Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [12:28:59]: (ordførar for saka): Fleire utgreiingar har vist at pandemisk influensa er ei av dei største utfordringane for samfunnssikkerheita. Det er eit politisk ansvar å sørgja for god beredskap. Både helsetenester og andre sektorar må vera førebudde på situasjonar der det oppstår influensaepidemiar eller pandemisk influensa i Noreg.

Influensaepidemien i 2009–2010 var ei langvarig og krevjande krisehandteringsoppgåve i Noreg. Influensaen var mindre omfattande enn først frykta, men ramma likevel tusenvis av menneske. Det er estimert opp mot 1,45 millionar kliniske infeksjonar, 2,2 millionar vaksinerte, 1 325 som vart innlagde på sjukehus og 32 registrerte dødsfall.

Denne meldinga gir ei brei fagleg orientering om sjukdommen influensa og gangen i pandemien, og ein presentasjon av tiltaka og rammene for beredskap og førebuingane og handteringa av influensaepidemien i 2009 og 2010. I meldinga skisserer regjeringa mange ulike tiltak for å styrka den framtidige beredskapen mot pandemisk influensa. Det vert varsla at det skal koma ein ny og revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa i lys av erfaringane med planen som låg til grunn for handteringa av pandemien i 2009. Verdas helseorganisasjon har nyleg foreslått nye standardar for god overvaking. Det er ei kjensgjerning at den norske overvakinga ikkje oppfyller fullt ut desse standardane, då det vil krevja eit system der sjukehusa melder til Folkehelseinstituttet om innleggingar i sjukehus for influensa. Komiteen meiner det er naturleg at Noreg tilpassar seg anbefalingane frå Verdas helseorganisasjon.

I innstillinga understrekar komiteen kor viktig det er med god risikovurdering. Både i Noreg og i andre land er det diskutert om denne pandemien var ein reell krisesituasjon. Komiteen viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap slår fast at ein gjennomgang av Folkehelseinstituttets risikovurderingar i stor grad viste seg å stemma godt med det som vart den faktiske utviklinga.

Informasjon er grunnleggande viktig i ein pandemisituasjon. Komiteen understrekar behovet for å utvikla betre og tydelegare kommunikasjonslinjer frå nasjonale og regionale helsemyndigheiter til fastlegane. Meldinga omtalar breitt behovet for god og tidleg diagnostikk og rett behandling, inkludert førebyggande behandling, vaksinering og hygienetiltak. Vaksinering av heile eller delar av befolkninga var ein hjørnestein i smittestrategien i pandemiplanen. Tidleg vaksinering av risikogrupper har sannsynlegvis forhindra mange alvorlege tilfelle og dødsfall. Den høge vaksinasjonsdekninga elles er også ei sannsynleg hovudforklaring på at den pandemiske influensaen berre gav ein relativ liten epidemi i Noreg vinteren 2010–2011.

Direktoratet har funne at dei fleste kommunane gjennomførte vaksineringa på ein tilfredsstillande måte. Førebygging og behandling skjedde i regi av den kommunale helse- og omsorgstenesta, og også dette fungerte i hovudsak bra. Berre dei aller dårlegaste hadde behov for sjukehusinnlegging.

Sjølv om færre enn antatt fekk behov for sjukehusinnlegging, vart likevel intensivkapasiteten pressa, og det var også stort behov for laboratorieanalysar i heile pandemiperioden. Komiteen støttar den kartlegginga som regjeringa har varsla, og som skal gå igjennom sjukehusa sine beredskapsevner og kapasitet. Komiteen har òg understreka behovet for rask laboratoriediagnostikk og tilstrekkeleg rekruttering av bioingeniørar.

Komiteen er opptatt av at det på bakgrunn av dei data som ligg føre, ikkje kan utelukkast ein årsakssamanheng mellom vaksinasjon av Pandemrix og narkolepsi hos barn, men at det per i dag ikkje kan påvisast ein slik samanheng i Noreg. Legemiddelverket har no stilt seg bak ein konklusjon om at Pandemrix skal brukast med forsiktigheit hos barn og unge, og vaksinen har ikkje vore i bruk i Noreg etter pandemien. Komiteen meiner det er viktig å følgja opp med tiltak overfor dei som er ramma av narkolepsi.

Komiteen ser fram til at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i samarbeid skal leggja fram utkast til ny nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa. Folkehelseinstituttet er allereie i gang med arbeidet for å få på plass ein ny fleksibel avtale om levering av vaksine, og komiteen har markert at vi er positive til at ein del vert halden unna til distribusjon til fattige land som ikkje sjølv har råd til vaksinekjøp.

Komiteen har spesielt peikt på behovet for eit eige beredskapslager for antivirale legemiddel og anskaffing av pre-pandemivaksine.

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:33:57]: Influensaepidemien i 2009–2010 viste seg å bli en langvarig og krevende krisehåndteringsoppgave for norske myndigheter på samme måte som for myndigheter i nær sagt alle land. Etter hvert viste det seg at influensaen heldigvis ble mindre alvorlig enn det myndighetene først hadde fryktet og planlagt for.

Pandemier opptrer som kjent gjerne med noen tiårs mellomrom. Den neste pandemien kan komme om flere tiår, eller den kan komme om få år. En alvorlig pandemisk influensa vil være en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten. Det er derfor særdeles viktig at både helsetjenesten og andre kritiske samfunnssektorer til enhver tid er godt forberedt på å kunne håndtere kommende pandemier.

Regjeringen har valgt å legge fram en egen melding for Stortinget for å orientere om den faktiske forberedelsen til og den konkrete håndteringen av influensaepidemien i 2009–2010. Denne er basert på nasjonale og internasjonale gjennomganger og evalueringer, og vi tror det er nyttig at vi har fått denne vurderingen i komiteen og debatten i salen om denne viktige saken. Hensikten med disse evalueringene har først og fremst vært å lære av erfaringene – både det som fungerte bra, og det som kunne og burde ha fungert bedre.

Jeg er glad for at komiteen enstemmig slutter seg til de sentrale elementene som beredskapen mot pandemisk influensa bør bygge på i årene fremover.

La meg her sammenfatte de viktigste utfordringene og strategiene for å håndtere en slik fremtidig pandemi:

For det første: En pandemi innebærer en omfattende spredning av en helt ny type influensavirus over hele verden – når det gjelder både smittsomhet og alvorlighet. Pandemier opptrer heller ikke som de årlige sesonginfluensaene begrenset til vintermånedene, men kan også forekomme på andre tider av året.

For det andre: Det vil i praksis ikke være mulig helt å stoppe en smittespredning ved landets grenser og dermed utrydde viruset verken der det først bryter ut, eller i Norge. Det innebærer at innsatsen må konsentreres om å forsinke forløpet av sykdommen og begrense konsekvensene for individer og samfunn.

Videre: Vaksinasjon vil være det mest effektive tiltaket – både for å minske risikoen for sykdom og død for befolkningen og for å hindre smittespredningen. Under den første fasen av en pandemi vil det mest sannsynlig ikke finnes tilgjengelig vaksine som faktisk beskytter mot det nye viruset. Det tar gjerne fire til seks måneder å utvikle og ta i bruk en slik effektiv vaksine.

Og endelig: Inntil en effektiv vaksine er tilgjengelig, vil antivirale legemidler kunne minske risikoen for alvorlig sykdom og samtidig forsinke forløpet av pandemien.

Det vil være stor usikkerhet om en pandemis omfang og alvorlighetsgrad i den tidlige fasen. Denne usikkerheten vil være den største utfordringen knyttet til valg av beredskapsstrategier.

Etter mitt og regjeringens syn må følgende prinsipper gjennomsyre beredskapen både før en pandemi oppstår og tiltakene under en pandemi:

For det første: Beredskapsplanleggingen må bestandig ta høyde for en alvorlig situasjon. Det vil være lettere å nedskalere enn å oppskalere tiltakene når det kommer ny og oppdatert kunnskap om utviklingen av pandemien.

For det andre: Beredskapsplanleggingen må gi rom for en fleksibel håndtering. Basert på ny kunnskap om utviklingen i spredning og alvorlighet må det skje en kontinuerlig tilpasning av tiltakene, både internasjonalt og nasjonalt.

For det tredje: Det må alltid skje en effektiv og forholdsmessig ressursbruk. Under en pandemi kommer behovet for samfunnets ressurser til å være større enn vanlig, ikke minst innen helse- og omsorgstjenesten. Ressursbruken må derfor prioriteres og dimensjoneres slik at målene kan oppnås uten at de negative effekter overstiger de forventede positive effekter.

I kapittel 9 i meldingen presenteres en rekke forslag som vil utgjøre den fremtidige beredskapen mot pandemisk influensa. La meg trekke fram tre av de viktigste:

For det første gjelder det utviklingen av bedre overvåkningssystemer som sammen kan bidra til å styrke arbeidet med løpende risikovurderinger i alle faser av en pandemi, og som skal danne et best mulig kunnskapsgrunnlag for myndighetene for vanskelige avveininger av innføringer av konkrete beredskapstiltak.

For det andre gjelder det sluttføring av arbeidet med en revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa som tar opp i seg alle erfaringene med den konkrete håndteringen i 2009–2010. Det tas sikte på å fastsette en slik nasjonal beredskapsplan i løpet av kort tid. En slik plan, som skal avløse planen fra 2006, skal legge overordnede føringer for oppdaterte beredskapsplaner for kommuner, helseforetak og kritiske samfunnsinstitusjoner for øvrig, og samtidig bygge på deres erfaringer fra 2009.

Og for det tredje gjelder det sluttføring av arbeidet med en avtale med en vaksineprodusent etter ordinær anbudsrunde om levering av vaksine i en pandemisituasjon. Det arbeides nå med å konkretisere grunnlaget for et slikt anbud. Sentrale elementer i en slik avtale vil være krav til kvalitet, fleksibilitet, pris, leveringstid og leveringsbetingelser. Det legges opp til å ha en slik leveringsavtale på plass i løpet av 2013.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.