Gunnar Gundersen (H) [11:11:48]: Jeg vil gjerne rette dette spørsmålet til finansministeren:
«Finanstilsynets tak på 85 pst. gjeld ved boliglån skal omfatte alle former for gjeld, også startlån fra Husbanken, slik statsråden sa i svaret på mitt spørretimespørsmål 28. november i år. Departementet har oppgitt i svar på budsjettspørsmål at 93 pst. av alle startlån i 2011 ble gitt til boligkjøp med mer enn 85 pst. lånefinansiering.
Er bildet endret med de nye retningslinjene fra 2012, og hva gjør eventuelt statsråden for å sørge for at retningslinjene etterleves?»
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:31]: Først bare en liten presisering av premisset for spørsmålet, med referanse til det jeg sa i spørretimen 28. november i år. Jeg siterer:
«For det første er det slik at retningslinjene ikke omfatter statsbanker. De omfatter heller ikke de tilfeller hvor Husbanken alene står for lånegivningen. Derimot er det ofte slik at et startlån også kan bli gitt i kombinasjon med et banklån. I de tilfeller kommer man innunder retningslinjene, (…)»
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis gjelder for banker under tilsyn fra Finanstilsynet. Etter retningslinjene skal bankene normalt ikke gi boliglån som overstiger 85 pst. av boligens verdi. Bankene skal ta hensyn til alle lån med pant i boligen når de beregner belåningsgraden, inkludert et eventuelt startlån med pant i boligen.
Finansdepartementet gjenga i oktober i år et svar fra Kommunal- og regionaldepartementet på et budsjettspørsmål om andelen startlån med en belåningsgrad på over 85 pst. Svaret var at om lag 93 pst. av alle startlån både i 2011 og i de tre første kvartalene i år ble gitt med en belåningsgrad på over 85 pst. Nyere tall enn dette er ikke tilgjengelig.
Startlån er behovsprøvd og rettet mot personer med dårlig økonomi eller andre som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Kommunene er, i likhet med bankene, underlagt finansavtaleloven når de yter lån. Det innebærer at de må vurdere kredittverdigheten til lånsøkeren og gjøre en såkalt forsvarlighetsvurdering. Det betyr at kommunene må fraråde at lånet blir gitt hvis økonomisk evne eller andre forhold tilsier at lånsøkeren bør avstå fra å ta opp lånet.
Gunnar Gundersen (H) [11:14:33]: Grunnen til at jeg følger opp dette, er at jeg fikk en del mailer etter forrige runde, hvor ordførere skriver at de er sterkt bekymret for at kommunen blir bank. De ga klart uttrykk for at de ga lån opp til 100 pst.
Det må jo ligge noen uklarheter her. Jeg er fullstendig klar over at det som finansministeren sa i svaret, er riktig – at det omfattes av Finanstilsynets retningslinjer med en gang startlån blir grunnlaget også for annen bankfinansiering. Da må bankinstitusjonene inn. Men det må være et paradoks når gjeldsgraden i norske husholdninger er så høy og det kommer klare signaler fra kommunene om at det er kommunene som begynner å overta mye av risikoen. Jeg tror kanskje finansministeren bør se litt nøye på hvordan vi unngår dette. Det som var bakgrunnen for krisen i USA, var nettopp at det offentlige hadde overtatt mye av toppfinansieringen av boliger.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:39]: Det som skjer med startlån, er at kommunene formidler et husbanklån. I det ligger det at kommunen skal gjøre en kredittvurdering og en forsvarlighetsvurdering av den som søker om et startlån. I 2011 ble det gitt startlån for om lag 6 mrd. kr. Halvparten av disse lånene ble gitt i kombinasjon med et banklån som en toppfinansiering. Så er det slik at ca. en tredjedel av dem som søker om startlån, blir avvist ut fra det jeg sa i stad: enten for dårlig betalingsevne eller andre forhold som gjør at en ikke bør ta opp et slikt lån.
Så er det slik når det gjelder startlån, at det er en risikofordeling mellom kommunene og staten, der kommunene tar de første 25 pst. og staten de neste 75 pst. Hvis vi ser på erfaringene med startlån til og med 2011, var tapsprosenten 0,3, så det er relativt sett veldig små tap på startlån.
Gunnar Gundersen (H) [11:16:43]: Dette er vel også riktig, og jeg hører fra kommunene at det er veldig lite tap. Men det er alltid slik inntil det eventuelt smeller – da kommer tapene. I en av de mailene jeg fikk fra ordførerne, skrives det at dette vil føre til at bankene får de solide kundene med svært lav risiko, mens kommunene får søknader fra alle som ikke evner å stille med 15 pst. egenkapital. I veldig mange kommuner oppfatter man altså at dette er en måte å komme rundt kravet om egenkapital på.
Igjen: Jeg mener at da har man i hvert fall en jobb å gjøre med å få alle kommunene på samme linje, for det gjøres utrolig mye nå for å prøve å begrense boligprisveksten og prøve å begrense det som en del begynner å karakterisere som en boble – og da bør det ikke komme ut igjen gjennom det offentlige.
For øvrig vil jeg ønske finansministeren – og også presidenten – en god jul.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:17:46]: Det er viktig å få med at Husbanken har en sosialpolitisk rolle i boligbyggingen i å hjelpe mennesker inn på boligmarkedet som ellers har små forutsetninger for å komme inn der. Det er viktig at en legger det i bunnen – dertil også muligheten de har for å kunne yte startlån. Jeg tror vi fort kan bli enige om det.
Generelt vil jeg si at ja, vi skal ha stor oppmerksomhet rundt gjeldsoppbyggingen i husholdninger – i snitt nå to ganger bruttolønnen. Det er vel verdt å ha et våkent øye på det og også være nøye med hele tiden å minne folk om at rentenivået nå er lavt av mer internasjonale grunner, altså tilstanden i økonomien rundt omkring i verden, og at en må forvente at renten går opp. Så dette er et område som finansministeren generelt sett er opptatt av, og jeg er helt enig med representanten Gundersen i at vi må unngå at vi kommer i en situasjon der vi får et betydelig prisfall i dette markedet.
For øvrig gjengjeldes lykkønskningene om en god jul og et godt nytt år.