Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [15:14:10]: (ordførar for saka): I denne saka foreslår regjeringa endringar i åndsverklova for å styrke rettshavarane ved krenkingar av opphavsrettar på Internett.

Det store fleirtalet av høyringsinstansane var svært positive til regjeringa sitt forslag og meiner at denne lovendringa er viktig, slik at rettshavarane får ei reell moglegheit til å sikre sine interesser.

Som saksordførar merkar eg meg òg motstanden til endringsforslaget, bl.a. frå Piratpartiet. Eg lèt meg faktisk overraske over enkelte grupperingar, som Piratpartiet, som argumenterer for at det å stele åndsverk bør vere lov. Ja, det blei òg sagt og spelt inn at om f.eks. musikkbransjen taper store inntekter på at Internett-brukarar lastar ned deira åndsverk ulovleg, burde dei heller finne på noko anna å gjere – eller ta seg ein tur på Nav.

Eg ser på desse innspela som gode eksempel på haldingar til andre sine rettar og åndsverk som ein må kjempe mot. Ein kan jo berre tenkje seg korleis framtid norsk musikk, film eller bokbransje vil ha dersom ein ikkje syt for ein god lov som sikrar deira åndsverk på nett. Det at me gjer det i ein god balanse, med både omsynet til personvern, ytringsfridom og rettssikkerheit for Internett-brukaren, er etter mi meining svært viktig.

Det er avgjerande at me har gode lovlege tenester på Internett for musikk, film, bøker m.v. Strøymingstenester som WiMP og Spotify, eller gode lovlege nedlastingstenester, har bidratt til å få ned bruken av ulovlege tenester. Det er òg viktig med god informasjon f.eks. i skuleverket, kva er lov – eller ikkje – på Internett. Haldningar til Internett-bruk og kunnskap er viktig. Me lærer ungane frå dei er små at det ikkje er lov å stele. Dette må òg gjelde digitalt.

Fleirtalet i komiteen, utanom Framstegspartiet, er tilfreds med at regjeringa har lagt vekt på å finne balanserte løysingar som tek viktige omsyn til personvern, rettssikkerheit og ytringsfridom. Det er òg viktig for oss å påpeike at det blir ikkje foreslått tiltak som kan medføre at enkeltpersonar blir utestengde frå Internett.

Det blir foreslått at rettshavar skal gjevast moglegheit til å registrere IP-adresse som er brukt til antatte opphavskrenkingar. Dette er ikkje noko nytt, men ein opphevar konsesjonskravet. Ein vil gjennom dette kunne gjere ei slik registrering utan konsesjon, men det må meldast frå til Datatilsynet, som kan føre kontroll med korleis det skal gjennomførast.

Vidare blir det foreslått eigne reglar om at rettshavarar kan gå til domstolane for å få utlevert informasjon om kva for Internett-abonnement som er knytt til opphavskrenkinga. Høgsterett har slått fast at rettshavarar kan få utlevert slike opplysningar etter reglane i tvistelova i dag. Forslaget inneber derfor ei klargjering av denne tilgangen.

Til usikkerheita rundt trådlaust usikra nett, som kjem fram i komitémerknadene, vil eg vise til at dette vil vere eit spørsmål som retten eventuelt vil ta stilling til i ei seinare sak, etter at identiteten er utlevert. Det vil då vere rettshavaren som har bevisbyrda for at abonnenten faktisk har gjort krenkinga. Eg vil òg peike på at fleirtalet meiner, som regjeringa, at det ikkje er aktuelt å innføre reglar om objektivt ansvar dersom ein ikkje sikrar sitt private nett.

Bakgrunnen for at det kan opnast for tidsforseinkingar frå identiteten utleverast til personen blir varsla, er at det er viktig å sikre bevis for at ein bestemt person har gjort krenkinga. For eksempel kan det vere viktig for å beslaglegge datautstyr. Direkte varsel til abonnenten vil kunne føre til risiko for øydelegging av slike bevis.

Regjeringspartia – Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet – og Kristeleg Folkeparti sluttar seg til endringane i sin heilskap. Høgre er òg med, men med unntak av forslag til ny § 56a. Framstegspartiet ser ut til å vere meir oppteke av å sikre anonymitet enn å få gjort noko med brot på åndsverklova på Internett. Framstegspartiet, som i veldig mange andre saker vil stå fram som lov-og-orden-partiet, og som er oppteke av å kjempe mot kriminalitet og for strengare straffer, er altså ikkje det når det gjeld åndsverk. Musikarar, forfattarar eller filmskaparar sine rettar på Internett er altså ikkje så viktige.

Me treng å styrke bevisstheita rundt åndsverk og rettar på Internett, me treng ein betre balanse i lova. Derfor er desse endringane som ein foreslår i dag, både nødvendige og riktige.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Ib Thomsen (FrP) [15:19:01]: Personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. Personvernutfordringene på Internett øker som følge av den teknologiske utviklingen, der Internett og elektronisk kommunikasjon i økende grad har blitt en del av den private sfære.

Personvern og ytringsfrihet må bli ivaretatt når det norske folk bruker elektronisk kommunikasjon – og man viser til Datatilsynets rolle, som også er viktig her.

Det foreslås en oppmykning av vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke trafikken på nettet og få tilgang til informasjon som identifiserer personer som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet, noe Fremskrittspartiet mener er et tankekors. Det er noe vi mener er et politiarbeid.

Forslaget innebærer også at det åpnes for blokkering av nettsteder, noe som kan oppfattes av mange som en knebling av ytringsfriheten. Det har kommet flere kritiske høringsuttalelser til regjeringens forslag, og IKT-Norge skriver følgende:

«IKT-Norge mener det er oppsiktsvekkende at departementet sier at å fjerne krav om konsesjon ikke vil ha innvirkning for personvern. Det er grunn til å minne om at det ikke er tilfeldig at det er krav om konsesjon i dag. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel for en varslingsplikt vil flere ti- eller hundretusen rettighetshavere på egenhånd kunne starte innsamling, registrering og behandling av IP-adresser.»

Dette mener Fremskrittspartiet er et tankekors, og vi mener det er et politiarbeid. Det er informasjon som i dag anses som sensitiv, og det er krav om konsesjon for å sikre at behandlingen av informasjonen ivaretar personvernet, som er viktig. Opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse, bør ikke utleveres til andre enn politiet. Det har vært en stor offentlig debatt knyttet til negative konsekvenser for personvernet og ytringsfriheten.

Norge oppleves i dag som – en versting, vet jeg ikke, men i hvert fall å ha noen skrubbsår når det gjelder å publisere opplysninger om folk, bl.a. om inntekt og formue, som har vært debattert i denne salen før. Personvernet forverres ytterligere ved at datalagringsdirektivet er vedtatt. Det er viktig at regjeringen tar utfordringer knyttet til krenkelse av opphavsretten på Internett alvorlig, og det støtter Fremskrittspartiet. Det er ikke som siste taler sa – at Fremskrittspartiet ikke bryr seg om lov og rett. Jo, det gjør vi, og vi synes dette er viktig. Men derfor mener vi også det er så viktig at det er politiet som må ta seg av det, og ikke den enkelte.

Det er imidlertid et utfordrende felt. Jeg ser at den teknologiske utviklingen gjør at balansegangen mellom gode tiltak og krenkelse av personvernet er hårfin, og den er også meget uoversiktlig. Men prinsippet om at det er politiet, og ikke private personer, som skal ha myndighet til å innhente opplysninger i forbindelse med etterforskning av mulige lovbrudd, må ligge fast. Det er ikke det at Fremskrittspartiet ikke mener at private kan gjøre en god jobb, men akkurat denne saken mener vi er såpass viktig når det gjelder ytringsfriheten og personvernet, at det er en typisk politisak.

Jeg vil ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i saken.

Jeg ser også at Venstre har lagt fram et forslag på bordene våre i dag. Fremskrittspartiet vil støtte det også, men det er ennå ikke fremmet.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [15:23:40]: Høyre støtter med ett unntak, slik saksordføreren redegjorde for, de fremlagte forslag til endringer i åndsverkloven.

Vi har ved flere anledninger etterspurt en gjennomgang av reglene med sikte på å gjøre dem mer operative i den digitale hverdagen vi lever i. Sånn sett er vi glade for at de nå kommer, selv om vi godt kunne ha tenkt oss å ha hatt dem litt før. Og det har sannelig vært behov for dem. Overgangen til den digitale hverdagen har vært en ganske tøff runde, ikke minst for musikkbransjen som har jobbet hardt for å få opp gode teknologiske løsninger for sin rettighetsforvaltning. Det er en smertefull omstilling, ikke bare for musikkbransjen, men egentlig for alle som leverer innhold på nett.

Informasjonsteknologien har kommet med stor kraft, og formidling av nettbasert innhold er en del av dagens hverdag for de fleste av oss når det gjelder kultur, kunst og mediebruk. De nye forbruksmønstrene som flyter ut av dette, er vanskelige å takle fordi ulovlig kopiering har blitt enklere, og fordi kopiene ofte er identiske med originalen. Internett har også skapt en global arena hvor det er vanskelig å kontrollere eller rettsforfølge.

I dag er den store oppgaven som ligger her, å få brukerne over til lovlig, betalingsbasert formidling på nett. Utgangspunktet er at de i mange tilfeller har vent seg til at dette er gratis, og at lovligheten kanskje ikke har vært så nøye vurdert av den enkelte bruker. I dette bildet er det viktig at vi som myndigheter bidrar til en erkjennelsesprosess hos publikum om at lovlig formidling er viktig. Det er viktig av moralske grunner, rett og slett fordi man ikke skal stjele. Men det er også viktig, og det er en selvfølge, fordi det skaper et grunnlag for inntekter for kunstnere og andre innholdsprodusenter på nettet. Uten inntekter heller intet innhold, og avhengigheten av de statlige bevilgningene vil øke.

Høyre er opptatt av entreprenørskapet i kulturlivet og ser denne lovgivningen som en viktig del av dette. Sånn sett er det også viktig å se disse lovendringene i en større helhet når det gjelder rammebetingelsene, der man kan sammenligne verdikjeden for digitale uttrykk og for analoge, tradisjonelle uttrykk. Der er det dessverre en skjevhet på flere områder som man bør ta tak i, der momsreglene f.eks. kanskje er det mest iøynefallende.

Den vanskelige avveiningen i arbeidet med disse reglene er hensynet til personvernet. Jeg opplever at regjeringen i fremlegget tar dette inn over seg, og at de enkelte foreslåtte regler er drøftet ut fra dette perspektivet. I stor grad følger Høyre disse avveiningene, men i et sentralt spørsmål konkluderer vi annerledes, nemlig i spørsmålet om hvorvidt det bør kreves konsesjon for å samle inn IP-adresser, altså det som fremkommer i ny § 56a. Bakgrunnen er et generelt ønske fra Høyres side om å føre en restriktiv linje for all innsamling av sensitivt materiale. I dette tilfellet tror vi heller ikke at noe unntak fra konsesjonsbestemmelsene er nødvendig. Innsamlingen av IP-adresser og det videre arbeidet frem mot det å skulle vurdere rettslige skritt vil i praksis være ganske komplisert og kreve datafaglig innsikt. Vi tror derfor at dette arbeidet i praksis vil bli gjennomført av kompetente personer, gjerne tilknyttet rettighetshavernes organisasjoner, som får dette oppdraget på vegne av den enkelte rettighetshaver. Vi er enige i proposisjonens understrekning av at innhenting av slikt materiale skal gjøres etter initiativ fra rettighetshaveren, men så lenge dette i praksis i stor grad nok vil bli gjort av andre, mener vi det blir behov for grensesetting i spørsmålet om hvem dette skal kunne være. I dette øyemed mener vi fortsatt konsesjon er riktig, og i praksis ingen stor belastning for dem dette angår. Så vidt vites arbeides det for å få til felles innkrevingssystemer eller avsjekkingssystemer fra rettighetsorganisasjonenes side.

Med dette slutter vi oss til det fremlagte forslag, men Høyre vil altså stemme imot forslaget til ny § 56a.

Presidenten: Det er notert.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:29:00]: Jeg ser at det reises noen dilemmaer i denne saken, hvor vi skal sikre åndsverksrettigheter, men også Internett-brukerne.

Åndsverkloven er på ingen måte ny, og det har vært bred enighet om den bl.a. for å gi opphavsmenn rettigheter til sine verk og prestasjoner. Det problematiske nå er den teknologiske utviklinga og delekulturen som finnes på Internett. Men opphavsretten gjelder også her, selv om bevisstheten om dette kan synes relativt lav.

Det beste ville kanskje vært å stimulere til å utvikle nye tjenester for nedlasting og strømming av åndsverkbeskyttet materiale. Men nå har jeg altså valgt å være pragmatisk og være med på å sørge for at rettighetshavere som får krenket sin opphavsrett på Internett, altså blir frastjålet sine verk, må gis mulighet til å ivareta sine rettigheter. Vi må anerkjenne at kunstnere og opphavsmenn skal kunne leve av arbeidet sitt, og da må vi sørge for mulighet til håndheving av opphavsretten.

Stadig flere forventer å få tilgang til det meste av informasjon og medieprodukter på Internett. Og det er selvfølgelig helt avgjørende at det utvikles attraktive og lovlige tjenester for å kunne gi tilgang til, og dermed redusere, krenkelsene. De lovlige tjenestene må oppleves som gode. De må kunne konkurrere når det gjelder brukervennlighet, utvalg og lanseringstidspunkt. Heldigvis ser vi at det skjer mye innenfor film- og tv-serietilbudet og, ikke minst, på musikkområdet. Men det er fortsatt et stort utviklingspotensial, særlig når det gjelder tjenester innenfor film, spill og bøker. Og det er nå en gang sånn at det er vanskelig å se for seg at lovlige tjenester alene kan redusere den ulovlige bruken i tilstrekkelig omfang. Sjøl om det utvikles gode lovlige tjenester, vil det være vanskelig å konkurrere med det som ulovlig tilbys gratis. Et eksempel er lanseringen av filmen «Kon-Tiki». Dagen etter lansering på dvd, iTunes og Get box var den tilgjengelig på The Pirate Bay. Og til tross for gode, lovlige alternativer var det en enorm deling. Enn så lenge forutsettes det håndhevingsmidler for å bidra til en tilfredsstillende reduksjon av den ulovlige aktiviteten. Men det er ingen motsetning til at det parallelt må stimuleres til utvikling og investering i nye, lovlige tjenester.

Formålet med saken nå er altså å styrke rettighetshavernes mulighet til å håndheve sine rettigheter ved krenkelser på Internett. Det er ved utforminga av lovforslaget lagt vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar personvernet, rettssikkerheten og ytringsfriheten. I likhet med andre her vil jeg presisere at det ikke foreslås tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra Internett.

I utgangspunktet mener jeg at håndheving av opphavsretten på Internett burde vært en politioppgave. Men så er det nå en gang sånn at Høyesterett har avvist at det bare er politiet som skal kunne håndheve opphavsretten på Internett. Åndsverkloven gir privatrettslige rettigheter som bør kunne håndheves av dem som får sine rettigheter krenket. Dette ble fastslått av Høyesterett i Max Manus-saken. Sivilrettslig håndheving er lovens hovedspor, jf. håndheving av «analoge» åndsverk.

Forslagene som fremmes, er i stor grad en presisering av gjeldende rett eller, som Datatilsynet skriver, «endringer i åndsverkloven som ikke medfører store realitetsendringer i dagens rettstilstand». Et av forslagene innebærer at dagens konsesjonskrav ved registrering av IP-adresser opphører, men personopplysningsloven skal for øvrig gjelde. Fortsatt vil en ha meldeplikt overfor Datatilsynet, som kan føre kontroll med hvordan behandlinga gjennomføres. Datatilsynet gjør en formålsvurdering av registreringa og er dermed med på å avgjøre om man har reelle grunner til å registrere adressene. Det er vesentlig at man ved registrering kun får tilgang til IP-adressen som er brukt ved krenkelsen, ikke identiteten bak. For at identiteten eventuelt skal kunne utleveres til rettighetshaveren, kreves en domstolsavgjørelse som pålegger utlevering. Post- og teletilsynet skal også vurdere spørsmålet. Det er altså flere elementer som sikrer personvernhensyn. Viktig er det også at retten ved avgjørelse skal foreta en interesseavveining, dvs. at det kreves at hensynene som taler for utlevering, må veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten.

Forståelsen av opphavsrett endres over tid. Dagens lovtekst, både det jeg har berørt i mitt innlegg, og de øvrige paragrafene, vil helt sikkert bli gjenstand for nye endringer, i takt med utviklinga. Det blir nok flere debatter om bevissthet rundt åndsverk og opphavsrett, hvordan den skal forstås, og hvordan den skal sikres i en stadig voksende delekultur.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:33:52]: Respekten for andres eiendom er en bærebjelke i norsk lov, men ikke bare i norsk lov – også i samfunnet som et fellesskap.

Respekten for kunstneres opphavsrettigheter er også en bærebjelke i et levende kulturliv og i kulturpolitikken. Den digitale virkeligheten gjør det svært krevende å håndheve respekten for disse rettighetene.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene i proposisjonen som regjeringen har lagt fram. Det gjelder regulering av tilgang til opplysninger om identiteten bak IP-adresser. Det gjelder innføring av lovhjemmel for å registrere og lagre IP-adresser. Og det gjelder regler for adgangen til å begjære at domstolene pålegger Internett-tilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett m.m. i grove tilfeller. Vi mener at regjeringen har funnet en rimelig god balanse mellom de viktige hensynene som dette lovverket skal ivareta. Det gjelder hensynet til personvern, hensynet til ytringsfrihet og rettssikkerhet og håndheving av de rettighetene det er snakk om.

Men dette er ikke enkelt – det skal sies. Jeg synes både proposisjonen og innstillingen i seg selv og bemerkningene og problematiseringen fra dem som utgjør mindretallet her, er illustrasjoner på hvor krevende dette feltet er. Før var det slik at hvis man skulle stjele musikk, måtte man ta den risikoen «å bli tatt på fersken» i butikken, med alt det ubehaget det kunne medføre. Derfor var frykten for å bli utsatt for dette i seg selv en veldig begrensende faktor for mange. I dag er det slik at man kan gjøre dette med et tastetrykk fra gutterommet eller fra jenterommet. Derfor er vi i dag på en helt annen måte avhengig av en aksept for at vi stjeler ikke fordi det er feil – og ikke bare at vi ikke stjeler fordi vi synes det er flaut å bli oppdaget.

Dette utfordrer oss som samfunn med hensyn til hvordan vi forankrer etikken, hvordan vi forankrer verdiene våre, og, ikke minst, hvordan vi formidler dette videre til oppvoksende generasjoner. I hvert fall i den overgangsperioden vi lever i nå, har vi en oppvoksende generasjon som er langt mer oppegående når det gjelder de digitale mulighetene, enn det voksengenerasjonen er. I de fleste norske hjem – heldigvis, får vi si – ville det blitt månelyst om man oppdaget at 14-åringen stjal i butikken i gata. Både mødre og fedre ville vært søvnløse i flere netter etterpå. Men hvordan den samme 14-åringen har fått tak i musikken som han eller hun har på iPod-en, vet jeg ikke i hvilken grad norske foreldre bekymrer seg for, eller ligger søvnløse om natten på grunn av.

Med bakgrunn i at regjeringen har lagt fram et rimelig balansert forslag som ivaretar disse hensynene, er likevel bunnlinjen i den saken som er lagt fram, og som vi i dag behandler, at vi står overfor store utfordringer med hensyn til hvordan vi som fellesskap sammen skal håndtere dette. Både legitimiteten til lovgivningen og oppslutningen om de verdiene som ligger i bunnen, betinger at vi i fellesskap er enige om de spillereglene som er lagt, og at vi er enige om den grunnverdien som ikke minst respekten for andres eiendom utgjør. Den er forankret i vår kultur, i en lang historisk, kristen tradisjon, der det sjuende bud lyder:

«Du skal ikke stjele.»

Respekten for dette er bygd inn fra generasjon til generasjon og framstår i dag som en grunnverdi i vårt samfunn. Det er en utfordring for oss alle å bringe dette videre. Det vi diskuterer i dag, er hvordan vi skal ivareta og håndheve – og sørge for at vi har – en aktiv kulturpolitikk, med aktive utøvere også i framtiden.

Trine Skei Grande (V) [15:39:24]: Venstre er ikke representert i denne komiteen, så vi må komme med noen kommentarer til innstillinga.

Formålet med lovendringa som vi behandler i dag, er nemlig «å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett». Vi kunne ha gjort om denne setningen, slik at det også gjelder grammofon, VHS, dvd og alle de andre tekniske mulighetene som vi så langt har sett gir utfordringer når det gjelder rettighetshavernes muligheter. Hver gang det har kommet nye utfordringer, har det blitt utviklet gode forretningsmodeller. Ikke fordi Stortinget har vedtatt gode, nye forretningsmodeller – det er generelt sånn at denne salen veldig sjelden er i front på utvikling av ny teknologi. Sist vi behandlet åndsverkloven, husker jeg det var veldig få i kulturkomiteen som visste hva en mp3-fil var eller hva en iPod var – det er store utviklinger også for stakkars politikere.

Vi lever i en global og digital tidsalder, og vi trenger lovverk som tar høyde for det, men mer overvåkning på nett og mer svekkelse av personvernet er ikke svaret vi trenger for å styrke opphavsrettsloven. La meg være helt tydelig på Venstres vegne: Ingen skal urettmessig kunne tjene penger på andres åndsverk, men vi mener at dagens åndsverklov må oppdateres i tråd med de teknologiske utviklingene, og at adekvate og proporsjonale tiltak som både bygger på grunnleggende verdier som personvern og rettsstatens prinsipper, må settes inn for å beskytte åndsverk.

Vi kommer til å stemme mot hele lovendringa som er lagt fram i dag, fordi man her bl.a. gir rettighetshaver mulighet til å registrere IP-adresser uten konsesjon. Flertallet sier at det er en god og riktig løsning og syns det er helt greit at man fjerner konsesjonskravet. Det er vi grunnleggende uenig i. Jeg er kjempeglad for at Fremskrittspartiet og Høyre løfter personvernet i sin merknad, og at begge partiene stemmer mot det forslaget. At rettighetshaverne også skal ha mulighet til å gå til domstolen for å få utlevert informasjon om hvem som står bak IP-adresser som mistenkes for piratkopiering uten å gå via politiet, mener vi bryter med de allmenne rettsprinsippene vi har. Er det mistanke om et lovbrudd, er det politiets oppgave å etterforske og håndtere en sånn rettsforfølging. Vi ønsker ikke privatpraktisering innenfor rettsstaten vår, vi ønsker ikke at privatpraktiserende advokater skal håndheve norsk lov og etterforske kriminalitet i Norge. Det er ikke sånn at en IP-adresse og kobling av den beviser skyld.

Domstoler skal få mulighet til å pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen for nettsteder som krenker opphavsretten. Det å blokkere nettsider er en rimelig ytterliggående handling som vi kjenner fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. Departementet har følgende formulering om pålegget:

«hjemmelen skal brukes med stor varsomhet og forbeholdes de mer alvorlige tilfellene».

Jeg er helt sikker på at kinesiske myndigheter, som jo har praktisert dette i lang tid, også mener at de bare bruker det med stor varsomhet og forbeholdt de mest alvorlige tilfellene. Det er en dårlig definisjon å basere lov på.

Regjeringa har tatt seg god tid på å fremme disse forslagene, og det er stort sett de samme debattene vi hadde for fire, fem år siden. Det er egentlig generelt litt 2008 over hele dette forslaget. Regjeringas forslag til endring av loven er kanskje et halvgodt svar på noen av utfordringene vi hadde i 2008, men det er ikke det for 2013 – og i hvert fall ikke for 2015. Vi ba om en NOU for lang tid tilbake, og da sa kulturministeren den gang at det ville ta altfor lang tid med en NOU. Vi hadde hatt mulighet til å kjøre mange NOU-prosesser på denne tida.

Kultur- og kunstbransjen er i sterk endring. Det er snart fem år siden iTunes ble USAs største platebutikk, første halvår i 2012 kom 68 pst. av inntektene til den norske platebransjen gjennom streaming, og studier av digitalt konsum bekrefter to trender som har blitt påvist i andre land: nedgang i ulovlig nedlastning, og at de som laster ned mest, er de som også er mest kulturinteressert og betaler mest. Det framkommer at privat nedlastning var på toppen i 2008, og at streamingens andel har vokst helt siden 2009. Når SV framstiller det som at den «stakkarslige» filmen Kon-Tiki er den som har tapt mest på at det fins ulovlige kopier på nettet, tror jeg ikke helt det henger sammen.

Det har vært mange fine ord her, men vi bryter generelt grunnleggende rettsprinsipper med disse lovendringene. Med det tar jeg også opp forslaget om å sende alt tilbake til regjeringen.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Hadia Tajik [15:44:49]: Ny teknologi gjev fyrst og fremst moglegheiter for kunstnarskap, nyskaping og formidling. Samtidig er det òg sånn at delekulturen utfordrar moglegheita til å leve av kreativt arbeid. Åndsverklova er teknologinøytral og gjeld òg på Internett, men rettar på papiret er ikkje nok i seg sjølve. I tilfelle der musikk, filmar og anna verna materiale vert delte utan rettshavarane sitt samtykke, er det i dag avgrensa moglegheiter til å stoppe dette. For regjeringa er det viktig å sørgje for at rettane til kunstnarar og opphavsmenn òg kan verte sikra. Forslaget til endringar i åndsverklova gjev rettshavarane betre verktøy for å handheve opphavsretten ved alvorlege krenkingar på Internett.

Lovforslaget har tre hovuddeler. Det fyrste forslaget gjeld moglegheita til å dokumentere at det har skjedd ei krenking. Forslaget går ut på at rettshavarane vert gjevne ein åtgang til å registrere IP-adresser som er nytta til opphavsrettskrenkingar, og det er viktig for å kunne føre bevis for at rettar etter åndsverklova er krenka. Det å registrere IP-adresser til dette formålet er allereie tillate i dag, men det krev konsesjon frå Datatilsynet. Eg opplever at det i løpet av debatten har vore kritiske merknader knytte til nettopp dette elementet, altså at me fjernar kravet til konsesjon. Eg vil derfor understreke at me jo sjølvsagt beheld dei andre reglane i personopplysingslova, og dei gjeld framleis for korleis denne typen opplysningar skal handterast. Sjølv om konsesjonskravet vert fjerna, vil den type aktivitet framleis føresetje meldeplikt til Datatilsynet, og det inneber òg at Datatilsynet kan føre tilsyn med kven som nyttar heimelen og korleis aktiviteten vert utført.

Det andre forslaget regulerer tilgangen til identiteten bak ei IP-adresse som er nytta til ei opphavsrettskrenking. Rettshavarane skal gjennom domstolen kunne få utlevert informasjon om kva Internett-abonnement som kan vere knytt til den krenkinga det her er snakk om.

Eg registrerer at representanten frå Venstre seier at dette bryt med rettsprinsippa våre. I så fall meiner Venstre at Høgsterett sine resonnement bryt med rettsprinsippa våre, fordi Høgsterett allereie har fastslege at rettshavarar kan få utlevert denne type abonnementsopplysingar etter reglane i tvistelova. Lovforslaget følgjer opp dette og inneber ei klargjering av denne åtgangen. Terskelen for utlevering av denne typen opplysingar vert ikkje senka i forhold til gjeldande rett.

For det tredje vert det føreslege at domstolane skal kunne påleggje Internett-tilbydarane å hindre eller vanskeleggjere tilgang til nettstader der opphavsrett vert krenka i grove tilfelle. Eg registrerer òg at representanten frå Venstre seier at dette liknar på ting ein gjer i land me ikkje likar å samanlikne oss sjølve med. Det er nytt for meg at me ikkje likar å samanlikne oss med Sverige, som er eit eksempel på eit land kor ein praktiserer liknande verkemiddel.

Det er eit sterkt verkemiddel, og derfor vil terskelen for å ta dette i bruk vere veldig høg. Det må vere tale om nettstader som i stort omfang inneheld materiale som openbart krenkjer opphavsretten. Viss desse vilkåra er oppfylt, skal domstolen føreta ei brei interesseavveging for å vurdere om pålegg bør gjevast. Domstolen skal vega dei interessene det gjeld mot kvarandre, og det skal takast omsyn til informasjons- og ytringsfridomen, som er tungtvegande omsyn. Både Internett-tilbydarane og den aktuelle nettstaden skal gjevast høve til å uttale seg før avgjerd vert treft. Åtgangen til å gje den type pålegg skal nyttast med stor varsemd, og det skal reserverast dei mest alvorlege tilfella. Det inneber at det ikkje kan påleggjast hindringar i åtgangen til lovleg materiale tilgjengeleggjort i strid med Grunnlova § 100.

Åndsverklova skal balansere ulike sett av omsyn. På den eine sida skal ho verne opphavsmannens grunnleggjande behov for å leve av sitt arbeid samtidig som ho skal stimulere til skapande verksemd. På den andre sida skal lova fremje samfunnet og brukarane sin interesse i tilgang til natur og samtidig gjelde handheving av opphavsrett på Internett og andre viktige omsyn som personvern, rettssikkerheit og ytringsfridom. Me har lagt stor vekt på å finne balanserte løysingar som varetek desse omsyna, og det inneber mellom anna at domstolane skal vege ulike interesser det vedkjem mot kvarandre ved vurdering om tiltak skal setjast i verk. Eg har stor tillit til at våre domstolar vil føreta gode vurderingar når dette skal avvegast mot andre viktige omsyn.

Til slutt: Venstre seier det er noko litt 2008 over heile forslaget. Eg vil seie at det er noko litt 1984 over heile argumentasjonen til Venstre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [15:50:03]: Vi ser at musikkbransjen og filmbransjen har lidd under ulovlig nedlasting, og det er vi alle enige om at må bekjempes. Krenkelse av opphavsretten er det viktig at vi debatterer i Stortinget, men det er også viktig at vi har de riktige virkemidlene. Fremskrittspartiet er enig i at ulovlighet og kriminalitet må bekjempes, men forskjellen mellom oss og regjeringspartiene er at vi mener at kriminalitet og ulovlighet må bekjempes av politiet.

Ser statsråden ingen fare ved at private – Securitas – skal samle inn opplysninger fra de private – altså en slags privatisering av etterforskningen som politiet har vært alene om fram til i dag?

Statsråd Hadia Tajik [15:50:50]: Det sivilrettslege sporet i åndsverklova har vore praksis tidlegare, og det at ein følgjer det sivilrettslege sporet òg i denne samanhengen er òg i tråd med Høgsterett sine avvegingar i samband med Max Manus-saka. Tiltaket som handlar om å fjerne kravet om konsesjon for å kunne samle IP-adresser, får òg tilslutning frå Datatilsynet, som jo etter all erfaring kan ha ein ganske høg terskel for å meine at slike forenklingar er forenklingar til den einskildes gode. Men i denne samanhengen har dette vore ein tydeleg bodskap frå Datatilsynet. Det synest eg har vore ei nyttig tilbakemelding i arbeidet med denne saka.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:51:57]: Jeg vil henlede oppmerksomheten på siste delen av innstillingen. Det gjelder en merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Nå skal ikke jeg ansvarliggjøre statsråden for hva de rød-grønne partiene er med på og ikke med på. Jeg vil jo ikke komme på å tenke den tanken at de har spurt statsråden om det, men likevel peker man jo der på noen av de mest sentrale utfordringene som dette temaet bunner i, nemlig respekten for opphavsretten hos hver enkelt av oss i det daglige.

De tre partiene peker på at med de utfordringene som vi nå ser, er det viktig å styrke bevisstheten om og respekten for åndsverk og opphavsrett, særlig hos barn og unge.

Hva tenker kulturministeren om det, og tar kulturministeren noen initiativ for å sørge for at det jobbes særskilt med det i årene framover for å sikre kulturpolitikkens fundament, som åndsverksloven er?

Statsråd Hadia Tajik [15:53:07]: Eg opplever at det representanten Håbrekke tek opp, er den generelle forståinga og respekten for opphavsrett i seg sjølv, og eg er einig med representanten i at det arbeidet er viktig. Eg meiner at både foreldre, skulen og samfunnet har ei viktig rolle i kva me formidlar til barn og unge. Det bør vere like alvorleg om ein 14–15-åring tek noko i butikken som det er om vedkomande krenkjer ein rettshavar sin opphavsrett i samband med nedlasting til iPod-en sin. Eg meiner jo òg samtidig at det at me gjer slike endringar i lovverket – i tillegg til den reint juridiske verknaden det har – òg sender eit veldig tydeleg normgjevande signal om at Stortinget som lovgjevar og regjeringa tek krenkingar av opphavsrett på nettet på alvor, og at ein ikkje skal undervurdere den normgjevande effekten det har utover den reint juridiske effekten.

Trine Skei Grande (V) [15:54:23]: I forrige uke hørte vi samferdselsministeren være fryktelig irritert over personvernets status i Sverige, der det er vedtatt FRA-lov, men nå ser jeg at det er idealet for personvern, så jeg skal ikke forfølge det videre.

Poenget med juridiske prinsipper er vel at de skal gjelde like godt i den analoge verden som i den digitale verden – at de prinsippene vi har for hvordan vi behandler hverandre i den analoge verden, også skal gjelde i den digitale verden.

Nå åpner altså regjeringa for privat etterforskning som standard for direkte å løfte saker inn i domstolene. Så da lurer jeg på om det også er andre områder som juristen Tajik kan tenke seg? Er det voldskriminalitet, voldtekter? Er det andre rettsområder der man kan tenke seg at nå kan vi be andre foreta både etterforskning og løfte ting inn i rettssaken, slik at vi ikke trenger å gå veien om å bruke politi? Vi kan jo spare enorme summer på dette hvis politiet kan slippe å gjøre jobben med å etterforske i dette samfunnet – hvis vi kan gjøre dette privat.

Statsråd Hadia Tajik [15:55:31]: Eg takkar for anerkjenninga av utdanninga mi. Så må eg nesten berre seie at det representanten Skei Grande karakteriserer som privat etterforsking, er heilt alminneleg bevissikring som ein òg ville ha føreteke i ein analog samanheng. At representanten Skei Grande meiner at dette er noko politiet burde stå for, er for så vidt ei ærleg sak, men eg registrerer at Høgsterett, som består av høgst kompetente juristar, har den klare oppfatninga at det er heilt i orden å nytte seg av det sivilrettslege sporet òg i denne samanhengen. Det er òg veldig nyttig rettleiing i revideringa av åndsverklova som me her behandlar. Eg ser for så vidt òg fram til å ha ytterlegare diskusjonar med representanten Skei Grande med utgangspunkt i hennar faglege bakgrunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [15:56:38]: «Du skal ikke stjele», er vårt syvende bud, har jeg lært for lenge siden. Budet ble hugget inn i steintavler for noen tusen år siden, men i denne saken skal det også være retningsgivende for hvordan vi skal møte en digital hverdag hvor tilgang til rettigheter skal ivaretas.

Jeg er en av dem som tror at Internett er kommet for å bli, og at det dermed er på tide at vi sikrer rettighetshaverne også i den digitale verden, og det gjør regjeringen i denne saken, og det er veldig hyggelig å registrere at de fleste opposisjonspartiene er med på det i denne saken.

Vi ser at mange frykter at dette forslaget åpner for enhver rettighetshaver til å kunne utfordre personvernet i sin mistanke om krenkelse av sine åndsverk på Internett – med den konsekvensen at personvernet blir truet. Det hørte vi fra representantene fra Venstre og Fremskrittspartiet i deres innlegg. Men leser vi forslaget fra regjeringen nøye, blir dette temaet diskutert svært inngående. Jeg skal ikke gå inn i detaljene rundt dette, men vi kan bare konkludere med at fra den første mistanken er til stede og fram til den digitale tyven er fanget, har vi en svært lang vei å gå før vi vet hvem som er i ferd med å gjøre butikk på mitt åndsverk. Og jeg har den tiltro til våre domstoler at de er svært godt egnet til å foreta ulike interesseavveininger i forhold til både personvernet og rettssikkerheten for øvrig.

Som saksordfører Lene Vågslid nevnte i sitt innlegg, har flere instanser utfordret regjeringen på at dette lovforslaget utfordrer noe av det aller helligste i våre demokrati, nemlig ytringsfriheten, og jeg deler saksordførers oppfatning om Piratpartiet. Når partiet i tillegg uttrykker at både Kulturdepartementet og de aller fleste høringsinstanser opptrer som kunnskapsløse, teknologiske analfabeter i denne saken, sier vel det sitt om at vi har ulike oppfatninger om lovendringen vi i dag behandler.

Jeg vil gi honnør til regjeringen, som i dette lovforslaget tar ytringsfriheten på alvor. Jeg skal ikke referere til alt som står i innstillingen, men det er verdt å merke seg at det vi alle verner så sterkt om – ytringsfriheten – er en sentral, men ikke absolutt menneskerettighet. Ytringsfriheten kan bl.a. begrenses av hensyn til andres rettigheter. Opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven er typiske, gode eksempler på det.

Etter mitt syn blir ytringsfriheten med sitt mangfold godt ivaretatt i dette forslaget. Jeg kjøper med andre ord ikke argumentasjon til dem som hevder at lovforslaget må forkastes fordi det er et brudd på ytringsfriheten, samt at lovforslaget truer det frie Internett.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:00:03]: Først må jeg bemerke at når representanten fra Arbeiderpartiet her viser til det sjuende bud, bør det noteres at det faktisk er et parlamentarisk grunnlag for å si at det er flertall for det sjuende bud også her i salen, i den grad det er interessant. Steintavlene hadde nok uansett blitt stående noen tusen år til.

Det som fikk meg til å ta ordet en gang til, var Venstres innlegg og representanten Skei Grande. Jeg vil tillate meg å utfordre representanten Skei Grande en gang til etter hennes innlegg. Jeg har stor respekt for at det i en slik sak er avveininger og ulike hensyn. De hensynene må balanseres, og at man da kan være uenig i den avveiningen som er gjort og komme til en annen konklusjon, har jeg stor respekt for. Men etter å ha hørt Venstres innlegg, spør jeg meg: Hvor var balansen hen, hvis det i det hele tatt skal være en balanse? Hvordan mener Venstre at man skal løse utfordringene her og balansere hensynene, slik at man faktisk kan håndheve kunstneres rettigheter? Jeg forstår også at man er kritisk til den avveiningen man har gjort i skjæringspunktet mellom hva politiet skal kunne foreta seg og hva privatpersoner skal kunne foreta seg.

Jeg er også spørrende – etter å ha hørt innlegget – til hvordan Venstre ser på alvoret i de krenkelsene som skjer. Man refererer til Kon-Tiki osv. Jeg antar at Venstre ikke mener at om man går inn i en platebutikk, er det ikke fullt så alvorlig om man stjeler en dvd av Kon-Tiki enn om man stjeler noe smalere med en langt mer sårbar kunstner med dårligere økonomiske kår. Jeg antar at det ikke er det som er kriteriet her. Det er noe med hva slags signaler man sender ut, og hva slags prinsipper man legger i bunnen når man først skal lage en lovgivning. Jeg skjønner at Venstre ønsker et annet regime, men det er svært utydelig hva det er.

Aller sist lurer jeg på hvordan Venstre som en viktig kulturpolitisk alliert for Kristelig Folkeparti i mange andre spørsmål egentlig ønsker å sikre at vi skal ha skapende kunst i framtiden, enten det er komponister eller andre som faktisk skal ha mulighet til å utøve sin kunst og leve av det.

Trine Skei Grande (V) [16:03:36]: Bare for å slå det fast: Med dette lovvedtaket som vi vedtar i dag, bestemmer vi at vi åpner for å sensurere Internett. Det er det sjølsagt lov å mene. Jeg mener at det bryter med ytringsfriheten. Men nå har vi lært fra Arbeiderpartiet at ytringsfriheten ikke er absolutt, og jeg er spent på hvordan man skal sensurere andre medier ut fra de prinsippene som ble uttrykt her fra siste taler fra Arbeiderpartiet.

Nok om det. Jeg har også lyst til å svare Håbrekke, sjøl om jeg hadde tegnet meg før hans utfordring. Når det som ble lagt fram her, er perspektivet, er jeg egentlig litt skremt over behandlinga i komiteen, hvis det er det nivået av kunnskap man skal legge seg på.

Det har skjedd en dramatisk endring når det gjelder formidling av kultur på Internett de siste fem–seks årene. Det har blitt utviklet fantastisk mange forretningsmodeller som gjør at det også er mulig å tjene penger. Det var det noen av oss som sa i 2008, men da sa alle at nei, alle kommer til å velge det som er gratis, hvis de kan. Nei, folk kommer til å velge de gode forretningsløsningene hvis de kan det. Musikk-Norge hadde kunnet tjene enorme penger hvis de hadde laget de forretningsmodellene noen år før. Andre kulturuttrykk har klart å finne forretningsmodeller som lønner seg. Det er nemlig slik at når noen får lov til å høre på musikken, hender det at de går og kjøper den. Det ligger i sjølve tankegangen bak det å høre på radio, det ligger i sjølve tankegangen bak at noen artister faktisk legger ut noe på YouTube helt gratis, fordi det faktisk fører til at de tjener penger på det. Markedsføring kalles det, det er ikke en helt ny oppfinnelse, men det bidrar til at kultur spres, og at det er mulig å tjene penger på kultur.

Når noen har fått lov til å smugtitte på en film som senere viser seg å tjene enorme summer på alle de vanlige plattformene, fører det faktisk til at de selger mer på andre plattformer. Noen har gjort det til noe positivt ved å legge ut smakebiter på YouTube før de selger det, andre prøver å kjempe imot. De som kjemper imot, taper. De som prøver å bruke alle de mulighetene som ligger på Internett, vinner. Vi mener at skal man lage nye modeller her, kan man ikke bryte personvernet. Man kan ikke begynne å sensurere Internett, man kan ikke begynne å privatisere etterforskning. Man bør ha alle aktører sittende rundt et bord og lage de nye modellene med tanke på lovgivningen her. Det var derfor vi ville ha en NOU i 2008. I 2008 foreslo vi det, men det var ingen som ville ha det. Og nå sitter vi her og flikker på et lovverk som det ikke er jobbet godt nok med. Her burde man ha fått en ordentlig revidering av loven, her burde man latt alle parter sette seg ned for å lage modellene for hvordan loven skal regulere ny teknologi. Men kunnskapsnivået (presidenten klubber) gjør at det blir litt vanskelig.

Presidenten: Taletiden er slutt uansett kunnskapsnivå.

Representanten Øyvind Håbrekke har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:06:55]: Jeg antar det ikke er kunnskapsnivået som begrenser taletiden, men formalitetene.

Presidenten: Det er korrekt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:07:00]: Jeg skal ikke dra denne debatten noe lenger, annet enn å minne om at all type kriminalitetsbekjempelse betinger vanskelige avveininger mellom ulike verdier. Enten det er ransakingsordninger eller varetektsfengsling ser vi faktisk hver dag i kriminalitetsbekjempelse at vi bryter med prinsipper fordi vi står overfor vanskelige avveininger. Så er det ekstra krevende på dette området, og da skal vi ha et spesielt øye til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Så vil jeg bare til slutt si at jeg tror det er mange som ikke deler representanten Skei Grandes analyse av hvor langt disse forretningsmodellene har kommet, og hvor godt de fungerer. Jeg står fortsatt ved at jeg i hvert fall ikke deler Venstres omtale av den etikken som ligger i bunnen for hvordan det bør ses på dem som bryter disse spillereglene.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [16:08:22]: Prinsippet er veldig enkelt. Vi har slike avveininger på alle justisfelt. Da mener jeg at de samme prinsippene som gjelder i den analoge verdenen, også skal gjelde i den digitale verdenen. Det vi syns er greit å gjøre i de analoge utfordringene, er også det som skal være greit å gjøre i de digitale utfordringene. Men her snur vi på mange av de prinsippene, vi begynner å sensurere uttrykkskanaler som vi ikke har gjort ellers, vi begynner å si at det er helt i orden at private etterforsker. Det mener jeg er brudd på de generelle, allmenne rettsprinsippene vi har i den analoge verdenen, og da bør vi heller ikke bruke det i den digitale verdenen. Det er de avveiningene som vi må ha. Sjølsagt er det vanskelige avveininger i jusen med tanke på å bekjempe kriminalitet, men vi må kunne ha de samme prinsippene i vår fysiske verden, som vi også har i den digitale. Så enkelt og så vanskelig.

Kåre Simensen (A) [16:09:30]: Når man hører Trine Skei Grande på talerstolen, vet man i hvert fall hva slags yrke hun har – hun er så belærende som det går an å være.

Vi vet hva vi snakker om, selv om vi tilhører Arbeiderpartiet. Vi vet at Internett gir muligheter, det gir mange muligheter også for å få fram artister. Men det vi er imot, er at noen skal gjøre butikk på kjeltringstreker. Det ligger i saken. Men jeg registrerer at Trine Skei Grande og Venstre ønsker det tillatt, og det uten skrupler.

Olemic Thommessen (H) [16:10:25]: Representanten Skei Grande inviterer til noen korte kommentarer. Hun sier at det bør være likhet mellom Internett og den analoge verden. Ja, det er jeg helt enig i. Hvis man stjeler opphavsrett i den analoge verden – hvis noen f.eks. trykker tingene dine, er du helt fri til å finne ut hvem det er. Det er et sivilt anliggende å reise erstatning for det. Det denne lovgivningen nå gir oss når det gjelder Internett, er en helt parallell rettighet, nemlig at du skal notere ned hvem som har rappet fra deg, og så skal du kunne saksøke vedkommende etterpå for å få betalt – bortsett fra at det i denne sammenhengen er lagt ekstra vekt på personvernet, slik at det er mye vanskeligere å gjøre det i Internett-verdenen enn det er i den analoge verdenen.

Så til selve loven og hvordan den vil fungere. Det kommer ikke til å være noen enkel match å forfølge folk. Det blir ikke noen forfølgelse av folk på gutterommet. Det økonomiske incitamentet for den enkelte bruker vil være utrolig lite. Altså: Hvis du har laget et enkelt åndsverk, skal det krenkes mye og lenge før det blir noen penger i det, og før det vil være noen stor motivasjon for å begynne å arbeide med det. Det er bakgrunnen for at vi har besluttet som vi har når det gjelder konsesjonssaken – vi vet at dette vil dreie seg om noen få instanser som kommer til å jobbe med dette i stor stil for å greie å fiske ut dem som har høyde nok til at domstolene vil reagere på det. Man vil ikke reagere på mindre overtramp, rett og slett fordi det blir praktisk umulig å gjøre det. Så man må kalle en spade for en spade.

Jeg opplever at denne loven er et signal fra myndighetene om at man skal si fra om at noe er ulovlig. Det er et bakteppe for å få overgangen fra analog til digital virkelighet til å skje. I boksammenheng kommer nå e-boken, i avissammenheng skal vi over til betalingstjenester på nettavis. I musikksammenheng har vi strevd med det lenge. Det er kommet ordninger, men de er langt fra tilfredsstillende. De gir ikke grunnlag for norske artister til å overleve. Det er behov for et kraftig signal og en tydelighet fra myndighetene for å bidra til at denne overgangen faktisk skal kunne skje.

Så vises det til alle disse fantastiske forretningskonseptene. Hittil har de altså latt vente på seg. Vi snakker om forretningskonsepter som dreier seg om en nokså avgrenset liten nisje, og om forskjellige måter å arbeide på. Det er selvfølgelig sånn at artister som blir hørt på, vil få større publikum på konserter og sånne ting, men i forhold til de milliardbeløp vi nå snakker om, i forhold til en hel, stor, bred næring innenfor kultur, innenfor media, innenfor andre deler av innhold på nett, har vi altså ikke sett de konseptene ennå – og jeg tror ikke vi får se dem på en god stund.

Ib Thomsen (FrP) [16:13:43]: Det er jo deilig å sitte og høre på en sånn debatt som har et så høyt nivå, med den kunnskapen jeg har inntrykk av at den enkelte har. At man kan ha kunnskap om en usikker framtid når man ikke helt vet hva som kommer til å skje, synes jeg er helt utrolig.

Jeg har forstått på Venstre at opphavsrett og ytringsfrihet er viktig for dem, og det er det også for Fremskrittspartiet. Og det er viktig, som jeg også sa i mitt innlegg, at vi tar debatten, og at vi har virkemidlene.

Vi ser at musikkbransjen har lidd under dette, og vi ser at filmbransjen har lidd under det. Men de har gjort tiltak. Musikkbransjen har gjort tiltak som gjør at det nå er lettere å laste ned, lettere å kjøpe, og det gjør jo at det også – antakeligvis – er mindre ulovlig nedlastning. Så ser vi filmbransjen komme med sine kanaler som Netflix etc., som gjør at det er lettere å leie film med smart-tv enn det har vært fram til i dag.

Men det Venstre og Fremskrittspartiet også tar opp, som vi mener er viktig her, er personvernet. Det at private kan begynne å etterforske, kartlegge og kontrollere hva den enkelte private gjør, som har vært en helt klar politioppgave fram til i dag, er vi skeptisk til. Jeg synes det er merkelig at Stortinget ikke tar dette mer alvorlig, når vi ser at private kan ha den makten og den muligheten som ingen andre har hatt før.

Er dette for å spare penger i politiet? Og som Venstre og Trine Skei Grande var inne på: På hvilke andre områder kan vi se at private kan kontrollere? Vi er veldig redd for de private dørvaktene, men ser vi at Securitas skal begynne å etterforske voldtekt og annen kriminalitet?

Jeg synes det er flott at vi har en debatt, og det er en viktig debatt, men vi må vite konsekvensene av de vedtak vi gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.