Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:59:57]: (ordfører for saken): Det å ha med seg debattnotater til en så lang debattdag som vi har hatt i dag, gjør dessverre at jeg har glemt igjen innlegget mitt som jeg skulle holde i denne saken. Men jeg skal likevel prøve å gi noen kommentarer.

Det er en samlet komité som er bekymret over at arbeidet med å redusere reinantallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid, og hele komiteen ønsker en mest mulig bærekraftig reindrift. Komiteen viser til den nye reindriftsloven, som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft som målsettinger.

Det er store forskjeller når det gjelder økonomiske resultater for reindriften, og reintallene står ikke i forhold til ressursgrunnlaget i enkelte områder. Det er utfordrende å følge opp godkjente bruksregler der tallet på rein ikke er i samsvar med beiteressursene. Det kan en godt forstå når en ser at økningen i antall rein fra 2002 til 2010 er på 40 pst. Da skjønner en hvilke utfordringer en står overfor.

Kristelig Folkeparti støtter Fremskrittspartiets forslag om å sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren. Det er viktig for oss å markere det i denne saken. Det er en sak som ikke blir bifalt av regjeringspartiene.

Arne L. Haugen (A) [16:02:07]: Jeg vil gi ros til saksordfører for å ha ført i pennen kloke merknader og for øvrig også gitt en imponerende fyllestgjørende redegjørelse for saken i dag.

Det er ikke noen tvil om at forslagsstillerne tar opp en situasjon som er både reell og bekymringsfull – en situasjon regjeringen har hatt fullt fokus på, ikke minst siden den nye reindriftsloven ble vedtatt. Som statsråden gir uttrykk for i brevet til komiteen, er det gjort et storarbeid med å implementere ny lov og få utarbeidet og godkjent bruksregler og reintall. Det har tatt tid både fordi enkelte reintallsvedtak ble opphevet av Landbruks- og matdepartementet fordi det ikke var sannsynliggjort at de var bærekraftige – nye runder har en måttet ta, og tiden går – og fordi flere av vedtakene ble påklaget.

Det er uomtvistelig at reintallene i deler av Finnmark må betydelig ned for å få dem i samsvar med vedtatte bruksregler. Reindriftsloven har bestemmelser om hvordan det skal gjøres hvis vedtakene om bruksregler og reintall ikke blir fulgt. De bestemmelsene må følges, og jeg liker dårlig den måten enkelte reindriftsutøvere har opptrådt på i denne saken, ved bare å la flokken vokse inntil bruksregler er fastsatt, for å ha noe – som de sier – å gå på når bestandsreduksjonen skal foretas. Det er en illojalitet i forhold til yrkesbrødre som vi burde vært forskånet for.

Selv om arbeidet med bruksregler og reintall har tatt lang tid, vil jeg gi ros til både forvaltningen og Reindriftsstyret for det arbeidet som er nedlagt. Det har vært omstendelig og meget krevende. Rammene er nå på plass, og prosessen med tilpassing av reintallet er i gang – arbeidet med å følge de spillereglene som loven fastsetter. Statsråden har gjort rede for at det er et meget viktig arbeid som skal prioriteres høyt av både Reindriftsstyret, forvaltningen og departementet. Regjeringsfraksjonen tror på det og vil derfor stemme for at forslaget ikke bifalles.

Torgeir Trældal (FrP) [16:05:09]: Jeg vil først fremme det forslaget vi har i saken.

Reindriftsforvaltningen har fastsatt et maksimalt tillatt antall rein i hvert reinbeitedistrikt. Tallene for Øst-Finnmark viser at reelt antall tamrein er nærmere 14 000 høyere enn det fastsatte maksimale antall tamrein i disse områdene. Samlet sett er det bare for reinbeiteområdene i Finnmark snakk om nærmere 33 000 for mange tamrein i forhold til fastsatt maksimalt antall. De øvrige reinbeiteområdene i Norge viser at reelt antall tamrein er i samsvar med, eller i underkant av, fastsatt maksimalt antall tamrein for de respektive områdene.

Fremskrittspartiet mener regjeringen snarest må iverksette tiltak i de områdene i Finnmark som fremdeles sliter med å få ned intensiviteten i beitetrykket i forhold til ressursgrunnlaget. Dette er viktig for å sikre en mer forsvarlig ressursforvaltning av reindriften i forhold til beitearealer.

Vi ser ofte at det er økte konflikter mellom reindriftsnæringen og øvrige interesser i Finnmark fylke. I denne sammenheng skal ikke arealbehovet for reindriftsnæringen gå foran eller på bekostning av annen næringsutvikling eller andre interesser i samme område.

I perioden fra reindriftsloven ble behandlet og fram til i dag har det vært mange medieoppslag om alvorlige problemer med altfor høyt antall reinsdyr i store deler av Finnmark. I henhold til medieoppslag er Finnmarksvidda nedbeitet, og mange dyr er så avmagret at de ikke tåler å bli transportert til slakting. Situasjonen er svært alvorlig for både miljøet og dyrevelferden. Vi er nødt til å starte en storstilt nedslakting av tamrein, spesielt på vestvidda, slik at antallet tamrein kan komme ned på et nivå som gjør at vi kan ha en bærekraftig næring.

Istedenfor å stå for en bærekraftig utvikling av reindriftsnæringen i Finnmark, velger Stortinget og dagens regjering å ikke gjøre noen ting. Regjeringen burde prioritere å ivareta beiteressursgrunnlaget, men istedenfor velger dagens regjering en politikk som ikke ivaretar bærekraften. Tvert imot velger man å forholde seg til samiske rettigheter og krav og ignorerer prinsippet om bærekraft. Det er en bjørnetjeneste overfor reindriftsnæringen generelt, men også ødeleggende for all annen næringsetablering. Situasjonen i Finnmark er slik at næringen, som årlig mottar over 100 mill. kr i statlige subsidier, er blitt gitt eksklusive rettigheter. Samtidig fungerer den ekskluderende på all annen utvikling og etablering av næringsliv som har livets rett. Når skal regjeringen begynne å ta ansvar for sin mislykkede politikk?

Ifølge Aftenposten uttalte landbruks- og matministeren at han ville ha 38 700 ekstra rein i Finnmark slaktet så fort som mulig. Begrunnelsen statsråden ga for dette, var at det dreide seg om næringens framtid, og det er jeg helt enig med statsråden i. I en næring der man erkjenner at reintallet er for høyt, gir man altså tilskudd til å opprettholde reintallet. Man har tilskuddsordninger i alle ender – man har tilskudd for å ha rein, og man har også tilskudd for å redusere reintallet. Det er åpenbart en feilslått politikk fra regjeringens side. Hadde tilskuddsordningen opphørt, ville reintallet åpenbart ha gått ned av seg selv veldig raskt.

Riksrevisjonen har også sagt litt om bærekraften i Finnmark, og jeg vil sitere litt av det Riksrevisjonen sier:

«Målet om økologisk bærekraftig reindrift er ikke realisert. Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet som følge av at reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget. Landbruks- og matdepartementet har ikke sikret en tilfredsstillende reduksjon av reintallet for å oppnå økologisk bærekraft. Landbruks- og matdepartementet har videre svakheter i sin mål- og resultatstyring på reindriftsområdet ved at målene om en økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift ikke er operasjonalisert i form av resultatindikatorer. Dette gjør det vanskeligere å realisere målet om bærekraftig reindrift. Samlet viser undersøkelsen at vesentlige forhold som også ble påpekt i Dokument nr. 3:12 (2003–2004), ikke er fulgt opp av Landbruks- og matdepartementet.»

Dette har man altså påpekt år etter år gjennom Riksrevisjonen, men man har ikke klart å få det ned. Det står også i rapporten:

«Undersøkelsen viser videre at gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning for perioden 2006–2010 ikke er i samsvar med grenseverdiene som legges til grunn for et økologisk bærekraftig reintall.»

Det tilsier at det er så lite mat at man ikke får den næringen man skal, og man ligger på oppimot 20 pst. mindre slaktevekt. Det gjør også at kvaliteten på kjøttet blir dårligere.

Derfor vil jeg anmode om at man stemmer for forslaget til Fremskrittspartiet, mot det som foreligger fra regjeringens side, der det ikke har skjedd noe. Vi bør starte nå, før vinteren setter inn, for å unngå dyrelidelser – som vi har sett hvert eneste år. Jeg synes det er på tide å vise handling. Statsråden har sagt at han vil ha dyrene slaktet, og da regner jeg med å se at det blir gjort – at vi får se handling bak det. Fremskrittspartiet står på det forslaget vi har, og håper at regjeringen snur.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Trældal tatt opp det forslaget han nevnte innledningsvis.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:10:16]: For Høyre er det også et poeng at reindriftsloven pålegger næringen å styre gjennom delmålene økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Høyre har tidligere presisert at her må begrepet «økologisk bærekraft» være styrende og overordnet andre målsettinger. Høyre har også tidligere påpekt at man i den nylig avgitte landbruksmeldingen opererte med til dels kryssende mål. Høyre mener at en viktig forutsetning for å oppnå økologisk bærekraftig drift i alle primærnæringene er lønnsomhet. Altså betinger ønsket om å oppnå økologisk bærekraft at næringen er økonomisk lønnsom. Forutsetningen for dette er igjen at man utvikler en rasjonell, markedsorientert næring, med fullt fokus på å produsere mat av høy kvalitet, som blir etterspurt i et godt betalende marked.

Så vil jeg legge til at målet både om økologisk og om økonomisk bærekraft utfordres av meldingens beskrevne problemer med høyt reintall, for dårlig beitegrunnlag, store dyrehelseproblemer og svak markedsforståelse.

Høyre mener at når målet om kulturell bærekraft ikke er godt nok definert i loven, vil dette bare forsterke problemene og ikke være forenlig med de to før nevnte delmålene. Reindriften må som andre næringer ta inn over seg at en modernisering av driften ved hjelp av teknologi også vil medføre behov for færre hender.

Avslutningsvis vil jeg vise til at den fremlagte rapporten fra Riksrevisjonen om bærekraftig forvaltning på de fleste områdene gir Høyre rett i de beskrivelsene vi har fremført i denne salen de siste årene. Vi har sagt at bærekraftbegrepene ikke er definert slik at det er mulig å styre etter dem. Riksrevisjonen ber om at målene kulturell og økologisk bærekraft operasjonaliseres, slik at det er mulig å resultatmåle disse. Høyre og Riksrevisjonen ser altså problemet fra to sider, men beskriver samme medisin.

Jeg vil også legge til at Mattilsynet har et særlig ansvar med hensyn til dyrehelselovgivningen, også for reindriftsnæringen. Selv om dette er en næring som er gitt skjerming i reindriftsloven, er det faktisk slik at dyrehelselovgivningen pålegger Mattilsynet både å føre tilsyn og å ta grep når det trengs.

Høyre støtter ikke forslaget fra Fremskrittspartiet om å gå til tvangsslakt, fordi vi mener at den lovgivningen som ligger til grunn i dag, skal være tilstrekkelig til at man opprettholder et dyrehelsemessig nivå. Men det er viktig for Høyre at man fortsetter den gode jobben man har gjort nå, det er viktig for Høyre at man umiddelbart går i gang med å jobbe med bruksregler for vinterbeitene, vinterområdene, og det er viktig for Høyre at man ser på en eller annen form for jordskifterett, så man kan få avsluttet en del av arealstridighetene på Finnmarksvidda.

Så vil jeg ta opp det forslaget vi har i saken.

Presidenten: Da har representanten Frank Bakke-Jensen tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:13:35]: Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha en reindriftsnæring med økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Det er en forutsetning for næringens eksistens og legitimitet at ressursene utnyttes på en økologisk bærekraftig måte. Det er viktig å sikre en forsvarlig ressursforvaltning av reindriften i forhold til beitearealer, og det betyr at vi må legge det som premiss for selve næringen.

Senterpartiet har merket seg at det er store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften, og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i enkelte områder. Det er derfor viktig at tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at den følger opp målsettingen om at næringen blir bærekraftig. Senterpartiet er bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid, og er opptatt av at dette viktige arbeidet følges opp.

Det er på det rene at reintallet i Finnmark må betydelig ned for å få det i samsvar med de vedtakene som er fastsatt av Reindriftsstyret. Det er derfor viktig at dette arbeidet prioriteres høyt av både Reindriftsstyret, forvaltningen og departementet, slik landbruksministeren har redegjort for i brevet til komiteen.

Senterpartiet vil understreke at det er avgjørende både for næringen og for andre interesser at dette arbeidet lykkes.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:15:15]: Det er et stort privilegium å ha ansvaret for en så unik næring som norsk reindrift er. Det er både en unik næring og en næring som er veldig tett sammenvevd med en unik kultur.

Denne næringen har en rekke utøvere. Den har også mange muligheter og en del utfordringer. En av utfordringene, der alle partier er enige om at det er nødvendig å finne en løsning, er å få ned det store reintallet i store deler av Finnmark. Årsaken er særlig at det enkelte distrikt har et for stort beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget, og det er gjerne i de samme distriktene det er ubalanse i forhold til antall reineiere og næringsgrunnlag. Dette har bidratt til økte konflikter innenfor fellesbeiteområdene.

Problemet med for høyt reintall har vært diskutert over tid her på Stortinget, uten at man har kommet til en løsning. Men selv om dette er store utfordringer, legger jeg til grunn at vi kommer i mål med det opplegget som reindriftsloven av 2007 foreskriver. Men det forutsetter at alle, både næring og forvaltning, følger opp de plikter som de har i denne saken. Det er kun da vi alle kan komme godt ut av det.

For at vi skal ha klart for oss utgangspunktet for arbeidet med reintallsreduksjonen, skal jeg ta en kort oppsummering av bakgrunn og status for arbeidet så langt.

Reindriftsloven av 2007 ga næringen selv et ansvar for at reindriften skulle være bærekraftig, bl.a. ved at forslaget om reintall skulle komme fra næringen selv og baseres på siidaenes beitegrunnlag. Reintallene skulle deretter endelig godkjennes av Reindriftsstyret. I tråd med loven og Stortingets forutsetninger da loven ble vedtatt, skal det foretas en reell etterprøving av om næringens forslag til reintall er bærekraftig. Forslagene om reintall fra noen distrikter var etter departementets syn ikke bærekraftig. Av den grunn måtte departementet overprøve ved å oppheve noen av vedtakene. For disse siidaene måtte Reindriftsstyret til slutt fastsette nye, lavere reintall.

Samtlige sommer- og helårsdistrikt fikk som forutsatt godkjent sine bruksregler innen utgangen av 2011. Som det framheves både i forslaget og i Riksrevisjonens rapport, er det ennå ikke fastsatt bruksregler og reintall for alle fellesbeitene på Finnmarksvidda. Av mange framheves dette som en årsak til at man ikke får gjennomført reintallstilpasningen. Dette tror jeg må nyanseres. Vi er alle enige om at tilstanden med uavklarte rettighetsforhold ikke er tilfredsstillende, og at vi i dag ikke har noe godt verktøy utenom det ordinære rettsapparatet, som kan benyttes for å få dette avklart. Denne problemstillingen ble drøftet og vurdert i den siste landbruksmeldingen. Konklusjonen ble at regjeringen foreslo å gi jordskifteretten kompetanse til å avgjøre slike rettighetsforhold. Dette sluttet Stortinget seg til. Landbruks- og matdepartementet har drøftet det videre opplegget med å gi jordskifteretten hjemmel til å avklare rettighetsforhold i reindriften med Norske Reindriftssamers Landsforbund og Sametinget.

Men jeg vil advare mot å legge årsaken for vanskeligheter med å få ned reintallet på at vi mangler et verktøy for å få avklart rettighetsforholdene på de nevnte vinterbeiteområdene. For det første vil det kunne fastsettes nye reintall dersom det senere skulle vise seg at forutsetningene er endret. For det andre er det all grunn til å tro at problemene knyttet til disse fellesbeitene vil bli mindre når reintallet kommer ned på et bærekraftig nivå.

Ett forhold som har vært krevende i 2012, er behandlingen av alle klagesakene som er kommet inn på de vedtatte reintallene. Dette er en rett som siidaandelene har etter forvaltningsloven, men vi kan ikke underslå at dette har vært svært ressurskrevende både i forvaltningen og i departementet.

I 2012 har Reindriftsstyret hatt særlig oppmerksomhet på behandling av de klagene som er kommet inn på de vedtatte reintallene, og på å få vedtatt reduksjonsplaner. Reindriftsforvaltningen sendte tidlig i høst ut varsel til de aktuelle distriktene om at de måtte utarbeide reduksjonsplaner, med frister nå i høst. Her fikk næringen mulighet til å foreslå hvordan reduksjonen skulle fordeles internt i siidaen. Det kom ingen forslag fra noen distrikter på reduksjonsplaner. Reindriftsforvaltningen sendte derfor ut forhåndsvarsel med oversikt over hvor mye hver enkelt skulle redusere.

Reindriftsloven av 2007 har også helt andre sanksjonsmuligheter enn tidligere lov. Muligheten for å kunne sanksjonere dersom lovlig fattede vedtak ikke blir fulgt, er nødvendig på de fleste samfunnsområder. Det er også gjort kjent at denne muligheten skal brukes dersom det viser seg å være nødvendig, noe jeg håper ikke skal skje for ofte.

Det skal ikke legges skjul på at det arbeidet som Reindriftsstyret nå er i sluttfasen av, er svært utfordrende. Jeg har nylig hatt møte med styret, og dette ble klart uttrykt fra deres side under møtet. Til tross for dette, har jeg forventninger til Reindriftsstyret skal klare å gjennomføre det krevende arbeidet de står oppe i.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:20:30]: Den saka vi diskuterer no, er ikkje akkurat ny. Allereie i 2003 begynte Riksrevisjonen å sjå på denne saka. Dei følgde også opp saka i 2008, 2009, 2010, og dei følgjer ho opp no frå 2011 til 2012. Framleis er ikkje desse problema løyste, tvert imot har bestanden på denne tida auka med 40 pst. Når skal statsråden gå frå ord til handling?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:21:06]: Det er som representanten påpeker, en krevende sak. Det er mange ulike interesser, og det er mange kryssende interesser og tidvis også sterke ytringer. I sum har det gjort at den jobben som Reindriftsstyret er satt til å forvalte på vegne av oss etter reindriftsloven av 2007, er arbeidskrevende og tøff for å klare å komme i mål. Men Stortinget og regjeringen har gitt den oppgaven til Reindriftsstyret, og jeg forventer at de følger opp og bruker den klokskapen som trengs for å komme fram til en løsning.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet i debatten, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:22:02]: Det er slått fast at vi skal ha ei reindrift som skal vere økologisk, økonomisk og kulturelt berekraftig.

Vi les i statsrådens vurdering i brev av 25. oktober 2012 at arbeidet med å få redusert reintalet blir høgt prioritert av både Reindriftsstyret, forvaltinga og departementet, og det blir presisert at det er avgjerande for næringa og for andre interesser at dette arbeidet lykkast.

Men trass i desse fagre orda kan vi ikkje akkurat påstå at dette ser ut for å lykkast i nokon særleg grad, trass i at ein har fleire verktøy ein kan bruke for å få ned bestanden.

Mattilsynet har f.eks. ansvaret for å sjå til at reglar knytte til dyrevelferd blir haldne, og det undrar meg at ikkje dyrevernorganisasjonar har gjort det same med dette problemet som dei har gjort når det gjeld pelsdyrhald og aktørar der som ikkje har sørgt for dyrevelferda.

Riksrevisjonen si undersøking viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidd planar eller strategiar for korleis reduksjonsplanane skal bli utarbeidde og følgde opp. Landbruks- og matdepartementet må no manne seg opp og sørge for at dette kjem på plass omgåande.

Dette er ikkje noko som berre forslagsstillarane krev, men også Riksrevisjonen peikar på Landbruks- og matdepartementet sitt særlege ansvar så langt. Dette har dei ikkje oppfylt.

Ein må også sørge for å innføre ordningar for reinmerking for å sikre det reelle talgrunnlaget og sikre at reguleringa av maksimalt tillate tal på tamrein blir korrekt.

Denne saka har, som sagt, gått i veldig mange år. Vi har kome til 2012, og problema er endå ikkje løyste. Tvert imot har bestanden på denne tida auka med nær 40 pst. Vi har altså 10-årsjubileum.

Store delar av Finnmarksvidda er overbeita som følgje av eit for høgt reintal. Målet om berekraftig reindrift er langt frå realisert, men blir akseptert av ei regjering som rosar seg sjølv for å ha fått på plass naturmangfaldlova.

Vi stoppar mange viktige samfunnstiltak som følge av denne lova, altfor mange, hevdar fleire. Men her er det altså fritt fram.

Vi støttar også FNs vedtak om å opprette eit internasjonalt naturpanel som skal gi kunnskap om jordas naturmangfald og økosystem og fremje forslag til ny politikk. Frå norsk side er det ei prioritert oppgåve å få naturpanelet raskt i gang, og regjeringa vil arbeide for at FNs miljøprogram aktivt skal støtte opp om naturpanelet sitt arbeid framover.

Så har vi likevel ei slik sak gåande over år i den mest sårbare delen av naturen vår – og det får lov til å fortsetje over så lang tid.

Statsråden og departementet hans må sørge for at denne saka ikkje får lov å eskalere vidare i negativ lei, men vise handlekraft og resultat, elles må han overlate jobben til andre som maktar å få det på plass slik det skal vere. No er tida overmoden for handling også i denne saka.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:25:09]: Dette er bare en kort stemmeforklaring fra Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets side. Vi har vårt eget forslag, forslag nr. 1. Men fra både Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis side ønsker vi subsidiært å støtte forslag nr. 2, fra Høyre, om at saken vedlegges protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.