Per Roar Bredvold (FrP) [12:04:48]: I den siste spørretimen og det siste spørsmålet har jeg den ære og glede av å stille følgende spørsmål til kulturministeren:
«Det virker som det er liten interesse fra regjeringen om å bidra økonomisk til markeringen av Alf Prøysens 100-årsjubileum i 2014.
Er ikke den folkekjære Prøysen verdig en markering på lik linje med andre kulturpersoner, som har fått en slik heder for sitt arbeid?»
Statsråd Hadia Tajik [12:05:12]: Eg er einig i at Prøysen er folkekjær og verdig ei markering. Alf Prøysens 100-årsjubileum vil verte markert på godt vis i 2014. Det er ikkje Kulturdepartementet sjølv som organiserer arbeidet når viktige forfattarar skal markerast. Det har departementet overlate til Nasjonalbiblioteket, som disponerer midlar til ulike tiltak i samanheng med markeringa av kjende personar.
I 2012 har Nasjonalbiblioteket vore med på å markere bl.a. Torbjørn Egner og Peter Christen Asbjørnsen. Det har vorte gjort i samarbeid med andre aktørar, f.eks. dyreparken i Kristiansand, Cappelen Damm, Riksteatret, Egmont, Norsk barnebokinstitutt, Nationaltheatret, NRK, Nasjonalmuseet og Folkemuseet.
Det er Nasjonalbiblioteket som har hovudarkivet etter Alf Prøysen. Det inneheld skriftleg materiale, notar, kringkastingsmateriale og musikk. Med det som utgangspunkt vil Nasjonalbiblioteket i 2014 lage ei utstilling om Alf Prøysen. Det vil verte organisert arrangement knytte til utstillinga, og det vil verte produsert ei plakatutstilling, som vil verte sendt til alle landet sine folkebibliotek.
Nasjonalbiblioteket er i dialog med ulike samarbeidspartnarar om fleire tiltak. Det gjeld bl.a. Prøysenhuset og etterkommarane til Alf Prøysen. Nasjonalbiblioteket er òg med i planleggingskomiteen for markeringa i Hedmark.
Til slutt; Lat meg òg nemne at løyvingane til Hedmark fylkesmuseum er auka med 1 mill. kr i 2013, nettopp for å markere 100-årsjubileet for Alf Prøysen.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:53]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det er vel ingen annen norsk kulturperson som har betydd så mye for folk flest. Alf Prøysen ga liv, tanker og håp for framtiden på en veldig fin og vanlig måte. Han brukte ord og setninger som folk forsto og forstår fortsatt. Jeg tror store deler av Norges befolkning har opplevd Prøysen både som barn og som voksne og har hatt veldig stor glede av det.
Når jeg prater med dem som har ønske om å jobbe med dette, f.eks. Prøysenhuset og andre som står det nært, har ikke de den oppfatningen at det blir gitt noe særlig hjelp i forbindelse med verken forberedelser i 2013 eller selve markeringen i 2014. Det har vært enkeltpersoner, privatpersoner, lag og organisasjoner og forholdsvis rike folk, som ønsker å være med å markere dette, for nettopp å vise den betydningen Alf Prøysen har hatt. Der mener vi at regjeringen og staten ikke har bidratt nok.
Statsråd Hadia Tajik [12:07:59]: Staten bidrar her, på same måte som me gjer i markeringa av andre kjende forfattarar, bl.a. Egner og Asbjørnsen, som sagt. Me bidrar gjennom Nasjonalbiblioteket, som har fått satt av fleire millionar kroner til å jobbe nettopp med markeringa av ulike forfattarar, og me bidrar òg gjennom midlar til Hedmark fylkesmuseum.
Eg har registrert det private engasjementet, og eg ønskjer det velkomen her, slik eg ønskjer det velkomen på andre område. Eg synest det utelukkande er ein positiv ting når private ønskjer å supplere det offentlege engasjementet.
Sjølv om eg deler representanten Bredvold sitt engasjement for Alf Prøysen, ser eg likevel med ei viss undring på kor vilkårleg ein vel kva for forfattarar ein engasjerer seg for. Ein skulle tru det skjedde litt etter same prinsippet som i «Vise for gærne jinter»: Ein er for gamal, den kan få stå. Ein er for ung, den går me ifrå. Og så vel man seg ein som ein knyter eit sterkt engasjement til.
Staten sitt engasjement er breitt for alle store norske forfattarar, og det går fyrst og fremst gjennom Nasjonalbiblioteket.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:06]: Jeg takker statsråden nok en gang og vil samtidig ønske statsråden god jul og godt nytt år – og det samme til presidenten.
Til det svaret jeg fikk nå: Jeg er egentlig ikke fornøyd nok. Jeg mener at det skal litt penger og velvilje til for å markere Prøysen på en verdig måte. Vi har såkalt finkultur, vi har breddekultur og vi har kultur for folk flest. Det er vel der jeg har engasjert meg, for Prøysen er for folk flest. Han er en person som har gitt av seg selv i sin produksjon av sang, viser, fortellinger etc., etc. Det er noe som lever videre. Jeg håper ikke Prøysens verker «dør ut» i 2014, da det har gått 100 år. Jeg håper vi får oppleve Prøysen i nye 100 år – og kanskje enda 100 år – for jeg mener at Prøysen betyr så mye for det samfunnet vi lever i i dag, som er så fullt av stress og mas, Internett og masse spill – også voldelige spill – og det ene med det andre. Så har vi Prøysen på den andre siden, som gir oss det folkekjære, det som virkelig gir oss trygghet i hverdagen. Det er det jeg vil fram til, og derfor ønsker jeg at regjeringen bidrar sterkt her.
Statsråd Hadia Tajik [12:10:13]: Når representanten Bredvold seier at han er engasjert i dei folkekjære forfattarane, må eg påpeike at både Thorbjørn Egner og Asbjørnsen frå Asbjørnsen og Moe er folkekjære forfattarar. Det er vanskeleg å påstå at dei tilhøyrer noko finkulturelt sjikt, og dei har vore markerte på same måten som ein no ønskjer å markere Prøysens jubileum. Eg har forstått ut frå engasjementet til representanten Bredvold at han òg ønskjer at ein involverer skular, at ein har breie markeringar omkring dette. Då gjer eg oppmerksam på at ein ved markeringa av Asbjørnsen samarbeidde med Najonalmuseet og Folkemuseet, både om ei vandreutstilling og om undervisningsopplegg. Så moglegheita for å gjere slike ting som representanten Bredvold etterlyser, er allereie der innanfor dei ramene ein har – dei pengane som er gitt frå statleg side til Nasjonalbiblioteket og til Hedmark fylkesmuseum – og det engasjementet og den velviljen som me òg deler i denne saken.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.