Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:14:23]: «Banklovkommisjonen fremla nylig forslag til endringer i pensjonssystemet. Bakgrunnen er underdekning i livselskapenes ytelsesordninger grunnet økt forventet levetid og lavere forventet avkastning fra finansmarkedene. Dersom endringer i forventninger skal medføre endringer i pensjonssystem, må man anta at man har mange tiårs horisont på finansmarkedenes utvikling.
Legger statsråden til grunn at avkastningen i finansmarkedene de neste tiårene vil være på et lavere nivå enn for de siste tiårene?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:14:57]: Innledningsvis vil jeg si at det er viktig å ha et bærekraftig pensjonssystem som gir trygghet i alderdommen, og som i tillegg støtter opp under det vi kaller arbeidslinja. Det er grunnen til at private tjenestepensjonsordninger må tilpasses ny folketrygd. Det er det oppdraget Banklovkommisjonen har hatt, der man nå har avgitt tre innstillinger.
Ytelsespensjon innebærer løfter om utbetaling av tidsbegrensede eller livsvarige ytelser. Disse løftene må være fullfinansiert til enhver tid. I den sammenhengen må det tas hensyn til økt levealder.
Pensjonssystemet må være robust for endringer i både befolkning og levealder, og det er viktig at man legger til rette for at arbeidstakerne – gjennom å stå i jobb – på en måte kan fendre levealdersjusteringene. Derfor er det viktig, med den jobben som Banklovkommisjonen nå har gjort, der man har sett på tilpasningen mellom folketrygd og tjenestepensjon i privat sektor, at man får gode løsninger for framtiden.
De som leverer pensjonsproduktet, f.eks. forsikringsselskaper, garanterer en viss avkastning på disse midlene. Gjennomsnittlig rentegaranti overfor kunder var i 2011 på i underkant av 3,3 pst., mens den bokførte kapitalavkastningen i det man kaller kollektivporteføljen var 4,2 pst. i 2011.
Forslaget til et nytt kollektivt tjenesteprodukt i privat sektor er ikke begrunnet i nivået på forventet finansavkastning framover. Banklovkommisjonens forslag legger derimot opp til en annen fordeling av risiko mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og pensjonsleverandør enn det som er tilfellet i dag. En del av risikoen for utviklingen framover flyttes fra forsikringsselskapet til arbeidsgiver eller arbeidstaker, avhengig av valg innenfor det nye produktforslaget. Selskapene kan også tilby, og ta seg særskilt betalt for, garanti for at midlene i en ordning får en viss avkastning. Noe av begrunnelsen for forslaget som Banklovkommisjonen legger fram, er at arbeidsgiverne har ønsket større forutsigbarhet for framtidige premier. Det er noe av bakgrunnen for de forslagene som nå er lagt fram.
Jeg har nå sendt de siste utredningene fra Banklovkommisjonen på høring. Den høringen tar tre måneder. Når høringen er ferdig, vil jeg komme tilbake til saken og legge fram en proposisjon for Stortinget, slik at Stortinget kan behandle disse spørsmålene i høstsesjonen i år.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:17:56]: Mitt fokus er på vurderingen av finansmarkedene. Statsråden sier at dette, altså bakgrunnen for de forslagene som nå er kommet, ikke har med forventninger om lavere avkastning å gjøre, men er bare en omfordeling av risikoen, hvis jeg forsto det riktig. Det framstår for meg som en litt rar begrunnelse, hvis det er riktig forstått, for hvis man går inn for disse endringene, betyr det at formålet her – alt annet likt – er å sørge for at livselskapene kommer bedre ut og pensjonstakerne kommer dårligere ut, ved at pensjonstakerne får mer av risikoen og livselskapene mindre av risikoen. Den politikken forstår jeg ikke helt.
Jeg vil gjerne at statsråden begrunner det han sa, en gang til. Jeg kan ikke forstå at man skal gjøre endringer i pensjonssystemet som styrker banknæringen på bekostning av pensjonstakerne.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:50]: Når det gjelder selve begrunnelsen for forslaget fra Banklovkommisjonen, viser jeg til det jeg sa i svaret mitt, og som er Banklovkommisjonens begrunnelse.
Når du tegner en pensjonsforsikring eller inngår en pensjonsavtale, har du en forventning om at du skal få et beløp eller en kapital på det tidspunktet du går av med pensjon, men det forutsetter at den som skal levere dette produktet, faktisk har dekning for å levere produktet. Så det er på mange måter et skjebnefellesskap mellom den som forvalter, og som skal levere produktet, og den som skal ha pensjonen. Verre enn det er det ikke. Da er det viktig å sørge for at man også har solide og gode forsikringsselskaper som faktisk kan levere det produktet som du som pensjonist forventer blir levert den dagen du går av med pensjon.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:19:50]: Den siste forklaringen tilsier at enten har livselskapene tidligere solgt et produkt som de ikke hadde finansiering for – og da har de altså oversolgt det de hadde – eller så ser den som skal levere produktet, at framtidig avkastning ikke blir så høy som man trodde, og derfor reforhandler en risikovurderingen. Min oppfatning er at det er det siste som er tilfellet.
I fjor sa Norges Bank at de ikke trodde avkastningen i oljefondet ville bli rundt 4 pst. som tidligere antatt, men rundt 3 pst. Det avviste regjeringen. Nå mener jeg at det vi ser fra Banklovkommisjonen, er den samme virkelighetsforståelsen som Norges Bank presenterte. Derfor er det interessant å høre finansministerens vurdering: Står en på det som statsministeren sa i fjor, at en fortsatt skal forvente 4 pst. realavkastning fordi aksjemarkedene vil holde seg på det nivået til tross for litt turbulens nå? I så fall forsvinner egentlig fundamentet for å gjøre de endringene som nå gjøres, for da burde livselskapene visst hva slags avkastning de kunne regne med også i framtiden.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:20:59]: En av de vanskeligste øvelser en kan gjøre, både som politiker og privatperson, er å spå om framtiden og være skråsikker på hva som kommer til å skje. Derfor er det viktig før framtiden kommer, for å si det på den måten, å ta høyde både for at framtiden kan være uforutsigbar og for at endringer kan skje i begge retninger.
En utfordring for livselskaper er bl.a. at nye, oppdaterte tall i 2010 på såkalt dødelighetsrisiko viser at en i de eksisterende produkter, særlig knyttet opp til problematikken rundt fripoliser, har undervurdert utviklingen i levealder – så det er én type utfordring. Det andre er at det ikke er mulig å gi anslag på hva slags avkastninger en vil få i finansmarkedet i årene framover. Begrunnelsen for 4 pst.-standpunktet var at en baserte seg på de lange linjer bakover når en så på avkastningen i aksjemarkedet.
Det jeg tror vi fort kan bli enige om, er at det er usikkerhet som preger dette, og da må vi sørge for å ha tryggest mulig ordninger i forkant.