Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [14:55:12]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag fra Kristelig Folkeparti som omhandler tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse.

Det er en samlet komité som merker seg at befolkningen de siste ti år har blitt tyngre. Rapporten Nøkkeltall for helsesektoren for 2011 viser at kun 20 pst. av den voksne delen av befolkningen oppfyller anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet. Særlig har aktivitetsnivået blant unge i aldersgruppen 9–15 år falt betydelig.

Det er også en samlet komité som mener det er viktig at fysisk aktivitet løftes opp og får en sentral plass i et folkehelseperspektiv.

Komiteen mener også det er viktig å legge til rette for at gående og syklende får tilrettelagte og trygge gang- og sykkelstier. Videre merker komiteen seg at det arbeid som frivillige foreninger og organisasjoner nedlegger for å tilby befolkningen gode tilbud for fysisk aktivitet, er viktig. Uten disse hadde befolkningen vært i langt mindre aktivitet enn i dag.

Videre mener komiteen at det er viktig å trekke fram fysisk aktivitet for skolebarn og -ungdom som viktig. Komiteen mener ut fra dette at det er behov for en helhetlig tilnærming til folkehelsearbeidet, og derfor ønskes en helhetlig handlingsplan for fysisk aktivitet velkommen.

Det har i komiteens arbeid vært bred enighet om problemstillingen og mange av målene, men når vi kommer til forslagene og veien til målene, er nok de noe forskjellige. Når det gjelder de enkelte partiers forslag og virkemidler, regner jeg med at de selv tar det opp.

Fremskrittspartiet mener at noe av det beste vi kan gjøre, er å starte med å innføre en time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunnskolen og den videregående skole innenfor dagens timetall. Dette har undersøkelser i Sverige vist. Der fulgte de to skoleklasser gjennom hele grunnutdanningen. Den ene klassen hadde idrett hver dag, mens den andre hadde to timer i uken. Den med mest fysisk aktivitet fikk økt energi, bedre motorisk utvikling, økt konsentrasjon og bedre prestasjoner.

Fremskrittspartiet merker seg i denne sammenheng at svømmebasseng står tomme på tross av regjeringens lovnader i 2005 om å fylle disse bassengene. Dette ville kunne vært et godt supplement og en god arena for å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen.

Et annet viktig tiltak ville etter Fremskrittspartiets syn være å satse på statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier. Vi mener det er en god innretning der særlig Aksjon skoleveg har vært en suksess. Dette ville helt klart bidra til å fremme gode holdninger for barn og unge som vil kunne gå og sykle trygt til sine skoler. Dette er igjen holdninger og vaner som barn vil ta med seg i det voksne liv. Derfor er det viktig å begynne med barna.

Fremskrittspartiet merker seg at enkelte vil gjøre usunne valg dyrere istedenfor at sunne valg skal gjøres rimeligere. Jeg mener det er feil at man skal gjøre produkter dyrere fordi noen mennesker ikke tar de rette valgene. Det bør derfor være et mål at en gjennom positive tiltak gjør det slik at sunne valg lønner seg.

Dersom man ønsket at den voksne delen av befolkningen skulle bedrive mer fysisk aktivitet, slik som anbefalingene sier, burde man også legge til rette for det og ikke straffe det med skattlegging. Et eksempel på dette er arbeidsgiverbetalt treningskort. Dette burde være skattefritt. Det bør derfor vurderes å innføre skattefritak for arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte månedskort ved treningssentre. Dette kan øke aktiviteten for voksne mennesker og dermed gi bedre helse.

Jeg tar med dette opp de forslagene som Fremskrittspartiet har vært med på å fremme i denne saken.

Presidenten: Representanten Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:58:51]: I 2003 la daværende helseminister Dagfinn Høybråten fra Kristelig Folkeparti fram den foreløpig siste folkehelsemeldingen som har vært behandlet i Stortinget, Resept for et sunnere Norge. Det overordnede målet for meldingen var et sunnere Norge gjennom en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Man ønsket å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Røyking ble framhevet som vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død – den debatten har vi dessverre hatt også tidligere denne ettermiddagen. Meldingen pekte videre på fysisk inaktivitet som framtidens store helseproblem.

Det viktigste enkeltstående tiltaket i meldingen var røykeloven, som ble fremmet og behandlet i Stortinget parallelt med folkehelsemeldingen våren 2003. Tall fra SSB viser at nordmenns levealder har økt med tre år for menn og to år for kvinner de siste ti årene. Den viktigste enkeltårsaken bak økningen er den reduserte røykingen. Disse resultatene fikk TV 2 til å lage følgende nyhetssak om tidligere stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten for et par uker siden:

«Denne mannen har forlenget livet ditt med 2,5 år.»

Det er ingen dårlig attest for en politiker å få.

Under den rød-grønne regjeringen har det ikke skjedd så veldig mye med hensyn til folkehelse. Men dette er i ferd med å snu. Vår nye helseminister, Jonas Gahr Støre, viser tilløp til gode takter. I løpet av den neste måneden vil han presentere en stortingsmelding om folkehelse, og den ser Kristelig Folkeparti fram til. Regjeringspartienes velvillige behandling av vårt representantforslag tyder på at i denne meldingen vil det komme mye god politikk.

Komiteens arbeid med denne saken har vist at det er et bredt flertall for flere viktige tiltak. Jeg er spesielt glad for å ha fått støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for vårt forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen. Regjeringspartiene stemmer ikke for forslaget i salen, men ber regjeringen vurdere å innføre en time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunnskole og videregående skole innenfor dagens timetall.

Dette er vel så nær Kristelig Folkeparti har vært flertall for et av våre egne forslag de siste åtte årene. Jeg feirer det som en stor seier. Jeg tror også det må føles litt befriende for representanter for regjeringspartiene for én gangs skyld å kunne få lov til å være med på noe man har lyst til, også i denne salen. Jeg tar det også for gitt at dette vil vi se igjen i folkehelsemeldingen når den kommer fra regjeringen.

Daglig fysisk aktivitet i skolen er nøkkelen for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Jeg tror også det kan bidra til å snu trenden med økende forekomst av overvekt og fedme.

Flertallet gir oss også støtte for at det skal utarbeides en ny handlingsplan for fysisk aktivitet, og at grønn resept-ordningen som fastlegene brukte, skal forbedres og utvides. Dette er bra.

Jeg håper også at helseministeren vil se nøye på de andre syv tiltakene Kristelig Folkeparti tar til orde for i denne saken. Jeg vil spesielt løfte fram forslaget om rehabilitering og nybygging av svømmehaller. Det er fordi svømmehaller er blant de idrettsanleggene som når lengst ut, til hele bredden av befolkningen. Det betyr mest for folkehelsen. I 2005 gikk statsministerkandidat Jens Stoltenberg til valg på å fylle svømmebassengene. Tall fra Norges Svømmeforbund viser at opptil 300 norske svømmebassenger har blitt tørrlagt de siste ti årene. De svømmebassengene som fortsatt har vann, er ofte i dårlig stand.

Nå i 2013 ble svømmebassenget på Norges idrettshøgskole tømt for vann på grunn av manglende rehabilitering. Da må vi vel kunne si at forfallet har kommet langt. Jeg registrerer at regjeringspartiene i innstillingen påpeker at svømmebassengene ikke er et statlig ansvar. Men i stortingsvalgkampen i 2005 presenterte man dette som en viktig sak.

Jeg får avslutte positivt. Jeg opplever at det er et stort flertall i denne salen som er opptatt av folkehelse. Jeg mener at vi i dag har kommet et langt steg videre på veien mot daglig fysisk aktivitet. Jeg ser fram til å låne bort Kristelig Folkepartis gode folkehelseforslag til regjeringens folkehelsemelding.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:04:12]: Folkehelse er et krevende område, ikke minst fordi det går langt inn i folks private sfære. Det handler om hvor mye fysisk aktive vi er og hva vi spiser. Det dreier seg om våre vaner og uvaner og alt som skjer fra vi våkner om morgenen til vi legger oss om kvelden.

Folkehelse kan heller ikke avgrenses til en kort periode av livet vårt. Grunnlaget legges mens vi er barn, og det følger oss i ungdomstiden og voksenlivet. Vi voksne påvirker igjen våre barn. Helsen vår avgjør stort sett hvor gamle vi blir og hvordan alderdommen fortoner seg.

Som flere har vært inne på her, har folkehelsen i Norge generelt blitt bedre enn den var for noen tiår siden. Levealderen øker for hvert år. Endringer i levevaner, bedret kosthold og redusert røyking har bl.a. bidratt til dette. Samtidig ser vi at levevaner varierer mellom sosiale grupper og kan bidra til økte sosiale helseforskjeller. Utviklingen går i feil retning på flere områder, spesielt når det gjelder fysisk aktivitet og overvekt. Frivillige lag og organisasjoner nedlegger hver dag et stort arbeid for å legge til rette for gode friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for oss alle. Ikke minst legges det ned et stort arbeid gjennom barne- og ungdomsidretten. Men det når dessverre ikke til alle.

Den fysiske aktiviteten blant nordmenn har gått ned de siste 50 årene. Stadig færre har hardt fysisk arbeid. Vi kjører mer bil, og mange er opptatt med stillesittende arbeid og aktiviteter på fritiden. Spesielt er det bekymringsfullt at altfor mange barn er inaktive. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen har sagt det ganske treffende: Før måtte vi rope barna inn, nå må vi jage dem ut.

Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge var utgangspunkt for flere tiltak som har gitt gode resultater. Det viktigste enkeltstående tiltaket er røykeloven som ble fremlagt og innført under Samarbeidsregjeringen. Med utgangspunkt i denne meldingen ble det utarbeidet en egen handlingsplan for fysisk aktivitet i perioden 2005–2009. Den er nå evaluert, og de fleste av de 108 tiltakene som ble iverksatt, har vært vellykket. Dette arbeidet mener vi må videreføres med en innsats utover helsesektoren. Vi må ha en helhetlig tilnærming til folkehelsearbeidet. Spesielt må arbeidet rettes mot påvirkning av helseatferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og planlegging av fysiske omgivelser. Det vil gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil.

Økt fysisk aktivitet i skolen, tilgang til svømmeundervisning og svømmehaller er viktige faktorer. Skole og hjem må samarbeide. Skolen alene kan ikke løse utfordringene med å gi barn nok daglig fysisk aktivitet. Det er ikke minst et foreldreansvar. Et viktig tiltak kan jo være å la barna gå eller sykle til skolen der hvor det er lagt til rette for det. Hver fjerde førsteklassing blir kjørt til skolen selv om avstanden er mindre enn 500 meter, ifølge Transportøkonomisk institutt.

I et oppslag i Dagsavisen i går kom det fram at mange rektorer landet over er blitt sykkelens verste fiende. De ser det som sitt ansvar å forhindre barn å sykle til skolen. Jeg er enig med NAF og syklistenes landsforbund i at i stedet for å håndheve rigide forbud mot sykling, kunne de bidra til mer sykling blant elevene. Dette kan rektorene gjøre ved å kartlegge skoleveiene og orientere elevene og foreldrene om gode sykkelveier. Her trengs det tydeligvis en bedre tilrettelegging og holdningsendring i skolen.

Jeg vil fremheve pilotprosjektet som Syklistenes landsforening har planlagt, støttet av Transnova. De skal inngå et samarbeid med utvalgte skoler over hele landet for å få flere barn, og gjerne også lærere, til å sykle til og fra skolen. Deres mål er å involvere, motivere og engasjere både skolens ledelse, lærere, foreldrenes samarbeidsutvalg og foreldrene. Jeg vil legge til: Kommunepolitikerne må også på banen og bidra. Dette er prosjekter vi ønsker velkommen, og som vi gjerne vil se flere av.

Høyre mener det er viktig for skolene å utnytte det lokale handlingsrommet for å legge til rette for fysisk aktivitet bl.a. ved å organisere skoledagen med noe lengre pauser, slik at elevene får større mulighet til fysisk aktivitet.

Mye mer kunne vært sagt, men vi kommer tilbake til dette når vi skal behandle den folkehelsemeldingen som regjeringen har varslet. Vi ser fram til å få en bredere debatt om folkehelsen.

Geir-Ketil Hansen (SV) [15:09:35]: Jeg tar egentlig ordet for å si at jeg synes det forslaget som ligger på bordet, er et veldig godt forslag. Det tar opp veldig mange av de vesentlige faktorene som må med når man skal følge opp satsingen på folkehelse og primærforebyggingen, som Stortinget tok opp da vi behandlet samhandlingsreformen og da Stortinget behandlet folkehelseloven.

Fysisk aktivitet er svært viktig, ikke minst at det rettes inn mot de grupper av befolkningen som spesielt trenger å få tilrettelagt for fysisk aktivitet. Det er ikke alle, men det er spesielle grupper som man må ha særlig fokus på, og som man må rette tiltakene mot.

Så er det viktig å understreke når det gjelder oppfølgingen av det som er vedtatt om folkehelse – jeg er veldig glad for at det nå kommer en folkehelsemelding fra helseministeren – at det må satses bredt.

Det ble det sagt i en tidligere debatt om tobakk at det må satses bredt, og det må settes inn tiltak på flere områder. Blant annet når det gjelder tobakk, som tidligere er debattert, konstaterer jeg at opposisjonspartiene ikke er enige om tilgjengelighet, tilrettelegging for fysisk aktivitet, og ikke minst i skatte- og avgiftspolitikken – det at sunne matvarer må bli billigere og usunne matvarer dyrere, for å si det litt enkelt. Så bare innsats over et bredt område over lang tid vil gi resultater. Det håper jeg inderlig at vi får svar på når folkehelsemeldingen kommer, og at det blir et bredt flertall bak den. Da vil vi også kunne se resultater etter hvert – kanskje ikke i morgen, men om ikke mange år vil resultatene komme. Det er den eneste riktige veien å gå når det gjelder den brede og store helsepolitikken.

Kjersti Toppe (Sp) [15:12:02]: Dei sosiale og helsemessige forskjellane er Noreg si største helseutfordring, pleier eg å seia. God helse og fleire leveår har samanheng med sosiale faktorar som utdanning og inntekt. Grad av fysisk aktivitet er skeivt fordelt og bidreg til klasseskilje når det gjeld helse. Mange ungdommar er inaktive – og det er eit større problem i ungdomsskulen enn i barneåra.

Kristeleg Folkeparti fremmar mange gode forslag i dette representantforslaget for å auka fysisk aktivitet og betre folkehelsa. Sjølv om regjeringa snart skal levera ei stortingsmelding om folkehelse, kan eg knyta nokre kommentarar til nokre av forslaga.

Senterpartiet har i sitt program i denne perioden at vi vil innføra ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag. Her er vi på linje med Kristeleg Folkeparti. Eg er glad for at dette no skal vurderast, og at vi kjem tilbake til dette i folkehelsemeldinga. For det er viktig, skal vi snu utviklinga med inaktivitet, at vi begynner i skulen. Skal vi snu den utviklinga som er med auka sosiale helseforskjellar, må vi førebygga i skulen, det gjeld både fysisk aktivitet og kosthald.

Så er eg veldig glad i fortau. Det er eit paradoks at ungane må bli køyrde til skulen på grunn av trafikkfarlege vegar eller på grunn av dårlege foreldrevanar, og så krevja at skulen skal ordna opp. Vi må gjera begge delar. Vi må ha ein times fysisk aktivitet på skulen kvar dag, samtidig som vi skal leggja til rette for at dei aller fleste ungane som ikkje har for lang skuleveg, kan gå fram og tilbake til skulen.

Det er blitt foreslått ei eiga påskjønningsordning for gang- og sykkelvegar. Det trur ikkje eg er nødvendig, for i den påskjønningsordninga som finst for kollektivtrafikk, er nettopp ein overgang til gang- og sykkelveg veldig tydeleggjort.

Så er det eit punkt om at regjeringa skal komma med kvalitetskrav til skulane og barnehagane sine uteareal. Nå kan eg ikkje nok om det, men mi erfaring frå lokalpolitikken er at kommunane er godkjenningsmyndigheit for skular og barnehagar og kan setja kvalitetskrav til utearealet. Det kan godt vera at det må bli enda tydlegare, men det er i alle fall reguleringar på det feltet i dag.

Grøn resept-ordninga er ei god ordning som sikkert kan vidareutviklast og bli enda meir brukt av fastlegane.

Så til dette med svømming. Eg deler den bekymringa som Kristeleg Folkeparti tar opp i representantforslaget. Det har med folkehelse å gjera, men det har òg med å gjera at kanskje opp mot halvparten av tiåringane våre ikkje er definert som svømmedyktige. Eg synest vi kan innrømma at det ikkje er eit godt nok resultat. Vi har styrkt kommuneøkonomien betrakteleg sidan 2005. Vi har auka tilskotsordningane til svømmeanlegg, men likevel meiner eg at vi må sjå på korleis vi kan gjera dette enda betre i åra som kjem. Eg har sans for forslaget om å gjeninnføra svømmeknappen, og eg har sans for at vi skal betre lærarane sin kompetanse. For det er ein del ungar som får svømmeundervisning, men som ikkje lærer å svømma.

Så har eg til slutt ei betraktning. Eg synest det er litt påfallande at ein er veldig oppteken av fysisk aktivitet og ikkje oppteken av kosthald. Det er jo sånn at Kristeleg Folkeparti vi fjerna ordninga med gratis frukt og grønt i skulen. Det er to forhold som er viktig når det gjeld å motarbeida sosiale helseforskjellar og å betre folkehelsa, og det er fysisk aktivitet og kosthald. Frukt- og grøntordninga er ei ordning som helseekspertar applauderer, og som ungdommane likar. Så der synest eg faktisk at Kristeleg Folkeparti kan lytta til oss – når vi har lytta til dei i denne saka.

Thomas Breen (A) [15:16:35]: Aller først bifaller jeg 100 pst. Kristelig Folkepartis omfavnelse av helseminister Gahr Støre. Han er en bra mann i en bra regjering.

Så til folkehelse. Det skal selvfølgelig godt gjøres å fremme forslag om folkehelse hvor man får veldig mange imot seg, for intuitivt vil man synes at veldig mye er fornuftig rundt folkehelse. Men så gikk representanten Hjemdal i fellen ved å påstå at det nærmest ikke hadde skjedd noe på folkehelsesiden siden Kristelig Folkeparti leverte siste melding. Det er jo feil, selvfølgelig. Bare i den inneværende stortingsperioden har det skjedd ganske mye på folkehelsesiden.

Man har f.eks. doblet antallet frisklivssentraler, fra 75 til 150. Frisklivssentralene har en viktig rolle ute i kommunene, ikke bare for fysisk trening, men også for veiledning rundt kosthold, livsstil og utfordringer med å bryte dårlige vaner.

Vi har innført to skoletimer på mellomtrinnet til fysisk aktivitet. Det er en betydelig innsats for folkehelsen. Vi har økt betydelig satsingen på gang- og sykkelveier – nå ser jeg at samferdselsministeren skal ta over etter helsedebatten. Jeg hører også rykter om at den nye NTP-en inneholder en solid økning, man snakker om over 700 mill. kr i året til gang- og sykkelvei – fantastisk folkehelsesatsing.

Vi har innført en nasjonal helse- og omsorgsplan som pålegger kommunene å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Så det er mange elementer her, selv om man ikke konkret har levert en melding. Men i tillegg har helseministeren lansert ideen om at vi skal komme med en folkehelsemelding i løpet av våren. Den har man langt på vei kommet med – den kommer etter påske, det er varslet til komiteen. Her vil det være god anledning til å diskutere mange gode tiltak når det gjelder folkehelse.

Så et par betraktninger. Vi har veldig lett for å diskutere barn og unge når vi diskuterer folkehelse. Det er selvfølgelig riktig, for med gode oppvekstsvilkår og sunne vaner fra man er ung legger man grunnlaget for en livslang tenkning og kultur for den enkelte. Men når man ser på organisasjonsgraden for barn, f.eks. i organisert idrett, kontra ungdom, ser man at frafallet begynner rundt 14–15-årsalderen. Det forsterkes ytterligere når man kommer ut i arbeidslivet. Personlig begynte mitt forfall i oktober 2005, da jeg begynte her. Så vi må ha med oss dette perspektivet – når man dropper de gode vanene eller når livsstilssituasjoner oppstår slik at man ikke klarer å fullføre det man har drevet med i perioder av livet for god helse. I så måte er det interessante fenomener som skjer ute, hvor frivilligheten på lavterskelnivå klarer å skape en bevegelse i samfunnet vårt.

Tjukkasgjengen begynte egentlig som en litt hårete kommentar på Facebook fra en mann i Moss. Han skulle slanke seg, det var nyttårsønsket. I dag er det en bevegelse med godt over 20 000 medlemmer som driver et lavterskeltilbud på det absolutt laveste nivå rundt omkring i hele landet og sågar i utlandet, hvor man hver dag organiserer det enkleste av alt, nemlig ut og gå tur i et system hvor man får et positivt press til å være med ut og røre på seg. Og vi vet jo at en halvtime om dagen er nok for å bedre folkehelsen. Men det interessante fenomenet med Tjukkasgjengen er – én ting er fysikken, men – alle de historiene hvor man hører om forbedret psykisk helse, hvor man for første gang i voksenlivet er inkludert i et fellesskap, eller som Per Fugelli snakker om: det store vi, en del av flokken. Det er også viktige elementer når man diskuterer folkehelsen, hvor fysisk fostring kan være inngangen til det perspektivet. Vi vet at fysisk fostring er en viktig del av det å ha en god psykisk helse.

Det er viktig å ha en helhet – ikke bare når det gjelder tiltak fra staten, men også se hele livsløpsperspektivet for mennesker. Veldig mange eldre vil ha godt av fysisk fostring for å hindre demensutvikling. Vi vet at å røre seg er et av de viktigste tiltakene for å bremse demens. Vi må se en stor helhet som man ikke nødvendigvis finner i de mange gode tiltakene Kristelig Folkeparti her har fremmet. Jeg ser fram til å diskutere den store helheten når den gode helseministeren legger fram folkehelsemeldingen i april.

Presidenten: Presidenten vil bare opplyse om at Stortinget har et trimrom i kjelleretasjen, for både representanter, ansatte og statsråder.

Statsråd Jonas Gahr Støre [15:21:38]: Det er fristende å gi en kompliment til foregående taler etter dette innlegget, og jeg tror måten å gjøre det på er å si at denne representanten som vi nå hørte – uten manus – nærmest la fram hele folkehelsemeldingen før den kommer. Det er jo sånn som Hallo i uken, som gir deg nyhetene før de skjer – vi hadde her nærmest en versjon av det i salen.

Jeg vil berømme representantene for dette forslaget. Dette blir for meg – og det tror jeg representantene vil forstå – en form for oppvarming til folkehelsemeldingen. Veldig mye av det som står i dette forslaget, vil bli reflektert i meldingen, men satt inn i en bredere helhet, og jeg håper at det vil kunne samle et bredt flertall.

Det er lett å være enig i betydningen av fysisk aktivitet, men vi kommer også ganske fort inn i vanskelige målvalg når det gjelder individuelle valg, tilrettelegging, kostnader og, her som ellers, betydningen av en kostnad på dette området sammenlignet med effekten vi kan få på andre områder.

Jeg synes også representanten Toppes vektlegging av ernæring var betimelig, fordi det må ses på i sammenheng: Hva er det som virker?

Helsetilstanden i vårt land er god, og levealderen øker. Men andre land har hatt større økning – en av tabloidene hadde et oppslag om det i dag. Det er ikke noe mål å være øverst på den pallen, men det er interessant å se at det ikke er gitt at vi er der – vi er på en 15. plass.

Negative utviklingstrekk har sammenheng med levevaner som bl.a. for lite fysisk aktivitet. Det er en av de fem–seks viktigste risikofaktorene for uhelse og for tidlig død i Norge – såpass alvorlig er det. Det er riktig det representanten Breen sier: Dette er en viktig kilde til kronisk sykdom og også psykiske plager. Og vi ser de sosiale helseforskjellene tydelig. Alle har ikke fått tatt del i velstandsutviklingen. Dette var vi inne på i Meld. St. 20 for 2006–2007, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Dette er også et av folkehelsearbeidets kanskje viktigste formål.

Representanten gir en god beskrivelse av de utfordringene vi står overfor når det gjelder levevaner og fysisk aktivitet. Det er dessverre slik at aktivitetsnivået i befolkningen er lavt og viser negativ utvikling. En gledelig økning i trening og mosjon på fritiden hos noen grupper kompenserer ikke for kraftig redusert hverdagsaktivitet hos de fleste av oss. Når de av oss som trener, ikke trener, sitter vi nemlig stille. Og det er sånn – og dette er alvorlig – at ingen trender i samfunnet, verken i måten vi arbeider eller forflytter oss på, legger til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet. Tvert imot, motkreftene er sterke. Det at 15-årige gutter bruker 70 pst. av tiden i våken tilstand foran pc, på mobil og sosiale medier, er ett eksempel på det. Derfor deler jeg representantens bekymring over de konsekvenser for lite fysisk aktivitet og stillesitting har for sykdomsutvikling og helseplager. Jeg tror vi må erkjenne at vi er en del av ikke bare en nasjonal, men en global trend. Det å snu slike trender har til nå vist seg svært vanskelig. Med det mener jeg at vi skal ha mot, og litt optimisme også, til å si at vi skal klare å endre på en utvikling, og ikke fatalistisk se på at dette skjer.

Jeg er opptatt av at lite fysisk aktivitet ikke bare fører til overvekt og fedme, men også muskel- og skjelettplager, og, som sagt, det påvirker psykisk helse.

Jeg viser til stortingsmeldingen som kommer i vårsesjonen, og jeg viser også til at regjeringen denne våren legger fram stortingsmeldinger på andre politikkområder som er relevante for forslagene fra representanten. Vi har vurdert forslagene i arbeidet vårt med folkehelsemeldingen. Den bygger på vår vektlegging av universelle velferdsordninger og dekkende fellesskapsløsninger som alle kan ha nytte av, og den styrker statlige virkemidler og følger opp prinsipper som er nedfelt i lov om folkehelsearbeid, som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Vi vil ta grep for å møte bølgen av ikke-smittsomme sykdommer, og tiltak rettes bl.a. mot underliggende faktorer som fysisk inaktivitet, usunt kosthold, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol og rusmidler.

Regjeringen legger opp en folkehelsepolitikk som kan møte utfordringene i det 21. århundre, en politikk som også bereder grunnen for et langsiktig løp for å sikre større bevissthet og forpliktelse i alle sektorer for å fremme befolkningens levekår, helse og livsutfoldelse. En slik melding vil selvfølgelig, hvis vi er dyktige og heldige, kunne bli enda bedre når den kommer til Stortinget og samle et forhåpentligvis bredt flertall i denne salen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) [15:26:23]: Helseministeren har gjentatte ganger, senest i dag og i debatten i går, uttalt at Fremskrittspartiet kun skal reparere og ikke forebygge. Jeg vil da henlede oppmerksomheten på at det ligger flere gode forslag i denne saken. Men Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot. Tidligere helseministre – og den nåværende – har jo uttalt i flere debatter, senest tidligere i dag, at det forebyggende er det beste vi kan gjøre – les samhandlingsreformen. Betyr dette at helseministeren og regjeringen har en ny politikk for dagen i dag, og så en ny i morgen igjen?

Statsråd Jonas Gahr Støre [15:27:07]: Jeg kan forsikre om at vi har god politikk for hver dag, hele året, og også i fire nye år, men når vi kommer med en helhetlig stortingsmelding om folkehelse om ikke mange ukene, tror jeg det er forståelse for at vi kommer til å ta hovedgrepene der.

Jeg har sagt tydelig her, og det har også representanter for regjeringspartiene, at vi ser positivt på mange av forslagene fra representantene som er fremmet her. Men jeg står fast ved det jeg sa i debattene i går og i dag: På de viktige områdene rus og tobakk er det påfallende at Fremskrittspartiet er et oppkomme av gode idéer for reparasjon og et oppkomme av svake virkemidler for forebygging. Det er veldig konkrete eksempler som vi vet fører til sykdom og lidelser, derfor mener jeg det er betimelig å påpeke det. Det skal ikke frata Fremskrittspartiet all mulig ros og honnør om de vil bygge opp under generell forebyggende politikk på folkehelseområdet, som vi får anledning til å debattere senere i vår.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:28:10]: Ja, Kristelig Folkepartis representantforslag om folkehelse må gjerne være et oppvarmingsforslag for en bredere debatt som vi får gjennom regjeringens folkehelsemelding. Og jeg er glad for at statsråden sier at vi skal vise mot og også optimisme i tankerekkene framover.

Jeg er enig i representanten Kjersti Toppes innspill om at til tross for at kommunene har fått betydelig styrket økonomi og det er gitt mer penger til svømmehaller, klarer vi ikke å rehabilitere, og vi klarer heller ikke å holde flere svømmehaller åpne. Når vi vet at svømming er viktig for våre nye landsmenn, det er viktig fordi det er en idrett hvor vi møter uten nummer på brystet – vi går dit som familier – er mitt spørsmål: Hvordan skal vi klare å få tatt svømmehallene i bruk uten å lage en rehabiliteringsplan for det?

Statsråd Jonas Gahr Støre [15:29:15]: Nå er det slik, som representanter og talere før meg har sagt, at dette er et kommunalt ansvar. Men det er også lagt til rette for dette med mange forskjellige målsettinger og tilskuddsmidler.

Jeg deler den bekymringen representanten og andre i denne sal gir uttrykk for når det gjelder svømmeegenskapene. Det har å gjøre med generell utrusting for å møte livet i vårt land, som har en lang kyst og mange vann. Vi får flere drukningsulykker og annet som er veldig alvorlig, så dette tror jeg vi må ha en ganske bred dugnad på. Jeg tror ikke det er noen vei utenom det å si at dette handler om samspillet mellom skole, kommune, lokalsamfunn og tilgjengelig svømmehall. Jeg tror alle vi som har barn, erfarer at det er innenfor dette triangelet vi kan finne gode løsninger. Det vil regjeringen på alle mulige måter være med og støtte opp om. Det har et folkehelseperspektiv, det har et idrettsperspektiv, og det har et mestringsperspektiv.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:30:13]: Statsråden har i oppspillet til folkehelsemeldingen sagt at han også vil se på nye grep av organisatorisk art, uten at det er blitt sagt noe mer om det. Når jeg nå hører statsrådens svar, er mitt spørsmål: Vil statsråden tenke på nye grep innenfor den sektoren vi nå snakker om? Man snakker om samspillet mellom kommune, frivillighet og skole. Kan man se – og tro – at det kommer slike grep der, slik at vi får opp svømmeferdigheten, og slik at også de som kan svømme, kan bruke svømmeferdighetene sine til å få økt fysisk aktivitet?

Statsråd Jonas Gahr Støre [15:30:51]: Jeg tror jeg vil svare litt generelt på dette, og si at disse nye grepene mener jeg bør inspirere tenkningen vår rundt folkehelse i det 21. århundre. Vi kan sette mål. Vi kan vedta mål og virkemidler i denne sal, men jeg tror at det som virkelig kommer til å ha en effekt, er at vi lokalt, tett på der vi bor, tar i bruk alle gode krefter for å nå mål om fysisk aktivitet, god læring og f.eks. ernæring i skolen. Det handler om å se at kommunene, de enkelte skolene og de enkelte lokalsamfunnene er forskjellig sammensatt, forskjellig utrustet. De har også en stor ressurs i det sivile samfunn, i frivilligheten. Måten disse kreftene jobber sammen på, vil variere. Jeg tror det er feil å si at det er én måte å gjøre det på, og én lov som regulerer det.

Jeg synes det ville være spennende å prøve ut forskjellige måter å gjøre dette på. Det gjør vi ved å se på de ressursene som også her ligger i de enkelte lokalsamfunn, hvor vi kan se for oss at frivillige – eldre, pensjonister, idrettslag osv. – kan være en ressurs for å få unger på svømming, for å bidra i det viktige arbeidet. Også her kan vi trenge alternative modeller.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.