Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:19:28]: «I Oppland Arbeiderblad kunne man 4. mars lese at Sykehuset Innlandet ga ansatte over 65 år ti dager på å si opp jobben sin. I brevet som ble sendt til de ansatte, ble det truet med at dersom «oppsigelse ikke foreligger innen ti dager, vil arbeidsgiver starte en oppsigelsesprosess».
Mener statsråden en slik personalpolitikk i et statlig foretak er riktig og hensiktsmessig, eller vil han foreta seg noe overfor Sykehuset Innlandet eller Helse Sør-Øst for å endre praksisen?»
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:20:06]: Jeg er opptatt av at sykehusene er gode arbeidsgivere for sine ansatte. Mitt gjennomgående inntrykk er at det er de, og at de som jobber i sykehusene, er motiverte folk som trives på jobben. Trygghet og trivsel for de ansatte henger nøye sammen med god pasientbehandling. Jeg besøker ofte sykehus rundt om i landet, og jeg legger da vekt på å møte ansatte og tillitsvalgte uten ledelsen til stede for å få direkte tilbakemelding fra de ansatte om hvordan de oppfatter sin arbeidshverdag.
Så er det en selvfølge at det enkelte sykehus utøver sin arbeidsgiverfunksjon i tråd med lov- og avtaleverk. Det behøver egentlig ikke understrekes, men noen ganger må vi minne om det. I disse spørsmål er det viktig med god rolleforståelse. Som helseminister er jeg eier av sykehusene, men det er det enkelte sykehus som utøver arbeidsgiverrollen overfor de ansatte. Når det gjelder tariffavtaler som sykehusene er omfattet av, er det arbeidsgiverorganisasjonen Spekter som er part i tariffavtalene på arbeidsgiversiden.
I denne konkrete saken er det slik at de fleste i arbeidslivet har en lovfestet aldersgrense på 70 år. Det innebærer at arbeidsgiver lovlig kan avslutte et arbeidsforhold når en arbeidstaker når denne aldersgrensen. Jeg vil understreke at dette ikke er en oppsigelse, men en avslutning av et arbeidsforhold på grunn av oppnådd aldersgrense.
Så har enkelte arbeidstakergrupper en særaldersgrense som følger av lov, forskrift eller tariffavtaler. I sykehusene gjelder dette bl.a. sykepleiere, hjelpepleiere og renholdere, som i hovedsak har en aldersgrense på 65 år. Dette innebærer at arbeidsgiver, i dette tilfellet sykehusene, kan avslutte disse arbeidsforholdene når arbeidstakere med særaldersgrense har oppnådd stillingens aldersgrense. Det er imidlertid ett vesentlig unntak fra denne hovedregelen. Dette unntaket gir en person med lavere aldersgrense enn 67 år, mulighet til å arbeide fram til 67 år dersom de ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, og dersom arbeidstaker selv ønsker det. Dette følger av en tariffbestemmelse i tariffavtalen i KS, og som ble videreført i sykehusene etter overgangen til helseforetak.
Som nevnt vil en arbeidsgiver kunne avslutte en arbeidstakers arbeidsforhold når vedkommende oppnår stillingens aldersgrense. Arbeidsmiljøloven § 15–13 a har regler om hvordan dette skal skje. Ut fra det som er kommet fram i media, kan det se ut som ordlyden i brevet som ble sendt de aktuelle arbeidstakere, ikke er helt i overensstemmelse med lovens ordlyd, og derfor har blitt oppfattet negativt og unødig belastende.
Jeg har nå forsikret meg om at Sykehuset Innlandet, i samråd med Spekter, har gått igjennom utformingen av de aktuelle brevene, slik at disse er i tråd med arbeidsmiljølovens ordlyd og fremstår som en god avslutning på arbeidsforholdet for arbeidstakere som når denne aldersgrensen.
Så vil jeg nok en gang understreke at jeg, som eier av sykehusene, forutsetter at foretakene opptrer som en god arbeidsgiver for sine ansatte i alle faser av arbeidsforholdet.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:22:46]: Jeg takker for svaret.
Jeg vil understreke at jeg også synes det er viktig at statsråden forholder seg til sykehussektoren på en profesjonell måte. Jeg er litt mer usikker på om det at en arbeidstaker som er 65 år, får sparken fordi vedkommende blir 65 år, er bedre fordi det får en annen ordlyd. Men det er klart at det skader ikke å gi folk sparken på en høfligere og penere måte.
Jeg forstår at det er vanskelig for statsråden å gå inn i den konkrete saken. Så la meg isteden stille et mer generelt spørsmål: Et arbeidsliv hvor man når man er 65 år, får beskjed om at man får ti dager på seg til å pakke sammen og gå – man får ikke fortsette selv om man ønsker det – er det etter statsrådens mening et godt arbeidsliv? Er det sånn det burde være?
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:23:45]: La oss begynne med å si at vi er enige om at lover og regler må følges. Det er viktig at det er klare lover og regler og gode prosesser i arbeidslivet, ikke minst innenfor helsesektoren som har et krevende arbeid. Det regelverket som er, med 65 år for noen grupper, er fremforhandlet, og det er man blitt enige om, med mulighet til å kunne fortsette til 67 år. Det som slår en i helsevesenet, er at de tunge løftene ofte får betydning for en arbeidstaker. Men veldig mange som jobber i helsevesenet, er aktivt tilknyttet helsevesenet langt opp i høy alder, og det er bra.
Så vil jeg si at et arbeidsliv under ideelle forutsetninger bør ha god dialog, forutsigbarhet og en planleggingshorisont som gjør det mulig å leve og planlegge livet sitt. I et slikt perspektiv vil jo en minimumsgrense på ti dager, som det kanskje står i regelverket, etter min mening ikke være en god praksis på arbeidsplassen. Det bør iallfall ikke komme som en overraskelse ti dager før. Dette burde vært varslet i dialog og kontakt på forhånd.
Så er jeg glad for at representanten forstår at jeg ikke kan gå inn i en enkeltsak, som jeg mener vi ikke nødvendigvis har fått fullt opplyst gjennom medieoppslaget.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:24:50]: Jeg har lyst til å fortsette på det overordnede nivået. Stortinget har nå nylig vedtatt – både Arbeiderpartiet og Høyre har vært med på det, og departementet har også signalisert at man nå ønsker det – en gjennomgang av alle aldersgrensene i arbeidslivet. Det dreier seg om både 70-årsgrensen, hvorvidt den er for lav og burde vært høyere, f.eks. 75 år, og man ønsker også en gjennomgang av forskjellige typer særaldersgrenser.
I den runden vil det også være naturlig at man spør Helsedepartementet om innspill. Hva vil da Helsedepartementets innspill være for å bidra til å få folk til å kunne stå lenger i arbeidslivet? Vil man f.eks. være positiv til en gjennomgang av særaldersgrenser, vil man være positiv til en økning av den øvre aldersgrensen, eller vil man mene at status quo – sånn som det er i dag – er godt nok?
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:25:44]: «Status quo» er ikke noe honnørord. Jeg er alltid opptatt av at vi klarer å tilpasse reglene til behovene. Det store overordnede behovet i helsesektoren er at vi kommer til å få en utfordring med å rekruttere helsepersonell. Der ligger det en stor og viktig ressurs i de eldre arbeidstakerne, fra min alder og oppover, som kan bidra og stå på med sin erfaring. Jeg er for øvrig ikke helsepersonell, så jeg må stole på at det er dyktige folk i den sektoren.
Så jeg kan svare ja på spørsmålet. Hvis dette arbeidet kommer i gang – og det gjør det – skal Helsedepartementet gi sitt besyv med når det gjelder de behovene som er. Vi vil gjøre det i samtale med arbeidstakerorganisasjonene, som også vet hvilke tunge løft det er i denne sektoren. De kan legge til rette for at de som har stått lenge, også får muligheten til å kunne avslutte sitt arbeidsforhold på en verdig måte – og at det blir tatt hensyn til det at vi blir eldre, og at mange ønsker å stå lenger i arbeid. Så arbeidslinjen tror jeg er et overordnet prinsipp som vi ønsker å støtte opp om også i helsesektorene, og så skal vi være både pådrivere og bidragsytere i den gjennomgangen som kommer på dette området.