Sakene nr. 5 og 6 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere fra hver gruppe, og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [17:08:37]: (leiar i komiteen): 2013 er det siste budsjettåret i den andre perioden med raud-grøn regjering. Debatten i dag gjev difor – i tillegg til å diskutere budsjettet for neste år – moglegheit til å sjå tilbake på dei åra som har vore under den gjeldande politiske kursen, og på den politiske utviklinga innanfor energi- og miljøpolitikken i desse åra.

Utviklinga har vore formidabel. Under den raud-grøne regjeringa har vi i dei seinare åra hatt den største satsinga på fornybar energiproduksjon, energiomlegging og energieffektivisering nokon gong. Gjennom målretta innsats har ein oppnådd ein betydeleg auka kraftproduksjon, hovudsakleg frå vatten, men også frå vindkraft. Gjennom introduksjon av dei grøne sertifikata kjem vi til å nå endå lenger. I lag med Sverige har vi eit mål på heile 26,4 TWh. Samtidig har det pågått ei betydeleg energiomlegging. Vi har gjeninnført skogpolitikk med støtte til planteskjøtsel og skogsvegmidlar og dermed stimulert til meir biomasse og også meir avfall inn i oppvarmingssektoren gjennom fjern- og nærvarmeanlegg. Nye krav til bygningar både i 2007 og i 2010 gjev – i lag med signal om ytterlegare skjerping på dette området framover – ei vesentleg energieffektivisering i bygg.

Den nye fornybare energien treng infrastruktur. Auka fokus på bygging av elektrisitetsnett er nødvendig, og det arbeidet er godt i gong.

Dei store mengdene fornybar energi gjev høve til å erstatte fossil energibruk i oppvarming, i transport og på sokkelen, og til å bygge norsk kraftforedlande industri vidare. Nye næringar, som datalagring, kan vekse fram som ein følgje av gunstig geografisk plassering med god tilgang på kortreist fornybar energi til overkomelege prisar.

Regjeringa tek Noreg viktige steg vidare på brua frå det fossile til det fornybare energisamfunnet. Det har òg, som eg har nemnt, potensial til å skape store verdiar – altså ein god næringspolitikk – men kanskje det viktigaste av alt er at det er bra for miljøet. Når internasjonale klimaforhandlingar er vanskelege, trass i vår eigen statsråd sin innsats, så tek Noreg viktige steg på heimebanen. Norsk klimapolitikk under den raud-grøne regjeringa – og med forankring i denne salen gjennom to klimaforlik – er mellom dei mest ambisiøse i verda.

Samtidig: Med utnyttinga av kjende ressursar til å produsere rein energi har regjeringa gjennom åra satsa tungt på forsking og utvikling. Noreg har pilotar som er eineståande i verdssamanheng på flytande vindkraft, saltkraftverk og kraft frå tidevatn. Forskinga på umodne teknologiar for fornybar energi, CO₂-fangst og lagring held fram. Gjennom eit høgt nivå også på petroleumsretta forsking, bidreg vi til å redusere utsleppa i norsk petroleumsverksemd ytterlegare og til å auke utnyttingsgrada i reservoara våre betydeleg.

Gjennom det nye fondet varsla i klimameldinga styrkjer vi norsk industri sitt miljømessige konkurransefortrinn. Gjennom Enova og Transnova styrkjer vi klimariktig forsking og utvikling innan energieffektivisering og transport. Breidda og styrken når det gjeld forsking på energi- og klimaområdet under denne regjeringa, overgår alt som nokon gong tidlegare har vore levert av ei norsk regjering.

Regjeringa har òg gjort viktige grep i naturvernpolitikken. Lokal forvaltning av verneområde betyr desentralisering av makt og forvaltning nærare innbyggjarar og nærare den erfaringsbaserte kunnskapen. Og det verker! Ein vernepolitikk er på få år lagt om frå i stor grad å handle om tvungen, statsstyrt vern til å dreie seg i hovudsak om frivillig vern – eit stort fokusskifte til å følgje opp allereie eksisterande verneområde i staden for vern av nye. Differensieringa i strandsoneforvaltninga er eit anna viktig grep som vi er begeistra for i Senterpartiet.

Senterpartiet meiner at vegen vidare bør går langs same kurs som dei tre regjeringspartia har staka ut: Styrkt satsing på å få fram meir fornybar energi, bruke denne til grøn næringspolitikk, erstatte fossil energi heime og ute, ytterlegare fokus på forsking og utvikling for å gå nye steg på vegen mot det fornybare energisamfunnet, og meir desentralisert og lokalt forankra naturforvaltning.

Debattar i denne salen dei siste åra har ikkje vist at opposisjon representerer noka samla alternativ til denne politiske kursen.

La meg til slutt få takke og gje ros til komiteen og komitésekretæren for godt utført arbeid med denne delen av statsbudsjettet, og eg ser fram til debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:13:55]: I ein merknad peikar regjeringsfleirtalet på at ein

«legg stor vekt på å sikre ei effektiv, robust og miljøvennleg energiforsyning i Noreg».

Og dei meiner det er viktig med

«brei satsing på fornybar energi, energieffektivisering samt fortsatt styrka overføringsforbindelsar».

«Vasskrafta har i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet,» men: «Dei seinaste åra har vist oss at det framleis er behov for å sikre energiforsyninga.»

Trass i denne tydeliggjeringa av å sikre energiforsyninga seier framleis energiministeren nei til energiministeren, trass i at svært mange meiner at dette er nødvendig. Det er behov for ei samordning når det gjeld energiproduksjon, forsyningsnett, kabling mot utlandet, vindar, bølgekraft, industriell bruk av gass osv. Det er mange eksempel på behovet. LO meiner det, NHO meiner det, Energi Norge meiner det og alle miljøvernorganisasjonane meiner det. Kva er det då som gjer at Senterpartiet og energiministeren vegrar seg for å få på plass eit overordna planverk innanfor energisektoren?

Erling Sande (Sp) [17:15:00]: Det finst nok dei som seier nei til energiministeren, men energiministeren er nok ikkje ein av dei, men dei eksisterer nok. Så reknar eg med at det var energimeldinga som var tema her.

Det har gjennom heile denne regjeringsperioden vore satsa på dei områda som opposisjonen etterspør skal visast politikken til i ei energimelding. Eg synest det er påtakeleg – eg har sagt det før i denne sal – korleis ein samla opposisjon ikkje maktar å samle seg om noko anna enn å be om meldingar og meir papir frå regjeringa. Så eg har lyst til å utfordre representanten Grimstad her, men også andre representantar frå opposisjonen i salen: La oss i denne debatten få fram dei politiske alternativa mellom dei sitjande regjeringspartia sin miljø- og energipolitikk og den politikken som ein eventuelt vil få dersom folket vel ei anna regjering neste år.

Bjørn Lødemel (H) [17:16:25]: Eg har eit litt meir lokalt spørsmål: I Sogn og Fjordane har det dei siste åra vore fleire saker som har skapt sinne og frustrasjon mot myndigheitene frå mange innbyggjarar, bl.a. ankehandsaminga av linjetrasé for den nye 420 kV-linja mellom Ørskog og Sogndal. Flyttinga av linjetraseen for kraftlinja har ført til skuldingar om kameraderi og forskjellshandsaming av partimedlemmar av Senterpartiet. Den siste saka er statlege myndigheiter si godkjenning av graving over elva Nausta, der Statnett har fått fritt løyve til å grave over elva, trass i at elva er eit verna vassdrag. Privatpersonar ville utan tvil ha fått eit kraftig oppgjer med dei same myndigheitene om dei hadde gjort det same.

Senterpartiet sit i ei regjering som er ansvarleg for dette, og Senterpartiet har ein statsråd som har sin del av ansvaret. Mitt spørsmål er: Er det ikkje pinleg for senterpartipolitikarar frå Sogn og Fjordane å vere vitne til det rotet som partimedlemmer skapar, ikkje minst den mistilliten som er mot partiet i desse sakene?

Erling Sande (Sp) [17:17:28]: Eg er faktisk ganske stolt av å vere ein del av ei regjering som for det fyrste satsar og får desse linjene bygd, sjølv om det vekkjer uro mange plassar, også i mitt eige fylke. Men ein plass må desse linjene gå. Og den kritikken som representanten Lødemel her framfører, er eg ueinig i. Olje- og energiministeren har gjort greie for prosessen kring konsesjonsgjeving til ny 420 kV-linje gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og eg har ingen grunn til å tru at den prosessen ikkje har vore ryddig og god. Dette har statsråden gjort greie for.

Når det gjeld kva Statnett og andre gjer som ein del av bygginga av denne linja, knytt til det som er lover og reglar i samfunnet, så legg eg til grunn at dei held seg til dei reglane som andre kraftselskap må halde seg til ved framføring av desse linjene. Og eg har ikkje på noko vis oppfatta det slik at ein her ikkje skal halde seg til dei same reglane som elles gjeld.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:18:44]: Jeg vil gjerne ta komitélederens utfordring når det gjelder ulike regjeringsalternativer, for vi har en stor ambisjon om å klare å lykkes med å få på plass en ny regjering. Men som representanten er kjent med, er det ikke slik at det bare er ett alternativ på den ene siden og ett på den andre siden. Det er noen av oss som er interessert i å løfte sentrum i norsk politikk, og vi har et mål om å få en mest mulig sentrum/Høyre-regjering på plass, og det tror jeg vi har gode grunner til å lykkes med.

For å gå tilbake til representanten Grimstad sitt spørsmål, som gikk på energimelding, så vil jeg minne komitélederen om at det har vært en tradisjon oppigjennom å kjøre en energimelding hver periode – fram til de rød-grønne overtok. Energiministeren den gang, Terje Riis-Johansen, brukte en argumentasjon om at en først måtte få på plass en stor og viktig milepæl før meldingen kunne komme. Den nåværende energiministeren sier at vi har hatt de store og viktige milepælene – og derfor trenger vi ikke en energimelding.

Men jeg vil utfordre komitélederen: Hvordan synes han det er? Er han komfortabel med at en så viktig ting som den overordnede energipolitikken kun diskuteres oppe i regjeringen i stedet for at en får en samlet plan, så en kan se helheten og diskutere den her i Stortinget?

Erling Sande (Sp) [17:19:54]: Lat meg fyrst seie det sånn at koplinga til sentrumspolitikken synest eg ikkje er heilt reell, for sentrumspolitikken vil jo komme til uttrykk gjennom innhaldet i politikken, ikkje om det kjem eller ikkje kjem meldingar om det eine eller andre frå regjeringa. Men sjølv om visitten blei gjord frå sentrumskamerat Kristeleg Folkeparti – vi er glade i vennane våre i sentrum – er det viktigaste for Senterpartiet den politikken som vi overfor eigne veljarar har forplikta oss til å drive. Det har talt tyngre, og derfor har vi inngått eit raud-grønt regjeringssamarbeid der vi har stort gjennomslag for viktig sentrumspolitikk. Vi meiner at vi i dag, etter sju år, ser at det har vore ein suksess. Vi har fått gjennomslag for mykje av den politikken som Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har stått samla om i denne salen opp gjennom åra.

Nikolai Astrup (H) [17:21:07]: Representanten Sande nevnte i sitt innlegg at han var opptatt av naturvern. Det er jeg også. Samtidig vet vi at det er gjort endringer i linjetraseen fra Ørskog til Sogndal som medfører at man har flyttet traseen fra et dalføre som ikke er et naturreservat, til et dalføre som har et naturreservat. Jeg henviser da til flyttingen fra Myklebustdalen til Førdedalen. Hva tenker representanten Sande om at det nå kommer en 420 kV-ledning gjennom et naturreservat?

Erling Sande (Sp) [17:21:47]: Begge desse dalføra er flotte dalføre, og eg trur Høgre kjenner denne saka godt, sidan Høgre på eit tidlegare tidspunkt sjølv har stilt spørsmål i Stortinget om korleis ein kunne unngå det dalføret som det no ikkje blei lagt nokon linje i. I så måte er replikken litt rar. Men det eg har skjønt er planen med framføringa av denne linja, er at ein parallelt med framføringa av ho gjennom naturreservatet legg linjer som i dag går i naturreservatet, i kabel, sånn at den samla belastninga på dette reservatet ikkje blir større. Eg skal ta litt atterhald, sidan eg ikkje er kjend med alle detaljane i denne konsesjonen, men sånn har eg oppfatta det. I så måte oppnår ein å ikkje auke belastninga på naturreservatet i større grad enn kva ho allereie er i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Eirin Sund (A) [17:23:06]: Budsjettet vi diskuterer i dag, representerer en videreføring av regjeringens betydelige satsing på begge områdene. Begge departementenes arbeidsområde handler om hvordan vi skal bruke naturen rundt oss, og hvordan vi tar vare på naturmangfold og klima, mens vi samtidig tar samfunnet videre gjennom satsing på energi og industriutvikling.

Kjernen i Arbeiderpartiets energipolitikk er at vi gjennom utvikling av ny produksjon, satsing på infrastruktur og løsninger for industrien legger til rette for sikker, stabil og forutsigbar tilgang til energi. Sånn sikrer vi norsk industris konkurransekraft og legger grunnlaget for ny næringsvirksomhet. Energisektoren representerer både en viktig innsatsfaktor i all næringsvirksomhet og en veldig viktig næring i seg selv.

Energipolitikk og utvikling av Norge som energinasjon er noe regjeringen har satset tungt på siden den tok over for syv år siden. Den rød-grønne regjeringen har virkelig levert varene i energipolitikken:

• Vi har fra 2006 til 2011 satt i drift eller gitt tillatelse til vind- og vannkraft- eller fjernvarmeprosjekter tilsvarende bortimot 18 TWh årlig.

• Vi har doblet NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet.

• Verdiskapingen i leverandørindustrien til kraftsektoren er i stor vekst. I 2010 var verdiskapingen på 7,3 mrd. kr.

• Regjeringen styrker innsatsen knyttet til innenlands energiforsyning. De samlede bevilgningene til NVE utenom flom- og skredforebygging er mer enn doblet fra 2005 til 2012.

Utbyggingen av kraftnettet gir grobunn for økonomisk vekst og arbeidsplasser i hele landet. Sammen med satsingen på fornybar energi skaper vi aktivitet i hele landet. Også innen utviklingen av olje og gass har regjeringen tatt viktige grep. Mangfoldet av aktører på norsk sokkel har aldri vært større, og investeringsnivået er høyt.

Utviklingen av norsk energisektor, både petroleum og vannkraft, er historien om langsiktig, målrettet politisk styring. Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig olje- og gassnæring.

Både oljeselskaper, leverandørindustri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dyktige fagfolk på alle nivåer har i fellesskap funnet løsninger på krevende forhold til havs. Gunstige rammebetingelser for forskning og teknologiutvikling har vært en viktig forutsetning. Sterk vekt på helse, miljø og sikkerhet og gode og ordnede arbeids- og lønnsvilkår har vært viktige forutsetninger for og bidrag til at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har blitt en suksesshistorie.

Vi skal fortsette å sette strenge krav til helse, miljø og sikkerhet overfor petroleumsnæringen. Historien har vist oss at det fint lar seg gjøre å drive en lønnsom olje- og gassutvinning innenfor strenge retningslinjer og krav.

Som en del av regjeringens klimapolitikk skal det utredes løsninger med kraft fra land ved alle nye felt, og vårt mål er å øke bruken av kraft fra land.

Regjeringen satser tungt på fornybar energi, klimateknologi, energieffektivisering og internasjonal klimapolitikk. En god klimapolitikk krever offensiv innsats både hjemme og ute. Et viktig moment internasjonalt er regjeringens satsing på klima- og skoginitiativet. Dette har det lenge vært tverrpolitisk enighet om i Norge, men jeg registrerer at Fremskrittspartiet og Høyre er enige om store kutt i denne ordningen. Klima- og skoginitiativet er et effektivt klimatiltak med god utviklingsprofil. Det er overraskende og trist at Fremskrittspartiet har fått med seg Høyre på så store kutt i satsingen. Som Dagens Næringsliv sa det – så godt, synes jeg – på lørdag: «Høyre har gått seg vill i regnskogen.» Det de ønsker her, ville vært det samme som om en arbeidsgiver ikke hadde utbetalt lønn en måned hvis lønnsmottakeren ikke hadde brukt opp lønnen sin fra forrige måned.

For regjeringen har det vært viktig å sikre det offentlige eierskapet til kraftressursene våre. Jeg blir ikke overrasket over at en ser at både Fremskrittspartiet og Høyre i sine programforslag utfordrer det som er folkets ressurser og ønsker å overgi det til private hender – dette er god, gammeldags høyrepolitikk.

Vi har lagt fram en ny friluftslov som styrker allemannsretten. Samhandlingsreformen setter i den nye lovgivningen folkehelsen i fokus. Vi foreslår nå å satse på friluftsliv og folkehelse med 20 mill. kr. Det er en god satsing for at folk kan bruke vår natur til å få en bedre helse enn det den norske befolkningen er i ferd med å få.

Det budsjettet vi nå diskuterer, representerer en fortsatt satsing på de lange linjene i norsk energi- og miljøpolitikk. Vi satser på en energi-, klima- og miljøpolitikk som legger grunnlag for overskudd for fellesskapet og næringsutviklingen, og vi ivaretar naturen og klimaet rundt oss. Vi følger opp klimaforliket og tar Norge videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:28:29]: Norsk petroleumspolitikk har ligget relativt fast i den forstand at vi har visst hva vi gikk til. Når det gjelder oljeboring og konsekvensutredning om Lofoten, Vesterålen og Senja og områdene utenfor der, samt Nordland VI, Nordland VII og Troms II, har det ligget fast at det ikke skal igangsettes denne stortingsperioden. Det som imidlertid var overraskende, var at statsråd Ola Borten Moe på en konferanse i Svolvær den 23. november også fredet Lofoten, Vesterålen og Senja for neste stortingsperiode. Det er litt interessant, og jeg vet ikke hvem han uttalte seg på vegne av.

Men det hadde vært veldig greit å få klargjort fra Arbeiderpartiets side: Om man skulle få en Soria Moria III – noe jeg ikke har særlig tro på kommer til å skje –vil man da frede Lofoten, Vesterålen og Senja og områdene utenfor der? Det vil i så fall være en ganske dramatisk omlegging av det som kommuniseres fra representantene i Nord-Norge.

Eirin Sund (A) [17:29:33]: Nå har jeg mye større tro enn representanten Amundsen på at det er mulig å få til en Soria Moria III, når jeg ser hva vi har fått til i Soria Moria I og II. Så er det sånn at alle, som representanten selv påpeker, har visst at den rød-grønne regjeringen kom til å la Lofoten og Vesterålen ligge.

Så gjør denne regjeringen en klok ting, og det er at den vil innhente kunnskap. Den kunnskapen har vi hentet inn. Blekket har knapt nok tørket på papiret, og dette går vi nøye igjennom. Det gjør alle de tre rød-grønne partiene. Da statsråden uttalte seg i Svolvær, oppfattet jeg at statsråden uttalte seg på vegne av Senterpartiet. Vi sitter i en regjering som har en vedtatt politikk. Det vi vil gjøre for egen del i Arbeiderpartiet, er å diskutere internt den kunnskapsrapporten vi har fått på bordet. Så vil den diskusjonen på vårt landsmøte i 2013 munne ut i hva Arbeiderpartiet skal mene om Lofoten og Vesterålen.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Siri A. Meling (H) [17:30:42]: Jeg merket meg at representanten Sund ikke snakket spesielt mye om økt oljeutvinning i eksisterende felt. Det har jeg forståelse for når jeg ser hva denne regjeringen har fått til i løpet av disse snart åtte årene og hva som ligger i budsjettet når det gjelder de nøkkelfaktorene vi vet vil ha en effekt inn mot økt utvinningsgrad. Det gjelder økninger på 4,1 pst. i petroleumsforskning, 3,3 pst. til Petoro og 3 pst. til Oljedirektoratet. I beste fall snakker vi – når vi tar hensyn til lønns- og prisvekst – om en videreføring av dagens nivå neste år. Så mitt spørsmål til representanten Sund er: Når skal Arbeiderpartiet gå fra festtaler til faktisk å levere noe som gir resultater når det gjelder økt utvinningsgrad? Er det sånn at vi må ha på plass en ny regjering for virkelig å få til grep som monner når det gjelder å få opp utvinningsgraden i eksisterende felt på sokkelen?

Eirin Sund (A) [17:31:44]: Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet sitter i en regjering der vi slipper å holde festtaler og snakke i store ord, men der vi faktisk hver eneste dag jobber for det vi har som mål, nemlig at vi både skal ha arbeidsplasser i hele landet og at vi skal ha næringsvirksomhet som virker. Er det ett område jeg er utrolig stolt over at vi har fått det til på skikkelig vis når det gjelder miljø, er det i petroleumssektoren. Vi har hatt et mål om å styrke petroleumsforskningen, og vi har gjort det. Vi har hatt fokus på økt utvinning i veldig, veldig stor grad. Statsråden kom for ikke lenge siden og meldte til Stortinget at en skal opprette et senter for økt utvinning. Vi har også program på Petromax og på Demo 2000, og vi har også sagt at vi skal opprette et forskningssenter der en skal se på de teknologiske utfordringene i nordområdene. Så jeg deler ikke representanten Melings syn på at denne regjeringen ikke har gjort noe. Jeg er tvert imot stolt av det vi har klart å få til på denne sektoren.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:32:49]: Jeg ønsker å fortsette i samme spor. Jeg tenker at vi kan være veldig stolte over norsk oljenæring – det arbeidet de gjør og den teknologien de utvikler. Myndighetene – og Kristelig Folkeparti – er veldig opptatt av at vi skal stille strenge miljøkrav og verne de mest sårbare områdene. Da er spørsmålet om økt utvinningsgrad – det å utvinne mer av de allerede eksisterende feltene – veldig viktig. Et område som er viktig, vil være Petoro. Vi ønsker en styrking der. I dag ligger det derfor i innstillingen et forslag fra opposisjonen som går på at det skal finansieres direkte over kontantstrømmen. Det ville gitt en større fleksibilitet. Jeg tror at 1 pst. økt utvinningsgrad vil tilsvare 250 mrd. kr eller noe slikt – i hvert fall store summer. Så økonomisk vil det lønne seg veldig dersom vi lykkes mer.

Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet gi dem muligheten til å øke finansieringene etter behov heller enn ut fra de årlige budsjettbevilgningene?

Eirin Sund (A) [17:33:51]: Jeg vil bare først få kommentere dette med økt utvinning. Denne regjeringen og Arbeiderpartiet har vært enormt opptatt av økt utvinning. Det ligger milliarder av kroner nede på havbunnen som vi ønsker å få opp, for det vil komme fellesskapet til gode – noe vi er ekstra opptatt av. Derfor gjør vi det vi gjør. Vi har prioritert – kanskje ikke så høyt som representanten ønsket vi skulle gjøre – men vi har prioritert petroleumsforskning, og vi har nå også prioritert å opprette et eget senter for økt utvinning. Vi har jobbet hardt hvert eneste år for å styrke Petoro. Vi er ikke enig i at de skal følge kontantstrømmen, men vi er enig i at de skal styrkes. Vi har gjort dette fordi de forvalter statens andel på sokkelen og ivaretar den på en god måte. Vi er helt sikre på at med den styrkingen vi nå har gitt, vil de også ivareta den på en enda bedre måte i tiden framover.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:34:54]: Representanten Sund tok i sitt innlegg opp kraft fra land til norsk sokkel – elektrifisering av sokkelen – og holdt det frem som et viktig bidrag i klimapolitikken.

Det er mulig jeg er tungnem, men jeg vil gjerne ha forklart hvordan dette egentlig fungerer. Om vi pumper opp gass på norsk sokkel, sender den til Europa og den brennes av der, eller om vi tar en liten del av den og brenner av for å produsere elektrisitet som benyttes på plattformene – hvilken forskjell utgjør det om de globale CO₂-utslippene brennes av i Tyskland eller i Norge? Globalt sett er dette et nullsumspill. Likevel er man villig til å bruke ganske store summer for å gjennomføre dette tiltaket. Kan representanten forklare meg om fornuften i et sånt tiltak er noe annet enn å flytte utslippene mellom land?

Eirin Sund (A) [17:36:00]: Det er mye som skiller representanten Amundsen og meg, men det er én ting som genuint skiller oss to, nemlig at jeg tror at en av de aller største utfordringene verden i dag står overfor, er klimautfordringene. Vi leter med lykt og lupe etter tiltak vi mener vil virke for å få ned klimautslippene. Ett av tiltakene er å elektrifisere deler av sokkelen der det er samfunnsøkonomisk å gjøre det.

Jeg var sammen med representanten Amundsen i Qatar, og når hans bidrag i klimadebatten var å gå ut i Dagens Næringsliv og si at CO₂ er noe en har snikoppfunnet for å innføre marxismen, skjønner jeg at representanten Amundsen ikke skjønner hvorfor vi så iherdig jobber med å finne ulike tiltak på ulike områder for å få ned klimagassutslippene. Det eneste jeg mener representanten Amundsen hadde rett i i sitt DN-innlegg, er at Marx faktisk er død.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:37:18]: Det er flott at vi i denne sal har fått slått fast at Marx er død. Jeg håper ikke det bare gjelder hans fysiske død, men at også hans ideer er døde – selv om det kanskje finnes spor at dem i dagens regjering.

Jeg har lyst til å ta et optimistisk utgangspunkt. Norge som petroleumsnasjon gjør noe veldig viktig for verden. Vi produserer energi, og energi er grunnleggende viktig for menneskets utvikling. Den er viktig for å løfte mennesker ut av fattigdom, for å skape gode samfunn, for utdanning, for å skape demokrati og for frihet for enkeltmennesket. Vår historie har lært oss at hydrokarboner har vært en forutsetning for Vestens utvikling og for at vi er på det nivået som vår sivilisasjon er på i dag. Det hadde neppe skjedd uten hydrokarbonene – og uten av man kunne få rimelig energi ut i samfunnet.

Vårt adelsmerke i denne sammenheng er en veldig god forvaltning av den enorme energien vi har tilgjengelig i Norge. Det har vært en god forvaltning i den forstand at vi har tatt vare på energien til beste for landets innbyggere. Vi har mange eksempler fra andre deler av verden der man ikke har klart dette like godt. Der har det å ha en sånn stor rikdom faktisk vært en utfordring som skaper konflikter, krig og – for å si det forsiktig – en ikke spesielt heldig utvikling. Men vi har klart, i hvert fall inntil nylig, å ha tverrpolitisk enighet om denne forvaltningen.

Samtidig gjør vi noe viktig for verden. Vi skaffer verden energi. Vi forvalter det ikke bare godt til vårt eget beste, vi forvalter også denne energien til beste for verden, for vi er med på å skaffe frem den energien som hydrokarboner faktisk representerer. Vi er med på å danne et grunnlag for at andre land kan løftes ut av fattigdom og inn i demokrati og i rekken av velutviklede samfunn. Dette er på mange måter noe av vårt bidrag til verden. Det bør vi huske på når man hele tiden tar det utgangspunktet å snakke ned – som jeg dessverre ofte opplever at politikere, særlig representanter for venstresiden, er opptatt av – petroleum, som faktisk er viktig.

Denne enigheten ser ut til å bli utfordret nå. Én ting er selvfølgelig at SV i regjering alltid vil representere en utfordring for de andre regjeringspartnerne. Men jeg oppfattet det slik at statsråd Ola Borten Moe i forbindelse med møtet i Svolvær kom med et signal som er en betydelig endring i den politikken som ikke minst hans medrepresentanter fra Nord-Norge har kommunisert, og som Arbeiderpartiet har kommunisert, nemlig at Lofoten, Vesterålen og Senja er aktuelle etter neste stortingsvalg. Nå hører jeg at Arbeiderpartiet tar avstand fra sin egen statsråds uttalelser i denne sammenheng. Det er veldig bra, men jeg tror at dersom dette er uttrykk for Senterpartiets standpunkt – altså fredning inn i neste stortingsperiode – bør han kanskje ta en prat med sine egne representanter fra Nord-Norge, for de kommuniserer noe helt annet i media. Dette er det springende punkt, for når man kritiserer opposisjonen for å mene ulike ting, bør man kanskje feie for sin egen dør først.

Dette er en viktig sak for nasjonen, og det er en viktig sak ikke minst for Nord-Norge. Det betyr arbeidsplasser, utvikling, økonomisk vekst og også kompetansearbeidsplasser, noe som vil ha stor betydning for Nord-Norge, men man er sterkt i tvil om hva eventuelt Soria Moria III vil inneholde på dette punktet. Det er verdt å merke seg – men dobbeltkommunikasjonen bør det bli slutt på.

Så til vårt budsjett. Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i den tverrpolitiske enigheten. Vi foretar ikke de store grepene, men på noen punkter på Olje- og energidepartementets budsjett gjør vi ganske store endringer. Det gjelder først og fremst Enova, hvor vi mener at grønne sertifikater har skapt en situasjon som gjør at vi ikke trenger å fylle opp med så mye penger som man har gjort tidligere. Vi definerer en klarere rolle for Enova. Vi gjør noen kutt i administrasjonen. Vi mener det er naturlig at man kan forvente effektivisering også av departementet og av Oljedirektoratet. Vi ønsker å bruke mer penger, 20 mill. kr, for å skape arbeidsplasser innenlands knyttet til norsk naturgass. Vi øker tilskuddene til FME-sentre med 50 mill. kr. Det mener jeg er et viktig poeng når man går inn i klimadebatten.

Man har fullt ut mulighet til å gjøre noe som ikke bare handler om vann- og vindkraft. Vi har store muligheter ikke minst når det gjelder thorium. Vi har forekomster på Fensfeltet i Telemark – som sannsynligvis er 10–100 ganger de samlede forekomster på hele norsk sokkel som vi har hentet opp – som ligger der som en reserve, og som vi antar kan finnes der i fremtiden. Dette er ganske betydelige ressurser, og det bør vi også jobbe videre med.

Vi øker petroleumsforskningen med over 144 mill. kr, for her synes man også staten må stille opp og gjøre en innsats.

Så til kanskje det store punktet hvor vi avviker vesentlig fra de andre partiene: Mongstad. Vi mener – og vi har alltid vært for – at vi skal finansiere testsenteret. Teknologiutviklingen er interessant, men vi må stoppe fullskalaanlegget på det punktet vi er nå, for nå begynner kostnadene å løpe dramatisk raskt. Når vi vet at andre aktører står klar, og som er villig til å utføre den samme jobben ut fra «no cure, no pay»-prinsippet, mener jeg det er lite forsvarlig bruk av skattebetalernes penger at man skal gå videre med fullskalaanlegget.

Så til det store temaet som dette går rett inn i, klima. Noen av oss var på besøk i Doha i forrige uke og fikk oppleve det som ble tiljublet som en seier, ikke minst av representanter for regjeringen, nemlig Kyoto 2. Det er relativt vanskelig å forstå. Jeg vil da ta utgangspunkt i et veldig klokt utsagn, som er ett år gammelt:

«En Kyotoavtale som bare omfatter 15 prosent av verdens utslipp, vil være nærmest meningsløst.»

Dette sa Jens Stoltenberg for ett år siden. Nå konstaterer vi at Kyoto-avtalen omfatter 14 pst. av verdens samlede utslipp – jeg holdt på å si litt på skøy – «The 14 Percent Community». Det er omtrent der man er fordi man i realiteten legger opp til kutt som er lavere enn Kinas utslippsvekst i årene som kommer. Dette har ingen realisme, og når dette skal implementeres i Norge, vil det medføre kostnader. Det vil bety enda flere forbud, påbud, reguleringer og utgifter for norsk næringsliv, noe som det rett og slett er vanskelig å forsvare.

Dersom vi tar utgangspunkt i en globalt bindende avtale som omfatter de store forurensningslandene, som f.eks. USA og Kina, kan også Fremskrittspartiet være med på å diskutere det. Men vi er i hvert fall veldig skeptiske til å innføre og gå videre på Kyoto-avtalen, all den tid den i realiteten ikke vil ha noen som helst betydning dersom man tar utgangspunkt i CO₂-teorien.

Det er nettopp dette som er litt av utfordringen. Man har altså et problem. Problemet er at kartet ikke stemmer med terrenget. I de siste 16 årene – det har jeg mange referanser på både internasjonalt og nasjonalt – har klimaforskere sagt at om ikke temperaturen har flatet ut, går temperaturøkningen i hvert fall dramatisk senere enn den har gjort tidligere. Det er altså en utflating av temperaturen, og så kan man diskutere nivået. Det er litt av utfordringen når CO₂-konsentrasjonene i atmosfæren er høyere enn det som tidligere var forutsatt av IPCC. Det er altså en begrenset harmoni mellom CO₂ i atmosfæren på den ene siden og registrert oppvarming på den andre siden. Dette er problemet til CO₂-teorien, og det må adresseres. Jeg skal ikke trekke vitenskapelige konklusjoner, men det må være lov å diskutere det.

Presidenten: Ønsker representanten Amundsen å ta opp forslag?

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:47:27]: Ja, jeg tar opp de forslagene i innstillingen der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [17:47:47]: Representanten Amundsen prata veldig varmt om våre fossile energiressursar og skrytte òg av den forvaltinga som vi har hatt av dei. Han prata faktisk òg varmt om atomkraft i form av thorium, men nemnde ingenting om den evigvarande energien vi har i landet. Eg tenkjer på vasskrafta, ein eigedom som vi i over 100 år har slåst for skal høyre til det norske folk. Ho har vore forvalta på ein slik måte at det norske folk har hatt nytte av det. Framleis er det slik at det er nokre vasskraftverk der heimfall gjeld.

I sitt partiprogramforslag skriv Framstegspartiet at dei ikkje har noko problem med at private kan eige vasskrafta. Da er mitt spørsmål: Har ikkje representanten Amundsen noko problem med å selje ut folkets eigedom?

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:48:40]: Jeg tror man skal være forsiktig med hvordan man velger å fremstille dette. Jeg aner at man ønsker å gjøre dette til en helt annen sak enn det dette handler om.

Fremskrittspartiets utgangspunkt her er at industrien kan være eier, på lik linje med andre eiere. Man kan ikke legge til grunn at det offentlige eierskapet har vært særlig perfekt i alle tilfeller. Jeg trenger bare å referere til Troms Kraft og det som skjedde der. Ofte er det offentlige eierskapet en utfordring for norske kraftselskaper, rett og slett fordi man ikke opptrer som en rasjonell eier.

Fremskrittspartiet har ingen intensjoner om å selge ut arvesølvet, hvis man vil si det slik, men vi synes det er naturlig at også norsk industri kan sitte med eiendomsrett. Så her er det en konstruert problemstilling.

Eirin Sund (A) [17:49:51]: Nå, men også tidligere, har representanten Amundsen kastet seg inn i debatten om klimaproblemet, med kanskje en litt annen innfallsvinkel enn de andre partiene i denne salen. Jeg må bare si at jeg er en av dem som er utrolig stolt av og veldig glad for at statsråd Bård Vegar Solhjell fikk til det han fikk til i Qatar. Det tror jeg også at representanten Amundsen vet var en bragd, i forhold til hva tingenes tilstand var.

Siden Fremskrittspartiet er et parti som i alle fall selv sier at de aspirerer til regjeringsmakt, handler mitt spørsmål om det.

Til Dagens Næringsliv uttalte representanten Amundsen:

«Klimaskepsis er uløselig knyttet til Frp som parti.»

Videre sier han:

«Jeg synes det er skuffende at Høyre går så langt som de gjør og i realiteten er med på å innføre nye påbud, forbud og regulere folks hverdag.»

Kan representanten utdype mer hva han mener med det når det gjelder skuffelsen over Høyre, og hva han har tenkt å gjøre med det?

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:50:55]: I likhet med de rød-grønne partiene er også partiene på borgerlig side ulike partier, med ulike partiprogram, med til dels varierende, og i noen tilfeller store, nyanseforskjeller. Dette dreier seg i verste fall om en liten disputt blant gode venner – ingenting annet enn det. Det er forskjeller her, og det skal jeg være den første til å innrømme, men det betyr ikke at man ikke kan bli enige om gode klimatiltak, som er gunstige også for andre sektorer av samfunnet. Det er ingen problemstilling i seg selv. Vi har gode muligheter til å finne sammen, og det mener jeg at vi også demonstrerte i klimaforhandlingene som vi hadde i vår, hvor det var de rød-grønne partiene som måtte gjøre det de kunne for å få oss vekk fra forhandlingsbordet, rett og slett av frykt for at vi skulle bli enige. Vi skal nok klare å finne sammen med Høyre – det er nok ikke det store problemet.

Erling Sande (Sp) [17:52:12]: Representanten Amundsen seier i sitt innlegg at norsk oljehistorie er ei suksesshistorie m.a. fordi ein gjennom god forvaltning har teke vare på ressursane til det beste for innbyggjarane i landet.

Representanten Rudihagen stilte så eit veldig passande spørsmål. Han tek opp det som gjeld eigarskapen og kontrollen over vasskrafta i forslaget frå Framstegspartiet, der dei ved fleire høve har gått i liberaliserande retning. Amundsen seier her i dag at det ikkje er rett forstått. Dette handlar berre om at norsk industri skal kunne eige vasskraft.

Spørsmålet mitt er: Kva for avgrensingar set Amundsen for eit slikt system? Skal det vere norskeigd industri aleine eller kan det også vere utanlandske selskap som driv industri i Noreg? Skal det vere eigne krav til korleis energien blir brukt? Korleis harmoniserer dette med EØS-avtalen, som Amundsen sitt parti ein gong var med på å sikre fleirtal for i denne salen?

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:53:16]: Jeg kan berolige representanten Sande med at Fremskrittspartiet ikke har noen intensjoner om å selge ut norsk vannkraft. De som har stått for det, er representanter på rød-grønn side, som gjennom sin forvaltning av Troms Kraft har solgt deler av det til Sverige. Så jeg tror nok de rød-grønne bør feie for egen dør før de begynner å kritisere Fremskrittspartiet. Vi vil ivareta norske ressurser.

Man kan ikke flytte ut fossefall – det lar seg ikke gjøre. Vi ønsker å forvalte dette til det beste for innbyggerne, men jeg sier også samtidig at historien ikke har lært oss – særlig de siste tiårene – at det offentlige eierskapet nødvendigvis har vært det beste, snarere tvert imot. Man har vært ganske grådige med hensyn til å hente ut utbytte fra kraftselskapene, noe som har satt dem i en utfordrende situasjon. Det trenger ikke å være ille at man har en større grad av privat eierskap.

Lars Egeland (SV) [17:54:33]: Marx er nok død, men han ga oss noen redskaper til å forstå verden, som brukes av flere enn de som kaller seg marxister. Et av disse redskapene var å stille spørsmålet om hvem sine interesser tjener folk. Hvem sine interesser tjener Amundsen i sin klimafornekting? Jo, selvfølgelig kapitalen, som på kortsiktig basis vil ha mest mulig fortjeneste, på bekostning av vanlige mennesker. Slik sett er det ikke overraskende at dette ligger som en grunnleggende forutsetning for Fremskrittspartiets ideologi.

Amundsen var til stede i Doha og så embetsfolkene som jobbet døgnet rundt og innsatsen som miljøvernministeren la for dagen, som gjorde at det til slutt kom en avtale på bordet likevel, som han ironiserer over, men som kunne ha resultert i 13 mrd. tonn mer CO₂-utslipp.

Synes Amundsen at det var et bittert nederlag at man greide å få til en avtale i Doha?

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:55:31]: Selvfølgelig ikke, men jeg setter spørsmålstegn ved resultatene av det. Man har egentlig ikke oppnådd noe som helst. Utslippene man reduserer som følge av Kyoto 2, er mindre enn det Kina øker med i samme periode. Dette har veldig lite for seg. Dersom man skal legge til grunn CO₂-teoriene og følgene av dem, særlig de mest ekstreme variantene av disse, er dette noe som ikke hjelper i det hele tatt. Da stiller jeg meg spørsmålet: Er det slik at man skal gjennomføre en dyr symbolpolitikk som koster skattebetalerne kanskje milliarder av norske kroner, og som kommer til å føre til økte kostnader for norsk næringsliv, og som kommer til å bety forbud, påbud og offentlige reguleringer, uten at det har noen som helst effekt? Hvor går grensen for å føre symbolpolitikk? Det stiller jeg spørsmål om, for det er det vi snakker om her; symbolpolitikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Siri A. Meling (H) [17:56:52]: Sist onsdag var jeg på et møte her i Oslo, invitert av en gruppe som nå kaller seg oljeteknologiindustrien. Denne industrigruppen er leverandører til petroleumsindustrien i Norge. Om lag halvparten av deres produksjon, til en verdi på om lag 320 mrd. kr dette året, går til markedet på norsk sokkel, mens den andre halvparten går til eksport. Denne industrien har i løpet av noen tiår vokst frem til å bli Norges nest største eksportnæring. Etter verdien av salg av olje og gass fra Norge er det oljeteknologiindustrien som står for andreplassen, med eksportverdier på om lag 160 mrd. kr i inneværende år.

Oljeteknologiindustrien sysselsetter nær 200 000 mennesker i 4 000 bedrifter, med aktiviteter knyttet til nesten alle kommuner i Norge. Dette er en imponerende industriutvikling, som kanskje på mange måter har kommet noe i skyggen av selve olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det sier imidlertid noe om betydningen av det å kombinere ressursgrunnlaget vårt med kompetanse, og hvordan vi kan foredle industri med basis i våre naturressurser innenfor energiområdet, enten det dreier seg om vann, vind, olje eller gass.

For Høyre er det viktig å tilrettelegge for at denne utviklingen fortsetter. Vår satsing på kunnskap, forskning og teknologiutvikling er helt sentrale elementer i kompetansen Norge skal konkurrere på fremover. Høyres alternative budsjett avspeiler også dette.

For oss er det noen fokusområder som er overordnet viktig innenfor petroleumspolitikken. Det er for det første å sørge for at det åpnes attraktive leteområder for olje og gass, både for å opprettholde produksjonsvolum i årene fremover, og særlig etter 2020, og for å gi industrien et hjemmemarked, noe som er viktig. Dette betyr bl.a. at vi ønsker å iverksette en konsekvensutredning for områdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja, med sikte på å åpne disse områdene for petroleumsrettet aktivitet.

For det andre vil vi fokusere på økt ressursutnyttelse i eksisterende felt. Nesten 60 pst. av de totale norske petroleumsressursene i eksisterende felt gjenstår å bli produsert. En økning på bare 1 prosentpoeng i utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 325 mrd. kr med dagens oljepris. De uutnyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større. God teknologiutvikling er viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen, for petroleumsnæringen, og det gir positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Vi må satse på teknologiutvikling hvis vi skal holde tritt med den internasjonale konkurransen.

Vi utvinner i gjennomsnitt 46 pst. av ressursene i eksisterende oljefelt i dag. Statoil har nå kommet opp i 50 pst. og har et mål om 60 pst. Dette er ambisiøst. Høyre ønsker å være enda mer ambisiøse og har en visjon om 70 pst.

Vi ønsker at Nordsjøen skal være et globalt laboratorium for utvikling av ny teknologi og nye løsninger for å øke utvinningsgraden. Dette fokuset vil gi muligheter for norsk industri og forskningsmiljøer.

Staten er ressurseier og har et spesielt ansvar for å sikre optimal utvinning fra sokkelen, og vi må styrke teknologi- og kompetanseutviklingen for å oppnå dette. Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petroleumsrettet forskning ikke har gått i riktig retning under dagens rød-grønne regjering, og at nivået bør økes.

Høyre har som mål at statens bidrag bør ligge rundt 600 mill. kr årlig. I dag ligger det statlige bidraget på om lag 400 mill. kr, og Høyre foreslår en opptrapping av innsatsen i 2013 med 75 mill. kr. Høyre ser på Petoro, som forvalter statens eiendeler på sokkelen, som en viktig aktør for å styrke mangfoldet på en sokkel hvor Statoil etter fusjonen med Hydro er blitt en meget dominerende aktør, men også som en viktig aktør for å fokusere på økt utvinning i eksisterende felt. Høyre ønsker å styrke Petoro, og vi gjør det ved å øke bevilgningene til selskapet i vårt alternative budsjett. Men viktigere er det at vi på ny fremmer forslag om å ta Petoro ut av statsbudsjettet og la selskapet finansiere seg over kontantstrømmen fra sokkelen, slik at selskapet får den nødvendige fleksibilitet og kapasitet til å bygge tilstrekkelig kompetanse for å ivareta disse viktige områdene i tiden fremover. Dette er forslag en samlet opposisjon stiller seg bak. I tillegg øker Høyre bevilgningene til Oljedirektoratet, som også er en viktig aktør for å få til økt utvinningsgrad.

Vi har noen utfordringer innenfor strømproduksjon og nettinfrastrukturen i Norge. Saksbehandlingstiden på konsesjonssøknader er lang, og med tanke på at ny fornybar produksjon må være i gang før utløpet av 2020 for å delta i elsertifikatmarkedet, er det viktig å holde et sterkt fokus på å få ned saksbehandlingstiden. Vi er også opptatt av å få på plass en hensiktsmessig infrastruktur på nettsiden, både innenlands og mot utlandet.

Høyre har ved flere anledninger påpekt at kostnadene ved de store investeringene fremover, både i sentralnettet og i regional- og distribusjonsnettet, vil medføre økte belastninger på forbrukere så vel som på industri, og at det er viktig at denne utbyggingen skjer så effektivt som mulig både gjennom god prosjektstyring og kostnadskontroll. Vi mener at regjeringen begår et feiltrinn ved å legge ned Statnetts brukerråd i en periode hvor nettopp behovet for dialog, åpenhet og samarbeid er viktig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:02:17]: Eiermangfold og konkurranse er noe som Høyre setter veldig høyt. I forslaget til program for Høyre kan vi lese at private og kommunale eiere av vannkraftressursene bør likebehandles med staten som eier. Argumentene som brukes i denne teksten, er at dette nettopp er for å sikre eiermangfold og konkurranse. Høyre vil altså sidestille privat og offentlig eierskap til våre felles vannressurser. Dette har skapt sterke reaksjoner ute i landet, også blant Høyre-folk. Synes representanten Meling at det er viktigere med eiermangfold og konkurranse enn med offentlig kontroll over vannressursene våre?

Siri A. Meling (H) [18:03:13]: Det representanten henviser til, er et programforslag i et arbeid som skal lede frem mot endelig vedtak på landsmøtet til Høyre til våren. Det er ikke sikkert – kanskje lite sannsynlig – at det samme vil stå i neste utkast, som vil foreligge senere denne måneden. Så da kan jo representanten følge med i spenning.

Jeg tror det er viktig at vi fokuserer på å sikre norsk industri tilstrekkelig kraft, til konkurransedyktige priser. Det er det fokuset som er viktig for Høyre fremover. Vi vil se på ulike måter for å kunne tilrettelegge for nettopp det. Det representerer viktige arbeidsplasser, ikke minst i Distrikts-Norge, og det representerer store verdier for staten. Vi må kunne tro at det nettopp i denne industrien er et vekstpotensial.

Eirin Sund (A) [18:04:18]: Jeg hører at representanten Meling nå sier at dette er noe som står i programforslaget, men at det ikke er sikkert at det som står i programforslaget, blir vedtatt. Men det som står i programforslaget med hensyn til hjemfallsretten, er egentlig politikk som Høyre har stått inne for før. Det er klart at det som står i et utkast til et program, tar vi som er politiske motstandere, i aller høyeste grad på alvor. Jeg har i debatten oppfattet at man nå prøver å skape et inntrykk av at også Høyre er opptatt av offentlig kontroll. Da er spørsmålet mitt: Hvorfor vil Høyre da sidestille private og offentlige eiere? Tror representanten Meling at Høyre vil ha lov til å differensiere mellom ulike private eiere – tillate at noen private eier kraft, mens andre ikke kan gjøre det? Tror representanten Meling at dette er noe som blir avgjort i Brussel eller i Høyres hus?

Siri A. Meling (H) [18:05:11]: Høyre er opptatt av å følge internasjonale spilleregler, bl.a. gjennom EØS-avtalen, og opptre ryddig på det viset. Igjen synes jeg det som sies er forunderlig. For dette er noe som ligger i et programutkast, det er ikke noe som er vedtatt politikk i vårt parti. Det står ingenting om dette i programmet for inneværende stortingsperiode.

Hvis det er slik at representantene for Arbeiderpartiet er så opptatt av hvem som skal eie, hvordan kan det da ha seg at man selger ut en tredjedel av Troms Kraft til svenskene – med en styreformann, og tidligere statsråd, fra Senterpartiet og en fylkesordfører i Troms som også representerer de rød-grønne partiene?

Lars Egeland (SV) [18:06:04]: Noe av det mest vellykkede Norge gjør i utlandet for biomangfold, for utvikling og klimakutt, er skogsatsing. De kuttene vi har gjort der, representerer bare for Brasils vedkommende mange ganger våre innenlandske utslipp. Da vi var i Doha nå, ble det inngått en avtale med Vietnam om å hjelpe dem til å kutte 20 pst. på sine utslipp innen landbruket. Denne avtalen kunne ikke blitt undertegnet om Høyres forslag til statsbudsjett lå til grunn. Jeg ser av debatten at det kanskje tenkes at dette er et slags prokuratortriks, som Høyre har ønsket å bruke, og at man ikke egentlig har ønsket å kutte. Som ny i denne forsamlingen kan jeg skjønne slike misforståelser. I så fall er det ikke for sent å rette dem opp ved å gå tilbake på dem. Eller er det slik at Høyre faktisk ønsker å kutte på dette mest vellykkede tiltaket?

Siri A. Meling (H) [18:06:56]: Nå er det slik at dette ligger i utenrikskomiteen, og de har faktisk allerede vedtatt sitt budsjett i denne salen for noen dager siden.

Jeg har bare lyst til å si at vi er utrolig tilfreds med den måloppnåelsen vi har når det gjelder regnskogsatsing. Det er et viktig tiltak med tanke på klimautfordringen. Det var nettopp Høyre som sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre presset frem denne satsingen i 2008, da vi diskuterte klimaforliket. Så dette er viktig for oss. Når vi har valgt å gjøre det vi har gjort, er det fordi det står mye penger på bok. Vi mente at det ikke hadde noen praktisk betydning om man tok ut disse midlene, i og med at det står en del penger på bok i påvente av faktisk å bli utbetalt. Så det er ingenting fra Høyres side som tyder på at vi har tenkt oss bort fra den satsingen som vi selv har vært med på å presse fram, og som er ytterst vellykket.

Erling Sande (Sp) [18:08:05]: Eg må vende litt tilbake til det som gjeld offentleg eigarskap og offentleg kontroll av vasskraftressursane. No har representanten Meling to gonger sagt at dette er storm i vassglas, at dette er eit programforslag. Men dette er jo ikkje berre eit programforslag. Dette er det som har vore Høgre si linje, nemleg eit trekk mot liberalisering og opning av utsal. Det var Høgre sin posisjon også då Stortinget i førre perioden diskuterte det offentlege eigarskapet til vasskraftressursane. Når det no ligg avgrensingar i Troms Kraft sitt sal, er det avgrensingar regjeringa innførte, og som Høgre var imot i Stortinget. Så spørsmålet til representanten Meling er: Om ein er einig med regjeringa i at det er eit mål å sikre offentleg eigarskap og kontroll av vasskraftressursane, kvifor seier ein ikkje det i denne salen? Kvifor seier ein ikkje at Høgre stiller seg bak det som er fleirtalet sitt syn i denne saka?

Siri A. Meling (H) [18:09:04]: Det er riktig det representanten Sande sier om forrige stortingsperiode. Men jeg forholder meg til programmet for denne stortingsperioden, hvor vi ikke sier noe om det. Jeg forholder meg også til at det representanten Sande refererer til, er et programutkast i en programprosess frem mot et landsmøte. Jeg vil tro at partiet kanskje ikke lander akkurat der dette utkastet ligger. Det tror jeg representanten Sande vil se av neste utkast.

Det som vi fra Høyres side er i grunnen opptatt av, er å gi industrien tilgang på kraft til konkurransedyktige priser, som gjør at de kan ha en langsiktig horisont for sin satsing og forhåpentligvis videreutvikling i Norge. Dette er viktige arbeidsplasser for Norge – de representerer en lang industrikultur. Vi ønsker å tilrettelegge for denne industrien, både som den er i dag, og for at den skal kunne vokse i fremtiden. Da er rammevilkår når det gjelder tilgang på energi, en viktig faktor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Egeland (SV) [18:10:25]: Verden står overfor en enorm oppgave, nemlig overgangen fra fossil energi til et fornybart samfunn kombinert med at de fattige i verden ønsker økt velstand og livskvalitet. Bruken av kull, olje og gass må reduseres dramatisk. Det internasjonale energibyrået, IEA, har lagt fram tall som viser at minst to tredjedeler av de forekomstene av fossil energi vi kjenner i dag, må bli liggende urørt og ubrukt om vi skal ha sjanse til å nå FNs mål om maksimal temperaturøkning på to grader. Det er hovedutfordringene på de fagområdene vi diskuterer i dag. Vi må fortsette å forsterke økningen av produksjon av fornybar energi og arbeide ytterligere for å senke vår egen bruk av fossil energi. Vi må regne med at mesteparten av den fossile energien vi har liggende, må bli liggende urørt under havoverflaten.

Vi må ta inn over oss at verdens energiproblemer ikke lar seg løse fossilt. Her er vi således grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet og Høyre. Fossil energi må erstattes i samferdselssektoren, i industrien og ikke minst i petroleumsvirksomheten. Gassturbinene som står i Nordsjøen, er våre kullkraftverk, som må erstattes med ren kraft fra land. Heldigvis ser vi at den økte CO₂-prisen vi fikk med klimameldingen, f.eks. fører til at elektrifisering av Utsirahøyden lønner seg. For SV er det en forutsetning at disse feltene realiseres med ren kraft.

I transportsektoren slår klimameldingen fast at veksten i folketall og trafikk rundt byområdene skal tas med kollektivtrafikk, med gange og med sykkel. I år får vi en økning i bevilgningene til kollektivtrafikk på hele 67 pst. Bevilgningen til jernbane fortsetter å vokse, men utfordringen vår er at hvis satsingen på kollektivtrafikk skal bety reduserte klimautslipp, må veiutbyggingen rundt byområdene samtidig bremses. Satsing på både vei og jernbane er verre for klimaet enn ingen jernbane og lite vei.

Regjeringa la fram den mest ambisiøse klimameldingen noensinne. Vårens klimaforlik blir nå fulgt opp av regjeringa punkt for punkt. Mange av bevilgningene kommer på andre budsjett, men Miljøverndepartementets budsjett er en klar vinner med en vekst på 11,4 pst. Det omfatter klimatiltak, naturmangfoldstiltak og også kulturvern, som får en betydelig vekst. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslo i komiteen at 5 mill. kr av veksten på kulturvern skulle disponeres til fartøyvern, samtidig som fartøyvernsentrene får mer penger. Kystkultur og fartøyer er en viktig og ofte underkjent del av kulturarven. Køen for istandsetting av særlig større skip er lang, og det er et klart behov for videre styrking av fartøyvernet.

For SV er arbeidet mot klimautslipp for bevaring av naturmangfold det viktigste. Det betyr samtidig at vi får et kvalitativt bedre samfunn der ressursene brukes mer effektivt. Regjeringa har i disse fire årene levert mer på dette feltet enn noen andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) [18:14:03]: I april i fjor gikk Mattilsynet ut og frarådet folk å spise lever fra fisk tatt i skjærgården, fordi den fete fiskeleveren kan inneholde bekymringsverdig høye verdier av miljøgifter som dioksin og PCB. 359 steder langs norskekysten kan være så forurenset at de er en trussel mot natur og helse. 100 steder er alvorlig forurenset og krever snarlige tiltak. Situasjonen er bekymringsfull, likevel velger altså regjeringen å kutte bevilgningene år for år til opprydding av miljøgifter i fjorder og innsjøer. De har faktisk kuttet fra 158 mill. kr i 2010 til 58 mill. kr på budsjettet for 2013. Hvordan kan representanten Egeland forsvare disse kuttene?

Lars Egeland (SV) [18:14:51]: Jeg er enig i at situasjonen i mange fjorder er bekymringsfull, og vi har en stor oppgave i å jobbe med å rydde opp i det.

Jeg var til stede da representanten Astrup hadde en diskusjon med miljøvernministeren om dette i denne sal tidligere. Da var det mye fokus på pengene. Men dette handler faktisk ikke bare om penger; det er en kø hvor det ikke har vært nok framdrift. Det må jobbes mer fra bl.a. Klima- og forurensingsdirektoratet, Klif, for å kunne få brukt mer penger. Det hadde ikke hjulpet nå bare å bevilge mer penger til opprydding.

Henning Skumsvoll (FrP) [18:15:45]: Først vil jeg si at å la 25 pst. av all fossil energi ligge igjen under Nordkalotten, er uansvarlig politikk.

Det jeg heftet meg ved, var det representanten Egeland sa om at gassturbiner offshore er våre kullkraftverk. Kan representanten forklare meg hvor gevinsten er med å kjøre strøm fra land – ren elektrisitet – ut til feltene, og så likevel sende gassen videre slik at den blir brent, antageligvis i England eller i Tyskland? Det ble spurt om det tidligere i dag – det er ingen gevinst i det. Det er mye mer energisparende å brenne gassen på feltet, for da trenger man ikke å komprimere den og sende den ut til Europa.

Lars Egeland (SV) [18:16:32]: Jeg håper ikke jeg sa at 25 pst. måtte ligge igjen. Jeg tror jeg – forhåpentligvis – sa at to tredjedeler må ligge igjen, for det er det som faktisk er realiteten. Det er altså mye mer alvorlig.

Jeg er glad for å få spørsmål om våre forurensende gasskraftverk i Nordsjøen. Representanten Amundsen fikk spørsmålet tidligere i denne debatten, og svaret ligger jo i utnyttingsgraden. På gasskraftverkene i Nordsjøen utnyttes vel ca. 40 pst. av energien, men kommer gassen til Tyskland, kan vi snakke om 80–90 pst. utnyttingsgrad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:17:22]: Jeg vil tilbake til spørsmålet fra Astrup, som gjaldt giftopprydding. Representanten Egeland har rett i at det var et problem med at det hopet seg opp søknader, og at det ikke var klare prosjekter, og i budsjettproposisjonen skriver jo departementet at det var begrunnelsen for at bevilgningene gikk ned. Men nå er prosjektene klare, nå mangler det bare penger. Det er derfor vi har lagt inn ekstra bevilgninger – for at en skal kunne få sette i gang de prosjektene, som er viktig for de enkelte havnene, og som er viktig for det biologiske mangfoldet.

Jeg vil også utfordre representanten Egeland på dette punktet. Jeg tror vi er enige om at disse prosjektene er viktige, og derfor er poenget at det må komme mer midler slik at de kan bli realisert. For eksempel er Kystverket inne og skal gjøre en del prosjekter, men når det ikke kommer statlige midler, kan en ikke se helheten; både det arbeidet de tenker å gjøre, og giftoppryddingen. En vet også at det ofte er lokal medfinansiering dersom statlige midler kommer på plass. Vil representanten ta initiativ til at det kan komme flere midler, slik at vi kan få gjennomført denne type prosjekt?

Lars Egeland (SV) [18:18:37]: Jeg er opptatt av at vi får økt framdrift i oppryddingen av fjorder, og det handler da om flere ting ting: Det handler om økonomi, om lokal medfinansiering – som også skal være på plass – og lokal jobb med å tilrettelegge ved nødvendige vedtak. Jeg er åpen for å gå ytterligere inn og se på hvordan vi kan få til dette, men jeg har lyst til å bemerke at Miljøverndepartementet fikk en økning i sitt budsjett på 11,4 pst. – det er en kjempestor økning. Mesteparten av det går til naturmangfoldsoppgaver og klimaoppgaver – det burde nok ha vært mer til opprydding i fjorder. Vi har en felles oppgave i å sørge for å få det på plass.

Per-Willy Amundsen (FrP) [18:19:41]: I sitt svar til representanten Skumsvoll gjør representanten Egeland problemstillingen om elektrifisering av norsk sokkel til et spørsmål om utnyttelsesgrad. Det er svært interessant, og kanskje nye signaler fra partiet SV, for det man da i realiteten åpner for, hadde det vært greit å få svar på: Er det sånn at dersom man bygger et gasskraftverk på en ny plattform, f.eks., som har høyere utnyttelsesgrad enn det en får ved å sende gassen til kontinentet – selv om en aldri kan vite hvordan den blir benyttet, eller hvilken utnyttelsesgrad den får der – vil SV støtte at man bygger gasskraftverk på plattformen istedenfor, dersom det går ut på det samme? Er det kun et spørsmål om utnyttelsesgrad? I så fall er det ganske nye politiske signaler fra SV. Det hadde vært flott hvis representanten kunne svare på det.

Lars Egeland (SV) [18:20:41]: Jeg tror ikke spørsmålet om utnyttingsgrad er nye signaler fra SV – det er klart det er det som ligger til grunn. Jeg har heller ikke sagt at ikke SV vil kunne gå inn for åpning av noen felter hvor det er gassdrift, men vi skal sørge for å gjøre det mer lønnsomt, og stort sett lønnsomt, å drive med elektrifisering. Jeg tror det bør være regelen – vi bør kunne forsyne våre installasjoner med ren kraft fordi vi kan produsere nok ren kraft.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:21:26]: Som et kristendemokratisk sentrumsparti bygger Kristelig Folkeparti politikken sin på tre viktige prinsipper: menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Alle tre er viktige prinsipper når vi diskuterer det vi gjør i dag.

Det handler om forvalteransvar fordi vi er satt til å forvalte jorden til beste for denne generasjonen og for kommende generasjoner. Som bonden så fint sier det: Han ønsker å overlevere jorden sin i helst litt bedre stand til neste generasjon. Det er et prinsipp Kristelig Folkeparti deler.

Det handler om menneskeverd, og det handler om nestekjærlighet, fordi vi ser at de klimaendringene vi er truet av, kommer til å ramme de fattigste aller hardest: de menneskene som ikke har mulighet til å bygge hus som står imot stadig våtere og villere klima, de menneskene som ikke har forsikring på husene sine og de menneskene som er helt avhengig av avlinger eller av fisken for å overleve.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at Norge skal ta det ansvaret vi har fordi vi er et land som har stor rikdom, og som har bidratt til store klimautslipp. Derfor ønsker vi at vi skal ta større kutt hjemme, og at vi skal være enda mer offensive på å utvikle ny fornybar energi og ny teknologi.

Angående den debatten vi hadde i sted om energimeldingen: Kristelig Folkepartis misjon med en energimelding er ikke bare å få et papir fra regjeringen. Vi ønsker å se mye tydeligere sammenhengen mellom de ulike feltene. Der det har vært oljemelding, der det har vært nettmelding, der det har vært klimamelding osv. ønsker vi å se sammenhengen, både for å kunne tenke på de grepene som kan gjøres for å få en mer offensiv politikk, og for at de ikke skal komme i konflikt med hverandre.

Til representanten Sande: Jeg vil bare minne om at det er kommet to klimameldinger. Jeg opplever at den debatten som har vært i Stortinget, har vært positiv for de resultatene – fordi det ble forbedret resultat. Jeg tror også at en energimelding til Stortinget kunne vært med og dratt politikken i riktig retning. Men dette er den siste debatten og det siste budsjettet til de rød-grønne, og det er fristende å bruke Frederic Hauges ord: Åtte tapte år for klimaet. Jeg vet ikke om jeg skal ta så hardt i, men jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt skuffet over det de rød-grønne har klart å levere i løpet av de årene. Det er mange miljøvernere – det er mange som er opptatt av klima, miljø og energipolitikk – som hadde forventet mer, og jeg er en av dem. Nå skal det sies at det er vanskelig å få gjort alt i løpet av en stortingsperiode, men regjeringen har hatt flertall i to stortingsperioder, og jeg hadde forventet en større nedgang i klimautslippene enn det vi har sett.

I dag diskuterer vi også oppfølgingen av klimaforliket som var med på å forsterke den klimameldingen som ble lagt fram. Jeg må ærlig talt si at jeg opplevde klimaforlikene som bunnplanker vi skulle bygge videre på, og derfor er jeg skuffet over at det ikke har vært en tydeligere oppfølging. Det handler også om å være pådrivere. Jeg hadde trodd at denne regjeringen skulle gå enda mer offensivt ut, og si: Punktene i klimaforliket var ting vi gjerne skulle gått lenger med, og vi skulle gjerne oppfylt tingene fortere, fordi det haster for klimaet. Derfor er jeg skuffet over at f.eks. støtteordningen for å utfase oljefyr ikke er kommet med i budsjettet. Derfor legger vi i vårt budsjett inn 1 kr ekstra i avgift, fordi vi har sett at det har funket veldig bra i Sverige. Vi legger også inn 80 mill. kr ekstra til støtteordning, sånn at en i tillegg kan gjennomføre en økning – kanskje på linje med den en har i Oslo, som fungerer godt. Vi vet at det å få utfaset oljefyr er et viktig virkemiddel. Det tilsvarer ca. 3 pst. av de totale norske utslippene – 1,6 millioner tonn CO₂.

Vi prioriterer også giftopprydding, som vi var inne på i stad. Det er mange prosjekter som i dag står i fare for ikke å bli oppfylt – der det er lokal medfinansiering og der Kystverket og andre er inne for å gjøre tiltak – som trenger midler. Der plusser vi på 50 mill. kr i vårt budsjett.

Vi er også skuffet over at regjeringen velger å avvikle kulturminnefondet. Vi ligger langt bak de målene et samlet storting har ønsket for å bevare kulturminnene. Vi øker fondskapitalen til 1,6 mrd. kr. Vi ønsker den forutsigbarheten et fond har fordi en ikke er avhengig av de årlige bevilgningene på statsbudsjettet. Akkurat som vi argumenterte for da vi opprettet klimafondet, skulle kulturminnefondet gi en forutsigbarhet og en trygghet for å oppnå de målene.

Til slutt må jeg opplyse om at det var en feil i innstillingen – jeg tror den er endret i den utgaven som ligger ute. Kristelig Folkeparti kutter riktig nok til Jan Mayen, men vi kutter ikke hele OED-budsjettet, som det så ut som i førsteutkastet.

Presidenten: Det var enda godt.

Da går vi over til replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [18:26:49]: Oljevirksomheten beveger seg i større og større grad nordover. Det er veldig bra når det gjelder både bosetting, arbeidsplasser og ikke minst kompetansebygging – det er bare å se til Kristiansund, Stavanger, Hammerfest, Sandnessjøen osv. Høyre og Fremskrittspartiet har sterkt signalisert at de ønsker utvinning i Nord-Norge, i områdene Nordland VI og VII og Troms II. Nå forstår jeg det sånn – og har hørt det lenge – at Kristelig Folkeparti ønsker seg inn i en blå-blå Høyre- og Fremskrittspartiregjering. Men hvordan stiller Kristelig Folkeparti seg til utvinning av olje og gass i Nord-Norge, og spesielt i områdene Nordland VI og VII og Troms II, når de ivrer sånn etter regjeringssamarbeid?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:27:34]: Jeg tror standpunktet til Kristelig Folkeparti når det gjelder Nordland VI og VII og Troms II er rimelig klart. Vi ønsker fortsatt vern i Lofoten, Vesterålen og Senja, og det er fordi vi mener at vi har råd til å vente. Jeg mener at de nye funnene som er gjort, og de mulighetene vi har til å åpne i Barentshavet sør, gjør at vi har nok prosjekter til at vi kan verne de aller mest sårbare områdene. Vi mener også at det trøkket som er i norsk økonomi – neste år er det vel investeringer på over 200 mrd. kr på norsk sokkel – gir gode argumenter for at vi har råd til å la indrefileten, de mest sårbare områdene, vente.

Det er riktig at vi ønsker ny regjering, og vi ønsker mest mulig tyngde i sentrum. Derfor kommer vi til å være knallharde i forhandlinger. Men jeg registrerer at representanten Strøm er veldig tydelig på at han ønsker å åpne, og jeg ser at statsråd Borten Moe signaliserer at han i alle fall ønsker å åpne Nordland VI, samtidig som jeg ser at SV ikke gjør det, så dessverre – jeg tror det blir trøkk uansett regjeringsalternativ. Men Kristelig Folkeparti kommer i alle fall til å bruke de stemmene vi får, til vårt syn.

Eirin Sund (A) [18:28:45]: Jeg deler ikke representanten Ropstads syn, at vi har hatt åtte tapte år i klimapolitikken. Jeg mener at en har hatt sju gode år, der en sammen med bl.a. Kristelig Folkeparti har fått til en klimapolitikk som har fungert både her til lands og utenfor landet.

Jeg hører representanten snakke om forvalteransvar og de fattigste i verden, og jeg vet at det kommer fra hjertet og er oppriktig. Samtidig må jeg forholde meg til at Kristelig Folkeparti vil i regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det jeg ikke forstår, er at Kristelig Folkeparti, som ikke bare titulerer seg som klimaparti, men er det på skikkelig, er så fast bestemt på å ha Fremskrittspartiet i regjering. De har gjentatte ganger argumentert mot det de kaller CO₂-teorien, og senest i alternativt budsjett gikk Høyre og Fremskrittspartiet sammen om store kutt i klima- og skogsatsingen. Hvordan kan Kristelig Folkeparti stå inne for denne politikken og mene at Fremskrittspartiet skal i regjering?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:29:46]: Det er ikke noen ambisjon for Kristelig Folkeparti å få Fremskrittspartiet i regjering, bare så det er klart. Vi har sagt at vi ønsker ny regjering, og at vi ønsker sentrum–Høyre-regjering, men vi utelukker ikke noen ting. Vi ønsker å forhandle etter valget, og så får vi se hva det bringer. Men det er iallfall lite sannsynlig at vi kommer til å gå inn i regjering med Fremskrittspartiet.

Så til spørsmålet rundt regnskogmilliardene: Det er bare å vise til det som har vært sagt tidligere i debatten her, og jeg er veldig glad for at Høyre er så tydelige som de er, for det var jo Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som i det første klimaforliket løftet inn regnskogmilliardene, som er et kjempeflott prosjekt, og som kan vise til resultater som er mange ganger Norges utslipp. Det betyr at vi kommer til å fortsette den innsatsen – og gjerne øke den.

Men når en spør om tro, er det slik at jeg har god peiling på tro – jeg liker iallfall å tro det. Det er av og til slik at det ikke nødvendigvis er de som tror, som gjør mest – en trenger faktisk ikke ha troen for å gjøre gode handlinger. Det er faktisk slik når det gjelder denne regjeringen, at selv om den tror godt, skorter det på handlingene.

Lars Egeland (SV) [18:31:04]: Jeg fortsetter litt på spørsmålet til Eirin Sund.

Fremskrittspartiet benekter menneskeskapte klimaendringer, og de sier at det er en grunnleggende premiss for partiet. Kristelig Folkeparti sier at de legger vekt på å forvalte skaperverket. Det er nesten ikke mulig å tenke seg et mer forskjellig ideologisk utgangspunkt for å se på klimaproblemene. Så svarer representanten Ropstad at det er ikke noe mål å gå i regjering med Fremskrittspartiet, og kanskje skal man ikke gå i regjering med Fremskrittspartiet, men heller opptre som støtteparti. Det er ikke akkurat beroligende. Utenfor regjeringa: Hvordan skal Kristelig Folkeparti sørge for å stå imot det trykket som det nå er fra f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet om å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring? Vi har klart å verge disse områdene i to perioder, men hvordan tenker Kristelig Folkeparti at de skal få til det?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:32:10]: Vår plan er, som jeg har sagt, at vi ønsker en ny regjering med tyngdepunkt sentrum–høyre. Det betyr at vi kan vise til det vi har gjort under Bondevik II, der vi også vet at Fremskrittspartiet var støtteparti i tre av fire budsjetter og en viktig del av mange av de vedtakene som ble gjort. Der hadde vi en offensiv politikk, og der hadde vi mye å vise til også når det gjelder oljepolitikken. Det er bare å se på det viktigste instrumentet for å styre tempoet, som SV er opptatt av, og det er letetillatelse. Det har to–tredoblet seg under denne regjeringen. Så jeg er veldig trygg på at den politikken som kommer til å ligge til grunn for en regjering Kristelig Folkeparti deltar i, vil være god. Så vil regjeringsforhandlinger vise om vi kan gå inn i en slik regjering. Dersom vi ikke går inn i regjeringen, men det er et nytt flertall, vil Kristelig Folkeparti kunne sitte og vippe i Stortinget, og der skal vi være og bruke tyngden vi har i de spørsmålene som vi er opptatt av, og dette vil være ett av dem, som jeg vil bidra til å prøve å skape et flertall for når det gjelder den politikken vi tror på.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Erling Sande (Sp) [18:33:18]: Eg må bore litt meir i det med eit eventuelt regjeringssamarbeid – eller lat meg seie det slik: regjeringsstøtte – at Kristeleg Folkeparti støttar ei eventuell regjering der Framstegspartiet er med. Det var interessant å merke seg at det var ikkje eitt av dei tema representanten Amundsen tok opp i hovudinnlegget til Framstegspartiet frå denne talarstolen, som Kristeleg Folkeparti var einig i – ikkje eitt. Og det var ein god og solid klimaskepsis over det heile.

Dersom ein kjem i ein situasjon der Kristeleg Folkeparti er med på å sikre fleirtal i denne salen for ei regjering der Kristeleg Folkeparti er med, noko partileiaren, Knut Arild Hareide, ikkje har utelukka: Kva del av Kristeleg Folkeparti sin energi- og miljøpolitikk ser representanten Ropstad det som størst sjanse å få gjennomslag for?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:34:09]: Det er jo ikke verre enn å vise til hva vi klarte å oppnå under forrige regjering, da det var et annet flertall. Da klarte vi å gjennomføre en politikk som Kristelig Folkeparti er stolt av. Da hadde vi energiministeren, Einar Steensnæs, som gjennomførte den første forvaltningsplanen, og som var med på å verne f.eks. Lofoten og Vesterålen. Det er en politikk som jeg gjerne vil tilbake til. Derfor er jeg ikke i det hele tatt bekymret for et eventuelt nytt flertall.

Det som jeg er skuffet over, er at denne regjeringen ikke bruker sitt flertall på en mer offensiv miljø- og klimapolitikk. Derfor er det, som jeg sa i stad, ikke nødvendigvis slik at en må tro på klimaendringene for å kunne gjøre tiltak. Jeg må si at jeg var veldig overrasket over de klimaforhandlingene som var her i Stortinget. Der så en at Fremskrittspartiet hadde kommet helt i mål dersom de rød-grønne bare hadde akseptert det. Men så ble Fremskrittspartiet jaget ut. Da ble det Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det gir meg iallfall en stor tro på at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti kommer til å føre en offensiv politikk. Det er vi som har løftet politikken videre – det vet alle – i begge forlikene, men det viser også at Fremskrittspartiet må strekke seg på disse områdene, som vil bety handling. Det er det viktigste for Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

Borghild Tenden (V) [18:35:27]: Jeg vil starte med å gratulere miljøvernministeren med den gode jobben som ble gjort for å få til en forlengelse av Kyoto-avtalen. Jeg så på nært hold hvor mye arbeid som lå bak dette. Det var viktig, for det legger grunnlaget for en ny og bred klimaavtale på et senere tidspunkt.

Den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen var viktig for å få på plass en avtale i utgangspunktet. Venstre er imidlertid bekymret, på lik linje med bl.a. Riksrevisjonen, over regjeringens bruk av klimakvotekjøpene – både når det gjelder hvilke prosjekter vi investerer i, og når det gjelder hvordan vi bruker dem til å oppfylle våre klimaforpliktelser. Venstre vil derfor ikke bruke penger på denne ordningen i årets budsjett, særlig siden det står 2 mrd. kr ubrukt i denne ordningen allerede. Isteden vil Venstre styrke det europeiske kvotemarkedet gjennom å slette alle de ubrukte kvotene som i dag selges og inntektsføres på statsbudsjettet, hele 6,1 millioner kvoter – eller 6,1 millioner tonn CO₂. Det vil gi mindre klimagassutslipp, føre til en styrking av kvotemarkedet, bidra til å få opp prisen på kvoter og sørge for at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser på en reell og fornuftig måte. Når miljøvernministeren sender brev til EU – etter det jeg har forstått – om å gjøre det samme, synes vi det er litt merkelig at vi ikke gjør det nå, når vi har muligheten. Venstre har foreslått dette i sitt alternative budsjett.

Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland, og vi vil ta et stort ansvar på hjemmebane. Vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men det gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, ønsker vi at miljøbedrifter blir morgendagens vinnere.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at den ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene. Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesettet, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig, samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybarnasjon. Derfor har Venstre økt miljøavgiftene i sitt alternative statsbudsjett med 8,9 mrd. kr, der alt går tilbake til innbyggerne gjennom lavere skatter. Vi stimulerer til det vi vil ha mer av, arbeid, og mindre til det vi vil ha mindre av, nemlig forurensning. Det er bra for den enkelte, det er bra for økonomien, og ikke minst: Det er bra for miljøet.

Vi vil også understreke at vi må ha en økt satsing for å få mer produksjon av umodne, rene energikilder i Norge. Venstre foreslår derfor bl.a. å øke de direkte tilskuddene til Energifondet, etablere en ordning med tilskudd til utvikling av varmeenergi og gi mer penger til MET-senteret for å få fart i fremdriften og utviklingen av havvindmøller.

Venstre mener også at energieffektivisering er en av de viktigste grepene vi kan gjøre i tiden fremover. Vi er derfor skuffet over regjeringens oppfølging av klimaforliket, der den setter et svakt mål for denne sektoren. Vi i Venstre vil innføre et skattefradrag for miljø- og enøktiltak i privatboliger, slik at vi får en massiv og ubyråkratisk ordning som sørger for at vi kan ta ut det potensialet vi vet finnes. Det er bra for miljøet, men det er også bra for forbrukerne, som vil kunne få hjelp til å ruste opp sine egne boliger slik at de bruker mindre energi og får lavere strøm- og energiregninger. Det er bra for den enkelte, det er bra for økonomien, og ikke minst er det bra for miljøet. Slik får vi også frigjort mye kapasitet i Enova, slik at Enova kan rendyrkes til å bli et kraftig verktøy for energieffektivisering i store prosjekter, i industrien og for norske kommuner og fylkeskommuner.

Jeg må avslutte der. Venstre har mye på hjertet når det gjelder energi og miljø, men jeg får ta det igjen senere i kveld.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [18:40:49]: Representanten Tenden har mye på hjertet når det gjelder klima og miljø, avsluttet hun med.

Jeg vil tilbake til utsagnet til representanten Amundsen fra Fremskrittspartiet i Dagens Næringsliv i forrige uke, der representanten erklærte at klimaskepsis er uløselig knyttet til Fremskrittspartiet som parti, og at Fremskrittspartiet ville kjempe mot klimatiltak som koster noe. Representanten Amundsen gikk så langt som å si at klimasaken er en måte å snikinnføre marxistisk politikk på.

Da undrer jeg meg på hvordan Venstre som kaller seg et klimaparti, samtidig kan støtte at Fremskrittspartiet og representanten Amundsen skal komme i regjering. Er dette et utsagn som Venstre støtter?

Borghild Tenden (V) [18:41:42]: Det er iallfall ikke Venstres oppgave å forsvare Fremskrittspartiets politikk. Det er iallfall ikke Venstres oppgave.

Det jeg oppfatter å bli spurt om, er hvordan vi skal klare å samarbeide hvis det blir aktuelt etter valget i 2013. Venstre går til valg på Venstres alternative budsjett. Får vi et stort gjennomslag, at det er mange som stemmer på Venstre, vil Venstre være toneangivende i en eventuell ny regjering. Så den bekymringen tar jeg ikke ennå, og representanten Johansen trenger iallfall ikke å bekymre seg over det.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:42:41]: I Venstres alternative budsjett kan man lese at Venstre ønsker en omlegging av avgiftene, bl.a. ved at Venstre legger på elavgiften både til dem som har redusert elavgift, og til alle andre.

Kan representanten Tenden forklare hvordan de har tenkt å kompensere for utslaget av dette pålegget for næringslivet? Eller er det slik at det ikke er så nødvendig med en slik kompensasjon for næringslivet etter Venstres mening?

Borghild Tenden (V) [18:43:24]: Det er rett som representanten Arnesen sier, at Venstre ønsker en kraftig omlegging av skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning. Som jeg sa på talerstolen, er det ca. 9 mrd. kr i økte miljøavgifter. Dette er mye, og dette er dristig politikk. Men det at forurenser skal betale, må faktisk snart vise seg i praksis. Vi har brukt mange fagre ord lenge, nå må vi vise det i praksis.

Vi går til valg på dette. Så er det slik at den industrien som representanten er bekymret for, gir Venstre mange incitamenter når det gjelder å fornye seg, og når det gjelder å bruke ny teknologi som er mindre forurensende. Det ligger også i vårt alternative budsjett.

Lars Egeland (SV) [18:44:28]: I innlegget mitt pekte jeg på motsetninga mellom veiutbygging og kollektivsatsing i byområdene. Det er rett og slett slik at kollektivsatsingen ikke virker, hvis man samtidig bygger ut veiene. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å bygge seg ut av bilkøene, vi bare flytter på dem, og forurensing og utslipp kommer bare på et høyere nivå.

Jeg spør om dette fordi den foreslåtte Oslopakke 3 er et eksempel på dette. Her legges det for så vidt opp til en del utbygging av kollektivtrafikken, men resultatet blir en sterk økning av biltrafikken. I Oslo ønsker man at staten skal ta kollektivutgiftene, og så skal Oslo kommune, sammen med bilistene, finansiere veien.

Er Venstre enig i at vi i byområdene er nødt til å ta et valg: Skal vi ha økt biltrafikk, eller skal vi bruke de nødvendige midlene til å få til en overgang til kollektivtrafikk?

Borghild Tenden (V) [18:45:31]: Det er nettopp på grunn av kollektivsatsingen at vi trenger en ny regjering. Bondevik II-regjeringen, med samferdselsministre fra Venstre, var faktisk de som tok initiativet til mange bybaneprosjekter. De var pådrivere for økt kollektivtrafikk, og de var pådrivere for belønningsordningen. Så er det én grunn til at vi må skifte regjering – det er mange grunner – så er det kollektivsatsingen.

Når det gjelder Oslopakke 3, står faktisk også SV bak den i Oslo og Akershus. Så jeg forstår rett og slett ikke spørsmålet.

Erling Sande (Sp) [18:46:29]: Eg likte Borghild Tenden sitt innlegg. Ho snakka bl.a. om grøne bedrifter, grøne arbeidsplassar, som gjev konkurransekraft i framtida, noko som vi også med støtte frå Venstre har satsa på gjennom Transnova, Enova og andre verkemiddel som vi har, og som Framstegspartiet ynskjer å kutte i i årets budsjett.

Eg kunne tenkje meg å få ein kommentar både om det kuttet og det faktum at til liks med Kristeleg Folkeparti opplever Venstre å sitje i denne salen og høyre Framstegspartiet, som dei seier at dei opnar for å støtte i regjeringsmakt, snakke i ti minutt om alle ting som Venstre er rykande ueinig i – i tillegg til klimaskepsisen. Kva tankar gjer representanten Tenden seg om det, samtidig som hennar eige innlegg har moment som blir gjentekne av eit eller alle regjeringspartia – når det gjeld å få gjennomslag for Venstres politikk?

Borghild Tenden (V) [18:47:38]: Mine tanker er at jeg skal gjøre så godt jeg kan for at Venstre blir stort, og gjerne større enn Fremskrittspartiet. Den jobben har vi begynt med, og den skal vi fortsette med. Jo større Venstre blir, jo bedre miljøpolitikk får vi i en ny regjering. Når sant skal sies, skal det faktisk ikke veldig mye til.

Bortsett fra at jeg er veldig fornøyd med det miljøvernministeren nå gjorde i forhandlingene i Qatar, svikter det på en del områder i denne regjeringen. SV var bl.a. inne på kollektivtrafikk. Det har vært veldig lite fokus på de store byene våre i løpet av disse syv årene.

Så må jeg si litt om Oslopakke 3. SV støttet Oslopakke 3 i innledningsfasen. Det er iallfall et faktum.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:48:54]: Regjeringa vidarefører den sterke miljøsatsinga vi har hatt, i 2013. Budsjettforslaget til Miljøverndepartementet har ein auke på 11,4 pst. i forhold til 2012. I tillegg er det storstilte miljøsatsingar på mange andre departement sine budsjett.

Denne auken er ikkje eineståande, tvert imot har regjeringa gjennomført ei stor miljøpolitisk satsing over fleire år. Samanlikna med 2005 er Miljøverndepartementets budsjett om lag dobla frå den gongen.

Kampen mot klimagassar og global oppvarming er vår tids største miljøutfordring. I den seinare tida har naturen gjeve oss mange signal om kva vi kan vente dersom klimaprognosane slår til. Havisen i Arktis smeltar langt raskare enn vi kunne førestille oss, øydeleggjande ras, flaumar og uvêr skjer oftare enn før, og vert no av forskarer knytte direkte til menneskeskapte klimaendringar.

Målet om å avgrense den globale temperaturauken til 2 grader vert både viktigare og vanskelegare. Klimameldinga frå i vår og klimaforliket her i Stortinget viser retninga for Noreg sin innsats mot klimaendringane. Vi skal ta på oss eit kutt mot 2020 på 30 pst., med ein ambisjonen om to tredjedelar her. Derfor følgjer regjeringa opp klimaforliket i statsbudsjettet. CO₂-avgifta på sokkelen skal aukast med 200 kr. Det vert sett av 10 mrd. kr ekstra til klima- og energifondet, og klima- og skogprosjektet vert auka til 3 mrd. kr. Belønningsordninga for kollektivtrafikk vert auka med 262 mill. kr, og løyvingane til klimaforsking går opp, bl.a.

I Noreg er det i underkant av 2 000 artar som er trua av utrydding som følgje av at leveområda deira vert reduserte eller endra. Det er viktig å sikre at dei trua artane framleis kan finnast i naturen vår. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til skogvern med 111 mill. kr, til 231 mill. kr. Det er nær ei dobling. Vernet vil omfatte område over heile landet der det er gjort avtalar om frivillig skogvern. I fleire av områda lever det ei rekkje trua artar.

Det vert òg fremma forslag om å auke løyvinga på 22 mill. kr til ei rad tiltak for å følgje opp rovdyrforliket. Løyvinga til nasjonalparkane går opp med 68 mill. kr. Vidare foreslår regjeringa at løyvingane til lokal forvaltning i verneområde vert auka med 14 mill. kr. Gjennom å leggje til rette for varsam bruk legg vi grunnlaget for varig bruk av naturen, til glede for både nolevande og komande generasjonar. Vi vernar naturen for å sikre varig bruk av naturen.

Stadig fleire av oss bur eller arbeider i byane. I byane møtest mange miljøutfordringar – luftkvalitet, støy, transport, bumiljø, arealdisponering. Dersom vi planlegg godt, kan vi løyse mange konfliktar og hindre at andre oppstår. Folkeauken i sentrale strøk av landet gjer at desse spørsmåla må høgare opp på den politiske dagsordenen. Vi må vidareutvikle bypolitikken. Regjeringa foreslår derfor ei løyving på 30 mill. kr til satsing retta mot dei store byane. Løyvinga skal medverke til framtidsretta byplanlegging, betre miljø og leggje til rette for auka bustadbygging. I tillegg foreslår vi ei auka løyving til folkehelse og friluftsliv på 20 mill. kr. Mykje av desse pengane er retta mot nærfriluftsliv, altså friluftsliv nær der folk bur i dei store byområda.

Regjeringa foreslår òg å auke innsatsen på området kulturminne og kulturmiljø til 570 mill. kr. Det er ein auke på 62 mill. kr, eller 12 pst., frå 2012. Det vert sett fram forslag om ein auke på 18 mill. kr til store industrielle kulturminne, som Odda, Atlungstad brenneri i Hedmark og Haldenkanalen. Det er òg foreslått ein auke til andre kulturminne. Eg er glad for at Stortinget er klar over at det trengst auka innsats til fartøyvern, derfor er eg einig i at denne posten vert styrkt gjennom ei omprioritering av midlar. Eg må òg seie at eg registrerer at Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil behalde Kulturminnefondet og styrkje det med overføringar. Dei vil ikkje gje effekt før i 2014, så effekten av budsjettforslaga frå desse tre partia er mindre pengar til kulturminnefondsarbeidet neste år. Og sidan renta går ned, vil det vere mindre pengar i 2014 enn med forslaget frå regjeringa.

Gjennom år no har vi fått eit bilete av kva ei Høgre- og Framstegsparti-regjering vil gje. Dei vil gje mindre til miljø i Noreg. Partia har systematisk svekt løyvingane til miljøpolitikken, og dei vil gje mindre til miljø internasjonalt. Men det er òg store forskjellar mellom dei. Representanten Amundsen sa at det ikkje er noko problem å verte einige. Eg skulle ønskje at debatten kunne avdekkje, at han ville bekrefte, at Framstegspartiet vil leggje seg paddeflat (presidenten klubber), akseptere at menneskeskapte klimaendringar er menneskeskapte, og vidareføre heile klimaforliket (presidenten klubber) for at partia skal verte einige dersom dei kjem i regjering saman.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [18:54:23]: Jeg har ikke tenkt å hjelpe statsråden ved å legge meg paddeflat på vegne av Fremskrittspartiet.

Det hadde vært greit om statsråden kunne klargjøre om han er enig med sin egen regjeringssjef, som 7. desember 2011 uttalte følgende til NTB:

«En Kyoto-avtale som bare omfatter 15 pst. av verdens utslipp, vil være nærmest meningsløs.»

Det sa altså statsrådens egen regjeringssjef for litt over ett år siden. Er statsråd Solhjell i sin egen regjeringssjefs utsagn – dette er ikke korrigert i ettertid – eller er han uenig med sin egen regjeringssjef?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:55:18]: Eg har sagt omtrent det same sjølv mange gonger som svar på spørsmålet om det er den avtalen verda treng for å løyse verdas behov for å redusere klimagassutslepp. Nei, Kyoto 2 er meiningslaus som svar på spørsmålet om det er den globale avtalen vi treng for å nå togradersmålet. Men kvifor kom han til? Jau, som eit kompromiss i Durban i fjor vart vi einige om at dei rike landa skal vidareføre Kyoto 2 for at vi skal halde fram med å presse på for å få utsleppsreduksjonar mot 2020, slik som Noreg gjer med 30 pst. kutt og EU med 20 pst. kutt. Den andre delen av dealen er at no skal arbeidet med den globale avtalen som verda treng, begynne, der India, Kina, USA, Brasil, Sør-Afrika og alle land som ikkje er med på Kyoto 2, i tillegg til oss skal diskutere og prøve å kome vidare. Så ja, der trur eg statsminister Jens Stoltenberg og eg er heilt einige, medan representanten Amundsen neppe er einig med oss.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:56:24]: La meg berre understreke at Framstegspartiet ikkje fornektar CO₂-problematikken og påverknaden CO₂ har på klimaet. Det vi diskuterer, er kor mykje av dette som er menneskeskapt, og resultatet av det. Den som har det eksakte svaret på det, er meir enn god. Men føre-var-prinsippet stør vi som parti.

Men det var ikkje det eg skulle spørje om. Eg vil innom dagens kulturminnepolitikk, som mange beskriv som ei økonomisk fallgruve som kan føre til beslaglegging av grunn og krav om dekning av store økonomiske kostnader. Eg tenkjer på arkeologiske utgravingar. Med eit slikt bakteppe høyrer vi ofte om funn som blir gjorde, men som i det stille blir kasta eller gjorde til inkjes av grunneigaren i frykt for at han skal kome opp i eit uføre. Eg kunne ha leita opp ei rekkje slike tilfelle, der nettopp dette med økonomiske kostnader og beslaglegging av grunn er realitetar. Ser statsråden at denne politikken er med og øydelegg legitimiteten til kulturminnepolitikken – når fellesskapen fråskriv seg ansvaret og fører ein politikk som gjer at grunneigarar føler seg fullstendig rettslause i slike saker?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:57:35]: Mi oppfatning er at vi har ein ganske velfungerande kulturminnepolitikk. Det er riktig at ein pålegg sterke krav, men det er nødvendig dersom vi skal klare å sikre kulturminna våre for framtida. Så kan det heilt sikkert vere utfordringar ved ulike sider av politikken som vi kan diskutere, men som eg kanskje trur høyrer meir heime i andre debattar enn i ein budsjettdebatt.

Så må eg berre seie til det at Framstegspartiet ikkje er avvisande til CO₂-problematikken og kan diskutere kor mykje som er menneskeskapt: Vel, det er mykje vi politikarar kan diskutere, men det er eit vitskapleg spørsmål som det finst omfattande forsking på. Det har nettopp kome ei oversikt over kor mykje av den fagfellevurderte forskinga som meiner at dei menneskeskapte klimaendringane ikkje er menneskeskapte, for å seie det sånn. Det er 0,2 pst. av forskinga. 99,8 pst – større sikkerheit finst det knapt på noko forskingsfelt. Det er da det vert ganske meiningslaust å ha eit parti som synsar litt sånn lausleg rundt det – når det er eit av dei felta det er forska mest på internasjonalt.

Nikolai Astrup (H) [18:58:57]: Det er ganske spesielt å høre statsråden si at det blir mindre miljøvern med Høyre i regjering, etter at Høyre, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har stått i spissen for å bidra til å skjerpe regjeringens klimapolitikk i to omganger.

Den første klimameldingen denne regjeringen la frem, var en klimamelding som kun Fremskrittspartiet syntes var god. Den ble slaktet unisont av miljøbevegelsen. Den ble slaktet av opposisjonen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i spissen. Vi bidro til å skjerpe klimapolitikken.

I runde to la regjeringen frem en ny klimamelding, som også ble slaktet fordi den var lite ambisiøs og lite konkret. Den var ambisiøs når det gjaldt målene, men sa ikke hvordan vi skulle komme i mål. Vi bidro, med Høyre i spissen, til å gjøre den mer konkret. Men regjeringens oppfølging av dette ambisiøse klimaforliket er ikke tilforlatelig når vi ser at man f.eks. har gått inn på et løfte om å støtte utfasing av oljefyr fra private hjem fra 2013. Men det har ikke kommet noen slik støtteordning. Kan statsråden nå garantere at en slik støtteordning vil komme, og i så fall når?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [19:00:03]: Viss vi går gjennom dei alternative budsjetta til Høgre og Framstegspartiet, som er kjernen i det blå-blå alternativet til den raud-grøne regjeringa som no formar seg, så er det systematisk lågare løyvingar til og prioriteringar av miljø – i Noreg og internasjonalt.

Men det er sant at det er forskjellar. Det er eit val mellom litt mindre og mykje mindre satsing på miljø. I tillegg er det kvalitative forskjellar. Nokon trur på CO₂-teorien, medan andre ikkje trur på CO₂-teorien – eller vil iallfall diskutere CO₂-teorien – som vi har fått høyre her.

Så til klimaforliket. Vi har til punkt og prikke følgt opp alle felta i klimaforliket som skulle verte følgde opp, i statsbudsjettet for 2013. Men det er sjølvsagt sånn at det stod att betydelege delar av klimaforliket som vi både i 2013 og seinare må kome tilbake til i Stortinget. Det var to månader frå vi inngjekk forliket (presidenten klubber), til vi laga statsbudsjettet, og eg trur vi alle er tente med ein (presidenten klubber igjen) sivilisert samtale om korleis vi saman kan følgje det opp, heller enn å kome med påstandar om brot.

Presidenten: Statsråd, det er 1 minutts tilsvar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:01:24]: Jeg synes det er litt panisk – eller: angrep er det beste forsvar – når jeg hører på statsråden i replikkvekslingen her. For jeg opplever SV som et parti som ligger i front for å bekjempe klimaendringer, og jeg har aldri tvilt på SVs engasjement eller på Solhjells eget engasjement. Men jeg opplever et resultat av politikken som bare er veldig skuffende. Det at man i det hele tatt går inn i den polemikken om hvorvidt klimaforliket er fulgt opp eller ikke, når det så tydelig sies: fra 2013, i de kommende statsbudsjetter, osv. Det er noen punkter der som man juridisk kanskje kan sno seg unna, men politisk skjønner jeg ikke at det partiet som skal gå i bresjen, og som mener at det haster, ikke ønsker å fylle opp mer. Ta støtteordningen til oljefyr, som alle er opptatt av. Det dreier seg om innemiljø, klimautslipp, risiko med tanker som ligger i hagen, osv. Det er jo alle gode argumenter for at det bare bør handles. Hvorfor kom det ikke større støtteordninger, f.eks., i 2013?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [19:02:29]: La oss litt roleg og sivilisert prøve å samtale om dette og sjå på dei punkta.

Eg antek at når du seier i dei komande statsbudsjetta, så siktar du til eit punkt i statsbudsjettet om FME-sentera. No skal eg lese eksakt kva som står:

«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.»

Frå vi vart einige om det, til vi laga statsbudsjettet, gjekk det to månader med sommarferie mellom. Det ville vere uforsvarleg å opprette eit nytt FME-senter på den tida. Vi kunne ha vurdert aukar der, men i staden valde vi å putte ein betydeleg auke på klimaforsking på andre felt no. Det står «i de kommende». Vi kjem til å kome tilbake til det. «I de kommende» tyder eitt eller fleire.

Om fossil olje står det at Stortinget ber regjeringa innføre forbod, osv. og at dette føreset at det finst støtteordningar frå 2013.

Det finst støtteordningar frå 2013. Er det behov for meir? Definitivt. Er det klokt å greie ut nærare og verkeleg finne ut kva som er viktig, og ikkje panisk gjere det på ein månad? Ja, det er òg klokt etter vår oppfatning. Er det brot på klimaforliket? Nei, på ingen måte. Bør vi heller kanskje samtale om korleis vi skal følgje det opp saman, enn å karakterisere det sånn? Etter mi oppfatning: Ja.

Borghild Tenden (V) [19:03:42]: I mitt innlegg snakket jeg mye om skattesystemet. Mitt konkrete spørsmål er: Hvorfor vil ikke regjeringen og SV i større grad bruke skattesystemet for å stimulere til mer miljøvennlig atferd?

I dag skjer faktisk det motsatte. Ifølge regjeringens egne tall gis det miljøfiendtlige skattesubsidier på til sammen 6 mrd. kr, jf. tabell 6.4. i nasjonalbudsjettet for 2013.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [19:04:16]: Eg skal vere den første til å innrømme at det finst sider ved overføringar og statsbudsjettet som ikkje er grunngjeve med miljøformål, og som isolert sett kan ha negative miljøkonsekvensar. Men dei er då ofte grunngjeve med andre viktige formål som ein likevel har valt.

Så vil eg nok seie meg ueinig. Det er på ei rekkje måtar vi brukar skattesystemet i miljøpolitikken, og avgiftssystemet er jo eit av hovudverkemidla – CO₂-avgift og NO_x-avgift for å nemne nokre. Når det gjeld elbil, har ein t.d. veldig sterke incitament til å bruke det. Men så er det einskilde forslag som andre har fremja, men som regjeringa ikkje har valt å følgje. Og det er nok fordi vi litt kritisk vurderer når vi skal gjere det. Viss ein får for stor utholing av skatte- og avgiftssystemet, kan det vere uheldig. Så ein må vere presis om når det er verknadsfullt. Og så er det ofte sånn at det som er litt upopulært – når vi legg avgifter på ufornuftige ting – verkar betre enn å gi lettar på andre ting.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Johansen (A) [19:05:42]: I budsjettproposisjonen legger regjeringen også fram sine vurderinger av Energiutvalgets rapport og en energipolitisk status.

Jeg vil peke på at regjeringen i hele regjeringsperioden har lagt vekt på å sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning i Norge gjennom satsing på fornybar energi, mer effektiv bruk av energi, omlegging fra bruk av fossil energi og styrking av overføringsnettet. Denne politikken har gitt gode resultater.

Enova er hovedvirkemiddelet i denne viktige satsingen, noe som har vært et riktig grep. Energifondets inntekter har økt fra om lag 750 mill. kr i 2005 til om lag 2 mrd. kr i 2011, noe som har gitt totalt ca. 9,5 mrd. kr til Energifondet i perioden 2006–2011.

Disse pengene har gått til vindkraft, energieffektivisering i bygg og industri, utbygging av fjernvarmeløsninger, osv. og er benyttet av både privathusholdninger og aktører i industri, varmemarkedet og byggenæringen. Vi ser at langsiktigheten i finansieringen har bidratt til mange gode prosjekter som totalt har bidratt til et samlet forventet energiresultat på 11,3 TWh.

Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen har gjort mye for å utvikle norsk energisektor og styrket innsatsen for innenlands energiforsyning.

De samlede bevilgningene til NVE – utenom flom- og skredforebygging – er økt fra om lag 350 mill. kr i 2005 til om lag 700 mill. kr i 2012.

I perioden 2006–2011 er det satt i drift nye vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 5,3 TWh.

NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet er doblet fra 2005.

Fra 2006 til 2011 er det gitt endelige tillatelser til 550 vannkraftprosjekter, som vil gi en årlig produksjon på om lag 4,8 TWh.

Fra 2006 til 2011 er det endelig konsesjon til 23 vindkraftprosjekter, som vil gi en årlig produksjon på om lag 3,7 TWh.

Det er gjort flere viktige vedtak i storting og regjering de siste årene for energisektoren. Det mest sentrale for utviklingen er nok nettmeldingen, petroleumsmeldingen, klimameldingen og klimaforlikene i kjølvannet av den i Stortinget, elsertifikatene vi deler med Sverige, som vil utløse til sammen 26,4 TWh, hvorav 13,2 i Norge, havenergiloven, styrkingen av Enova, som jeg var inne på, og fornybardirektivet og målsettingen om 67 pst. fornybart innen 2020.

Energiutvalget peker i sin innstilling på viktige veivalg for norsk energisektor mot 2050. Energisektoren er i endring. Morgendagens energisektor vil ikke se ut som den vi hadde i går. Både i Norge og i resten av Europa skjer det store endringer. Økonomisk krise, klimakrise, utfasing av kjernekraft, økt amerikansk produksjon av olje og gass og økt produksjon av fornybar energi utgjør til sammen mektige drivere for endring.

Energiutvalget legger til grunn for sine tilrådinger at klimatrusselen betyr at de globale energimarkedene må endres fundamentalt fram mot 2050. De mener bl.a. at energibruken må bli mer effektiv, og at bruken av fornybare energikilder må øke.

For Norge vil disse utviklingstrekkene bety at vi må ta stilling til hvordan vi kan bidra til å dekke verdens behov for fleksible og fornybare energiressurser, samtidig som vi dekker eget energibehov, og konsekvensene det har for natur og miljø i Norge.

For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at Energiutvalgets tilrådinger vil være et viktig grunnlag for framtidens energipolitikk. Arbeiderpartiet er et industri- og næringsparti. Vi må innrette oss slik at god klimapolitikk blir god næringspolitikk. Kraftsektoren – både produksjon og nett – er en viktig innsatsfaktor i industripolitikken. Når vi sikrer høy leveringssikkerhet og kvalitet på dette, legger vi samtidig til rette for industri og næringsliv.

Vi vil bidra der vi kan for at endringen av Europas energisektor skal gå bra – f.eks. gjennom kraftutveksling der det er hensiktsmessig. Norsk gass kan bidra til å redusere klimautslippene i Europa betydelig, men da må kvotemarkedet strammes inn.

Hovedelementene i regjeringens politikk for et framtidig energisystem som skisseres i proposisjonen, er

• en effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressursene gjennom gode konsesjonsprosesser

• satsing på fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering

• videreutvikling av overføringsnettet for strøm

• satsing på forskning og utvikling.

Arbeiderpartiet vil gjennom denne politikken fortsette å legge til rette for vekst i energisektoren.

Oskar J. Grimstad (FrP) [19:10:47]: I budsjettdebatten er det mange ønske og tiltak som blir etterlyste, og det er tydeleg at vi er i ein heilt annan situasjon enn mange land i Sør-Europa. Det skal vi vere glade for.

Men det er ein plass den raud-grøne regjeringa har satsa sterkt, og det er innan byråkratiet. Vi ser at i løpet av dei sju åra denne regjeringa har regjert, har byråkratiet vakse betydeleg. Departement, direktorat, byråkrati – vi har hatt ein vekst i tilsette som dei færraste trudde var mogleg, og som i dag representerer nær ein tredjedel av den arbeidsaktive styrken. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som eit eksempel, har fått 26 pst. fleire tilsette berre dei tre siste åra. Miljøverndepartementet har vakse betydeleg, og har vore budsjettvinnar fleire år på rad. Direktoratet for naturforvaltning er også eit godt eksempel, der auken representerer nesten ei dobling av talet på tilsette sidan regjeringa tiltredde.

Ja, det er faktisk så gale fatt at ein avdelingsdirektør i eit av departementa går ut og seier at ein ikkje lenger kan forsvare utviklinga. Han uttalte i Aftenposten no i haust:

«På enkelte områder er byråkratiet verre enn ryktene tilsier. Når det gjelder handlekraft, har vi en utvikling jeg er bekymret for.»

Han seier vidare:

«(…) departementene får gjort mindre enn før. De som faktisk ønsker å se resultater av det de gjør, vil velge seg andre arbeidsplasser.»

Dette er noko som Framstegspartiet ikkje lenger kan sitje passive og sjå på. Løysinga til dei raud-grøne ser ut til å vere fleire og fleire tilsette, mens dei flinke ser seg om etter anna arbeid.

Heller ikkje veksten i Miljøverndepartementet har ført til auka fart på saker dei får – snarare tvert imot. Oppskrifta er klar, dette kan ikkje fortsetje. Derfor har Framstegspartiet i sitt alternative budsjett føretatt eit driftsbudsjettkutt, og signaliserer klart at denne oppbygginga av byråkrati må snuast og reduserast til eit handterleg nivå. Vi krev handlekraft: Gjer samfunnet vårt enklare, og særleg embetsmennene sin jobb enklare, fjern unødige lover, forskrifter og reglar – då vil hastigheita gå drastisk opp. Det er denne medisinen samfunnet vårt treng, ikkje opptil ti års saksbehandlingstid på enkeltsaker.

Framstegspartiet er svært negative til utviklinga innanfor vern av arkeologiske kulturminne. Vi saknar spesielt ei vurdering i skjeringspunktet mellom arkeologiske kulturminneverdiar og lokaldemokratiet. Altfor ofte ser vi at lokaldemokratiske vurderingar blir overprøvde, og dette fører utvilsamt til svekt legitimitet i arbeidet med kulturminne.

Framstegspartiet er tydelege på at staten må dekkje utgifter som den private eller kommunale grunneigaren vil få ved pålagde arkeologiske utgravingar, og ser også at det er urimeleg at enkelte kommunar både økonomisk og arealmessig blir fullstendig handlingslamma av dagens regelverk når det gjeld fornminne. Det er ikkje lenger uvanleg å høyre om kostnader i titals million-klassen. Den må vere usedvanleg blind for realitetane som ikkje ser at for enkelte kystkommunar med svært avgrensa areal har dei ei uforholdsmessig tung økonomisk belastning i forbindelse med arkeologiske utgravingar og/eller framtidig bandlegging av areal som ein konsekvens av dette. Dette kan ikkje rettferdiggjerast med den ansvarsfråskrivinga vi opplever frå den raud-grøne regjeringa.

Så til Kulturminnefondets fondskapital, som no er på 1,4 mrd. kr. Den blir etter forslag ført tilbake til statskassa, og vil etter ein samla opposisjon sitt syn føre til ei svekking av finansiering og føreseielege vilkår innan kulturminnesektoren. Korleis denne regjeringa tenkjer om dette, er ei gåte, då ei styrking av nettopp dette fondet kunne vere med og dekkje opp den uretten som dei nemnde kommunane og private opplever, der dei må ta kostnaden med fellesskapet sitt krav om varetaking av fornminne. Dette må endrast, og fornufta må på plass.

Til slutt nokre ord om rovviltpolitikken. Rovviltforliket står fast, og det skal ikkje vere rovvilt som representerer skadepotensial, i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein. Likevel skjer det til dels store tap i desse områda, og overprøving av kommunalt ansvar gjer at intensjonane med dette forliket ikkje lenger blir tekne vare på. Dette kan Framstegspartiet ikkje lenger akseptere.

På same måte må vi få ned jervbestanden og sørgje for at lisensjakt og verkemidla innanfor denne jakta blir effektive, slik at vi slepp hiuttak og den type reduksjon av bestanden, som mange synest er direkte umoralsk. Men det vesentlege er at vi må få bestanden ned på avtalt nivå. Belastninga for dei som har desse dyra nær seg, er altfor stor, og vi må få bestanden ned på avtalt nivå, for det er han langt frå i dag.

Nikolai Astrup (H) [19:15:44]: De største miljøutfordringene både i Norge og globalt er bekjempelse av klimaendringene, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Høyre prioriterer derfor disse områdene i vårt alternative statsbudsjett.

La meg begynne med å gi regjeringen honnør for solid innsats på frivillig skogvern i neste års budsjett. Frivillig skogvern er et svært viktig virkemiddel for å ivareta våre nasjonale og internasjonale forpliktelser til å stanse tapet av biologisk mangfold. Høyre har lenge etterlyst økte bevilgninger til dette formålet, og er glad for at regjeringen nå innfrir. Den internasjonale skogsatsingen er også svært viktig. Innsatsen for redusert avskoging i regnskogen er et svært effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene i verden, men det er også et viktig bidrag for å opprettholde det biologiske skattkammeret regnskogen utgjør, og livsgrunnlaget for svært mange mennesker som lever i eller av det skogen kan by på.

Dette er bakgrunnen for at Høyre og de andre opposisjonspartiene foreslo, og fikk gjennomslag for, en internasjonal skogsatsing under forhandlingene om klimaforliket i 2008. Høyre står ved våre forpliktelser om å utbetale 15 mrd. kr til dette formålet, og vi mener det er viktig å signalisere at innsats for redusert avskoging må fortsette også utover femårsperioden det var enighet om i klimaforliket.

Høyre er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer. I april i fjor gikk Mattilsynet ut og frarådet folk å spise lever fra fisk tatt i skjærgården, fordi den fete fiskeleveren kunne inneholde bekymringsverdige konsentrasjoner av miljøgifter som dioksin og PVC. Ved et tredvetalls havner og fjorder er sjømaten såpass giftig at Mattilsynet har funnet det nødvendig å utstede lokale kostholdsråd. Det gir grunn til sterk bekymring.

Også Klima- og forurensningsdirektoratet er bekymret. I juni i år skrev direktoratet et brev til Miljøverndepartementet der direktoratet fremmer en sterk faglig anbefaling om større innsats for å rydde opp i giftige sedimenter. Det fremgår av brevet at ingen av regjeringens 19 prioriterte tiltaksplanområder er ferdig ryddet, og bare et lite antall er påbegynt.

I en spørretime tidligere i høst uttrykte miljøvernministeren forståelse for at behovet er stort og saken svært viktig. Likevel har regjeringen valgt å kutte bevilgningene til opprydding av miljøgifter fra 158 mill. kr i 2010 til 58 mill. kr i 2013. Det er en stor skuffelse. Høyre foreslår å øke denne posten i budsjettet fra 58 mill. kr til 108 mill. kr i 2013. Det vil gjøre det mulig å iverksette langt flere prosjekter allerede neste år.

Etter at det lenge så ut til at klimatoppmøtet i Doha ville ende med sammenbrudd og fiasko, ble det heldigvis enighet om en forlengelse av Kyoto-avtalen i siste sving. Miljøvernministeren fortjener honnør for sin rolle i dette arbeidet. I de internasjonale klimaforhandlingene har vi etter hvert blitt vant til å glede oss over lite. Enighet om Kyoto 2 betyr at 35 land, dvs. EU, Norge, Sveits, Australia og et par land til, blir enige om å påta seg utslippsforpliktelser frem til 2020. Men utslippene fra disse landene utgjør ikke mer enn 14 pst. av utslippene i verden, og selv disse landene påtar seg ikke større utslipp enn det vi allerede har forpliktet oss til. En forlengelse av Kyoto-avtalen betyr derfor lite for å løse den globale klimautfordringen. Men avtalen viser nok en gang at det er EU som leder an i det internasjonale klimaarbeidet, og de 27 EU-landene utgjør klart flertallet av de 35 land som har påtatt seg forpliktelser.

Til tross for økonomiske vanskeligheter i mange europeiske land fortsetter EU å heve miljø- og klimastandarden i unionen med stadig nye direktiv om fornybar energi, bygningsenergi, energieffektivisering og produktstandarder. Jeg kan legge til: Det vil jo også gjelde for oss. Kvoteprisen er lav, men taket senkes hvert eneste år. Utslippene i Europa vil gå ned – dette er viktig. Vi trenger en koalisjon av villige som er rede til å løpe foran, ta ansvar og vise at det er mulig å kombinere høy levestandard og økonomisk vekst med et moderne, fremtidsrettet lavutslippssamfunn. Norge har alle forutsetninger for å være et av disse landene.

Derfor er det viktig at vi lykkes med de klimatiltakene vi setter inn i Norge. Målet må ikke bare være å gjennomføre ensidige kutt hjemme, men å bidra til nye løsninger og utvikling av ny teknologi som også kan ha overføringsverdi for andre land. Her vil bl.a. Norges nye klimateknologifond være viktig. Også vår satsing på fangst og lagring av CO₂ kan gjøre en forskjell internasjonalt. Vi har mange dyktige forskningsmiljøer som arbeider med CCS, og vi bør ha et bredt engasjement. Det er ikke minst viktig fordi det er såpass mange utfordringer med et eventuelt fullskala renseanlegg på Mongstad. Høyre mener derfor vi bør satse på flere hester enn bare Mongstad. Både rensing av kullkraft på Svalbard og industriutslipp i Grenland peker seg ut som rimelige prosjekter med stor læringsverdi, og kan realiseres langt raskere enn Mongstad. Vi bør derfor starte der.

I klimaforliket ble det gjort mange store fremskritt, takket være ikke minst Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Høyre imøteser regjeringens oppfølging av de områdene som ennå ikke er fulgt opp. Det gjelder ikke minst nye tiltak fra 2013 for å støtte husholdninger som ønsker å konvertere fra fyring med fossil olje til miljøvennlige alternativer. Det fremgår klart av innstillingen at det er nye tiltak det er snakk om her, og at de tiltakene Enova i dag har, skal dekke næringsmarkedet og næringsbygg.

Statsråd Ola Borten Moe [19:21:05]: Det er nå fire år siden den internasjonale finanskrisen brøt ut for alvor. Uroen har vart mye lenger enn de fleste trodde, og i mange land er den økonomiske aktiviteten fremdeles lavere enn før krisen brøt ut. Hos oss er bildet annerledes, til dels svært annerledes. Norsk økonomi skiller seg klart fra de fleste andre OECD-land. Rike naturressurser, langsiktig og god forvaltning kombinert med kompetanse og hardt arbeid har vist seg å være en god kombinasjon.

Petroleumssektoren er Norges største næring, og den tilhørende leverandørindustrien den nest største. Dette gir arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet, og muligheter for utvikling og rike liv.

Også innenfor fornybar energi er vi et annerledesland med en langt høyere fornybarandel enn resten av Europa. Vi står overfor store investeringer i fornybar energi framover, noe som også vil bidra til arbeidsplasser og næringsutvikling ikke minst i distriktene.

Regjeringen har adressert alle viktige utfordringer innenfor energipolitikken. Nå er tiden inne for å operasjonalisere politikken og gjennomføre, ikke å skrive nye stortingsmeldinger.

I år forventes inntektene fra oljevirksomheten å bli i underkant av 660 mrd. kr. Det tilsvarer om lag 23 pst. av brutto nasjonalprodukt. Statens netto kontantstrøm er 387 mrd. kr. Det betyr at i løpet av de fem minuttene jeg snakker her, tikker det om lag 3,5 mill. kr inn i statskassen. Det er med andre ord ingen tvil om at investeringene i næringen er av stor betydning for norsk økonomi. I år er det ventet investeringer for nærmere 174 mill. kr – mye av det i tidskritiske EOR-prosjekter. Aktiviteten i næringen er høy, og forventes å være på et høyt nivå i årene som kommer. Stabiliteten i næringen kombinert med høye oljepriser gjør at Norge i mindre grad blir rammet av arbeidsledighet og nedgangskonjunkturer, slik vi ser internasjonalt.

Vi leverer viktige bidrag til internasjonale energiløsninger, ikke minst i Europa, per dato 20 pst. av gassen Europa konsumerer – en viktig brikke i deres jobb med å redusere egne karbonutslipp.

I tillegg til de store inntektene er det ingen tvil om at energisektoren er avgjørende for arbeidsplasser og næringsutvikling over hele landet. Norsk olje- og gassindustri sysselsetter direkte og indirekte om lag 200 000 personer. Men også på fornybarsiden ser vi en økning i antall arbeidsplasser. Ifølge en rapport fra Menon har antall arbeidsplasser knyttet til ren energi og miljøteknologi vokst med hele 58 pst. i perioden 2005–2010, fra rundt 30 000 til om lag 47 000 arbeidsplasser. Det er med andre ord en av Norges viktigste næringer og opplever en betydelig vekst.

Nesten 11 000 arbeidsplasser er direkte knyttet til vannkraft og vannkraftrelatert teknologi, med en brutto verdiskaping på om lag 34 mrd. kr. Mye av dette går tilbake til vertskommuner i form av konsesjonsavgifter og skatter. Med andre ord: et bilde av en fornybar næring i sterk utvikling, i sterk vekst og i en slags kontrast til den virkelighetsbeskrivelsen jeg av og til får et inntrykk av at mange her i salen slutter seg til.

Som det heter i en kjent sang: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl». Skal vi sikre arbeidsplasser og inntekter, må vi tenke framover og langsiktig, slik vi har beskrevet i petroleumsmeldingen, som ble vedtatt i Stortinget i fjor, og slik som vi har beskrevet i nettmeldingen, som ble vedtatt tidligere i år. I en tid med økonomisk usikkerhet i resten av Europa må vi ta vare på og bygge opp under de gode resultatene vi har i norsk økonomi. En viktig del av dette er å fortsette å forvalte de rike energiressursene våre på en god og bærekraftig måte. Det gjør denne regjeringen. Det har vi nå vist gjennom mer enn sju år. Det er også interessant å legge merke til at opposisjonen er enige om at man trenger en melding, ja, og en ny regjering, ja, men ellers spriker det stort sett i alle retninger. Dette er et område som ikke egner seg for eksperimentering og uklarhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [19:26:00]: Jeg deler statsrådens vurdering av at energiområdet ikke er et felt som egner seg for eksperimentering og sprikende politiske signaler. Derfor har vi heller ikke gjort det.

Vi oppfatter at statsråden gjennom sin jobb faktisk står ganske nær Fremskrittspartiet. Jeg tror avstanden er større til hans egen regjeringspartner SV.

Jeg vil til møtet 23. november. Det var veldig overraskende at statsråden – nå har vi nettopp fått avklart at han ikke uttalte seg som statsråd fordi han ikke uttalte seg på vegne av Arbeiderpartiet – uttalte fra en talerstol at Lofoten, Vesterålen og Senja skal stenges også neste stortingsperiode, med unntak av den delen av Nordland VI som allerede er åpnet. Uttalte han seg da som medlem i Senterpartiet, på vegne av Senterpartiet, eller var det som privatperson? Dette er det ganske viktig å få avklart fordi hans partivenner i Nord-Norge kommer med helt andre signaler.

Statsråd Ola Borten Moe [19:27:11]: La meg først bare komme med en observasjon knyttet til dette møtet og disse uttalelsene, og det er at i hvert fall for egen del får begrepet «nordavind fra alle kanter» et helt nytt innhold. Her er det absolutt ingen som er fornøyd, kanskje med unntak av Andøy Fiskarlag.

Når det er sagt, er bakgrunnen både for møtet i Svolvær og uttalelsene veldig tydelig: Regjeringens politikk ligger fast, og det vil si ingen åpning av disse områdene i denne stortingsperioden.

Så vet representanten Amundsen like godt som meg at vi nå går inn i en periode der de ulike partiene skal forme sine partiprogram, lage sin politikk som man skal gå til valg på ved stortingsvalget til neste høst. Mitt innspill knyttet til hva som var min anbefaling til Senterpartiets programkomité, og for så vidt alle andre som gidder å høre på, ble offentliggjort i Svolvær. Jeg er helt trygg og sikker på at vi kommer til å få en god og rik debatt rundt dette spørsmålet neste år.

Henning Skumsvoll (FrP) [19:28:29]: Fremskrittspartiet er ikke uenig i så mye av den politikken den nåværende ministeren fører. Men det har lenge vært kjent at det fra 2020 vil være et kraftoverskudd i Norden. Det hadde vi akkurat en uttalelse om fra konsernsjefen i Agder Energi, og det samme fra rådgiver Marte Bakken i Zero, som skriver i en artikkel i bladet Energiteknikk:

«Det er heller ingen politiske mål på hva kraft fra de grønne sertifikatene, energieffektivisering og våtere klima skal brukes til».

– Det er det vi har hevdet hele tiden.

Spørsmålet er: Ser ikke statsråden behov for å utarbeide overordnede planer for kraftbehov og kraftoverskudd i 2020, og til hva og hvor skal denne kraften brukes? Det er det vi vil ha med i våre overordnede planer. Det synes vi mangler.

Statsråd Ola Borten Moe [19:29:24]: La meg først bare ta et svært kort historisk tilbakeblikk. Du skal ikke lenger enn et par år tilbake i tid før denne salen, meg selv inkludert, var veldig opptatt av en svært anstrengt kraftsituasjon i store deler av landet. Vi hadde vært igjennom mange tørre år, som i tillegg hadde vært kalde, og det førte til at det ikke var kraftoverskudd som ble debattert, det var tvert imot store kraftunderskudd og ulike tiltak som skulle til for å sikre forsyningssikkerhet over hele landet.

Der mener jeg vi har handlet, og vi har handlet på en måte som gjør at man nå begynner å diskutere hva man skal gjøre med et eventuelt overskudd. Jeg tror det er for tidlig å si at vi kommer til å få et stort overskudd. Vi skal ikke ha mange etableringer av f.eks. et aluminiumsverk eller annen kraftkrevende industri før hele det såkalte overskuddet er spist opp. Videre er det slik at det er markedet som skal bestemme hva strømmen skal brukes til. Det er på sett og vis de fleste andre enn dem som sitter i denne salen, som skal klarere hva denne ressursen skal brukes til. Jeg føler meg trygg på at den kommer til å bli omsatt til verdiskaping, lys og varme til glede for det norske folk.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Siri A. Meling (H) [19:30:47]: Det er flott at vi har et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, og at det gjør oss i stand til å være det annerledeslandet vi faktisk er i forhold til de utfordringene vi ser i bl.a. Europa. Men et høyt aktivitetsnivå er også krevende med tanke på prosjektstyring og kostnadskontroll av ulike utbygginger.

Når det gjelder Yme-plattformen, har den fått lov til å utvikle seg over altfor lang tid, etter Høyres mening. Vi har stilt spørsmål til statsråden om han ser at myndighetene har noe å lære når det gjelder dette prosjektet. Det statsråden svarer i brev til komiteen, er at han mener at industrien og operatøren må lære av den episoden. Jeg synes – med all respekt – det er forunderlig hvis statsråden virkelig mener at vi i et prosjekt som Yme, som nå nærmer seg en kostnadsoverskridelse på nærmere 200 pst., og vi har ennå ikke sett enden på det, ikke skal kunne trekke lærdom av det, også fra myndighetenes og statsrådens side.

Statsråd Ola Borten Moe [19:31:55]: Jeg synes dette er et både relevant og viktig spørsmål. Jeg er selv bekymret, ikke bare for Yme, men også for en del andre prosjekt som har til dels store kostnadsoverskridelser. Det er av mange årsaker ikke bra, men først og fremst fordi det brukes av fellesskapets ressurser, og det er til dels store deler av fellesskapets ressurser.

Jeg og departementet har fulgt Yme tett og er også svært bekymret for den historien som Yme representerer. Samtidig er det også uhyre viktig å holde fast på det som er bunnlinjen i norsk olje- og gasspolitikk, og det er en klar ansvarsdeling mellom operatør og lisens på den ene siden og myndighetsapparat på den andre siden. Jeg er i og for seg villig til å gå inn i en diskusjon, en samtale, om hva det er vi eventuelt kan gjøre annerledes, så lenge vi ikke rokker ved de grunnleggende ansvarsforholdene, og det er at det er operatøren av lisensen som har ansvaret for å gjennomføre prosjektet, vi for å godkjenne det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:33:09]: Da benytter jeg anledningen til å minne statsråden om et brev jeg sendte 23. oktober som gjelder Yme-plattformen. Det er et spørsmål som jeg ikke har fått svar på, og derfor benytter jeg anledningen til å minne om brevet, men også til å stille spørsmålet muntlig.

Jeg er glad for det svaret som statsråden nå gir, for det er en alvorlig situasjon. Jeg må si at jeg egentlig er litt overrasket over at et prosjekt som ble anslått til ca. 4 mrd. kr i 2007, og som i budsjettet nå ligger på anslagsvis 14 mrd. kr – en sprekk på over 9 mrd. kr – ikke gis mer oppmerksomhet. Til sammenlikning kan vi nesten ta formuesskatten fra Fremskrittspartiet og Høyre eller doble landbrukssubsidiene, eller i hvert fall gjøre store grep for fellesskapets penger. At det ikke har fått mer oppmerksomhet, overrasker meg.

Statsråden sier at en skal være tydelig på ansvarsfordelingen, og jeg har sett at et av utfallene kan være at hele plattformen må kondemneres. Dersom det skjer, hvem er det da som bærer kostnadene? Er det staten, eller er det Talisman?

Statsråd Ola Borten Moe [19:34:17]: Det er lisensen og operatøren som bærer kostnadene knyttet til en eventuell kondemnering, og da fordelt etter den prosentandelen som lisensen er satt sammen av.

Borghild Tenden (V) [19:34:37]: Jeg ønsker å utfordre ministeren på noe jeg ikke rakk i mitt innlegg, nemlig Mongstad. Venstre mener at både manglende fremdrift og den høye prisen gjør at man bør avslutte kontrakten som man har inngått om et fullskalaanlegg på Mongstad, og i stedet lyse ut en anbudskonkurranse der alle interesserte aktører i industrien kan delta for å få på plass et fullskalaanlegg. I tillegg ønsker vi å få på plass et nytt kullkraftverk på Svalbard med CO₂-fangst og -lagring.

Jeg ønsker å høre ministerens refleksjoner rundt dette.

Statsråd Ola Borten Moe [19:35:19]: Det er ingen tvil om at Mongstad er et svært omfattende prosjekt, et kostbart prosjekt og et vanskelig prosjekt. Mye av dette var imidlertid Stortinget både klar over og vel informert om da vi behandlet stortingsmeldingen om Mongstad i fjor vår, og de sluttet seg til det som var arbeidsplanen og planene for videre framdrift på Mongstad. Det var i alle fall den gangen et enstemmig vedtak i Stortinget, og det utgjør på sett og vis mandatet for den jobben jeg nå gjør som øverst ansvarlig for prosjektet. Så har jeg registrert at det er litt strekk i laget, i den forstand at både Venstre og Fremskrittspartiet har hoppet av og nå ønsker å terminere prosjektet. Jeg mener ingen har underkommunisert utfordringene knyttet til det.

Når det gjelder Svalbard, fikk vi nå framlagt den første delen i vurderingene utover Mongstad, neste del kommer neste år. Jeg utelukker på ingen måte at det kan være aktuelt med andre prosjekt utover Mongstad.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Torstein Rudihagen (A) [19:36:54]: Det er mange viktige budsjettdebattar om dagen på viktige politikkområde. Eg skal ikkje påstå at energi- og miljøpolitikken er viktigare enn noko anna, men i alle fall understreke det kanskje opplagte: Å ta vare på naturen, klimaet, naturmangfaldet, miljøet og hauste naturressursane på ein berekraftig måte, er heilt essensielt for at vi lever og kan eksistere på jorda.

Det er fantastisk korleis vi har skapt rikdom i landet. Vi haustar av naturen, vi har utnytta energien i naturen, olje og gass og den fornybare energien – særleg vasskraft – vi fiskar, vi haustar av viltet og styrkjer jorda og utnyttar viltveksande flora, ikkje minst til beite for dyra våre. Dessutan gir naturen oss opplevingar, friluftsliv, glede og helse. Sanneleg er vi forplikta til å føre ein energi- og miljøpolitikk som òg gir komande generasjonar same moglegheiter.

Budsjettet vi behandlar no, syner ei bevisstheit om desse verdiane. Miljøverndepartementet sitt budsjett blir styrkt med 11,4 pst. Det er ein markert auke for naturmangfald, for skogvern, for nasjonalparkar og for forvalting i verneområde. Rovdyrforliket blir følgt opp, og det er ei auka satsing på friluftsliv og folkehelse.

Når det gjeld friluftsliv, trur eg at om vi særleg overfor dei unge kan så ei spire om at naturen er noko spennande, som dei framover i livet vil søkje ut i for å hente krefter, glede og overskot i ei stadig meir urbanisert verd, blir natur og friluftsliv ein veg til livskvalitet og folkehelse. Helse-Noreg kan spare milliardar på å få folk ut i aktivitet. Naturen er eit døgnope apotek, tilgjengeleg for alle.

Vern om naturen, nasjonalparkar og naturreservat osv. er gode og riktige grep for å ta vare på naturen, økologien og landskapet. Men vern av store naturområde kan òg bli ei stor utfordring for ein kommune. Det er derfor svært viktig at vi bidreg til verdiskaping i randsona av verneområda, slik verdiskapingsprogrammet føreset. Den lokale forvaltingsmodellen som blei innført, var òg eit viktig og riktig grep. Lokal forvalting i verneområda aukar legitimiteten til vernet. Det er derfor veldig bra at budsjettet til lokal forvalting aukar.

Elles vil eg understreke betydinga av at vi har fått eit godt samarbeidsforhold mellom SNO og fjellstyra, og betydinga av ei øyremerking av midlar til SNO sitt kjøp av tenester frå fjellstyra. Dette må bli ei permanent, føreseieleg ordning i åra framover.

Energiressursane våre er heilt grunnleggjande for vår verdiskaping og våre inntekter – olje og gass, men ikkje minst vasskrafta. Forvaltinga av den og eigarskapet til desse naturressursar er avgjerande for velferda vår. Desse energiressursane er folket sine eigne. For å sikre det, og for at folket skal ha nytte og glede av dette, har vi heimfallsretten, som sikrar offentleg eigarskap, eit heimfall som vi har måtta kjempe for i over 100 år – mot høgrekreftene, som ville privatisere og selje ut. Ja, i 1909, da heimfallsretten blei innført, debatterte Stortinget dette i elleve dagar. Høgrekreftene var imot, men heldigvis var det nok sterke framsynte menneske, som vann igjennom, og som gjorde eit handverk vi kan vere stolte av.

Høgrekreftene har ved fleire krossvegar argumentert mot heimfallsretten og for privatisering. Dei er sjølvsagt kjende med at langt dei fleste av folket ønskjer offentleg eigarskap når det gjeld vasskrafta, og har i tide tilpassa retorikken etter dette. Vi har jo høyrt korleis Høgre her i dag ror, ror og ror. Men faktum er at i programforslaga sine opnar Høgre og Framstegspartiet på nytt for å svekkje heimfallsretten. Det er rett nok slik at vi ikkje lenger kan kjøpe vasskraft med heimfall, men det er framleis nokre bedrifter som eig kraft som går mot slutten av heimfallsperioden, og som da skal gå attende til det offentlege. Om ikkje det skjer, opnar vi for privatisering og for at eigarskapet kan hamne på utanlandske hender. Vi får håpe at Framstegspartiet og Høgre ikkje kjem i posisjon til å kunne gjennomføre ein slik politikk.

Henning Skumsvoll (FrP) [19:41:28]: Fremskrittspartiet vil videreutvikle Norge som en energistormakt. Norge har betydelige naturressurser på energiområdet. Vi har solide selskaper med mye kompetanse og erfaring innenfor energisektoren. Flere steder i landet har det blitt bygd opp grupper som besitter avanserte teknologiløsninger.

Fremskrittspartiet vil føre en politikk som stimulerer til bedre utvinning og bruk av energiressursene. Vi vil arbeide for å styrke satsing på forskning og utvikling av både energiproduksjon og -forbruk.

Olje- og gassproduksjon er svært viktig for norsk økonomi og velstand. Over 200 000 mennesker har sitt daglige virke innenfor denne næringen. Det neste tiåret vil det bare i norsk sektor bli bygd ut til sammen 100 felt – de fleste små, men også store felt, som Johan Sverdrup og Edvard Grieg. Totalkostnadene for disse utbyggingene er anslått til 900 mrd. kr.

Norsk leverandørindustri, som er verdensledende innenfor flere utstyrsområder til oljeindustrien, har problemer med å rekruttere fagfolk fra Norge i de fleste disipliner. Fremskrittspartiet vil arbeide for at rekrutterte fagfolk fra land utenfor EØS-området får en raskere behandling av sine søknader om arbeids- og oppholdstillatelse.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at mer av gassressursene blir tatt i bruk i verdiskaping, industriutvikling og nyskaping i landet vårt. Tillatelse til å bygge gasskraftanlegg må gis. Når det foreligger renseteknikker for CO₂, kan utslippene renses. Den norske produksjonen av aluminium er verdensledende. Nye verk for aluminiumsproduksjon ligger klare til videreføring. Gasskraft vil være en miljømessig akseptabel energidriver for aluminiumsproduksjon. I Fremskrittspartiets alternative budsjett er det tatt med 20 mill. kr til styrking av infrastruktur for gass.

Fremskrittspartiet vil styrke satsingen på fornybar energi. Potensialet innenfor fornybar energi er stort. Vannkraft peker seg ut som den energiformen som har det største potensialet. Ordningen med grønne sertifikater skal stimulere produksjon av fornybar energi. Fremskrittspartiet mener det må gis bedre rammebetingelser til vannkraftsatsingen for både store og små anlegg. Fremskrittspartiet forutsetter at NVE prioriterer de mest lønnsomme prosjektene først når prosjektene konsesjonsbehandles, og at denne prosessen forenkles.

Fremskrittspartiet er svært opptatt av at vår industri skal få samme betingelser som utenlandske konkurrenter. Partiet vil arbeide for at norske bedrifter skal få leie kraftverk i 30 år mot i dag 15 år. Dette vil gi en forutsigbar produksjonstid, som gjør at den kraftforedlende industrien kan være i Norge og klare å ekspandere her.

Enova ble opprettet for å stimulere fornybar energi og energieffektivisering. Førstnevnte ivaretas nå av grønne sertifikater, og derfor kan Enovas budsjett reduseres. Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til fornuftig bruk av energi. Enova skal stimulere industrien til å gjennomføre kostnadseffektive enøkprosjekter, og dagens prosjekter skal videreføres. Fremskrittspartiet vil gi skattefradrag for energi- og miljøtiltak i privatboliger med en teknologinøytral tilnærming. Fra 2013 bør Enovas husholdningsprogram omgjøres til en ordning med skattefradrag eller hvite sertifikater.

Den norske økonomien går nå svært godt. Bare i 2012 vil overskuddet på statsbudsjettet være på hele 390 mrd. kr. Fremskrittspartiet er opptatt av at nå, mens overskuddene på statsbudsjettene er store, bør en større del enn i dag bli benyttet innenlands.

Fremskrittspartiet vil skille mellom investeringer og forbruk – investeringer i infrastruktur som veier, skoler, på helsesektoren i form av hardware, og ikke minst forskning og utvikling på alle alderstrinn. Et slikt pengeforbruk, som vil måtte gå utover rammene for handlingsregelen, vil gjøre oss bedre i stand til å takle tider etter olje- og gassindustrien.

Det er en glede å kunne oppleve at stadig flere ledende økonomer deler Fremskrittspartiets syn, at vi kan bruke mer enn beløpet som ligger i handlingsregelen, på infrastruktur. Dette har vi i Fremskrittspartiet hevdet lenge.

Bjørn Lødemel (H) [19:46:18]: Vi har lagt bak oss det siste budsjettarbeidet i komiteen i denne stortingsperioden. Det er svært gledeleg å sjå at dei tre ikkje-sosialistiske partia har stått saman i mange felles komitémerknader, og at det har vore ein svært god tone mellom oss. Den gode tonen inkluderer også partiet Venstre, sjølv om dei i dag ikkje er i komiteen. Det lovar godt for framtida.

Høgre meiner at maktspreiing gjer samfunnet sterkare. Styrking av lokalt sjølvstyre og langt større respekt for den private eigedomsretten er viktige fundament for ei slik maktspreiing.

Dei siste åra er råderetten over store areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlege styresmakter. Denne prosessen blir mange stader opplevd som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale styresmakter.

Høgre meiner at det er behov for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre balanse mellom statlege og lokale styresmakter, der omsynet til enkeltpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på langt betre enn i dag.

Høgre vil utvikle ein ny modell for natur- og miljøforvaltning som byggjer på eigedomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det kan ein trygt gjere når rammene for arealforvaltninga framleis blir lagde av statlege styresmakter. Det betyr maktspreiing i praksis.

Høgre ønskjer at plan- og bygningslova blir endra slik at det lokale sjølvstyret i arealsaker blir styrkt, og at det blir reelt. Statlege styresmakter skal ikkje lenger kunne kome med motsegner berre ut frå skjønn.

Eit godt døme på statleg overstyring ser vi i Flora kommune i Sogn og Fjordane, der ein privat utbyggjar ønskte å byggje tre hytter ved Endestadvatnet. Reguleringsplanen blei utarbeidd i samsvar med dei kommunale retningslinjene for dette området. Det var ingen naboprotestar mot planen. Plan- og utbyggingsutvalet i Flora kommune vedtok samrøystes planen 16. juni 2009.

På grunn av motsegn frå Fylkesmannen og merknader frå Direktoratet for naturforvaltning blei reguleringsplanen send til Miljøverndepartementet for endeleg godkjenning. Miljøverndepartementet støtta Fylkesmannen si motsegn og forkasta planen i vedtak 29. juni 2011. Sivilombodsmannen er svært kritisk til Miljøverndepartementet si handtering av denne saka.

Høgre ønskjer at lokale styresmakter sjølve skal ta avgjerd i slike saker. Større lokal råderett vil føre til større legitimitet til dei avgjerdene som blir tekne, og byråkratisk dobbeltarbeid kan rasjonaliserast bort. I denne konkrete saka ville kommunen si avgjerd vore endeleg, og hyttebyggjarane kunne gjennomført sine planar.

Høgre meiner at forvaltning av naturressursar og naturområde ikkje har funne si endelege form i Noreg. Trass i at den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning, viser praktisk politikk at dette langt frå er tilfellet.

Tre grunneigarlag i Valdres hadde eit sterkt ønske om å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning. Dei kalla han Fullsenn-modellen. Dei ville gjennom samarbeid med Miljøverndepartementet og andre offentlege styresmakter få godkjent ein forvaltningsplan som grunneigarane sjølve kunne handheve.

Høgre meiner at det er svært beklageleg at dette blei avvist av regjeringa då saka om Ormtjernkampen nasjonalpark blei handsama. Dette ville vere ein god måte å få testa ut ein ny forvaltningsmodell som kunne gje større maktspreiing.

Høgre ønskjer å gjennomføre fleire viktige grep for å styrkje det lokale sjølvstyret. Vi ønskjer at naturforvaltarane skal vere tilsette i kommunane som verneområda omfattar, i staden for å vere tilsette hos statlege styresmakter.

Derfor føreslår Høgre å flytte 45 mill. kr til lokale naturforvaltarar frå DN over til kommunane over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.

Høgre ønskjer også å overlate forvaltninga av nasjonalparkar, landskapsvernområde, naturreservat og andre verneområde til dei kommunane som blir råka av vern. Derfor flytter vi 65 mill. kr til tiltak i verneområda frå Statens naturoppsyn over til kommunane.

Siste året har vi vore vitne til mange overtramp frå statlege myndigheiter i mitt heimfylke, Sogn og Fjordane. I tillegg til saka i Flora kommune har Sivilombodsmannen vore kritisk til grunngjevinga for flytting av ein linjetrasé for den nye 420 kV-linja i Bremanger, og lokalbefolkninga manglar tillit til Olje- og energidepartementet når det gjeld flytting av linjetrasear fleire stader.

Den siste saka, som kanskje er den mest alvorlege, gjeld statlege myndigheiter si rolle når det gjeld Statnett si graving i elva Nausta, som er ei av landets beste lakseelver og ein del av eit verna vassdrag.

Styring ovanfrå eller vekst nedanfrå er eit politisk val. For Høgre er styrkt, reelt lokaldemokrati, respekt for privat eigedomsrett og tillit til statlege organ grunnpilarane i ei omlegging av statleg forvaltning som skal gje større maktspreiing. Det er vi også klare til å gjennomføre i 2013.

Tor-Arne Strøm (A) [19:51:31]: Vi bygger vår energipolitikk på noen helt sentrale områder. Jeg skal prøve å ta det raskt i stikkords form:

• En viktig del av energipolitikken er å legge til rette for industri og næringsutvikling, slik at vi skaper arbeidsplasser og utvikling.

• Utnyttelsen av naturressursene skal komme folket til gode. Det sikrer vi gjennom sterkt offentlig eierskap og konsesjonssystemet.

• Aktivitet offshore må generere aktivitet på land. Det handler om kunnskap og kompetanse.

• Vi skal holde orden i økonomien, og gjennom langsiktig, forutsigbar og offensiv energipolitikk legger vi grunnlaget for vekst og utvikling. Det handler ikke minst om bosetting, det handler om kompetanse, og det handler om å beholde ungdommen ute i distriktene.

Sikker og stabil tilgang på kraft er blant de aller viktigste forutsetningene for å skape næringsvirksomhet og vekst. Gjennom en storstilt satsing på ny fornybar energi, energisparing og overføringsnett har vi tatt store skritt for å sikre energiforsyningen i Norge. Det er ingen tvil om det.

Vi har satset på Enova. Enova har fått ansvaret for å følge opp regjeringens satsing på energi- og klimateknologi gjennom en styrking av fondskapitalen i 2013 og øremerking av avkastningen.

Gjennom elsertifikatmarkedet har vi lagt til rette for til sammen 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige. Vi har økt saksbehandlingskapasiteten til NVE og OED, og vi har gjennom nettmeldingen gått inn for en storstilt opprustning av kraftnettet i Norge.

I tillegg styrker vi gjennom garantiordningen for langsiktige kraftavtaler og CO₂-kompensasjonsordningen også konkurranseevnen til norsk industri. Det ble veldig godt mottatt.

Gjennom strenge regler som sikrer offentlig eierskap og bevaring av hjemfallsretten, har vi sikret at det offentlige skal være eier av norske kraftressurser. Arbeiderpartiet og regjeringen vil sikre at folkets ressurser er under folkets eierskap. Naturressursene tilhører folket og skal ikke kunne selges for evig til private eller utenlandske aktører.

Det ser ut som om lokalt og nasjonalt har Høyre og Fremskrittspartiet stått i bresjen for salg av folkets ressurser. Høyre sier i sitt forslag til program:

«Private og kommunale eiere av vannkraftressurser bør likebehandles med staten som eier. Hjemfallsreglene må derfor endres.»

Fremskrittspartiet sier i sitt programforslag at de har ingen motforestillinger mot at private kan eie der det er hensiktsmessig. Det Fremskrittspartiet har ment er hensiktsmessig på andre politikkområder, er at private skal tillates å ta ut profitt på bekostning av offentlige tjenestetilbud og fellesskapets interesser, sånn som helse, skole osv.

Hjemfallsretten ble innført på starten av 1900-tallet. Formuleringer som disse partiene bruker, åpner for å selge kraftressurser både lokalt og nasjonalt. Formuleringene i Høyres program åpner for salg av norske kraftressurser til utlandet. Forslaget er så ekstremt at det også fører til reaksjoner internt i Høyre.

Kraftveteranene, med om lag 300 års erfaring fra energibransjen til sammen, sier følgende om Høyres forslag:

«Høyres forslag vil medføre et storstilt salg av de offentlige vannkraftverkene til utenlandske energikonsern».

Det sier bl.a. Hans Haakon Faanes, som er professor i elteknikk. Faanes er «forferdet» over at Høyre og Fremskrittspartiet – i hvert fall i henhold til programforslagene – er enige om at de vil oppheve prinsippet om hjemfall, som sikrer offentlig eierskap av norsk vannkraft. Sammen med resten av «Energiveteranene», en allianse av ekssjefer i bl.a. Statkraft, Hydro, NVE og Statoil, advarer han kraftig mot forslaget om å likebehandle private og det offentlige som eiere av norsk vannkraft. Til sammen har de altså 300 års yrkeserfaring fra kraftbransjen. De kaller dette, hvis det blir gjennomført, for en «katastrofe». Alliansen mener det vil bane vei for at utenlandske selskaper får fullt eierskap over de viktige naturressursene. Det skal man lytte til.

Bendiks H. Arnesen (A) [19:56:39]: Energi- og miljøområdene henger nøye sammen. Norge er en stormakt når det gjelder tilgangen på livsviktige energiressurser, samtidig som vi har en fantastisk natur og et rent miljø å ta vare på. Denne kombinasjonen mener jeg at Norge gjennom generasjoner har klart å ivareta på en utmerket måte.

Vannkraften har gitt oss en ren og fornybar energiressurs, som igjen har gitt oss sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Dette har skjedd uten at naturen og miljøet har tatt skade av det.

Olje- og gassproduksjonen er av nyere dato, men har nå vært en realitet i oppimot et halvt hundre år. Også denne produksjonen har vi fått til uten at det har gått ut over naturen og miljøet vårt.

I dag drives det utstrakt forskning og utvikling for å kunne utnytte flere typer fornybar energi, og her er mulighetene store i Norge. Vi har vind, vi har bølger, vi har tidevann, og vi har sol. Alt dette er gode energikilder som kan utnyttes. En stor del av vår verdiskaping og vår velferd er bygd på at vi får utnyttet disse verdifulle energiressursene, og jeg er glad for at politikken er innrettet slik at disse ressursene kan utnyttes samtidig som vi tar vare på naturen og miljøet vårt.

Når vi vet at petroleumssektoren i 2011 sto for 23 pst. av den totale verdiskapingen i Norge, må det være lov å ha store forventninger til denne sektoren også i tiden som kommer. Særlig er det forståelig at disse forventningene er store i den nordlige landsdelen, hvor petroleumssektoren bare er i startfasen, men hvor vi vet at det ligger meget store olje- og gassreserver som kan utnyttes.

Norsk petroleumsnæring holder en meget høy standard når det gjelder miljø og klima, og den blir stadig bedre på grunn av ny teknologi og bedre kompetanse. Dette gjør at jeg føler meg trygg på at petroleumsnæringen også i nord kan utvikles godt i en sameksistens både med fiskeri, havbruk og andre næringer.

I nord er petroleumsalderen i den spede begynnelse, men vi ser allerede de positive virkningene av denne næringen når det gjelder f.eks. utviklingen i folketall, sysselsetting og næringsutvikling. Den nordligste landsdelen har fått stor og positiv oppmerksomhet, noe som gjør at de unge igjen fatter interesse for å bosette seg i denne prektige landsdelen. Her kan vi jo bare se på f.eks. utviklingen i Hammerfest, i Harstad og i Sandnessjøen.

Jeg synes det er gledelig at jeg i min siste budsjettdebatt i Stortinget kan konstatere at den nordlige landsdelen er inne i en så positiv utvikling. Forklaringen på dette er at regjeringen har satset så sterkt på nordområdene, og det faktum at petroleumsalderen endelig har nådd den nordlige landsdelen, og dette hilser jeg hjertelig velkommen.

Det er også grunn til å berømme regjeringen for det fokuset som er satt på miljø. Dette vises også ved den styrking dette budsjettet har fått gjennom hele den tiden den sittende regjering og regjeringspartiene i Stortinget har hatt flertall.

Vi gjør denne satsingen fordi vi vil at de kommende generasjoner skal få oppleve en bærekraftig utvikling, og at vår historie skal kunne dokumenteres på en god måte.

Fra Arbeiderpartiets side er det viktig å ta vare på naturen fordi vi er så avhengig av den, men selvfølgelig også fordi den har en så stor verdi i seg selv.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Torfinn Opheim (A) [20:01:40]: Det å ha en bevisst holdning til energi- og industripolitikken i landet er viktig, både for miljøet og selvsagt for industrien og sysselsettingen. Mange har gjennom tidene hatt den holdning at det beste ville være å kvitte seg med den kraftkrevende industrien, for på den måten å bli kvitt en miljøsynder og frigjøre elektrisk kraft. Heldigvis har de aller fleste innsett at slike sammenhenger er feil og ville gitt den stikk motsatte effekt, i hvert fall hvis vi ser på miljøet i et globalt perspektiv. Likevel er det fortsatt noen som tror at dersom det innføres særegne avgifter på denne industrien, som altså er helt annerledes enn den industrien de konkurrerer med, vil det innebære at industrien vil bli ren og således være et positivt bidrag for miljøet. Sammenhengene er dessverre ikke slik.

Det verste som kan skje, både for sysselsetting og industriproduksjon, og ikke minst for miljøet, er at denne industrien flagger ut av landet. For så langt vi kan se fram i tid i dag, vil de metaller som man i dag produserer i Norge, måtte produseres i andre land fordi behovet for slike metaller i høyeste grad fortsatt er til stede. Dersom metallproduksjonen blir etablert i land der miljøkravene ikke er i nærheten av de kravene vi stiller her i Norge, vil belastningen på miljøet bli forverret.

Vi må selvsagt fortsatt sette strenge miljøkrav til denne industrien. Kravene skal være utformet slik at de er oppnåelige, og slik at de også er hensiktsmessige i en konkurransesammenheng. Dette er gjort i mange år nå. Resultatet har blitt at vi i dag har verdens reneste kraftkrevende industri. Ikke minst har dette sammenheng med at den kraften eller energien som blir brukt, er ren vannkraft, men også gjenvunnen energi fra slik industri.

Politisk fastsatte kraftavtaler er ikke lenger mulig. Det betyr at industrien selv må inngå kraftavtaler i markedet. Men vi kan, i likhet med mange andre land i Europa, utarbeide enkeltelementer som både ivaretar og forbedrer miljøet og tilrettelegger for fortsatt kraftintensiv industriproduksjon her i landet. Og da kan vi i sum kalle dette et nytt og moderne industrikraftregime. Slike elementer er innlemming av kvotehandelsdirektivet, grønne sertifikater, garantiordning for langsiktige kraftavtaler, og, som nå er blitt innført, CO₂-kompensasjon i strømprisen.

Norsk kraftintensiv industri er, og må fortsatt være, verdensledende på effektivitet f.eks. gjennom energibinding. Tiltakene bidrar til å styrke konkurranseevnen, samtidig som man minsker klimabelastningen ved produksjonen av kraftintensive varer. Det er avgjørende viktig å ha gode incentiver til tiltak for energieffektivisering og gjenvinning, det være seg gjennom Enova-tilskudd eller elavgiftsregimet. Det legger regjeringen opp til.

Bjørn Lødemel (H) [20:04:49]: Det er i dag 17 autoriserte nasjonalparksenter i Noreg. Desse sentera er storsamfunnet sitt bidrag tilbake til lokalsamfunn som får sine areal bandlagde ved opprettinga av nasjonalparkar. Desse sentera får eit statleg tilskot på 800 000 kr. Fire av dei får eit dobbelt tilskot for å ha ansvaret for to nasjonalparkar.

Høgre meiner det er urimeleg at fire nasjonalparksenter får doble tilskot frå staten uavhengig av aktivitet og storleik på sentera, særleg med bakgrunn i at det er laga eit nytt strategidokument som skal leggje til rette for tildeling av tilskot.

Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn var det første nasjonalparksenteret i Noreg og har mange spennande aktivitetar som gjev mykje kunnskap om nasjonalparken.

Eg hadde eit skriftleg spørsmål til statsråden om det statlege tilskotet til Jostedalsbreen Nasjonalparksenter for ei tid sidan, og det var skuffande at statsråden i svaret legg større vekt på gamle politiske føringar enn på det totale aktivitetsnivået når departementet skal tildele tilskot til nasjonalparksentera. Høgre forventar at dette blir retta opp ved neste høve, og at det er det totale aktivitetsnivået som skal danne grunnlaget for det statlege tilskotet i framtida.

Så til ei anna sak. Gyro er ein av dei alvorlegaste truslane mot dei norske villaksbestandane i dag. 45 laksebestandar har gått tapt, og ein tredjedel av laksebestandane er framleis trua. Sur nedbør er også ein alvorleg trussel mot dei norske laksebestandane. Ifølgje NINA, Norsk institutt for naturforsking, har 25 stadeigne laksebestandar blitt utrydda som følgje av sur nedbør.

Jakt- og fiskerettar er ein viktig del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse rettane inntekter, i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod. Den frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legg ned i arbeidet for å bekjempe forsuring og gyro, er svært viktig.

Høgre har i sitt alternative budsjettforslag for 2013 auka løyvingane til statlege miljøtiltak med 20 mill. kr utover regjeringa sitt framlegg. Av dette skal 10 mill. kr gå til auka satsing på bekjemping av gyro, og 10 mill. kr skal gå til auka løyvingar til kalking. Dette vil vere eit viktig bidrag for å trygge villaksbestanden i Noreg, og for å støtte det viktige arbeidet som grunneigarar, organisasjonar og frivillige gjer for å leggje til rette for fiske av villaks i framtida.

Så kunne eg ha snakka mykje om rovviltpolitikk, men eg vil nøye meg med å minne om at det skal vere ein interpellasjonsdebatt om det temaet her i Stortinget om ei veke, og då har eg store forventingar til kva statsråden vil svare på korleis han konkret vil oppfylle rovviltforliket på det punktet om at rovvilt ikkje skal representere skadepotensial i prioriterte beiteområde og kalvingsområde for tamrein.

Lars Egeland (SV) [20:07:59]: Livsstilssjukdommer er blitt vår største folkesjukdom. Vi beveger oss ikke nok. Et folkehelseløft for å bedre dette kan være en sterkere satsing på friluftsliv. Jeg har grunnleggende mer tro på entusiasme enn på moralisme. Friluftsliv i en eller annen form engasjerer størstedelen av befolkningen, og med en liten innsats kan vi gjøre det enda mer omfattende og lettere. Løsningen er ikke alltid blod, svette og tights, men det gratis treningsstudioet med 24 timers åpningstid som befinner seg rett utenfor stuevinduet.

Friluftslivet omfatter alt fra den lille turen i nærmiljøet til den store fjellturen. Og det flotte med friluftsliv er at det er så få regler. Når man går på skitur, kan man både skøyte og gå klassisk uten å bli disket. Det er ikke noe som heter offside. Menn og kvinner i alle aldre kan utøve friluftsliv sammen. Kontakten med naturen gir ro og mestring og er godt for den psykiske helsen i tillegg til for den fysiske. Å bruke naturen og å ha det moro i naturen gjør oss glade i naturen, og det er jo forutsetningen for å ville ta vare på naturen.

Friluftsliv er en sentral del av norsk kultur, norsk stedstilhørighet og næring. I budsjettet foreslår regjeringa å bevilge over 1,8 mrd. kr til naturmangfold og friluftsliv. Det er en økning på over 200 mill. kr. Det er en styrking av nasjonalparker og nasjonalparksentre og av friluftsliv og friluftslivsorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, men av en eller annen grunn ikke opposisjonens, peker i sine merknader på det som er et viktig krav fra friluftsorganisasjonene, nemlig et forslag om en storstilt satsing på et friluftslivets år i 2015, og vi ber regjeringa vurdere å ta et slikt initiativ. Det må etter min mening bli et tverrdepartementalt arbeid som inkluderer både helse, integrering, kunnskap, samferdsel, kultur og miljø.

Vi har vært vant med at vi kan bruke naturen gratis, og sånn skal det fortsatt være. Men det er behov for sterkere tilrettelegging så alle grupper kan få nyte friluftslivet. Det gjelder våre nye landsmenn, og det gjelder ikke minst funksjonshemmede, som sjøl er den gruppa som sier at tilgang til natur er aller viktigst for dem. Derfor er det behov for et friluftsløft.

Henning Skumsvoll (FrP) [20:10:54]: Representanten Sande begynte sitt innlegg nesten som et vekkelsesmøte på Sørlandet – det var selvskryt hele veien – og det kjenner jeg godt til, for jeg kommer fra Sørlandet. Han sier at de tingene som denne regjeringen har gjort, er utrolig bra.

Mye av det er bra, men selvskryt kommer rett fra hjertet. Det representanten Sande imidlertid gjorde, var å glemme en del av de tingene som grasrota i Senterpartiet antageligvis har følt når de har vært med på å gi sin tilslutning, f.eks. dette med at Senterpartiet sammen med alle de andre rød-grønne partiene i 2004 lovte å gi tilskudd til småkraftverk. Det var neppe veldig populært. Da den saken var oppe i Stortinget, var det veldig mange senterpartifolk som protesterte.

En annen sak som representanten Sande glemte, var debatten om å gi kommunene tillatelse til snøscooterkjøring. Det er også en dårlig sak for Senterpartiet.

Arealplanlegging må jo være en veldig dårlig sak. Kommunene er jo blitt fratatt all rett til å drive arealplanlegging, med Senterpartiets velsignelse. Så at man ligger og svever rundt sperregrensen, synes jeg faktisk ikke er rart.

Statsråd Ola Borten Moe sa at nå skulle det ikke være mer meldinger på papir, nå skulle det være action, nå skulle det være tiltak. Det er litt rart når man da trekker ut dette med konsekvensanalyse for Lofoten. Der måtte man innhente mer opplysninger selv om man hadde mye. Så liv og lære er ikke helt det samme, det er mer sånn som det egner seg å si. Vi i Fremskrittspartiet vil fremdeles påpeke at en samlet vurdering av energi og industri, sammen med andre faktorer, er noe vi bør ha for å styre dette landet.

Eirin Sund (A) [20:13:22]: Da jeg hørte representanten Skumsvoll, så jeg ikke helt for meg de møtene han har pleid å gå på. Jeg var innom et par sånne møter da jeg var veldig, veldig ung, og det var ikke veldig mye halleluja. Der var det mørkt og dystert, så der kom jeg meg ut fra.

Men likevel, når representanten Skumsvoll kaller det Sande sier for selvskryt, kjenner jeg at jeg har lyst til å reagere på Sandes vegne. Det representanten Sande faktisk gjør, forteller hva denne regjeringen faktisk har gjort. Det bør være lov å fortelle hva vi faktisk har gjort i politikken. Vi blir beskyldt for å snakke om alle andres politikk, og når vi da snakker om egen politikk, må det faktisk være lov.

Men det var ikke derfor jeg ba om ordet. Jeg ba om ordet fordi denne debatten har gjort noen ting mye, mye klarere for meg, og noen ting har blitt mye mer uklart. Én ting som er blitt veldig klart, er at Fremskrittspartiet har sagt krystallklart at de skal ut av Mongstad. Venstre har også sagt nesten like klart at de skal ut av Mongstad. Jeg synes det er merkelig, for det er ikke lenge siden, som statsråden selv sa, at vi hadde denne kompliserte og omfattende saken her i salen, og vi hadde en felles forståelse av, og vi bestemte i fellesskap, at vi samlet sett skulle utsette investeringsbeslutningen til 2016. Like samlet som vi var om den beslutningen, var vi om at Gassnova skulle utrede, kartlegge og analysere muligheten for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad. Det var en kartlegging som nå pågår, som skulle gi oss bedre kunnskapsgrunnlag om mulige CO₂-håndteringsprosjekt i Norge innenfor både kraftproduksjon og industri, som andre har nevnt her i dag.

Det som gjør at jeg tar ordet, er at jeg tenker at vi har stått samlet bak dette, og vi snakker om mange, mange milliarder kroner, og det er viktig at vi følger framdriftsplanen. CO₂-håndtering er en viktig energi- og klimapolitisk sak. Det er mange som var stolte da vi åpnet teknologisenteret på Mongstad i mai. Vi har sagt det, og mange her inne mener, at Norge skulle være et foregangsland innen både fangst og lagring av CO₂.

Til det at vi har brukt så mye penger: Vi gjør ikke det fordi vi synes det er kjekt å hive penger etter ting; vi gjør det fordi vi mener at vi har et spesielt ansvar som olje- og gassproduserende nasjon – en av de største i verden – og vi har også et ansvar fordi vi tror på det og mener at vi skal få det til. Derfor forundrer Venstre meg.

Fremskrittspartiet har vel egentlig med representanten Amundsen bekreftet hvorfor de ikke vil, for CO₂ er på en måte ikke et problem for Fremskrittspartiet, det er mer en teori. Men jeg er veldig glad for at representanten Astrup fra Høyre er så tydelig på at han inkluderer Mongstad i fortsettelsen, om han også nevner andre.

Så håper jeg at Kristelig Folkeparti står ved det – de har ikke ment noe om saken – at de også står ved saken, sånn som vi har gjort, og står ved prosjektet. Vi skal være utålmodige, vi skal presse på, men jeg håper jo at det er trygt når det gjelder dette prosjektet, at vi kan lande det, og også at det er trygt etter 2030 med hensyn til hva noen andre eventuelt skulle finne på å gjøre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:16:29]: Til foregående taler kan jeg si at Kristelig Folkeparti har absolutt ment ting om Mongstad, og der står vi fast – og det har vi gjentatt både nå og i f.eks. klimaforliket sist.

Det er klart at det engasjementet som Eirin Sund her viser, er bra. Det som Kristelig Folkeparti har kritisert, er oppfølgingen. Jeg hadde et mål om å få til Mongstad mye tidligere enn det det ligger an til å bli nå. Det at vi har skjøvet på investeringsbeslutningen så langt som ut til 2016 – er det vel – er jo ikke et signal på at en er veldig ivrig på å få det inn.

Det minner meg om at det er mange tiltak som virker, som en skyver over på neste regjering, og så satser en på at det er den regjeringen som skal løse det. Det skal vi sørge for.

Men jeg ville egentlig snakke litt om Doha, for det er mange som har gitt ros til miljøvernministeren for arbeidet han gjorde der, og det fortjener han absolutt. Men så er jeg likevel enig i de betraktningene også statsråd Solhjell, statsministeren og andre også har hatt om at Kytotoavtalen bare er et lite steg på veien. Den var viktig for å ha avtaleverket, men vi trenger så mye mer. Dessverre er vi langt unna det alvoret det er med de klimaendringene en står ovenfor. En må jo minne seg selv gang på gang om at det er et togradersmål en kjemper om. Det i seg selv er alvorlig, og derfor trenger vi handling.

Det bringer meg over på det jeg mener er viktig. Nå var dette det første klimatoppmøtet jeg deltok på, men det gir meg ikke veldig mye optimisme for det internasjonale avtaleverket og at det skal komme en veldig offensiv avtale i 2015 som skal gjelde for 2020. Norge skal være en pådriver, ja, men det viser bare hvor viktig det er at hvert enkelt land forplikter seg til kutt – som Norge har vært tydelig på at vi skal gjøre, og andre skal gjøre – men også at hvert enkelt land fører nasjonale kutt.

Når jeg ser i statistikken, ligger Norge 5,8 pst. over 1990-nivået, sammenlignet med f.eks. Sverige, som ligger 16 pst. under 1990-nivået. Danmark ligger 21 pst. under 1990-nivået. Det gir jo oss grunn til bekymring for at Norge ikke nødvendigvis er et foregangsland når det gjelder nasjonale klimakutt. Det er derfor egentlig komplett uforståelig for meg at ikke regjeringen er mer offensiv i den oppfølgingen av klimaforliket som vi diskuterte i stad.

Derfor skal jeg bare nevne fire punkter. Det første er «målet om energieffektivisering», som jeg opplever som egentlig bare en beregning, ikke som noe mål og ikke som noe ønske om å kutte mer. Punkt to: «verdikjede for CO₂», som bare er en beskrivelse av fortiden – en ser ikke framover. FME-sentrene, som vi var inne på, skulle komme i kommende budsjett. Kommende budsjett er 2013 – det er ikke 2014.

Og så til oljefyr: I Sverige beskrives det som det største enkelttiltaket, et kjempeviktig tiltak. Jeg ser at i avtalen med Enova skriver de at det «kan» komme. I alle de andre punktene står det at det «skal». Her burde en vært offensiv. Jeg kan vise til Oslo kommune, som har gode støtteordninger. Statsministeren fikk da han byttet ut, 50 000 kr – andre får 10 000 kr. Det burde være et eksempel til etterfølgelse.

Erling Sande (Sp) [20:19:56]: Når det gjeld skrytet, er det vel sånn for dei av oss som har vore på vekkingsmøte, at vi veit at det hjartet er fylt av, renn munnen over med. Det er ikkje meint som skryt, men kanskje var det ei engasjert framstilling av det som er regjeringa sin politikk, og det som vi har oppnådd gjennom regjeringssamarbeidet. Men det var fakta, og i den grad det kunne bidra til vekking – i form av at representantar frå opposisjonen i denne salen blir vekte og inspirerte til å reise litt rundt for å sjå kva som skjer rundt i landet vårt – håper eg det.

Det er sånn der ute – det kan eg seie til representanten Skumsvoll – at småkraftverk får tilskot for produksjon. Det poppar opp småkraftverk i heile landet. Eg anbefaler Framstegspartiet å reise og å sjå på dei, sjå på anlegga som produserer straum, kjenne på turbinane – hadde eg nær sagt – og ta inn over seg den revolusjonen som skjer når det gjeld fornybar energiproduksjon.

Til differensiert strandsoneforvalting: Det var ikkje tidlegare regjeringar som innførte det – det var denne regjeringa, som Senterpartiet er ein del av. Det er neppe tilfeldig, sidan representanten Skumsvoll og Framstegspartiet er inne på kommuneplanlegging.

Har dei i overkant av 6 pst. som gav stemma si til Senterpartiet ved førre val, fått gjennomslag for 100 pst. av Senterpartiet sitt program? Nei, det har dei ikkje fått. Men eg tør påstå at dei har fått gjennomslag for ganske mange prosent av Senterpartiet sitt program og den politikken dei stemte på. Har framstegspartiveljarane fått gjennomslag for noko av det som stod i Framstegspartiet sitt program etter å ha gitt stemma si til Framstegspartiet? Nei, det har dei ikkje. Det illustrerer det ein oppnår ved å sitje i regjering og inngå samarbeid med andre parti.

Så har eg berre lyst til å gjenta det som eg har sagt om kulturminne her, at ein får til ei satsing på kulturminne, spesielt med omsyn til fartøyvern og kystkultur. Dette er historie og ein viktig del av Noreg som har betydd uendeleg mykje for utviklinga av vår nasjon, av vårt næringsliv og den velstanden vi har. Så det er grunn til å juble her også.

Så kort til slutt: Representanten Lødemel frå Høgre seier at innstillinga verkeleg viser at opposisjonen har funne tonen i lag. Det gjer innstillinga verkeleg ikkje. Kanskje har ein ein god tone, men ein god tone er ikkje nok til å danne eit kor. Føresetnadene for ei vellykka koroppleving er jo at ein er einig om teksten, og teksten er ein ikkje einig om. Det er større avstand no mellom Framstegspartiet og dei andre opposisjonspartia enn det har vore i nokre av dei føregåande budsjettdebattane til denne komiteen – og det er eit tankekors.

Irene Johansen (A) [20:23:16]: Jeg hører i debatten om oppfølgingen av klimaforliket at det ligger forventninger om nye støtteordninger til fjerning av oljetank og oljefyr i husholdningene. Da har jeg behov for å påpeke at uansett forventninger om nye ordninger, blir det feil å hevde at det ikke finnes støtteordninger i dag, for det gjør det via Enova. Det er kanskje ikke direkte støtteordninger til utskiftning av oljefyr, sånn som det er i Oslo kommune, men det er indirekte via støtte til etablering av nye tiltak for å spare energi, som ligger der f.eks. til innføring av luft-til-vann varmepumpe eller lignende, med inntil 10 000 kr. Jeg har behov for å nyansere bildet litt, når det blir kjørt veldig på at det ikke finnes støtteordninger i dag.

Som sagt: Det kan godt være at det er forventninger om nye ordninger, men det er i hvert fall noen via Enova i dag, som jeg også har benyttet. Jeg fikk 10 000 kr for å skifte ut oljefyren. Sammen med min medrepresentant fra Vest-Agder ble vi faktisk kåret til Stortingets mest miljøvennlige representanter for et par år siden, bl.a. på grunn av det.

Så har jeg også behov for å peke på at når representanten fra Fremskrittspartiet åpner sitt innlegg med å si at den rød-grønne regjeringen har etablert et så enormt byråkrati at man har behov for å kutte i det, vil jeg bare minne om at det er noen som skal svare på de inntil 1 000 spørsmålene som Fremskrittspartiet har stilt i forbindelse med statsbudsjettet. Det er noen som skal utarbeide alle meldinger som etterlyses i salen her, bl.a. energimelding osv. Hvem skal gjøre det om ikke et byråkrati? Eller er det bedre å ha et privat byråkrati på siden, der man kan kjøpe tjenester isteden? Det ville jo være resultatet hvis man skulle gjøre akkurat de samme oppgavene som i dag.

Nikolai Astrup (H) [20:25:49]: La meg fastslå en gang for alle at Høyre ønsker et sterkt, offentlig eierskap og kontroll med norske vannkraftressurser. Høyre har ikke et ønske om å selge ut vannkraft som i dag er eid av offentlige virksomheter – kommuner, fylker og staten. Var det klart? Bra!

Dette står det også noe om i begynnelsen av vårt program, før den setningen som ofte er sitert, og som programkomiteens leder, Bent Høie, har sagt offentlig – mange ganger på radioen – at er egnet til å misforstå, og som vil bli endret i neste utkast for å ivareta det poenget som jeg nettopp sa. Så er det riktig at vi er opptatt av industrien, og at industrien skal ha forutsigbarhet, slik den har hatt de siste hundre årene. Det vil vi forsøke å ivareta på best mulig måte, men vi har altså ingen ambisjon om å redusere det offentlige eierskapet som en konsekvens av det. Da håper jeg at vi kan legge denne runden bak oss, og at de ferdigskrevne innleggene om hvordan Høyre vil selge vannkraften til slemme utlendinger, nå kan opphøre.

Så vil jeg gjerne avlegge representanten som akkurat hadde ordet, en visitt. Hun sa at opposisjonen har en forventning om nye ordninger for å støtte utfasing av oljefyr. Det er ikke det vi har en forventning om. Vi har en forventning om at regjeringen følger opp de vedtak Stortinget har fattet.

Alle som satt rundt forhandlingsbordet og forhandlet om klimaforliket, vet at for Høyre var det en klar forutsetning for å støtte et forbud mot oljefyr fra 2020 – eller mot fyring med fossil olje, for å være presis – at det kom nye støtteordninger fra 2013 som bidrar til å gjøre det økonomisk mulig for husholdningene å foreta det skiftet på så kort tid. Det var viktig for oss. Det fremgår klart av innstillingen, ikke av anmodningsvedtaket, men av innstillingen, at det er snakk om andre ordninger enn dem Enova allerede har. Det nevnes også eksempler, som f.eks. skattefradrag osv., på mulige tiltak som kan settes i verk.

Dette handler altså om at regjeringen i og for seg har en lite ambisiøs oppfølging av det forliket vi er enige om, og det gjelder ikke bare dette punktet. Representanten Ropstad har nevnt flere eksempler på andre punkter som regjeringen burde ha fulgt opp.

Det er verdt å minne om at når opposisjonen inngår et forlik med regjeringspartiene, ett år før et valg, så er det jo fordi vi ønsker at ting skal gjennomføres før vi vinner valget – hvis ikke kan vi allikevel bare gjøre det etterpå. Det ser ut til at vi blir nødt til det uansett.

Statsråd Ola Borten Moe [20:29:05]: Det er to konkrete forhold jeg føler for å kommentere. Det ene er det sistnevnte, altså klimaforlikets intensjon og avtale om at man skal ha støtteordninger knyttet til utfasing av oljefyr.

Vi jobber nå under høyt trykk med å få på plass både en ny avtale og ny virkemiddelbruk under Enova. Det skulle ikke forbause meg om denne avtalen inneholder akkurat de ordningene som representantene fra opposisjonen etterlyser. Nå er vi ennå et godt stykke fra 2013, og jeg tror ikke det kommer til å gå langt inn i 2013 før dette er på stell. Så hvis det ikke er større ting å bekymre seg over, vil jeg mene at dette er under kontroll.

Så er det det andre som flere ganger har vært nevnt her knyttet til konsesjonsbehandlingen av linjen Ørskog–Sogndal. Jeg føler et sterkt behov for å si, også fra denne talerstolen, at alt som har skjedd i den behandlingen, har skjedd på skikkelig vis etter de lover og regler som er vedtatt, bl.a. i Stortinget, etter vanlig forvaltningspraksis. Men så er det en gang sånn at man bygger ikke 30 mil med høyspentledning uten at noen blir forulempet, uten at man kommer i nærheten av der folk bor og uten at man berører norsk natur. Det er selvsagt også denne konsesjonsbehandlingen et uttrykk for.

Den kritikken som har kommet fra opposisjonen, delvis i forbindelse med denne budsjettdebatten, er nettopp at ting har tatt lang tid. For å referere til en representant fra denne talerstolen for litt siden: Vi trenger ikke å bruke ti år på å fatte vedtak.

I denne saken har vi brukt nesten ti år. Det er veldig lenge siden man satte i gang arbeidet med denne linjen. Nå er punktum satt, nå blir linjen bygd.

Vi skal selvsagt ha respekt for at folk ikke vil ha denne linjen i nærheten av der de bor, og vi skal ha respekt for at folk ikke vil ha dette i nærheten av uberørt natur. Men all den tid denne linjen uansett må bygges, er det min jobb å sørge for at det blir gjort så formålstjenlig, effektivt og godt som overhodet mulig.

La meg bare gjenta: Dette er mitt ansvar, dette har skjedd på vanlig måte og etter boken. Det gjør at jeg føler et visst behov for å få avsannet og få tatt avstand fra alle påstander og insinuasjoner om at det er blitt tatt hensyn som ikke skulle ha vært tatt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [20:32:04]: Når det gjeld konsesjonsbehandlinga av Ørskog–Fardal, kan det virke som om det er ein kortare veg og at ein blir lettare høyrd når det er partifelle til statsråden som på ein måte nyt fordelane av den flyttinga som ein har registrert er blitt føretatt. Ein må rekne med at det blir reaksjonar når ein endar opp med å flytte linja inn til eit område som elles skulle stå urørt – sjølv om det blir kabla.

Elles vil eg ein liten tur innom representanten Tor-Arne Strøm, som viser til ein professor og utsegner han har kome med når det gjeld vasskraft og vasskraft i spel. Det er slik at veldig lite av kraftproduksjonen er i privat eige – rundt 12 pst. Det er ikkje den heilt store delen av produksjonen vi diskuterer.

Spørsmålet er om det er så gale at Norsk Hydro eig ein del av våre kraftverk. Har dei ikkje vore med på å foredle den krafta som har blitt produsert, og bygt landet på lik linje? No er det også slik at KLP nyleg kjøpte seg inn med ein betydeleg part i Tysse Kraft. Ville det vere umogleg å førestille seg at andre norske leverandørar av livs- og pensjonsforsikringar skulle vere eigarar? Det er mange norske kommunar og andre som får sine pensjonar frå andre selskap enn KLP. Ville det vere så umogleg å tenkje seg at denne typen selskap skulle kunne vere medeigarar?

Vidare til representantane Strøm og Arnesen, som gjer eit arbeid for å framsnakke petroleumssektoren. Dei gjer ein god jobb. Spesielt underteikna, som kjem frå Møre og Romsdal, ser kor viktig denne industrien har vore – ein har ca. 22 000 sysselsette innanfor denne sektoren – og veit kor viktig han er for inntekter til landet. Det må vere litt spesielt for desse to karane å høyre representanten frå SV som seier at to tredelar av dei ressursane som er innanfor petroleumssektoren, skal liggje igjen på havbotnen. Det må vere litt spesielt for Strøm og Arnesen å ha ein regjeringskollega som no snakkar om å leggje ned og nærmast avvikle denne typen aktivitet, spesielt no når nørdste delen av landet står for tur til å få vere med på dette eventyret som petroleumsindustrien har vore, både for landsdelane som har fått tatt del i han, for fellesskapet og ikkje minst for pensjonane til det norske folket framover.

Til slutt dette med spriking i forhold til signal: Det er vel ikkje noko som spriker meir enn ei slik utsegn som vi her høyrer frå SV.

Presidenten: Representanten Lars Egeland har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Egeland (SV) [20:35:22]: Det er ikke jeg som snakker om to tredjedeler, men det er IEA som snakker om to tredjedeler. Det betyr at vi åpenbart har rom for å verne viktige områder. Da er Lofoten et sånt område.

Det har vært mye snakk om vekkelsesmøter her. Jeg har også vært på vekkelsesmøter på Sørlandet. Jeg kan ikke si at det var selvskrytet som var dominerende, det var mer bekjennelsen. Da har jeg også en bekjennelse å komme med før møtet er slutt, for jeg gjorde den synd at jeg sa at opposisjonen ikke var med på et friluftslivets år. Det er ikke riktig. Det er en samlet komité som går inn for det. Når den bekjennelsen er kommet, kan vi alle være glad på friluftslivets vegne.

Da skal jeg også gi Nikolai Astrup en mulighet til å komme med en bekjennelse. Jeg er ganske sikker på at han har vært opptatt av skattefradrag, men at det ikke har stått nevnt som et virkemiddel i klimaforliket.

Presidenten: Vedkjenninga kan ein då lese i skrifta.

Representanten Bjørn Lødemel har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørn Lødemel (H) [20:36:30]: Då får eg kome med mi vedkjenning.

Det er ein inkurie i ein av merknadene under Statlege vassmiljøtiltak, ei lita utegløyming på side 57 i Innst. 9 S for 2012–2013 som eg tek ansvar for ikkje har kome inn. Det er ein fellesmerknad frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, som

«meiner at det i vassdrag der frivillige frå lokale og nasjonale fiskeorganisasjonar har delteke i behandlinga av gyro eller forsuring, må det være ei målsetting at vassdraget – gjennom frivillige avtalar – i tilstrekkeleg grad blir gjort tilgjengeleg for ope sal av fiskekort.»

Dei frivillige avtalane som ein her snakkar om og tolkinga som skal ligge i den utsegna, er at det sjølvsagt er ein frivillig avtale med grunneigar. Det er då mi tolking at det punktet.

Tor-Arne Strøm (A) [20:37:43]: Først til representanten Astrup: Det er klart det er lov til å trekke programforslaget når det gjelder hjemfall og komme på bedre tanker, men det er sånn at de fleste av oss kan lese, og vi ser hva som sto der. Det kan hende at man begynner å få kalde føtter.

Så så vi et annet angrep som kom i dag, fra representanten Tetzschner, angående sykelønnsordning. Det passer oss utmerket.

Når det gjelder det med olje og gass, er det slik at hvis Kristelig Folkeparti og Venstre skal være med i regjeringen sammen med Fremskrittspartiet og Høyre – hvis det skulle bli sånn – har man også en utfordring i forhold til det, så jeg tror vi har alle vårt på hver vår plass.

Helt til slutt – hvis jeg får lov og tiden tillater det – ønsker jeg at nasjonalforsamlingen skal få høre hva fylkestinget i Nordland mener når det gjelder Nordland VI og VII og Troms II.

Det sto en pressemelding i lokalavisa hjemme, Harstad Tidende, fredag den 7. desember 2012. Der sto det at Nordland Fylkesting

«mener at Nordland VI må åpnes for letevirksomhet høsten 2013 og at det må foreligge en konsekvensutredning for petroleumsaktivitet i Nordland VII og Troms II i løpet av 2014. Initiativet kom fra Ap, Høyre og Frp.»

Videre står det:

«Det er gjennomført en betydelig kunnskapsinnhenting fra områdene de siste årene. Denne kunnskapen må danne grunnlaget for rask oppstart av og gjennomføring av en konsekvensutredning med sikte på åpning. De områdene av Nordland VI som allerede er konsekvensutredet, men som ble midlertidig stengt, kan åpnes for aktivitet umiddelbart. Nordland fylkesting legger vekt på at letevirksomhet og eventuell utvinning fra funn må baseres på teknologi som ivaretar tungtveiende hensyn til miljø, sikkerhet og sameksistens med fiskeri- og reiselivsnæringen. Det forutsettes at det legges opp til et strengt boretidsvindu som gjør det mulig med en reell sameksistens med andre næringer. På samme måte som i de allerede utredete områdene gjelder det å unngå aktivitet i blant annet gytesesong.»

Å referere pressemeldingen er viktig også med hensyn til hva nordlandssamfunnet mener når det gjelder olje og gass. Jeg synes det er riktig at alle partiene tar dette med seg framover, ikke minst med tanke på Lofoten og Vesterålen og hva kommunene har gjort der. Én kommune har gått imot oljeaktivitet i disse områdene, og det er Røst kommune. Så når man framstiller disse tingene som om man ikke ønsker aktivitet der oppe, er det feil. Jeg synes det er viktig å forholde seg til det regionale nivået – det var altså fylkestingets uttalelse jeg refererte tidligere.

Gunnar Gundersen (H) [20:40:40]: Jeg hadde lyst til å ta ordet for å bringe litt oppmerksomhet rundt en merknad på side 66 i innstillingen fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, som jeg synes det er underlig at regjeringen ikke slutter seg til.

Det gjelder Folla elv. Det er en død elv. Den har vært det siden 1990-tallet, siden avrenning fra gruvene startet. Alle frister som er satt for at man skal rense opp, er oversittet, og det er Næringsdepartementet som er gruveeier. At regjeringen ikke slutter seg til en sånn merknad, får meg til å tro på SV-varaordføreren i Folldal, som påstår at det er en grov forskjellsbehandling mellom offentlige og private eiere. Hadde Orkla stått som eier, er jeg ganske sikker på at Miljøverndepartementet ikke hadde forholdt seg så passiv. Når man i tillegg har gått litt inn i det, får man inntrykk av at det er en uhyre uryddig prosess. Det er store penger det er snakk om for å få renset opp, og det har vært ganske lukket, så jeg vil oppfordre statsråden til å titte litt opp fra iPaden og gå inn i den prosessen. Det er Næringsdepartementet som er eier, alle frister er oversittet, og jeg tror ikke SV-statsråden hadde vært like oppsatt på ikke å gjøre noe hvis det hadde vært en privat eier.

Jeg er veldig sterkt for forurenserbetaler-prinsippet. Men når man sammenligner det med en dom som vi nettopp har fått i Elverum, hvor en grunneier som har bortfestet tomt i tre generasjoner, plutselig er blitt pålagt å rense opp den tomten og betale kostnadene for opprenskingen fordi den som har forurenset ikke kan gjøre opp for seg, blir det underlig med den passiviteten departementet viser med hensyn til Folla elv.

Her synes jeg man har to grenseganger å gå. Det ene er at det offentlige faktisk må behandle seg selv på samme måten som de private. Det andre er at man kanskje må gå gjennom hvor langt forurenserbetaler-prinsippet skal dras i forhold til en uskyldig tredjepart. Den dommen man har fått i Elverum, betyr egentlig at hvis en tankbiltrailer velter i hagen din, og trailersjåføren ikke har forsikring og går konkurs, kan hageeieren bli pålagt å betale opprenskingen. Det ville være sterkt urimelig og stride mot ethvert sunt rettsprinsipp – etter min mening. Men advokater har forklart meg at prinsippet i dommen fra Elverum betyr nettopp det. Her er det to ting man må gå gjennom: likebehandling mellom offentlige og private eiere og kanskje en grensegang for hvor langt man skal trekke forurenserbetaler-prinsippet i forhold til tredjepart.

Henning Skumsvoll (FrP) [20:43:52]: Dette gjelder en faktaopplysning til representanten Sande. Det er feil at alle som bygde kraftverk mellom 2004 og 7. september 2009, får tilskudd. De som bygger etter at den rød-grønne regjeringen bestemte at man skulle innføre sertifikater – 7. september 2009 – får tilskudd. Det var derfor 150 representanter for småkraftverkene demonstrerte på utsiden her da denne saken var til behandling i Stortinget.

Torstein Rudihagen (A) [20:44:44]: Debatten i kveld har i alle fall stilt veljarar som er opptekne av klima overfor ei stor utfordring når det gjeld å orientere seg i landskapet. Eg høyrer Venstre og Kristeleg Folkeparti gå høgt på banen i å kritisere regjeringa for ikkje å vere offensiv nok i miljøpolitikken – særleg på klima – dei er rett og slett skuffa over at denne regjeringa ikkje har gjort meir. Så går dei til val på eit overordna mål, nemleg eit regjeringsskifte. Både Kristeleg Folkeparti og Venstre har sagt gong etter gong at dei vil ha ei borgarleg regjering. Men det kan ikkje bli ei borgarleg regjering utan at Framstegspartiet er med. Og kva er det Framstegspartiet står for i denne debatten når det gjeld klima? Det er jo nesten så dei fornektar at det finst klimaproblem, i alle fall fornektar dei den menneskeskapte klimaforverringa. Det finst ikkje logikk i at dei hoppar over det og skal vere med og danne regjering med nokon som står så langt ifrå deira eigen politikk. Det blir ikkje lett å vere veljar og vere oppteken av klima og skulle orientere seg framfor neste val.

Så til Nikolai Astrup som no understreker enda ein gong at Høgre ikkje vil selje ut offentleg eigd vasskraft. Det er jo nettopp vasskraftverka som ikkje er offentleg eigd, det gjeld – 12 pst. – og som har konsesjonsvilkår på at heimfallsretten skal gjelde dei. Spørsmålet er da: Skal dei attende til det offentlege, slik heimfallsretten seier, eller skal dei seljast ut på den opne marknaden? Og skal eventuelt utanlandske eigarar kunne komme inn og overta dei?

Ein gong høyrde eg Nikolai Astrup på Politisk kvarter forklare korleis dei gjekk inn for at staten skulle ha forkjøpsrett. Men det er jo opp til regjeringa eller det som til kvar ein tid utgjer fleirtalet i staten, om ein vil bruke den forkjøpsretten. Det einaste trygge og solide for å sikre folkets eigedom er at vi har heimfallsretten, og at dei som no er underlagde heimfallsplikt i konsesjonsvilkåra, òg blir førte opp slik at det blir offentleg eige. Det er det denne regjeringa står for – trygt og godt – og det vil det norske folk merke seg.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:47:40]: Det minner litt om en parodi når forrige taler står og snakker om viktigheten av å ha fullt offentlig eierskap av kraftressursene, samtidig som det er de rød-grønne partiene som prøver å selge ut deler av Troms Kraft til svenskene, og det er Fremskrittspartiet i Troms som prøver å stoppe det. Vi får heller forholde oss til fakta i stedet for å lage kunstige konflikter.

Jeg har registrert at mange rød-grønne politikere har prøvd å skryte av en langsiktig, målrettet politisk styring, både i olje- og energipolitikken og i klimapolitikken. Da er det jo litt rart å ha registrert at det tok syv år før regjeringen klarte å legge fram oljemeldingen sin, og at deler av regjeringen – selv i denne debatten – har tatt avstand fra den oljemeldingen som de selv var med og vedtok. Det virker ikke veldig langsiktig eller veldig helhetlig. Det blir litt sånn som med forvaltningsplanen, som ble vedtatt i 2006 og revidert i 2010, at det som SV skrøt av i 2006, ble avlyst av Arbeiderpartiet i 2010. Det kom så nye seire i SVs lille hjørne, men de blir vel også avlyst ved neste revisjon. Det skal i hvert fall Fremskrittspartiet bidra til når vi sitter i regjering.

Det hadde vært veldig greit om de rød-grønne i hvert fall kunne stå bak en felles politikk når de argumenterer i denne sal, i stedet for å late som det er veldig stor disharmoni på borgerlig side. Det som gledet meg mest med forhandlingene om et klimaforlik, var å se hvor lett det var for de borgerlige partiene å enes om mange standpunkter. Dessverre ble den koalisjonen brutt av politisk spill, fordi SV ikke kunne innrømme at et borgerlig flertall ville føre en mer offensiv og næringsvennlig klimapolitikk enn det dagens regjering kan. Men at vi skal få det til, er jeg ikke i det minste tvil om.

Vi vil også jobbe for at vi skal få en slutt på disse paradoksene som regjeringen hele tiden innfører. Regjeringen har nå bl.a. fjernet både Kulturminnefondet og Forskningsfondet fordi det var en uhensiktsmessig måte å finansiere viktige tiltak på, men innfører et klimatiltaksfond finansiert på akkurat den samme uhensiktsmessige måten. Da har man ikke gjort annet enn å lure miljøbevegelsen til å tro at man er offensiv, mens regjeringen i realiteten bruker ca. 1,2 mrd. kr mindre på klimatiltak enn det de ville gjort om de hadde valgt Fremskrittspartiets modell.

Så til slutt til vannkraft: Hvis en skal prøve å ha en saklig debatt om dette, vil jeg oppfordre de rød-grønne til i hvert fall å sitere korrekt når de angriper f.eks. Fremskrittspartiet. Når en hører representanten Rudihagen, representanten Sande og representanten Strøm, virker det som en ikke klarer å lese en hel setning før en blir utmattet. En stopper ved første komma og sier at det går forferdelig galt hvis Fremskrittspartiet mener at vannkraften skal komme industrien til gode. Hvis en hadde lest hele avsnittet, hadde en sett at Fremskrittspartiet forutsetter at det skal være industriarbeidsplasser i Norge, verdiskapning i Norge, hovedkontor i Norge, og da sier enhver logikk at det ikke er noen grunn til at Fremskrittspartiet skal ønske å selge vannkraften ut av landet. Når vi understreker dette gang på gang, forstår jeg ikke hvorfor det er noe poeng for Arbeiderpartiet å ta opp den debatten – unntatt for å prøve å forvirre velgerne og skremme dem med standpunkter som Fremskrittspartiet ikke har, og det hjelper ikke debatten.

Siri A. Meling (H) [20:51:05]: Jeg har et par synspunkter etter debatten i dag som jeg tenkte å ta opp nå. Det ene gjelder olje- og energiministeren, og da vil jeg tilbake til fremleggelsen av kunnskapsinnhentingen i Svolvær for et par uker siden. Jeg må si jeg synes det er veldig spesielt at statsråden bruker den talerstolen til å fremme personlige meninger når det gjelder hva som skal være Senterpartiets program for neste stortingsperiode. Når statsråden er til stede ved slike anledninger, tar jeg det som en selvfølge at statsråden representerer regjeringen, og at det statsråden står og sier fra en talerstol, er som olje- og energiminister og ikke som privatpersonen Ola Borten Moe i et programprosessinnspill til Senterpartiet. Det synes jeg faktisk ikke hører noen steder hjemme, og jeg forstår veldig godt at det har skapt veldig mye usikkerhet om hva regjeringen faktisk mener.

Til representanten Tor-Arne Strøm vil jeg foreslå at arbeiderpartirepresentanten tar med seg denne uttalelsen fra Nordland fylkesting og leser den opp for sine arbeiderpartikolleger i Oslo Arbeiderparti, som har et vedtak – hvis jeg ikke husker feil – på at de ikke ønsker aktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Kanskje representanten Strøm har en jobb å gjøre på hjemmebane før han går på denne talerstolen og later som Arbeiderpartiet er forent i synet på aktivitet utenfor disse viktige områdene.

Så synes jeg også det er en smule arrogant å si at en nå har realisert alle viktige energipolitiske spørsmål, at det nesten ikke er noe mer å gjøre innen energiområdet for dem som måtte komme etterpå. Da har jeg lyst til å påpeke et par elementer, noen utfordringer: Vi står bl.a. foran store investeringer i nettet – i sentralnettet og underliggende nett. Vi kunne lese om Elkem, som forventer mange millioner kroner i tarifføkning. Det samme gjelder Norske Skog. Det betyr at det de måtte få av CO₂-kompensasjon i den ordningen som skal tre i kraft 1. juli, sannsynligvis blir spist opp av det som industrien må betale mer i tariff til Statnett på grunn av denne utviklingen. Vi har fra Høyres side gjentatte ganger bedt om å få en diskusjon når det gjelder kostnadsfordeling på disse voldsomme investeringene som skal skje fremover, men dette har ikke statsråden og regjeringen ønsket å ta i i det hele tatt.

Et annet område hvor jeg mener regjeringen har unnlatt å bruke handlingsrommet – være aggressive nok – er når det gjelder styrking av våre mellomlandsforbindelser til Europa. Der skjer det utbygginger av kapasitet, ja, men på langt nær i et omfang og med et tempo som vi trenger for å bygge næringsmiljøene våre innen ny fornybar produksjon videre i Norge.

Presidenten: Presidenten vil nemne at bruk av ordet «arrogant» er på kanten til å vere uparlamentarisk.

Neste talar er representanten Kjell Ingolf Ropstad. Han har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:54:26]: Det er to ting: Det var energiministeren som også fikk meg til å ta ordet. Han sa noe sånt som at hvis det ikke var mer vi bekymret oss for med tanke på oljefyr så skulle det løse seg. Det interessante er jo at Solhjell sier at avtalen er oppfylt gjennom avtalen med Enova og det som skal komme, mens statsråd Borten Moe sier at ny avtale med Enova er på gang og vil løse de problemene som vi påpekte. Det er i så fall ny info. Jeg viste til den avtalen som regjeringen inngikk med Enova 28. juni 2012, og jeg trodde at det var dét som var løsningen.

Så ett poeng til: Det er interessant at statsråd Borten Moe nå kommer og sier at på den pressekonferansen i Svolvær representerte han seg selv. Han representerte ikke Senterpartiet, han representerte ikke regjeringen, han var ikke statsråd. Og det var jo ikke bare uttalelsene der – det var også pressemeldingen fra OED, på papir fra OED. Det er iallfall veldig vanskelig for opposisjonen å vite hva en skal forholde seg til, hva som er regjeringens politikk, når en ikke engang kan stole på pressemeldinger som går ut i statsråd Borten Moes navn fra Olje- og energidepartementet.

Presidenten: Representanten Tor-Arne Strøm har også hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tor-Arne Strøm (A) [20:55:42]: Jeg synes det er viktig å være ærlig. Det er vel ingen som har sagt verken at det er enighet i regjeringen eller full enighet i Arbeiderpartiet. Men som sagt: Vi skal behandle denne saken på landsmøtet vårt i april. Det er også viktig å få gitt signaler om hva landsdelen mener, hva fylkestinget mener og hva man mener ute i distriktene bl.a. om denne saken.

Vi har fått til gode løsninger før. Vi har aldri hatt så høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel som vi har i dag, og jeg er rimelig sikker på at vi skal lykkes med å få til gode løsninger også i denne saken. Hvis det mot formodning skulle bli et annet resultat, en annen regjering, skal man kanskje ikke være – jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk – så «høy og mørk» fordi man kanskje også har noen utfordringer med konstellasjonene ved neste korsvei. Det gjelder også Fremskrittspartiet og Høyre.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:56:45]: Den politiske uenigheten mellom posisjon og opposisjon er stor nok til at man trenger å konstruere imaginære problemstillinger, imaginær uenighet. Da viser jeg selvfølgelig til at man har forsøkt å fremstille det som om Fremskrittspartiet ønsker å selge ut norsk vannkraft. Det er – med all respekt – det reneste sludder, og derfor tillater jeg meg å slå dette fast én gang for alle og viser til det nye utkastet til program som Fremskrittspartiet har lagt på bordet. Og her er det altså ingen uenighet.

Det står følgende: Fremskrittspartiet vil sikre fortsatt nasjonal kontroll over naturressursene for å sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og utviklingsarbeid ligger i Norge. Men norsk industri bør kunne eie vannkraft – merk – når dette styrker konkurranseevnen for industrien og brukes til å sikre arbeidsplasser i Norge. Fremskrittspartiet vil ikke selge ut norsk vannkraft til Sverige – det er det Arbeiderpartiet som i all hovedsak har stått for i Troms. La oss bare slå det fast én gang for alle.

Så til Sund: Ja, det er riktig at Fremskrittspartiet setter foten ned for fullskala rensing på Mongstad. Det er helt korrekt, og det er rett og slett fordi dette blir et pengesluk i statlig regi som ikke kan forsvares når det finnes så mange andre alternativer der ute som er villig til å komme med anbud. Og så stiller jeg meg spørsmålet: Månelandingen på Mongstad har dratt ut i tid. Ti år er det korteste intervallet fra man gjorde vedtaket til man kan ha fullskala rensing i gang. Da tør jeg minne om at fra John F. Kennedy i 1961 proklamerte at man skulle sette det amerikanske flagget på månen, tok det kun åtte år. Denne regjeringen bruker lengre tid på å gjennomføre fullskala rensing på Mongstad enn det amerikanerne brukte på å plassere en mann på månen. Det forteller litt om sendrektigheten i dette prosjektet, og da er det på tide å sette foten ned. Nok er nok! Testing – ja vel. Teknologi – flott. Men: Fullskala rensing på Mongstad har ikke noe for seg.

Så til hele denne klimadebatten: Nei, Fremskrittspartiet fornekter ikke at menneskelig aktivitet kan påvirke klimaet. Tvert om. Det vi stiller spørsmål ved, er omfanget i forhold til de naturlige klimatiske variasjonene som finnes til enhver tid. Det er spørsmålet, og det er den problemstillingen som forskerne ikke er enige om. Det er bare det vi peker på. Vi trekker ikke vitenskapelige konklusjoner, men det må være lov å stille spørsmål ved politisk korrekte sannheter.

Presidenten: Presidenten vil nemne at bruk av ordet «sludder» er uparlamentarisk, og det tror presidenten at representanten også forstod.

Statsråd Ola Borten Moe [21:00:15]: Det er noen ting i debatten jeg føler behov for å kommentere. Aller først til gjentatte beskyldninger knyttet til at det er partitilhørighet som har bestemt hvor traseen for høyspentledningen mellom Ørskog og Fardal skal legges. Det er engang sånn at jeg tror det er helt umulig å plassere 30 mil med høyspentledning i dette området uten at man treffer senterpartimedlemmer, enten man legger det til den ene eller den andre traseen. Det er vel ting som tyder på at antall senterpartimedlemmer er litt synkende i Myklebustdalen, men sånn er det. Det er en del av jobben å foreta en totalvurdering og sørge for å få denne linjen fram. Alle dører har vært åpne i Olje- og energidepartementet. Alle som har hatt noe de har ønsket å få sagt i denne saken, har vært hjertelig velkommen til å bidra med det.

Så til Svolvær: Det er ingen tvil om at hvis man er olje- og energiminister, eller statsråd i det hele tatt, er man statsråd hele tiden. Det er imidlertid ikke det samme – selvsagt – som at man er avskåret fra å mene ting om hva som skal være ens eget partis program og meninger for neste stortingsperiode, og heller ikke om hva som foregår i samfunnsdebatten for øvrig. Så å ta kritikk mer på generell basis, knyttet til at man har standpunkter som strekker seg lenger og går utover det som til enhver tid er å presentere regjeringens politikk, det aksepterer jeg ikke. Jeg synes det selvsagt må være sånn at man stilles fritt til å delta i ordskiftet.

Så til dette med avtale og Enova. Der var jeg unøyaktig. Det er inngått en avtale med Enova, det er operasjonaliseringen av denne avtalen som nå skal skje. Min bestemte oppfatning er at operasjonaliseringen av den avtalen kommer til å innebære støtteordninger for utfasing av oljefyring, i tråd med klimaforliket. Det er også en oppgave som Enova finansielt er satt i stand til å håndtere, ikke minst som et resultat av de vedtakene som fattes her nå.

Når det så gjelder nett, ble det behandlet i en egen stortingsmelding i denne sal, med stor tilslutning. Alle var enige i ambisjonen om å bygge mye mer nett i Norge, og mente at det var fornuftig og nødvendig. Det er åpenbart at det koster penger og at noen må betale; det er veldig få andre enn oss som bor i dette landet, som kommer til å plukke opp regningen, og industrien må ta sin del av den. Når det er sagt, er det også viktig å peke på totaliteten. Industrien betaler ikke for grønne sertifikater, og industrien betaler ikke for kompensasjonsordninger for CO₂. Hvis man ser på totaliteten for rammevilkårene for norsk kraftkrevende industri, er det ingen tvil om at de blir stadig bedre, selv om det er ulike faktorer som trekker i ulik retning.

Når det gjelder mellomlandsforbindelser: Det er aldri bygd så mange mellomlandsforbindelser som det som skal gjøres i den kommende perioden.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [21:03:39]: Eg må få knytte nokre kommentarar til spørsmålet om utfasing av oljefyring og verkemiddel retta ikkje minst mot hushald. To ulike stader i klimaforliket – og eg kan forsikre forsamlinga at eg kjenner det relativt godt og følgjer det ganske nøye – står det omtalt i ulike vedtak: eitt om utfasing av oljefyring, der det står nemnt at det skal vere støtteordningar. Det føreset støtteordningar frå 2013. Det mest offensive kjem i eit vedtak litt lenger nede, der det står at regjeringa skal leggje fram slike, men det er ikkje talfesta.

Så har det ved ulike høve i ein tidlegare debatt i Stortinget og i media vorte sett fram påstandar om at klimaforliket er brote. Det har eg reagert på. Eg er ueinig i det. I samband med budsjettet prioriterte vi å gjere – til punkt og prikke – alt vi måtte gjere i budsjettet for å oppfylle det. Men det var éin månads effektiv arbeidstid til budsjettet, som altså krev at ein jobbar litt med det og går inn i det, og då må vi gjere det. Og som eg har sagt tidlegare her i dag: Det finst støtteordningar frå 2013, men for å oppfylle det svært ambisiøse målet med utfasing av oljefyring til 2020 vil det definitivt vere behov for både det eine og det andre i framtida. Olje- og energiministeren har no nemnt Enova, og vi kan nok vere trygge på at vi kjem til å kome tilbake med ulike ting i åra som kjem. Det må greiast ut – som det for så vidt òg står i klimaforliket – korleis det skal gjerast, og det er ingen tvil om at det òg er andre sider av det som må opp til debatt viss ein skal løyse ut det målet.

Lærdommen av dette er kanskje at når vi har inngått eit forlik, bør vi vere nøye med å snakke saman før vi hevdar at det er brote, og at vi frå regjeringa si side etter beste evne må følgje det opp akkurat sånn som det står. Det er litt av det opposisjonen no forventar av oss.

Viss eg får lov heilt til slutt, vil eg takke for debatten med å seie kort: Klimatoppmøtet i Doha gjorde ein del viktige vedtak, men eg synest det er ganske presist beskrive av fleire her at både Kyoto 2 og andre ting som er vedtekne, i seg sjølv er aller viktigast fordi bordet no er rydda for det verkeleg viktige arbeidet med å prøve å lage ein avtale der alle dei store og viktige utsleppslanda i verda er med i åra som kjem. Det kjem til å verte ei ekstremt krevjande politisk utfordring. Korleis Noreg kan bidra til det, trur eg vert ei kjerneutfordring for alle parti her på Stortinget, iallfall dei som er opptekne av det, i åra framover. Korleis kan vi få land som Kina og USA med? Kva skal vi gjere med dei behova for utsleppskutt vi vil ha før den avtalen trer i kraft, med meir handlingsretta initiativ? Korleis skal vi få andre land med på å trappe opp klimafinansiering, slik Noreg gjer? Ein nødvendig del av det må vere å få landa i sør med. Og den debatten som vi så vidt har begynt her, trur eg vi kjem tilbake til i denne salen mange gonger i åra som kjem.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Erling Sande (Sp) [21:06:56]: Heilt kort: Kommentarane som har vore frå både Høgre og Framstegspartiet no kring eigarskapen til vasskrafta, er for så vidt gode signal, sjølv om ein seier at ein ikkje har noko mål eller plan om å selje ut desse kraftverka. Eg vil seie at det fortsatt er ein forskjell på det og det som regjeringa seier, nemleg at det er eit sjølvstendig mål at desse verdiane er i eigarskap og under kontroll av det offentlege.

Så seier Ketil Solvik-Olsen at det her dreier seg om svært avgrensa industri som i dag har kraft, og som har norske arbeidsplassar, hovudkontor osv. i Noreg. Vel, denne modellen var jo omdiskutert då ein vedtok og drøfta heimfall i Stortinget ved førre korsvegen, og fekk ikkje støtte av dei juristane som kan vurdere kva som er robust i forhold til den EØS-avtalen som vi er underlagde.

Og så må ein forstå at vi blir forvirra når representanten Grimstad ti minutt før spør om det kan vere så gale at f.eks. private pensjonsfond sit på den eigarskapen. Det ber eg om forståing for.

Presidenten: Representanten Irene Johansen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Irene Johansen (A) [21:08:14]: Jeg har også behov for å understreke noe av det samme som representanten Sande, nemlig at det er veldig interessant å høre i debatten her i kveld at både Høyre og Fremskrittspartiet nå henviser til nye programutkast for neste periode, der de i motsetning til førsteutkastet ikke skal selge ut vannkraften. Jeg må si at det er ganske frustrerende for posisjonen, men også for velgerne må det være ganske forvirrende å vite hva man her skal forholde seg til. Usikkerheten gjør at jeg fortsatt vil si at det kun er den rød-grønne regjeringen som kan garantere offentlig eierskap til vannkraften.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Siri A. Meling (H) [21:09:07]: Tre punkter på dette minuttet, til statsråd Borten Moes innlegg.

Punkt 1: Min kritikk var ikke knyttet til at statsråden kan ha personlige standpunkter. Min kritikk var knyttet til at dette foregikk på en arena hvor man hadde invitert til en presentasjon av kunnskapsinnhentingen, hvor statsråden opptrådte som statsråd, og hvor statsråden under oppsummeringen – som statsråd – om ettermiddagen kom med sine personlige vurderinger med hensyn til konklusjonene rundt kunnskapsinnhentingen. Dette er uryddig.

Punkt 2: Alle var enige om utbygging i sentralnettet – det er riktig. Men Høyre og og de andre opposisjonspartiene påpekte mangelen ved at kostnadsfordelingen ikke ble diskutert overhodet. Og når vi skal inn og nærmest doble tariffen i sentralnettet for industrien, synes jeg det er for lett å ikke tenke at man også må diskutere kostnadselement og fordeling.

Når det gjelder mellomlandsforbindelser (presidenten klubber), får vi ta det opp en annen gang.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:10:26]: Tidligere i debatten var industrikraftordningen oppe, og en skrøt av regjeringen, som vil innføre CO₂-kompensasjon. La meg først si at vi fra Fremskrittspartiets side er veldig glad for at CO₂-kompensasjonsordningen nå blir innført. Det utfordret vi regjeringen på allerede i 2007. Da var svaret fra daværende miljøvernminister et tydelig nei, det passet ikke i regjeringens klimapolitikk at en faktisk skulle slippe å betale CO₂-kostnadene. Jeg er glad for at vi har fått en ny miljøvernminister som har kastet gamle SV-standpunkter over bord, og at vi nå sørger for at industrien blir ivaretatt. Det var også SV som i denne sal for noen år siden sa at en måtte styre ungdom vekk fra petroleumsrelatert utdanning, og en måtte ikke tildele gratis CO₂-kvoter til industrien, for det ville opprettholde CO₂-utslipp i Norge. Nå har vi et mer pragmatisk SV, og det er veldig bra – det er alltid bra når Fremskrittspartiets standpunkter blir ivaretatt av SV.

Når det derimot gjelder industrikraftordningen, ga representanten Opheim inntrykk av at der har regjeringen levert. Garantiordningen var bra for norsk industri. Problemet er jo bare at det ennå ikke er en eneste industribedrift som har tatt denne ordningen i bruk. Så her har vi altså en ordning som angivelig er veldig bra, men ingen bedrifter synes det er interessant å bruke den. Det viser bare at ordningen ikke er bra. Alle kraftkontrakter som er inngått etter at garantiordningen ble iverksatt, er inngått i det frie kraftmarkedet. Det viser at industrien er blitt lei av å vente på at regjeringen skulle levere det de lovet. Da bruker en heller markedet, ikke regjeringens ordning. Det viser at hele valgkampgimmiken fra 2005, der de rød-grønne lovet gode industrikraftkontrakter, ikke i det hele tatt er blitt innfridd.

Så har Fremskrittspartiet fått litt kjeft fordi vi våger å kutte i regnskogsatsingen. Vi nuller ikke ut satsingen – vi står fortsatt bak satsingen – men vi mener at når pengene som allerede er bevilget, ikke er brukt opp, er det meningsløst at en skal bevilge nye penger. Det er noen som har gitt inntrykk av at dette nærmest er på en slags ukelønnsbasis, slik at hvis du ikke fyller på pengene nå, blir det tomt. Nei, dette er resultatbasert. Vi mener det er grunn til å tro at en ikke kommer til å bruke opp de pengene som står inne. Da er det helt naturlig at vi ikke bevilger nye penger, men tvert imot sørger for at det som står inne, først betales ut. Så får vi heller ta dette i revidert budsjett. Men det begynner å bli ganske kjedelig å høre på rød-grønne representanter som gir inntrykk av at Fremskrittspartiet ikke støtter regnskogsatsingen, når vi har stemt for den og vært for den hele tiden.

Det samme gjelder Mongstad. Jeg har vært saksordfører samtlige fire ganger som Mongstad-saken har vært oppe i Stortinget. Fremskrittspartiet har ved alle anledninger støttet teknologiutvikling på Mongstad, men vi har ved alle anledninger sagt at fullskala rensing bør vi først begynne å bevilge penger til, og vedta, når vi vet at teknologien virker. Da har vi sett rød-grønne politikere som ikke har løftet en finger når konkurrerende bedrifter og konkurrerende teknologier kommer og banker på døren og sier: Vi kan bygge, og vi trenger ikke penger, vi vil bare vite at noen kjøper CO₂-en fra oss. Sånne konsesjoner får altså avslag fra denne regjeringen – ikke et ja, som de burde ha fått.

Gunnar Gundersen (H) [21:13:38]: Jeg skal bare ta en kort kommentar. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at statsråden fullstendig velger å ignorere situasjonen i Folla elv og de alvorlige påstandene som er kommet fram lokalt fra hans partifelle, SVs varaordfører i Folldal. Vi snakker altså om en død elv. Den har vært død siden tidlig på 1990-tallet på grunn av avrenning fra gruvene. Det er Næringsdepartementet som er eier. Vi snakker om store kostnader. Det snakkes om at det kan komme til å koste opptil 100 mill. kr, og det har vært ganske sterke påstander om en uryddig prosess fra direktoratets side og påstander om forskjellsbehandling – at man ikke ville behandlet private eiere på samme måte. Så alt dette synes jeg er ganske alvorlig, og jeg har ikke sett noe engasjement fra statsrådens side. Jeg syntes det var så bemerkelsesverdig da han ikke kommenterte det i sitt innlegg at jeg gjerne ville ha et kort innlegg om det.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [21:15:02]: Eg er kjent med saka og har både uttalt meg om og sett på ho. Men når eg ikkje bestemt gjekk inn i ho no, var det fordi dette er ein budsjettdebatt. Eg kjem gjerne meir grundig tilbake med f.eks. eit skriftleg svar, ein direkte telefonsamtale eller på annan måte for å høyre på vurderingar og diskutere oppfølgingar. Det er ei komplisert sak, men eg gjer det gjerne på eit eigna tidspunkt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6. Det vil bli ringt til votering.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Presidenten: I og med at Stortinget allereie har votert over sak nr. 1, skal Stortinget votere i sakene nr. 2–6.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram 29 forslag. Det er

• forslag nr. 1, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti

• forslaga nr. 2–4, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet og Høgre

• forslaga nr. 5–28, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet

• forslag nr. 29, frå Michael Tetzschner på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti

Det blir først votert over forslag nr. 29, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaget.

Votering:Forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 78 mot 24 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.23.48)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 8–10, 12–14, 16, 18, 19 og 21–28, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige lovendringsforslag for raskt å kunne ta i bruk sporings- og lokaliseringshjelpemidler for pasienter med ervervet mental svikt, som selv ikke motsetter seg dette.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme dei nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt nivå.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge inn full kompensasjon til de kommunene som ble hardest rammet av flomskader i 2012.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om avvikling av fylkesmannsembetene, samt opprettelse av en egen forvaltningsdomstol.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg, og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om salg av omsettelige statlige eiendommer.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap, og selge dette.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere «Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak» slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i løpet av 2013, og tilbakeføre direktoratets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i påvente av en departemental omorganisering.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen samordne alle de oppgaver som hører inn under innvandrings- og integreringspolitikk i et departement.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede effekt.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte romanifolkets/taternes kulturfond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet blei med 78 mot 24 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.24.18)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 5–7, 11, 15, 17 og 20, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorg.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide og fremme forslag om en helhetlig strategi for utvidet bruk av velferdsteknologi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et etikk- og lovutvalg som skal se på etiske og juridiske problemstillinger knyttet til en utvidet bruk av velferdsteknologi, og fremlegge resultatet for Stortinget.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med digitalisering i offentlig sektor, slik at offentlige aktører, private aktører og innbyggere kan kommunisere digitalt på sikre og brukervennlige IKT-plattformer.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Datatilsynets situasjon vedrørende økonomiske ressurser og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med tilleggsbevilgninger om Datatilsynet ikke har tilstrekkelig økonomiske midler for å håndtere kompleksiteten i sin saksbehandling.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2013.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaga.

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet blei med 77 mot 25 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.24.47)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Framstegspartiet og Høgre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre blei med 61 mot 41 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.25.13)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at asylsøkere med grunnløse asylsøknader kan sendes tilbake.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaget.

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 60 mot 42 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.25.38)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaget.

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 54 mot 48 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.26.06)

Komiteen hadde tilrådd:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Utgifter
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		91 450 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		147 800 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		54 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter		16 900 000
1500		Fornyings-, administrasjons- og kirke-departementet
	1	Driftsutgifter		197 374 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		42 831 000
	22	Forskning, kan overføres		19 944 000
1502		Tilskudd til kompetanseutvikling
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		3 000 000
	70	Tilskudd, kan overføres		12 500 000
1503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
	70	Tilskudd		149 934 000
1510		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter		1 426 594 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		169 977 000
1520		Departementenes servicesenter
	1	Driftsutgifter		579 406 000
	22	Fellesutgifter i regjeringskvartalet		124 993 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		87 970 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		2 985 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner		245 413 000
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner		32 156 000
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner		70 236 000
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkes-ungdomsorganisasjoner		19 965 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner		7 459 000
1560		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter		177 969 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		53 848 000
	22	Betaling av elektronisk ID til private -leverandører		6 737 000
	23	Elektronisk ID og digital postkasse, kan overføres		112 331 000
1570		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		37 753 000
1571		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		1 833 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		57 000 000
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres		18 500 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		388 400 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres		13 840 000
1581		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		24 128 000
	30	Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres		37 940 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		10 811 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		300 000
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres		5 000 000
1584		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		19 258 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		15 000 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-3 747 018 000
		2 Driftsutgifter	2 034 148 000
		3 Avskrivninger	692 000 000
		4 Renter av statens kapital	81 300 000
		5 Til investeringsformål	924 594 000
		6 Til reguleringsfondet	-23 248 000	-38 224 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		138 100 000
	32	Prosjektering og igangsetting av kurant-prosjekter, kan overføres		178 900 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		735 100 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres		624 448 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		70 000 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		70 000 000
		Totale utgifter			6 262 659 000
Inntekter
3021		Statsrådet
	1	Leieinntekter		300 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		13 400 000
4510		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag		169 933 000
4520		Departementenes Servicesenter
	2	Ymse inntekter		21 932 000
	3	Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene		72 834 000
4560		Direktoratet for forvaltning og IKT
	3	Diverse inntekter		6 500 000
	4	Internasjonale oppdrag		2 130 000
	5	Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID		300 000
	6	Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital postkasse		1 550 000
4581		Eiendommer til kongelige formål
	1	Ymse inntekter		148 000
4584		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Ymse inntekter		3 035 000
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål		924 594 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter, Fornebu		200 000
		Totale inntekter			1 216 856 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

kap. 1510 post 21	kap. 4510 post 1
kap. 1520 post 1	kap. 4520 postene 2 og 3
kap. 1560 post 1	kap. 4560 postene 3 og 4
kap. 1560 post 21	kap. 4560 post 3
kap. 1560 post 22	kap. 4560 post 5
kap. 1560 post 23	kap. 4560 post 6
kap. 1584 post 1	kap. 4584 post 2

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmanns-embetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eien-dommer, og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan omdisponere:

• 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen, mellom postene 30–45.

• 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

• 3. under kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til post 45.

• 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

• 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2012–2013), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-ordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet i 2013 kan:

• 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekt, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

• a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjektet med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon.

• b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige etater som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

• c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

• d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften blir overtatt av kommunen eller fylkeskommunen.

• e) gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som det er behov for ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

• f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapittel eller prosjektene ikke blir realisert.

• g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

• 2. Kongen i 2013 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

X

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan pådra forpliktelser med inntil 54 mill. kroner pr. år i perioden 2013–2023, til leie av lokaler for Arbeidsdepartementet og deler av Departementenes servicesenter i Akersgata 64–68.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Utgifter
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	761 593 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 571 838 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	48 215 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres	7 218 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	246 394 000
	70	Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak	452 807 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	17 462 000
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres	134 661 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60	6 741 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	13 568 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	278 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	13 926 000
500		Kommunal- og regionaldepartementet
	1	Driftsutgifter	161 155 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	9 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	15 750 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 525 950 000
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	557 700 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	14 200 000
	62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres	30 000 000
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	520 200 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	32 000 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	47 600 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 970 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	21	Kunnskapsutvikling og -formidling	4 500 000
	61	Husleietilskudd	2 500 000
	70	Boligetablering i distriktene	20 600 000
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	29 400 000
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	354 300 000
	76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres	433 800 000
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres	23 800 000
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	70 700 000
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig	172 500 000
582		Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres	439 700 000
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres	49 200 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	22 300 000
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 013 900 000
	64	Investeringstilskudd, kan overføres	847 800 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	66 900 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	32 500 000
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 000 000
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	179 187 000
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	46 273 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 500 000
	50	Norges Forskningsråd	6 390 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	5 090 852 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	314 268 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	172 823 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	1 860 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig -virksomhet	51 094 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.	2 523 000
	73	Tilskudd	2 253 000
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres	28 092 000
	22	Norskprøver for voksne innvandrere	12 933 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 648 676 000
823		Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og -myndighetene
	1	Driftsutgifter	6 644 000
1533		Sametinget
	50	Sametinget	259 460 000
	54	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
1534		Tilskudd til samiske formål
	50	Samisk høgskole	5 800 000
	51	Divvun	5 419 000
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	5 330 000
1535		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 319 000
1536		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	4 378 000
1540		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom, kan overføres	5 800 000
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	7 751 000
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	330 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter	12 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 200 000
	71	Tap på utlånsvirksomhet	21 000 000
	72	Rentestøtte	13 000 000
2426		SIVA SF
	70	Tilskudd	48 000 000
		Totale utgifter		21 353 303 000
Inntekter
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter	122 136 000
	2	Gebyr for nødvisum	120 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	13 432 000
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter	772 156 000
	5	Refusjonsinntekter	10 650 000
	6	Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter	6 741 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	31 800 000
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	87 472 000
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige -flyktninger, ODA-godkjente utgifter	19 024 000
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	96 567 000
4533		Sametinget
	51	Avkastning av Samefolkets fond	2 535 000
4540		Nasjonale minoriteter
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	13 000 000
	11	Tilfeldige inntekter	8 000 000
5326		SIVA SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	6 600 000
5613
	80	Renter fra SIVA SF	29 600 000
		Renter
5615
	80	Husbanken	3 601 000 000
		Renter		4 825 283 000
		Totale inntekter

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

III

EFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 12,1 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 1 Driftsutgifter.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse
490		Utlendingsdirektoratet
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer	3 mill. kroner
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	50 mill. kroner

V

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2013. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2013, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

551		Regional utvikling og nyskaping
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	100,0 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling	19,6 mill. kroner
	76	Tilskudd til utleieboliger	366,1 mill. kroner
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	25,3 mill. kroner
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	98,4 mill. kroner
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	64	Investeringstilskudd	2 671,05 mill. kroner

VIII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2013 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen på	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 820 post 1	kap. 3820 post 1
kap. 823 post 1	kap. 3823 post 1

X

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1535 post 1	kap. 4535 post 2
kap. 1536 post 1	kap. 4536 post 2

Presidenten: Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røyste imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 56 mot 46 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.40)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Åge Starheim sett fram fem forslag på vegner av Framstegspartiet. Det blir votert over forslaga frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«I kommunelova skal § 77 nr. 2 lyde:

Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter § 10 a, ansatte i kommunen eller fylkeskommunen, og ledere og styremedlemmer i kommunale selskap.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme dei nødvendige framlegg som avgrensar prinsippet om opne møte til bare å gjelde interkommunale selskap og kommunale føretak si handsaming av næringssaker.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sjå til at krav om rapportering av forvaltningsrevisjon vert gjort årleg til kommunestyre eller fylkesting om kva forvaltningsrevisjonar som er gjennomførde og om resultata av desse.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa leggja frem dei nødvendige framlegga som justerer revisor si teieplikt i kommunelova slik at denne er meir i harmoni med dei prinsipp som gjeld for Riksrevisjonen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje dei nødvendige framlegg om å innføre utsatt offentlegheit for høyringsutkast.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet blei med 77 mot 24 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.27.13)

Komiteen hadde tilrådd til Stortinget å gjere slikt vedtak til

lov 

om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.)

I 

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal desse endringane gjerast:

§ 17 nr. 2 tredje punktum skal lyde:

Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører, varaordførere og kontrollutvalg for den nye valgperioden.

§ 17 nr. 3 første punktum skal lyde:

Kommunestyre og fylkesting, formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møte.

§ 29 nr. 4 skal lyde:

Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse.

§ 48 nr. 5 andre punktum skal lyde:

Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten.

§ 50 nr. 1 skal lyde:

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.

§ 50 nr. 7 bokstav b blir oppheva.

Noverande bokstav c blir bokstav b.

§ 65 nr. 3 andre punktum skal lyde:

Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

§ 68 nr. 5 blir oppheva.

Noverande nr. 6 til nr. 9 blir nr. 5 til nr. 8.

§ 71 nr. 2 skal lyde:

Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 77 nr. 2 skal lyde:

Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter § 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

§ 77 nr. 8 blir oppheva.

Noverande nr. 9 til nr. 11 blir nr. 8 til nr. 10.

Overskrifta til § 80 skal lyde:

§ 80 Innsyn og undersøkelser i selskaper

§ 80 første ledd skal lyde:

I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter § 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet.

II

I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal desse endringane gjerast:

§ 18 tredje ledd blir oppheva.

Noverande fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 20 første ledd siste punktum skal lyde:

I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden.

§ 20 siste ledd blir oppheva.

§ 21 første ledd andre punktum blir oppheva.

§ 22 skal lyde:

§ 22 Lån, garantier og finansiell risiko

Selskapet kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom selskapet skal kunne ta opp lån, skal avtalen inneholde et tak for selskapets samlede låneopptak.

Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Selskapet kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.

Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i kommuneloven § 60, skal selskapets vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet.

Selskapets samlede lånegjeld etter andre ledd første punktum skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte.

Selskapets likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter andre ledd tredje punktum skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende inndekningsperioden.

Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje og sjette ledd er ugyldig.

§ 27 skal lyde:

§ 27 Selskapets regnskap

Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapet har bokføringsplikt etter bokføringsloven.

Regnskapet og årsberetningen fastsettes av representantskapet. Styret fremlegger forslag til årsregnskap og årsberetning.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsregnskapet for interkommunale selskaper.

III

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser skal § 26 første ledd andre og tredje punktum lyde:

Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune.

IV

I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. skal § 4 andre ledd nr. 1 lyde:

• 1. statsautoriserte og registrerte revisorer, samt revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune eller fylkeskommune, samt for kommunalt og fylkeskommunalt foretak, i samsvar med nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner § 78 nr. 8,

V

• 1. Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid.

• 2. Endringa i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 50 nr. 1 andre punktum tek til å gjelde 1. januar 2014.

• 3. Endringa i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 22 andre ledd andre punktum tek til å gjelde 1. januar 2014.

Presidenten: Det blir votert over I § 17 nr. 2 tredje punktum og § 17 nr. 3 første punktum.

Høgre har varsla at dei ønskjer å røyste imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen til I § 17 nr. 2 tredje punktum og § 17 nr. 3 første punktum blei vedteken med 84 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.27.49)

Presidenten: Det blir så votert over I § 77 nr. 2.

Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei ønskjer å røyste imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen til I § 77 nr. 2 blei vedteken med 60 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.15)

Presidenten: Det blir votert over resten av paragrafane under I og II, III, IV og V.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen til resten av paragrafane under I og II, III, IV og V blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram tolv forslag. Det er

• forslaga nr. 1–3, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti

• forslaga nr. 4–7, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet og Høgre

• forslaga nr. 8–12, frå Gjermund Hagesæter på vegner av Framstegspartiet

Det blir votert over forslaga nr. 8–10 og 12, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fjerne kravet om universell utforming på bustader under 55 m².»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa stanse planane om å innføre krav om passivhus frå 2015.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fjerne dei krava til energieffektivitet som er knytt til TEK7 og TEK10 slik at minimumskrava for energieffektivitet vert tilsvarande TEK97.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vurdere å fremme framlegg om å oppheve plan- og bygningsloven § 12-4 (5), som mellom anna seier: «er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet blei med 78 mot 24 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.29.22)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 11, frå Framstegspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa foreta ein omfattande gjennomgang av det regelverket som i dag styrer regulering av tomteareal og bygging av bustader med sikte på å gjera regelverket mindre omfattande, enklare og mindre byråkratisk.»

Venstre har varsla at dei støttar forslaget.

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet blei med 77 mot 25 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.29.56)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet og Høgre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa stanse planane om innføring av uavhengig kontroll frå 1. januar 2013.»

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 61 mot 41 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.30.17)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 4–6, frå Framstegspartiet og Høgre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med forenkling og reduksjon av verkemiddel i byggjenæringa med sikte på å leggje grunnlaget for ein velfungerande marknad utan unødvendige statlege tilsyn og inngrep.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa snarast iverksetja tiltak som medfører at bruken av motsegner går ned.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme nødvendige framlegg til lovendringar som medfører at private kan komme med framlegg om områderegulering.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaga.

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre blei med 60 mot 42 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.30.47)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1–3, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa prioritere inneklima som eit satsingsområde for Bygg21.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa foreta ei utgreiing av samanhengen mellom Kreftregisterets registrering av lungekreftsdødsfall og eksponering for radon, og betydinga av nye byggs tettleik for eksponering av radonhaldige gassar.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle som er risikoutsett for radonproblem, får tilbod om radonmåling.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaga.

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 54 mot 48 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.31.18)

Komiteen hadde tilrådd:

Meld. St. 28 (2011–2012) – Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk – vert å leggje ved protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er

• forslaga nr. 1–5, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti

• forslag nr. 6, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre

Det blir først votert over forslag nr. 6, frå Framstegspartiet og Høgre.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen invitere IFEs gruppe ved Halden-reaktoren til å få status som FME-senter.»

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 61 mot 41 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.32.16)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1–5, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Petoro gjennom å sikre en mer fleksibel finansiering enn i dag ved at Petoro finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Friluftsliv som eige resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om statens økonomiske ansvar for arkeologiske utgravinger når dette påkreves på privat grunn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å gjøre kart og geodata fra Statens kartverk gratis og fritt tilgjengelig for allmennheten, og rapportere tilbake til Stortinget om resultatet av utredningen i statsbudsjettet for 2014.»

Venstre har varsla at dei vil røyste for forslaga.

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 54 mot 48 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 21.32.44)

Komiteen hadde tilrådd:

Rammeområde 12

(Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			160 376 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72			35 845 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum			10 700 000
	72	Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21			1 000 000
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter			239 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			203 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter			468 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			73 000 000
	22	Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72			145 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			6 000 000
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72			14 000 000
	70	Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres			9 000 000
	72	Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60			32 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres			120 000 000
1825		Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			22 500 000
	50	Overføring til Energifondet			1 016 000 000
1830		Forskning
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres			28 000 000
	50	Norges forskningsråd			728 000 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			12 950 000
1832		Internasjonalisering
	70	Internasjonalisering, kan overføres			21 700 000
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			1 165 000 000
	50	Overføring til fond for CLIMIT			80 800 000
	70	Administrasjon, Gassnova SF			93 000 000
	71	Forskningstjenester TCM DA, kan overføres			1 882 000 000
	72	Lån, TCM DA, kan overføres			73 000 000
	73	Tilskudd, CO2-håndtering, internasjonalt, kan overføres, kan nyttes under post 22			7 000 000
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon			290 700 000
	71	Unitisering, kan overføres			30 000 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer			28 000 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			1 800 000
2490		NVE Anlegg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-60 000 000
		2 Driftsutgifter	54 300 000
		3 Avskrivninger	4 900 000
		4 Renter av statens kapital	800 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			2 000 000
		Totale utgifter					34 976 271 000
Inntekter
4800		Olje- og energidepartementet
	3	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			1 502 000
	70	Garantiprovisjon, Gassco			1 250 000
4810		Oljedirektoratet
	1	Gebyrinntekter			14 700 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			69 400 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			10 700 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter			65 500 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			73 000 000
	40	Flom- og skredforebygging			16 800 000
4825		Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi
	85	Fondsavkastning			996 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet
	50	Overføring fra fondet			149 000 000
4833		CO2-håndtering
	80	Renter, TCM DA			165 000 000
	85	Fondsavkastning			91 800 000
	86	Avdrag, TCM DA			1 096 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	192 700 000 000
		2 Driftsutgifter	-32 700 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 600 000 000
		4 Avskrivninger	-22 000 000 000
		5 Renter av statens kapital	-6 400 000 000		129 000 000 000
	30	Avskrivninger			22 000 000 000
	80	Renter av statens kapital			6 400 000 000
5490		NVE Anlegg
	1	Salg av utstyr mv.			500 000
		Totale inntekter					160 151 152 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1800 post 21	kap. 4800 post 3
kap. 1810 post 21	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22	kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45	kap. 5490 post 1

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

• 2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi
	50	Overføring til Energifondet	400 mill. kroner

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan:

• 1. pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:

1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	7 mill. kroner
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter	10 mill. kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	22	Flom- og skredforebygging	50 mill. kroner
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging	10 mill. kroner
	72	Tilskudd til flom- og skredforebygging	20 mill. kroner
1830		Forskning
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling	10 mill. kroner
1833		CO2-håndtering
	70	Administrasjon, Gassnova SF	20 mill. kroner
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon	35 mill. kroner
	71	Unitisering	15 mill. kroner

• 2. pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 1833 CO₂-håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter, knyttet til skadeløserklæring i avtaler som berører planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS.

VIII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

• 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

• 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.

IX

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØE sin forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

• 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

• 2. utviklingsprosjekter under Gassled.

X

Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

XI

Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel

Stortinget samtykker i at:

• 1. Olje- og energidepartementet i 2013 ved eventuell norsk statlig deltakelse og forberedelse til deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, kan:

• a) pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor en total økonomisk ramme på 1,5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, til utgifter som påløper i regnskapene for utvinningstillatelser eller transportanlegg som skal fordeles mellom deltakerne i utvinningstillatelsene etter deltakerandel.

• b) utgiftsføre uten bevilgning i statsregnskapet for 2013 under kap. 1870 Petoro AS, post 96 Aksjer i Petoro Iceland AS, med inntil 2 mill. kroner til å yte innskuddskapital ved etableringen av et norsk aksjeselskap direkte, eller indirekte eid av den norske stat, med filial på Island som rettighetshaver for utvinningstillatelser og deltaker i aktuelle interessentskap på islandsk kontinentalsokkel.

• c) utgiftsføre uten bevilgning i statsregnskapet 2013 under kap. 1870 Petoro AS, post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS, med inntil 1 mill. kroner til nødvendige utgifter knyttet til forberedelse, etablering og drift av nevnte aksjeselskap med filial.

• 2. Petoro AS ved eventuell norsk statlig deltakelse og forberedelse til deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, kan stille ubegrenset morselskapsgaranti overfor islandske myndigheter for forpliktelser som filialen av selskapets datterselskap pådrar seg som rettighetshaver i tildelte utvinningstillatelser på Island.

XII

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

XIII

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XIV

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

XV

Overdragelse og samordning av andeler i

utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003–2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

• 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

• 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

• 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

• 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XVI

Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger med SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

XVII

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 2, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

XVIII

Lån til TCM DA

Stortinget samtykker i at lån til TCM DA aktiveres i statens kapitalregnskap.

XIX

Opphevelse av vedtak om brukernes innflytelse i Statnett SF gjennom direkte representasjon i styret

Stortingets vedtak av 8. november 1991 hvor Stortinget ber regjeringen sikre brukernes innflytelse i Statnett gjennom direkte representasjon i styret, oppheves.

Rammeområde 13

(Miljø)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Utgifter
1400		Miljøverndepartementet
	1	Driftsutgifter			255 387 000
	21	Spesielle driftsutgifter			105 203 000
	61	Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres			37 000 000
	62	Den naturlige skolesekken			3 500 000
	65	Groruddalen, kan overføres			32 000 000
	70	Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser			51 213 000
	71	Internasjonale organisasjoner			50 783 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres			4 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres			31 150 000
	79	Tilskudd til kulturminneforvaltning			11 539 000
	81	Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern, kan overføres			14 557 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåking
	21	Miljøovervåking og miljødata			176 671 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene			163 998 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			190 718 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning			6 564 000
	54	Artsprosjektet mv.			30 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene			29 288 000
	72	Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet			14 900 000
	73	Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene			9 114 000
1425		Vilt- og fisketiltak
	1	Driftsutgifter			15 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter			32 100 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			9 800 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			28 500 000
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter			134 207 000
	21	Spesielle driftsutgifter			9 297 000
	30	Tiltak i verneområder, kan overføres			65 693 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Driftsutgifter			212 715 000
	21	Spesielle driftsutgifter			167 827 000
	22	Statlige vannmiljøtiltak			173 500 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			44 080 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			9 600 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			222 000 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres			231 091 000
	60	Tilskudd til lokalt utviklingsfond			6 000 000
	70	Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres			30 500 000
	71	Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan overføres			16 600 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning			150 755 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres			64 600 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			21 693 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			1 144 000
	76	Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres			43 700 000
	78	Friluftsområder, interkommunale friluftsråd og landsomfattende samarbeidsorgan for friluftsliv, kan overføres			66 595 000
	81	Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overføres, kan nyttes under post 21			15 330 000
	82	Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21			33 089 000
	83	Naturfaglige organisasjoner			3 673 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter			126 029 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			36 935 000
	50	Tilskudd til Samisk kultur minnearbeid			3 195 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21			265 362 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres			48 712 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			1 100 000
	77	Verdiskapingsarbeid på kultur minneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21			8 264 000
	78	Tilskudd til sikring og forvaltning av arkeologiske kulturminner, kan overføres, kan nyttes under post 21			8 500 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak			61 440 000
1441		Klima- og forurensningsdirektoratet
	1	Driftsutgifter			370 594 000
	21	Spesielle driftsutgifter			19 473 000
	22	Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter			2 025 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79			17 162 000
	69	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79			26 250 000
	71	Grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner og informasjon og kompetanseformidling om produksjon og forbruk			2 188 000
	74	Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbruksinformasjon			1 120 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			281 320 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning			50 000 000
	79	Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69			14 837 000
1445		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter			4 132 000
1447		Miljøhensyn i offentlige innkjøp
	21	Spesielle driftsutgifter			14 000 000
1448		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Driftsutgifter			12 512 000
1465		Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
	1	Driftsutgifter			224 504 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			450 890 000
	30	Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres			45 600 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter			195 712 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			61 124 000
	50	Stipend			498 000
1472		Svalbard miljøvernfond
	50	Overføringer til Svalbard miljøvernfond			12 320 000
1474		Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70			4 253 000
	50	Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og 70			20 000 000
	70	Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og 50			13 000 000
2465		Statens kartverk
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-1 054 000 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	1 039 090 000
		3 Avskrivninger	12 538 000
		4 Renter av statens kapital	2 372 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 000 000
		Totale utgifter					5 452 678 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet
	2	Ymse inntekter			370 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet			1 523 000
4426		Statens naturoppsyn
	1	Oppdrag og andre ymse inntekter			664 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Ymse inntekter			642 000
	9	Internasjonale oppdrag			13 250 000
	54	Gebyrer			4 298 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter			3 700 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 100 000
4441		Klima- og forurensningsdirektoratet
	2	Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter			2 161 000
	4	Gebyrer			35 259 000
	5	Leieinntekter			354 000
	6	Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger			22 000 000
	7	Gebyrinntekter (Kvotesystemet)			10 600 000
	9	Internasjonale oppdrag			6 155 000
4465		Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
	1	Gebyrinntekter tinglysing, borettslag			59 000 000
	2	Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom			604 000 000
4471		Norsk Polarinstitutt
	1	Salgs- og utleieinntekter			9 699 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting			53 456 000
	21	Inntekter, Antarktis			11 940 000
		Totale inntekter					840 171 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan:

• 1.

kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 2
Kap. 1426 post 1	Kap. 4426 post 1
kap. 1427 post 21	kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1441 post 1	kap. 4441 postene 4, 5, 6 og 9
kap. 1441 post 22	kap. 4441 post 2
kap. 1465 post 1	kap. 4465 post 1
kap. 1471 post 1	kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1471 post 21	kap. 4471 post 21
kap. 1472 post 50	kap. 5578 post 70

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved utregning av overført beløp.

III

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

IV

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan fravike spesifikasjonene under kap. 2465 Statens kartverk, post 24 Driftsresultat, ved bruk av reguleringsfondet.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan foreta bestillinger:

• 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1426		Statens naturoppsyn
	30	Tiltak i verneområder	7,0 mill. kroner
1465		Statens kartverk
	30	Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund	150,4 mill. kroner

• 2. av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

1427		Direktoratet for naturforvaltning
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	55,00 mill. kroner
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	9,90 mill. kroner
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	37,00 mill. kroner
	35	Statlige erverv, nytt skogvern	116,40 mill. kroner
	76	Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre	2,00 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	2,25 mill. kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	35,00 mill. kroner
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	2,00 mill. kroner
	74	Fartøyvern	12,00 mill. kroner

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2013 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning under kap. 1441 Klima- og forurensningsdirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner.

Presidenten: Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røyste imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 54 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.20)

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd:

I

I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endringer:

Utgifter
1400		Miljøverndepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 147 532 000 til kr 144 532 000
(Ny)	62	Den naturlige skolesekken, bevilges med	7 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 21 846 000 til kr 22 846 000
	81	Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres, nedsettes med	3 226 000
		fra kr 10 600 000 til kr 7 374 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 336 763 000 til kr 331 763 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, nedsettes med	108 900 000
		fra kr 232 200 000 til kr 123 300 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 050 000
		fra kr 115 970 000 til kr 117 020 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 225 112 000 til kr 221 112 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med	7 826 000
		fra kr 10 953 000 til kr 18 779 000
	74	Fartøyvern, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 43 712 000 til kr 45 712 000
1441		Klima- og forurensningsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	5 500 000
		fra kr 339 557 000 til kr 334 057 000
	22	Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, nedsettes med	1 161 000
		fra kr 2 025 000 til kr 864 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 221 320 000 til kr 241 320 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, forhøyes med	7 000 000
		fra kr 60 000 000 til kr 67 000 000
1447		Miljøhensyn i offentlige innkjøp
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	900 000
		fra kr 18 000 000 til kr 17 100 000
1465		Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	26 600 000
		fra kr 199 534 000 til kr 226 134 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 60 295 000 til kr 62 295 000
Inntekter
4429		Riksantikvaren
	9	Internasjonale oppdrag, forhøyes med	1 050 000
		fra kr 270 000 til kr 1 320 000
4441		Klima- og forurensningsdirektoratet
	2	Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, nedsettes med	1 161 000
		fra kr 2 161 000 til kr 1 000 000
	4	Gebyrer, nedsettes med	3 500 000
		fra kr 35 259 000 til kr 31 759 000
	6	Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 22 000 000 til kr 20 000 000
	7	Gebyrinntekter (Kvotesystemet), nedsettes med	1 400 000
		fra kr 10 600 000 til kr 9 200 000
4465		Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
	1	Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 59 000 000 til kr 62 500 000
	2	Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, forhøyes med	43 000 000
		fra kr 989 000 000 til kr 1 032 000 000

II 

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	380,8 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	2,25 mill. kroner

Votering:

Tilrådinga frå komiteen til I og II blei samrøystes vedteken.