskning – i realiteten et kutt i budsjettet for neste år – og det er liten vilje til å ta ut potensialet i innovative, offentlige innkjøp.

Bekymrer dette statsråden, og hva vil han i så fall gjøre for å få norske småbedrifter mer innovative? Og videre: Hva vil han gjøre for å ta ut potensialet i innovative, offentlige innkjøp?

Statsråd Trond Giske [17:45:04]: For å svare på det siste først: Vi kommer til å lage en egen strategi for innovasjon i offentlige innkjøp. Det er klart at det er et kjempepotensial i de store innkjøpene som det offentlige gjør, som jeg tror beløper seg til over 300 mrd. kr i året, ved ikke bare å bringe inn ferdige hyllevarer til lavest mulig pris, men også når det gjelder nye måter å gjøre ting på. Her støter vi litt opp mot det europeiske regelverket og konkurranseregelverket, så vi må prøve å finne litt ut av det. Men jeg er helt enig: Her bør vi bidra til mer innovasjon.

Når Innovasjon Norge har ulike ordninger som i ulik grad virker innovativt, er det fordi man forvalter ordninger fra mange departementer med ulike formål. Man har også ordninger som er mer distriktspesifikke. Det er om å gjøre at de også virker innovativt, men de har også andre formål ved seg. Det er hensiktsmessig at det ligger innunder samme organisasjon, det er ubyråkratisk og enkelt, men vi bør bidra til at alle er mest mulig innovative.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [17:46:19]: Eg er veldig glad for at representanten Flåtten seier at det går så godt i Noreg. Det vil eg leggja meg på minne og ta med meg. Men eg er ikkje lei meg for at vi har mange representantforslag. Eg synest det er veldig triveleg og interessant å diskutera næringspolitikk – eg kan godt gjera det kvar dag.

Så synest eg òg det er veldig moro å kunna stå her og visa til alle dei gode resultata som regjeringa har. Men poenget mitt var at ein må bestemma seg om ein skal ha lausrivne enkeltforslag, eller om ein skal ha heilskapstenking.

Så må eg poengtera at det som representanten Andersen Eide seier her, at alle forslaga vert avviste, er feil. Dei vert ikkje avviste, og ikkje nedstemde heller. Dei vert å leggja ved protokollen.

Så har eg òg lyst til å knyta nokre punkt til SkatteFUNN-ordninga. Det er ei veldig god ordning. Eg trur nok at alle i salen her er einige i at vi framleis skal ha denne ordninga. Ho er ubyråkratisk og grei. Så kvifor vi ikkje er med på alle forslaga om å endra ho er eit spørsmål som ofte kjem opp.

For det første: Vi har allereie endra ein del på ho, med søknadsskjema som er forenkla, og det er bl.a. presisert kva som skal til for å få desse FoU-midlane. Det er bra. Men eg er heilt sikker på at dei har rett, dei som seier at vi kan forenkla og gjera dette endå betre vidare.

SkatteFUNN-ordninga vart evaluert i 2007 av SSØ, Senter for statleg økonomistyring. Det viste i hovudsak at ordninga har fungert veldig godt etter formålet. Men for å få betre økonomistyring og kontroll vart det foreslått å innføra ein maks timesats, som er sett til eit normalarbeidsår. Det å gå bort frå normalarbeidsåret, som opposisjonen foreslår her i dette forslaget, vil òg gje dårlegare økonomistyring. Det bør bekymra Høgre i alle fall – eller kanskje ikkje. Like så gjeld innføring av maksimal timesats.

Å innføra på nytt støtta til ulønna eigeninnsats er eit anna forslag under SkatteFUNN-ordninga. Det er å innføra på nytt ei ordning som var administrativt komplisert og krevjande – attpåtil vart Finansdepartementet saksøkt på staten sine vegner. Det er kanskje ei forenkling i nokre sine øyre, men det er langt frå ei forenkling, slik som eg ser det.

Så er det ikkje til å komma bort frå at SkatteFUNN er rettsbasert. Skattepengane bør, etter mi meining og dei raud-grøne sitt syn, gå til å utløysa dei marginale prosjekta som elles ikkje hadde sett dagens lys, ikkje til å utløysa dei prosjekta som uansett hadde sett dagens lys – dei hadde vorte realiserte uansett.

Så balansegangen er viktig. SkatteFUNN vart laga for små prosjekt, medan det er Forskingsrådet som skal ha store prosjekt. Sånn er det framleis.

Så vil eg òg leggja til at vi har ein gong heva maksimaltaket, frå 4 mill. kr til 5,5 mill. kr. Det vart gjort i 2009.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:49:49]: Jeg hadde egentlig bare tenkt å gi stemmeforklaring til Venstres forslag, men etter siste taler er jeg nødt til å komme med et par små kommentarer.

Det er helt åpenbart at i næringspolitikken er det lysår mellom det representanten Ingrid Heggø står for, og det undertegnede står for, når det gjelder forståelsen av hvorvidt bedriftene skal kunne bruke litt mer av resultatpengene som er opptjent gjennom deres egen virksomhet, til å drive med innovasjon, forskning og utvikling – som SkatteFUNN-ordningen egentlig går ut på.

Og det er åpenbart at forenklinger trengs, fordi bedriftene må få lov til selv å bestemme hvilke typer prosjekter de egentlig har behov for. Jeg tror ikke Stortinget eller regjeringen er den rette instansen til å vurdere hvorvidt disse prosjektene vil bli realisert eller ikke.

Jeg er helt sikker på at også representanten Heggø når hun har vært på sine reiser i Distrikts-Norge – som undertegnede er relativt ofte – får spørsmål knyttet til taket. Taket er det aller største problemet for bedriftene – for næringslivet ute i distriktene. Det er også mange som tar opp det med timesatsen, men jeg skal ikke dvele mer ved det.

Representanten Heggø sa også at de ikke stemmer imot forslagene – at det ikke er sikkert de ikke vil bifalle dem – men at de stemmer for å vedlegge dem. Ja, man gjør det, men det er én ting man ikke gjør: man vedtar ikke. Det var bl.a. det undertegnede sa i sitt innlegg. Det blir altså ikke vedtatt i denne sal, men det skal vi få god nok tid til å gjøre om et års tid.

Når det gjelder forslagene fra Venstre, er problemet vårt med å stemme for en del av disse forslagene at vi har en budsjettbehandling som kommer neste uke. Mange av disse forslagene, riktignok med litt andre summer, er tatt inn i næringskomiteens innstilling, og det gjør at man ikke kan stemme for andre summer enn det man har lagt inn dekning for i statsbudsjettet. Derfor kan jeg bare si at forslag nr. 28 vil Fremskrittspartiet stemme for. Det er det som går på å innføre fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger – meget godt forslag. Fremskrittspartiet vil også gå inn for forslag nr. 34, om å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene. Det er mange andre gode forslag, og vi deler intensjonen i dem, men på grunn av at vi skal behandle et budsjett – hvor vi har lagt inn andre summer, og med en litt annen innretning – kan vi ikke stemme for dem i dag. Men jeg tror at Fremskrittspartiet og Venstre – og egentlig hele opposisjonen – nok kommer til å bli enige om svært mye av disse tingene i tiden som kommer.

Svein Flåtten (H) [17:53:05]: Kort til Venstres forslag: Vi støtter forslag nr. 34 når vi kommer så langt.

Så kort til representanten Heggøs siste innlegg: De endringene vi ønsker i SkatteFUNN, har vi aldri tenkt som forenklingstiltak. Det er noe helt annet – det er å stimulere til forskning og utvikling, med egne krefter og ressurser, i egne bedrifter.

Jeg er også overrasket over at representanten Heggø har så vanskelig for å si noe positivt om små og mellomstore bedrifter. Både SV og Senterpartiet har nærmest lovprist dem i sine innlegg, mens det er relativt stille fra Arbeiderpartiet.

Man tar heller ikke dette med tosporsøkonomien i Norge inn over seg – den eksisterer faktisk.

Til slutt: Vi må bestemme oss, sier Heggø en gang til, for hva vi vil. Vil vi de enkelte ting, eller vil vi helheten? Jeg noterte meg under statsrådens innlegg at han syntes det var viktigere med konkrete forslag – mener jeg at det sto i manuset hans – enn med helheten, så det kan være at det er flere som må bestemme seg for hva de mener.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:54:32]: Jeg vil bare gi beskjed om at forslag nr. 34 støttes av Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 8 og 9 behandles under ett. – Det anses vedtatt.