Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Presidenten har forstått at statsråden går inn på Arbeiderpartiets taletid.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [12:26:10]: (ordfører for saken): Som saksordfører i forbindelse med distrikts- og regionalmeldingen er jeg glad for at en samlet komité slutter seg til meldingens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Meldingen understreker at dette er en forutsetning for at vi kan utnytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet og derigjennom sikre en størst mulig nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gi alle reell frihet til å bosette seg der de vil. En samstemt komité slutter seg til ambisjonene i meldingen om å føre en offensiv og regionalt differensiert politikk for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene.

Dog er det nå uklart for meg hva enkelte av partiene legger i det. Det er overraskende fordi de samme partiene mener dagens virkemiddelbruk er feilslått uten at de kommer med forslag til nye virkemidler. Det er selvsagt slik at både innstillingen og sikkert dagens debatt vil vise at det er viktige skillelinjer mellom partiene.

En av skillelinjene går på viljen til å bruke politiske virkemidler for å nå målet om en jevn befolkningsutvikling i hele landet. Mest tydelig er forskjellen mellom regjeringspartiene på den ene siden og særlig Fremskrittspartiet på den andre. Fremskrittspartiet mener f.eks. at det er markedet som skal styre all bosettingen i Norge. Riktignok skal folks frie valg spille inn, men hvor fritt er dette valget dersom man ikke har en aktiv politikk som legger til rette for å ta hele landet i bruk – til bosetting og til verdiskaping i hele landet?

I Norge har vi tradisjonelt hatt et likhetsideal når det gjelder tilgangen til offentlige velferdsgoder. Vi har hatt utbygging av lokalsykehus og distriktshøyskoler, og vi har valgt å ha en finmasket kommunestruktur med gode lokale velferdstjenester, likeverdige tjenester i hele landet. Dersom vi skulle ha latt markedet styre alene, ville vi neppe hatt noe av dette, og folks frie valg til å bosette seg der de ønsker, ville mange steder bare vært en illusjon.

Av og til kan vi få inntrykk av at det går en jevn flyttestrøm fra bygda til de store byene, og at sentraliseringen er entydig og uunngåelig. Det bildet må absolutt nyanseres. Befolkningsutviklingen har vært veldig god i de aller fleste kommuner i de siste årene, men sentraliseringen i Oslo-området skyldes først og fremst at tilflytterne fra utlandet velger å bosette seg her, og at det er større barnekull i dette området. I mange kommuner, også i små arbeidsmarkeder, er utfordringen nå snarere å sikre tilstrekkelig rekruttering og skaffe nok boliger.

Attraktive lokalsamfunn er en viktig brikke i distriktspolitikken. Lokalt engasjementet er viktig, og regjeringen vil fortsette å bygge opp under dette engasjementet, stimulere til samarbeid mellom regionale og lokale aktører, og ikke minst fortsette å prioritere en god kommuneøkonomi og videreføre de regionalpolitiske ordningene i inntektssystemet.

Komiteen understreker at nærhet mellom dem som fatter vedtak og dem som vedtakene gjelder, er et godt grunnlag for et levende lokalsamfunn og folkestyre. For Senterpartiet er dette fundamentalt. Vi vil kjempe mot de kreftene som ønsker tvangssammenslåing av kommuner og omlegging av inntektssystemet, slik Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for. Slike grep vil skape større avstand mellom folk og folkevalgte og større forskjeller mellom fattige og rike kommuner.

Næringslivet spiller en sentral rolle i distrikts- og regionutviklingen. I Norge har bosettingen i stor grad vært basert på verdiskaping med utgangspunkt i naturressurser. Det gjelder både landbruk, fiskeri, olje, reiseliv og mineralnæring osv. Regjeringen og regjeringspartiene mener politikken på disse områdene er sentral for å nå målene om bosetting og verdiskaping i distrikts- og regionalpolitikken. Landbrukspolitikken har en særlig viktig betydning i mange distriktskommuner. Her er det også tydelige skillelinjer. Fremskrittspartiet vil fjerne distriktfokuset i næringspolitikken. De går til angrep på det som lenge har vært bærebjelken i landbrukspolitikken, og som i stor grad har bidratt til å opprettholde og utvikle bosetting og næringsliv i distriktene.

Bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter alle partier i komiteen opp om fylkeskommunen som den sentrale regionale utviklingsaktøren. Regionalt utviklingsarbeid er etter mitt syn det viktigste fylkeskommunen holder på med. Dette arbeidet må skje i tett samarbeid med både andre offentlige og med private aktører.

Jorodd Asphjell (A) [12:31:37]: I løpet av snart åtte år her på Stortinget, og ikke minst som medlem av helse- og omsorgskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen, har jeg hatt gleden av reise rundt i alle landets fylker og i en rekke kommuner rundt omkring.

Når jeg har vært ute og reist og møtt næringsliv, frivillige organisasjoner, kommunalt ansatte osv., er det folk som har stor optimisme og tro på framtiden, og som brenner for bygda si, kommunen sin og de tjenestene kommunen utvikler i samarbeid med det offentlige.

Den rød-grønne regjeringen er opptatt av å ta hele Norge i bruk, fra sør til nord og fra vest til øst. Det handler om å opprettholde og utvikle dagens bosettingsmønster, med vekt på levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Skal en lykkes med en sånn ambisjon, må en ha en aktiv distriktspolitikk og regionalpolitikk. Vi må ta i bruk de naturgitte ressursene som finnes, enten det er på sjøen eller på land. Det handler ikke minst om de menneskelige ressursene, med den lokale kompetansen og det lokale engasjementet som finnes overalt.

Det er flere forutsetninger som må være på plass. Som jeg har sagt, er en aktiv næringspolitikk som gjør at folk har et arbeid å gå til, den viktigste forutsetningen for at folk ønsker å bo i små lokalsamfunn og i kommunene rundt omkring. Da må vi ha en næringspolitikk som legger til rette for at bedrifter ønsker å satse videre og etablere nye arbeidsplasser.

Vi må bygge ut kompetanse som gjør at etterspurt kompetanse på ulike arbeidsplasser i offentlig og i privat sektor er tilgjengelig for dem som skal etablere seg. Når det gjelder infrastruktur, skal vi gjennom Nasjonal transportplan satse på bane, på vei og på sjøen. Det er også viktig for at vi skal bygge større regioner og et bedre felles arbeidsmarked. Det binder kommuner sammen, både i samhandling og i samarbeid.

Velferdstjenester må også bygges ut. Det må være gode og trygge barnehager. Den offentlige fellesskolen er kanskje det fineste vi har i landet, hvor barn og ungdom kommer sammen og utvikler seg sammen, og lærer å respektere hverandre ut ifra ulike ståsted. Vi må ha en eldreomsorg som gjør at eldre også føler seg trygge.

Sterke kommuner og regioner er viktig med tanke på å gi folk tjenester av høy kvalitet. Det handler om et felles arbeidsmarked, det handler om kompetansesentre, og det handler også om boligmarkedet rundt omkring. Dette er samhandling mellom kommuner og regioner i fylker.

I dagens Adresseavisen er det et oppslag om Ørland og Bjugn kommune. Ørland fikk for ikke lenge siden kampflybasen, og det har gitt nye utfordringer og nye muligheter for et stort lokalsamfunn, for en stor region. I dag har de et felles kommunestyremøte hvor de bl.a. skal se på om disse to kommunene skal slå seg sammen. Kommunal- og regionaldepartementet og regjeringen har gitt 20 mill. kr i skjønnsmidler for å se på muligheten. Dette handler om å stimulere lokalsamfunn til å løse oppgaver sammen, uten at en tvinger kommuner til sammenslåing. Frivillig samarbeid er det viktigste i framtiden. I 1960-årene hadde vi 740 kommuner rundt omkring i landet, og nå har vi 428. Det er ikke sånn at det skal være statisk, men en eventuell sammenslåing må skje på en god måte.

Etter tolv år som fylkespolitiker fikk jeg muligheten til å se hvordan arbeidet i fylkeskommunen var. Fylkeskommunen er en vital og aktiv utvikler av sterke regioner. Vi ser i dag videregående skoler av høy kvalitet, vi ser at tannhelsetjenester med god kompetanse etableres, og ikke minst når det gjelder fysisk aktivitet og folkehelse, vil fylkeskommunene være en viktig faktor for å bedre helsen i befolkningen. Etter at staten overga fylkesveiene til fylkene, ser vi at det nå er en oppblomstring i satsing på samferdsel rundt omkring i fylkene. Kulturområdet er et annet viktig område for både identitet og fellesskap. Færre folkevalgte som bruker av sin tid, kompetanse og engasjement, gir ikke bedre lokalsamfunn med høyere kvalitet – det gjør at færre bidrar.

Avslutningsvis vil jeg si at den store innbyggerundersøkelsen som ble presentert i dag, viser at hele 96 pst. av folket er fornøyd med de offentlige tjenestene. 96 pst. er et meget sterkt tall. Når det gjelder å leve og bo i Norge, er det små forskjeller mellom ulike deler av landet. Tilfredsheten med offentlige tjenester er jevnt over god – og stigende. Innbyggerne mener de får mer kvalitet for skattepengene i dag enn i 2010. Samtidig har flere tjenesteområder forbedringspotensial. Vi er stolt, men vi er ikke fornøyd – vi ønsker å ta Norge videre også i fire nye år.

Åge Starheim (FrP) [12:36:57]: Det å ta heile landet i bruk er ein god tanke, men som dei seinare åra har vist, må det handlekraftige politikarar til for at det skal verte gjennomført.

I dei siste åtte åra har vi i Distrikts-Noreg sett at dei yngre familiane flyttar til meir sentrale strøk, fordi dei manglar infrastruktur og næringsliv i distrikta, noko som må til dersom yngre familiar fortsatt skal byggje og bu i distrikta.

I dei åtte åra eg har vore medlem av kommunalkomiteen, har eg møtt og snakka med mange folk, og i motsetning til Asphjell har eg fått dei same tilbakemeldingane frå heile Distrikts-Noreg: Folk flyttar ut fordi det er fleire meiningsfylte jobbar i sentrale strøk. I tillegg har sentrale strøk eit heilt anna tilbod til fritida til desse ungdomane enn det Distrikts-Noreg har.

Det politiske målet om å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret har lange tradisjonar i norsk politikk, mens det i praksis vert gjort lite for å oppfylle dette målet. Verken regjeringa eller Stortinget kan vedta kor folk skal bu, noko dåverande kommunal- og regionalminister Åslaug Haga bekrefta i sitt svar på spørsmål i Dokument 15:130 for 2006–2007.

Framstegspartiet meiner at slik som situasjonen fortonar seg, har norsk distriktspolitikk ikkje fungert etter føresetnadene, og må dermed sjåast på som mislykka. Framstegspartiet meiner at vegen vidare for positiv distriktsutvikling er å satse på byar og regionsenter som katalysatorar for utviklinga, dette med den erkjenninga at det er byar og regionsenter som skaper grunnlaget for befolkningsvekst i distrikta, ved at større bu- og arbeidsområder vert skapte.

Framstegspartiet meiner at marknaden vil regulere den geografiske spreiinga av arbeidsplassar. Dagens busetnadsmønster er i betydeleg grad eit resultat av korleis marknaden fungerte i tidlegare tider. Eit eksempel er eksport av sjømat, som i fleire hundre år har sytt for spreidd busetnad langs kysten. Framstegspartiet er derfor av den oppfatninga at marknaden og folk sine frie val også i framtida skal styre busetnaden i Noreg, men då må staten syte for ein tilfredsstillande infrastruktur rundt i heile landet, og det må førast ein avgifts- og skattepolitikk som gjer at nokon finn det formålstenleg å opprette og halde på arbeidsplassane.

Framstegspartiet støtter siktemålet om meir robuste regionar og kommunar, men vil presisere at regionar er noko anna enn fylkeskommunar. Framstegspartiet reknar fylkeskommunen for å vere ein administrativ konstruksjon som er lite formålstenleg for regional utvikling. Framstegspartiet meiner at tiltaka som er føreslegne i denne meldinga, er for snevre, og neppe vil vere tilstrekkelege til å oppfylle dei fastsette måla. Framstegspartiet meiner at det riktige verkemiddelet for å oppnå meir robuste kommunar, er samanslåing av kommunar.

For å styrkje lokalt sjølvstyre og gjere arbeidet langt meir interessant for våre lokalpolitikarar meiner Framstegspartiet at kommunane med fordel kunne overta mange av fylkeskommunane sine oppgåver, og at fylkeskommunen er eit unødvendig forvaltningsledd. Eg vil her vise til våre forslag i tidlegare saker, der vi har konkretisert kva oppgåver som kan overførast frå fylkeskommunane til kommunane.

Framstegspartiet meiner at utviklinga i kommuneøkonomien tilseier at det er behov for reformer. For tida er det nesten 50 kommunar på den såkalla ROBEK-lista, noko som innskrenkar desse kommunane sitt økonomiske spelerom og si evne til å oppfylle sine oppgåver og plikter når det gjeld tenester til sine innbyggjarar.

Framstegspartiet ønskjer at statlege tilskot bør baserast på eit opplegg med behovsstyrt statleg finansiering. Vidare meiner vi at det må gjevast opning for fri skattøyre, og at selskapsskatten tilbakeførast til kommunane.

Som eg tidlegare har sagt, meiner Framstegspartiet at ein god og hensiktsmessig infrastruktur er eit vesentleg verkemiddel når det gjeld styrking av distrikta. Derfor finn vi det påfallande at det i løpet av dei siste åtte åra med fleirtalsregjering ikkje har vorte ei vesentleg sterkare satsing på den nasjonale infrastrukturen. Næringslivet er avhengig av høg leveringsdyktigheit, som med anna rask og effektiv transport av gods. Norske vegar oppfyller langt frå dei normer som krevst for effektiv transport. Betre vegar er heilt avgjerande for næringslivet i distrikta og for sikring av lokale arbeidsplassar.

Framstegspartiet vil påpeike at regjeringa framhevar at næringslivet treng eit påliteleg transporttilbod for å stimulere til verdiskaping og for å utnytte dei menneskelege og naturbaserte ressursane som finst i landet. Meiner regjeringa dette, synest eg det er merkverdig at dei ikkje syter for å følgje dette opp i NTP.

Breiband er ein annan type infrastruktur, som ofte kan vere like nødvendig som eit påliteleg transporttilbod, for å sikre tilgang til tenester og moglegheiter for dekning over heile landet. Godt utbygd breiband, også telefoni og annan digital infrastruktur, er derfor sentralt for å sikre likeverdige levevilkår i heile landet.

Framstegspartiet vil også peike på at det er viktig at det offentlege verkemiddelapparatet ikkje opererer innanfor område der ein allereie har ein velfungerande marknad. Dette gjeld særleg i tilfelle der staten opptrer som långjevar, og særleg innanfor lågrisikomarknaden.

Framstegspartiet meiner også at Innovasjon Noreg må verte mindre byråkratisk og meir næringsretta, samt at Innovasjon Noreg bør konsentrere seg om verksemder som ikkje er i direkte konkurranse med ordningar som vert tilbydde av andre finans- og næringsaktørar. Framstegspartiet meiner også at dei støtte- og tilskotsordningane Innovasjon Noreg forvaltar, vert gjorde generelle og landsdekkjande.

Framstegspartiet ønskjer at BU-ordninga vert trappa ned, fordi ho varetek distriktspolitiske omsyn og ikkje næringspolitiske omsyn. Vi meiner det er viktig å satse på bedriftsutvikling og innovasjon over heile landet, men då ut frå det prinsippet at ordningane vert gjorde generelle og uavhengige av kommune- og fylkesgrenser.

Framstegspartiet er oppteke av at Noreg skal framstå som ein attraktiv stad å lokalisere verksemder, medrekna at utanlandskeigde selskap på lik linje med norskeigde selskap skal kunne dra nytte av dei ordningane og dei ulike verkemiddelaktørane som er i Noreg, såframt dei etablerer og registrerer seg og har økonomisk aktivitet i Noreg. Framstegspartiet er av den meininga at for Noreg kan utanlandske direkteinvesteringar bety arbeidsplassar, auka kompetanse og betre tilgang til utanlandske marknader.

Framstegspartiet vil understreke at det er viktig å stimulere til auka innovasjon i offentlege innkjøp. Utstrakt bruk av offentlege nyskaffingar av varer og tenester kan vere med på å skape og utvikle ny næringsverksemd, både lokalt og regionalt.

Noregs geologiske undersøkingar estimerer at Noreg har mineralførekomstar på anslagsvis 1 500 mrd. kr, noko avhengig av verdsmarknadsprisane for desse ressursane. Næringa sysselset ca. 5 500 personar, omset for ca. 11 mrd. kr og eksporterer for ca. 6,6 mrd. kr i året. Dette er tal som ein med dei rette rammevilkåra og føreseielegheit kan auke betrakteleg.

Framstegspartiet ønskjer å prioritere område som olje og gass, maritim/offshore og marin samt bioteknologisk forsking. Norsk nærings- og arbeidsliv er kompetansedrive. Det krev at vi har utdanningsinstitusjonar som set kvalitet i høgsetet.

Framstegspartiet meiner at det er godt mogleg å ta heile landet i bruk, men då må dagens verkemiddelapparat endrast, og det må førast ein heilt annan politikk, ein politikk som er i tråd med Framstegspartiet sine ønskemål.

Som saksordføraren etterlyste: Det er ingen forslag til endringar frå Framstegspartiet si side, men eg kan love den sitjande regjeringa at dersom det vert eit regjeringsskifte etter valet i september, trur eg ikkje det er vanskeleg for Framstegspartiet, saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, å kome fram til fornuftige ordningar som kan gjere at ein kan ta heile landet i bruk på ein tilfredsstillande måte.

Øyvind Halleraker (H) [12:45:55]: Høyre mener det er viktig å legge til rette for at den enkelte får reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Målet er å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet.

Innsatsen for å fremme regionalpolitiske mål skal også medvirke til å styrke konkurranseevnen i forhold til andre land.

Norge er et land med store variasjoner og et rikt mangfold. Gjennom distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og utvikle dette mangfoldet. Høyres hovedstrategi i regional- og distriktspolitikken er satsing på næringlivsutvikling og samferdsel. Derfor vil vi styrke evnen til innovasjon og nyetableringer i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere og entreprenører. Vi vil delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til underliggende nivå og styrke infrastrukturen for å gjøre deler av landet mer tilgjengelig og mobilt. Og vi mener det er viktig å styrke vekstkraften der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levevilkår i alle deler av landet.

For Høyre er det viktig å ha virksomheter overalt i landet vårt og sikre den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon i distriktene er grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er potensial for mye mer. Denne konkurransekraften må vi styrke.

Jeg vil peke på at det ikke er staten som bygger landet, derimot er det statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at enkeltmennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og samfunnet.

Jeg vil understreke og framheve viktigheten av å sette individet i sentrum. Det må også gjelde i distriktspolitikken. Hver og en av oss må gis mulighet til å velge på selvstendig grunnlag hvor vi vil bo og arbeide, og det må legges til rette slik at den enkelte har reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker.

Det er også viktig at politiske avgjørelser blir tatt så nær den det gjelder som mulig. Derfor ønsker Høyre å delegere mer myndighet nedover i statsforvaltningen og spre makt og flere oppgaver til kommunesektoren. De som er nærmest utfordringene, er og har alltid vært dyktigst til å finne de gode løsningene. Det er behov for nye ideer og bedre løsninger også her, og Høyre vil derfor ha en helhetlig kommunereform for å styrke norske kommuners robusthet.

Arbeidsmarkedet vil trolig være preget av økende migrasjon av arbeidstakere og tjenesteytere i årene framover, men også av større konkurranse om arbeidskraften mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer bærekraftig arbeidsinnvandring, er en av de største politiske utfordringene i årene framover. Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeidsmarked og næringsliv.

For å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskaping gjennom en levende kunnskapsøkonomi mener Høyre at Norge må føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraften. Dette understreker selvsagt også viktigheten av arbeidsinnvandring for Distrikts-Norge. Mange kommuner ville sett befolkningsnedgang hadde det ikke vært for arbeidsinnvandringen. Derfor er det viktig å sørge for en vekstfremmende arbeidsinnvandring. Samtidig må det føres en politikk som sørger for at den kompetansen arbeidsinnvandrerne bringer med seg til distriktene, brukes på en mest hensiktsmessig måte.

Høyre har pekt på en rekke tiltak som mer målrettet vil tiltrekke seg spesiell kompetanse til Norge. Det er nemlig ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg nettopp til Norge. I Norge betaler vi relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere, og derfor er det viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Selv om Norge er et attraktivt land for dem med lave kvalifikasjoner, søker de høykvalifiserte seg gjerne dit hvor de får bedre betalt for sin kompetanse. Denne problemstillingen må tas på alvor dersom Norge i framtiden skal kunne vedlikeholde og videreutvikle velferdssamfunnet Norge og bli en kunnskapsnasjon.

Høyre mener det i dag legges for lite vekt på hva kommunene og deres innbyggere skaper. Høyre går derfor inn for å vri inntektssystemet over fra å være et system for statlig politiske føringer til et system som legger til rette for og belønner innovasjon, vekst og kreativitet.

I Norge, med lange avstander og spredt bosetting, er vi avhengig av et godt utbygd vei- og banenett med høy standard. Riksveiene er viktig pulsårer i Norge, både i og mellom regionene og for å binde landsdeler sammen. I Høyres alternative transportplan foreskriver vi mange løsninger, og Høyre mener bl.a. at staten må ta en langt større andel av investeringer i helt essensiell kollektivutbygging i de store norske byområdene. Hvis vi overlater denne finansieringsbyrden til fylkene alene, risikerer vi at framtidig framkommelighet i byområdene blir dårlig. Oppgavene er simpelthen blitt så store og kostbare at finansieringsutfordringen er blitt et reelt problem. Derfor mener Høyre at staten må forplikte seg til medfinansiering i f.eks. baneprosjekter.

Så har vi i den senere tid fått flere rapporter som beskriver samfunnsøkonomisk lønnsomhet i infrastrukturprosjekter i en ny kontekst. Jeg viser til ett eksempel: Statens vegvesens E39-rapport, som for øvrig ble tatt initiativ til av sittende statsråd her i salen. Der er det et delprosjekt Samfunn, hvor Victor Norman og SNFs analyseapparat har laget et arbeidsnotat som viser at det er en stor mernyttegevinst å hente for samfunnet ved sammenknytning av bo- og arbeidsregioner. Slik sammenkobling av regioner gir større robusthet og mobilitet, som i sin tur gir grunnlag for vesentlig større vekst.

Høyre mener næringspolitikk er svært viktig i et distriktsperspektiv. Et lønnsomt næringsliv skaper arbeidsplasser, inntekter og muligheter for bosetting. De viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken i dag er, slik vi ser det, en stagnerende konkurranseevne i deler av norsk næringsliv, et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke, og det er manglende satsing på innovasjon, spesielt på næringsrettet forskning.

Landbruket har en sterk tilknytning til tradisjonelle Høyre-verdier som respekt for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Vi vil arbeide for å styrke eiendomsretten for å gi bønder og skogbrukere større frihet til å forvalte sin egen eiendom. Høyres mål er et mer lønnsomt og framtidsrettet jordbruk og skogbruk i hele landet og stimulere til økt matproduksjon.

En annen høykompetent distriktsnæring er den maritime næringen, som er spredt over hele landet, og sysselsetter 100 000 mennesker, hvorav 25 000 sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktige er derfor å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge, og dermed bidra til den viktige klyngeeffekten som dette gir for resten av denne næringskjeden.

Den siste distriktsnæringen det er naturlig å nevne, er reiselivsnæringen, som er en stor og viktig næring som bidrar til mange framtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. For mange familieeide hoteller i distriktene er det viktig å få bort særnorske skatter på norsk kapital. Det er en av grunnene til at Høyre ønsker å redusere formuesskatten og fjerne arveavgiften.

Høyre mener at det norske utdanningssystemet ikke er godt nok tilpasset en virkelighet der arbeidstakerne må ha mulighet til kompetanseheving gjennom hele yrkeslivet. Både offentlig og privat sektor er i stor grad avhengig av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Det er ikke noen selvfølge at høyere utdanningsinstitusjoner i Norge vil påta seg å tilrettelegge for desentralisert utdanningstilbud. Samtidig er det en realitet at deler av Distrikts-Norge har et utdanningsetterslep og opplever at regioner med høyere utdanningsnivå har et klart konkurransefortrinn. En mer solid kunnskapsbase i norsk næringsliv er viktig for å sikre konkurransekraft i framtiden.

Målet må være et norsk utdanningssystem som på alle nivåer kan dekke behovet for livslang læring for hele befolkningen hele livet i hele landet. Høyre mener derfor at en strategi for et mer fleksibelt og desentraliserte utdanningstilbud, støttet av moderne teknologiløsninger, er viktige utdanningspolitiske mål for kompetansenasjonen Norge.

Venstre har også lagt fram en rekke forslag i salen i dag som vi har stor sympati og sans for, men vi vil komme tilbake til det i vår helhetlige kommunereform.

Aksel Hagen (SV) [12:56:17]: (komiteens leder): 5 minutter er ikke lang tid. Jeg får prate til presidenten klubber meg av, og så får jeg komme tilbake i et 3-minutters innlegg.

Presidenten: Det gjør nok presidenten – litt avhengig av hvor lenge representanten snakker.

Aksel Hagen (SV) [12:56:28]: Da blir det spennende å se hva som skjer her nå.

Jeg skal i hvert fall si at distrikts- og regionalpolitikk er et politikkområde som blir gitt for lite oppmerksomhet, både politisk, i media og i det offentlige ordskiftet. Og blir det gitt oppmerksomhet, blir det ofte framstilt som en del av vår velferds- eller sosialpolitikk, noe regjering og storting gjør for å være snille og rause mot dem som mest av historiske og nostalgiske grunner fortsatt befinner seg utenfor byene våre.

Dette er uheldig, det er feil – og takk og pris for at vi har fått denne stortingsmeldinga. Tittelen «Ta heile Noreg i bruk» er en god og dekkende tittel for det rød-grønne distriktspolitiske prosjektet. Vi har et stort, variert, ressursrikt land som har blitt brukt, og som bør bli brukt videre, dvs. ved å videreforedle eksisterende bruk og ikke minst få til ny bruk i Distrikts-Norge. Dette dreier seg ikke om sosialpolitikk, men om verdiskaping i ordets rike forstand.

Hvis en skal kritisere denne meldinga for noe, er det at den skulle ha vært enda kraftigere og enda sterkere på virkemiddelsida. Jeg er overbevist om at det er samfunnsøkonomisk fornuftig å bruke enda flere stimuleringsmidler på f.eks. bolyst, bredbånd, politikk for fjellområdene, desentralisert og fleksibel utdanning, regionale forskningsfond, fylkeskommunale- og regionale utviklingsmidler osv., for å nevne noen tiltak i tilfeldig rekkefølge.

Men takk til statsråd og regjering for det vi her har fått. At vi vil mer, er et svært godt utgangspunkt både for å implementere en stortingsmelding og for å legge meldinga til grunn for et videre offensivt arbeid.

Ikke alle er enige i denne tilnærminga. Fremskrittspartiet er skremmende, men prisverdig konsekvente i denne innstillinga. Stikkord for Fremskrittspartiet er «markedet», «folks frie valg», og at det er «en klar sammenheng mellom urbanisering og økt produktivitet». Hvis vi ikke har sterk urbanisering, går produktiviteten ned, kan altså Fremskrittspartiet fortelle oss i denne innstillinga.

Argumentasjonen eller tankerekka er ganske fascinerende. Fremskrittspartiet kritiserer regjeringa for at distriktspolitikken er feilslått, men samtidig burde de være glad for at den er feilslått, for de vil ikke ha distriktspolitikk. Nei, Fremskrittspartiet vil at markedskreftene uforstyrret skal få boltre seg. Det er viktig å foredle eller i enda større grad dyrke folks frie valg, sier Høyre. Mangel på meningsfulle jobber, sier Åge Starheim her i dag, er årsaken til at vi kan snu Distrikts-Norge ryggen. Men vårt poeng er at vi ikke skal snu Distrikts-Norge ryggen, vi skal i enda større grad se på de ressurser Distrikts-Norge har, som skal være utgangspunkt for moderne verdiskaping. Da kan vi ikke legge opp til et samfunn der folk bor i byer og pendler ut til et folketomt distrikt for eventuelt å skape verdier eller ta i bruk de ressursene som befinner seg der.

Vi holder oss med et kapitalistisk samfunnsøkonomisk system som produserer ulikhet på ulike måter, og det gir uheldige fordelingskonsekvenser. De fleste politiske ideologier – heldigvis også partier – har innsett dette. Noe av den fordelingsutfordringa vi får, er nettopp knyttet til geografi og til distrikt. Det er her det store skillet nå går i norsk politikk. SV og de rød-grønne pluss Kristelig Folkeparti og Venstre vil mer. Høyre og Fremskrittspartiet vil mindre, og dermed vil en øke den geografiske ulikheten og ikke minske den. Dermed går en glipp av det store verdiskapingspotensialet som ligger i Distrikts-Norge.

For oss som vil ha en offensiv, demokratisk, regionalt forankret distriktspolitikk og regional utvikling, blir det regionale nivået helt uunngåelig. Slik sett er det logisk av Fremskrittspartiet å fjerne fylkeskommunen, for de vil jo ikke ha en slik distriktspolitikk. At Høyre vil fjerne fylkeskommunen, er litt mer satt på vent, men allikevel har også de som ambisjon at de skal fjerne den aktøren. Men her er nok Høyre litt mer i villrede, heldigvis, og jeg tror kanskje vi kan ane en utvikling i Høyres posisjon, bl.a. knyttet til at de nå heldigvis har forlatt det standpunkt at de skal ta vekk de regionale forskningsfondene, ikke på grunn av hva vi har sagt i mange, mange år fra denne talerstolen, men fordi vi har fått en evalueringsrapport som nettopp viser det positive ved å ha slike fond.

Presidenten: Det var til korrekt tid!

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:01:36]: God distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo og arbeide, drive konkurransedyktig næringsliv og ha likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Distrikts-Norge har sammensatte utfordringer, som må løses med differensiert distriktspolitikk, basert på regionale fortrinn og med sterk regional styring og samordning.

Det er mange politikkområder som til sammen utgjør en god distriktspolitikk. Blant annet er kommunenes rammevilkår, infrastrukturutbygging, boligbygging og kommunikasjonsløsninger svært viktige elementer i en god distriktspolitikk, for ikke å nevne en aktiv og god landbrukspolitikk.

Kristelig Folkeparti støtter i all hovedsak hovedlinjene i stortingsmeldingen og mener at en framoverlent politikk både hva gjelder boligbygging, arbeidsplasser og infrastruktur, vil tjene distriktene ved at både innbyggertallet og verdiskapingen i distriktene øker.

Kristelig Folkeparti legger til grunn at politiske beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå. For at dette skal være mulig, forutsettes det at maktfordelingen og finansieringen er slik at kommunene har nok virkemidler til å ivareta sine oppgaver.

Norge er et langstrakt land, med mange ulike kommuner og fylker, med ulike utfordringer. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for et levende folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sine lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig.

Et velfungerende lokaldemokrati er viktig, og det er avgjørende at staten i hovedsak styrer gjennom rammer, slik at den lokale og regionale handlefriheten øker, og lokaldemokratiet styrkes. Staten må gjennom overføringene til kommunene sikre kommunalt handlingsrom og ta høyde for de ulike utfordringene som finnes både mellom og innenfor landsdelene. Inntektssystemet må i større grad også ta høyde for distriktskommuner med stor vekst i folketallet og tilsvarende utfordringer. Det er helt sentralt at alle skal få tilbud om grunnleggende tjenester med god kvalitet, uavhengig av om man bor i distriktene eller i byene.

Kristelig Folkeparti mener at sterke og slagkraftige regioner er en viktig forutsetning for utvikling alle steder i landet, basert på lokale og regionale fortrinn. Kristelig Folkeparti vil ha en reell regionreform som sikrer dette. Kristelig Folkeparti mener en del oppgaver er mest hensiktsmessig å legge til et regionalt nivå. Vi ønsker større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner. En slik ordning vil åpne for at flere oppgaver, som videregående opplæring, regional høyere utdanning, forskning, innovasjon, næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innenfor helse, miljø og landbruk samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging kan løses regionalt.

Dessverre er det slik at det i store deler av landet er et dårlig utbygd og dårlig vedlikeholdt fylkesveinett. Dette erkjenner også regjeringen selv. På side 115 i Nasjonal transportplan står det:

«Det har (…) oppstått et betydelig forfall på fylkesvegnettet.»

Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kr å fjerne forfallet på fylkesveiene. Regjeringen har i forbindelse med NTP foreslått en økning på 10 mrd. kr i rammeoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak.

Kristelig Folkeparti mener dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet. Derfor vil vi videreføre rentekompensasjonsordningen, slik at fylkene fremdeles får bistand i utbygging og forbedring av fylkesveinettet.

En aktiv næringspolitikk er avgjørende for å skape verdier, arbeidsplasser og god bosetting i hele landet. Norge drar stor fordel av å ha en sterk og innbringende oljenæring, som gir muligheter til å styrke statsbudsjettet hvert år. Men samtidig er situasjonen i innlandsnæringer utenfor nedslagsfeltet til oljenæringen vanskelig. Konkurranseevnen til fastlandsindustrien har lenge vært stagnerende, og en sterk krone, økte lønnskostnader og stadig mindre konkurransedyktige skattebetingelser svekker eksportrettede bedrifters evne til å konkurrere. Blant annet ser vi at skognæringen og skogindustrien har slitt de siste årene, og at antallet ansatte i skogindustrien er redusert med omtrent 40 pst. under denne regjeringen.

Det trengs en aktiv og god næringspolitikk. Det er også bra for distriktene. Skal vi ha bosetting her i landet, må vi ha arbeidsplasser, vi må ha boliger, tjenestetilbud og infrastruktur i hele landet. Det er det som blir utfordringene videre, og de utfordringene må løses dersom det skal være mening i ordene «ta hele landet i bruk».

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [13:07:05]: Når vi møter velferdsstaten, er det på alle områder som borgere av samfunnet som oftest kommunen vi møter – kommunens tjenestetilbud og kommunens fellesskapsløsninger.

Vi ser nå en folketallsvekst over absolutt hele landet, sjøl om det er store variasjoner, og mange områder opplever sterk grad av sentralisering og urbanisering. Det er satt store krav til utvikling av velferdstilbudet vårt, både for dem som opplever litt vekst, og for dem som opplever stor vekst. Oslo bystyre, som har møte akkurat nå, har en utfordring knyttet til at de skal bygge ca. ett klasserom i uka med tanke på folketallsveksten i Oslo. Det er en stor utfordring for et bystyre. Men det er viktig å se på distrikts- og regionalpolitikken ikke bare som en egen politikk, men som en funksjon av veldig mange politikkområder, både innenfor skole, samferdsel, helse og alle de andre delene vi jobber med her.

Det som er overordnet for Venstre, er at en god distrikts- og kommunalpolitikk handler om at man sprer makt, at makt flyttes nedover i systemet, at avgjørelser tas så nær borgeren som overhodet mulig. Det er derfor vi ønsker en kommunereform, det er derfor vi også ønsker sterkere regioner, og det er derfor vi har lagt fram forslag om det i dag, som jeg fremmer. Vi ønsker å flytte makta nedover, og da må en ha så sterke enheter at de faktisk kan ta ansvar for de politikkområdene som vi ønsker at kommuner og regioner skal ha ansvaret for.

Vi ønsker friere kommunalt skattøre – vi fremmer forslag om det også – og vi ønsker at den statlige finansieringa av kommunal- og regionalsektoren skal være mye mer preget av frie midler og ikke være så sentralstyrt som i dag.

Det er mange ulike temaer som løftes i denne meldinga – arbeidsinnvandring, boligpolitikk, samferdsel og IKT-politikk. Men jeg har lyst til å løfte et område som er spesielt viktig for Venstre i distrikts- og regionalpolitikken, og det er verdiskaping. Hvis man ikke har jobber og næringsutvikling i et lokalsamfunn, vil lokalsamfunnet svinne hen. Det er derfor vi syns det er viktig å ha en aktiv næringspolitikk, for å styrke distriktene våre spesielt. Derfor mener vi at kommunene i større grad bør råde over selskapsskatten, for å ha et incitament til å skape mer lokalt næringsliv.

Vi syns også det er fornuftig å tenke nytt rundt Innovasjon Norge, kanskje dele Innovasjon Norge i to, i en nyskapingsdel og en distriktsdel, som har to litt ulike målsettinger for jobbinga si.

Vi har også stor tro på SIVA. Det har vist seg at rundt 50 inkubatormiljøer i landet årlig gir 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg, skape arbeidsplasser og skape næringsvirksomhet og vekst. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått mulighet til å utvikle seg gjennom dette miljøet. Det gir gode resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi vet vi trenger mer av, spesielt ute i distriktene.

Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordninga og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsinga på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for de rundt 150 som vi har i dag. Derfor fremmer vi også forslag om å styrke SIVAs inkubatorprogram, noe som vi også følger opp med forslag i vårt reviderte budsjett, sånn som vi i og for seg har gjort i alle budsjettene vi har fremmet.

Da vil jeg avslutte med å ta opp de forslagene som vi har, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:11:52]: Eg meiner distrikts- og regionalpolitikken handlar om kva Noreg me vil ha. For meg vart dette særs visuelt då eg for ei tid tilbake køyrde frå Kiruna til Rovaniemi, frå Sverige til Finland gjennom Nord-Sverige. Det var mange mil utan hus, og var det eit hus, var det mørkt i glasa. Kontrasten er stor når ein køyrer rundt i norske bygder. Øysamfunn, fjellbygder, innland – ja, det er hus, det er folk, det er arbeidsplassar overalt, og det er lys i vindauga når me køyrer der om kvelden. Slik vil me ha det – det er det Noreg me er glade i.

Distrikts- og regionalpolitikken er slik til det beste for heile landet. Den styrkjer den samla verdiskapinga for heile landet, og den bidreg til ei balansert regional utvikling, som er ein føresetnad for at me skal ha ei størst mogleg nasjonalinntekt for Noreg. Nasjonalinntekta legg grunnlaget for det framtidige velferdssamfunnet vårt.

Så er kompetansearbeidsplassane skeivt fordelte rundt i landet. Dei største byane har mange, distrikta har for få. Utvalet som såg på dette, konkluderte med at ei framleis sentralisering kan gi store samfunnsøkonomiske kostnader, fordi ressursane ikkje vert nytta fullt ut. Oppskrifta var ikkje å sentralisere meir, men å sikre at me òg kan byggje betre kompetansemiljø rundt om i Distrikts-Noreg.

Det har lenge vore tverrpolitisk semje om at det å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret er viktig, ikkje berre med tanke på økonomi, men fordi spreidd busetnad er ein sentral del av den norske eigenarten. At det bur folk i heile landet, at det vert skapt verdiar i levande lokalsamfunn i alle delar av Noreg, er noko av det som gjer at me er så stolte over landet vårt. Det å ta dei menneskelege og naturgitte ressursane i heile landet i bruk er ein føresetnad for å sikre verdiskapinga.

Likeverdige levekår i heile landet er i sin tur ein føresetnad for å nå dei distrikts- og regionalpolitiske måla. Eg er difor glad for at komiteen sluttar seg til perspektivet i meldinga om kunnskapsbasert verdiskaping og velfungerande regionale arbeidsmarknader og ambisjonen i meldinga om å føre ein offensiv og regionalt differensiert politikk for å nå dei distrikts- og regionalpolitiske måla.

Så legg eg merke til at opposisjonen heller ikkje i denne saka har vorte einig om fellesmerknad. Det får stå for opposisjonen si rekning, men det må vere interessant å leggje merke til i ei så viktig sak for så mange rundt om i landet.

Samla sett har me i dag den beste folketalsutviklinga i Distrikts-Noreg på over 30 år. Over 100 fleire kommunar hadde vekst i folketalet i 2011 enn i 2006. Hovudårsaka er innvandring, som gir alle fylke vekst i folketalet. Veksten i folketalet kjem òg av eit fødselsoverskot, som er størst i dei større byane.

Noreg er på sett og vis annleislandet. Når me samanliknar det som skjer i Noreg, med utviklinga i Europa elles, skil me oss kraftig ut. Me har låg arbeidsløyse, me har sysselsetjing og kjøpekraft, og folkeveksten er svært stor. Samstundes har me relativt små regionale forskjellar.

Ulike delar av landet har ulike utfordringar og potensial. Regionale utfordringar krev regionale løysingar. Det er difor fylkeskommunane får overført mesteparten av dei regionalpolitiske verkemidla frå departementet, for å sikre at me har regionalpolitisk skreddarsaum. Fylkeskommunane har tett samarbeid med Innovasjon Noreg, SIVA og Forskingsrådet, som alle har distriktspolitiske oppdrag frå departementet. Eg etterlyser tydelegare alternativ til denne nødvendige skreddarsaumen frå dei som vil leggje ned fylkeskommunen.

Eg merkar meg òg at nokre parti ynskjer at dei nemnde aktørane skal drive mindre distriktspolitikk. Det er eit standpunkt eg vil tru både veljarar og næringslivsaktørar i Distrikts-Noreg vil merke seg med interesse.

Eg møtte nyleg NHOs regiondirektørar. Fleire av dei tok til orde for at me skulle styrkje dei distriktspolitiske verkemidla, fordi dei ser, dei som er tett på – næringslivet der ute – at det gir resultat. Me har skapt rekordmange arbeidsplassar dei siste åtte åra, rundt 340 000, to tredjedelar i privat sektor. Det viser òg at næringspolitikken verkar. Det er òg difor me har hatt og har behov for ei stor innvandring av arbeidstakarar, fordi det vert skapt mange nye arbeidsplassar.

Så veit me at tilgang til ein stor arbeidsmarknad er mellom dei aller viktigaste faktorane når me ser på om eit område har vekst eller ikkje. I meldinga har me dokumentert kva potensial som ligg i å kople saman arbeidsmarknader. Investeringar i samferdsle gjer at mindre arbeidsmarknader kan koplast saman, slik at folk i bygder og små tettstader får større valfridom når det gjeld arbeid, og me får ein attraktiv arbeidsmarknad. Difor er kopling av arbeidsmarknader ein viktig strategi, saman med ein påliteleg og trygg transport i alle delar av landet. Føresetnaden for dette er sjølvsagt at ein faktisk ynskjer å investere i samferdsle i alle delar av landet. Eg er glad for at regjeringa eg sit i, har vist handlekraft på samferdslefeltet. Me overoppfylte planane då me tok over, og me har i vår lagt fram ein sameint plan for tidenes samferdsleløft, både i byane, som får sterkt styrkt sine moglegheiter for å satse på kollektiv, sykkel og gange, og i heile Noreg i ei stor satsing på jernbane og vegar og sjøvegane. Som statsråd med ansvar for distriktspolitikken er eg uroa over kva som vil skje med samferdsla om så gale skulle skje at det vert eit skifte til hausten.

Me skal leggje til rette for verdiskaping og næringsutvikling som skaper vekst og arbeidsplassar over heile landet. Fiske, landbruk, reiseliv, kultur og energinæringa, den marine og maritime næringa, IKT og ikkje minst dei menneskelege ressursane skaper arbeidsplassar og grunnlag for vekst og utvikling. Ein spreidd struktur for høgare utdanning sikrar kompetent arbeidskraft i heile landet.

Me skal satse på samferdsle, både kollektiv, betre vegar, tunnelar og breiband, for å sikre moglegheiter for alle. Me treng ein sterk kommuneøkonomi òg framover for å sikre gode velferdstenester over heile landet.

Den differensierte arbeidsgivaravgifta er grunnleggjande viktig for distriktspolitisk satsing. Ulike satsar ulike stader i landet sikrar gode moglegheiter for næringslivet òg i område med store avstandar og små marknader. Og ikkje minst skal omsynet til distrikta gjennomsyre sektorpolitikken. Då gjeld det barnehagar, skular, helse og eldreomsorg. Det gjeld tryggleik for helse og omsorg, tryggleik for ambulanse og politi eller andre offentlege tenester der ein bur, når ein treng det.

Distrikts- og regionalpolitikken er til det beste for landet. Ja, eg vil hevde at det nettopp er denne politikken – som det over lang tid har vore ganske brei semje om, men som eg dessverre i dag ser at fleire parti vil endre totalt og delvis avvikle – som har vore avgjerande for at me er så glade i Noreg som me er. Det handlar grunnleggjande sett om kva Noreg skal vere.

Regjeringa meiner at politikken i denne meldinga, saman med andre viktige meldingar på sektorar som gjeld oss alle, enten me bur i by eller land, er grunnlaget for ei balansert regional utvikling. Ein heilskapleg politikk, der me set naturen i arbeid og nyttar dei menneskelege ressursane – som er langt, langt større enn olje- og gassressursane, som òg er viktige for Noreg si framtid – er det som skal til for at me får liv og røre, vekst og arbeidsplassar, slik at folk kan realisere sine livsprosjekt der dei sjølve ynskjer, i framtidas Noreg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [13:21:38]: All statistikk viser at det har vore ei enorm sentralisering sidan den raud-grøne regjeringa overtok. Eg kjem frå ein distriktskommune som heiter Selje, som har hatt ein dramatisk nedgang i folketalet. Både statsråden og eg kjem frå Sogn og Fjordane, som ikkje har fleire innbyggjarar no enn i 1946. Det betyr at det har flytta ut like mange folk som dei som har vorte fødde og dei som har flytta inn i Sogn og Fjordane.

Eg vil spørje statsråden om dette er på grunn av eller trass i regjeringa sin politikk.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:22:20]: I dag er fylkestinget i Sogn og Fjordane samla til tingsete. Dette er eit fylkesting som Framstegspartiet vil avvikle. Dei har i sine vedtak bl.a. lagt til rette for ei auka satsing på breiband i fylket. Dei legg til rette for auka satsing på samferdsle. Dei har i dag ein skulebruksplan som skal sikre gode tilbod i vidaregåande utdanning. Dei har makt til å vere med – saman med oss – og byggje rammevilkår for næringslivet vårt og busetnaden i Sogn og Fjordane i tida framover.

Oppskrifta på eit levande Sogn og Fjordane og eit levande Distrikts-Noreg – for Sogn og Fjordane er eit distriktsfylke – er sterkare verkemiddel, meir distrikts- og regionalpolitikk og ikkje avvikling av distrikts- og regionalpolitikken, slik representanten Åge Starheim tok til orde for i sitt innlegg tidlegare i dag.

Øyvind Halleraker (H) [13:23:22]: Aksel Hagen sa at de rød-grønne vil mer, og at bl.a. Høyre vil mindre. Ja, monn det. Ja, vi vil ha mindre av det som ikke virker, og vi vil ha mer av det som virker.

Mitt spørsmål går på noe som definitivt virker, nemlig desentralisering av statlig virksomhet og utflytting av statlige arbeidsplasser. Bondevik II-regjeringen gjorde dette med stor suksess, så da er mitt spørsmål:

Hvordan har det gått med dette etter åtte år med rød-grønn regjering, og kanskje særlig Senterpartiets programformuleringer på dette området? Vi snakker da om utflytting av eksisterende statlige arbeidsplasser.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:24:08]: Eg har tidlegare sagt, både frå denne og andre talarstolar, at viss dåverande statsråd, Victor Norman, i prosessane med utflytting av statlege arbeidsplassar – som eg er veldig for og har omtala i rosande vendingar – hadde teke seg bryet med å gå vegen om eit realt samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar, hadde det vore lettare å kome etter. Måten desse prosessane skjedde på, har gjort at det har vore umogleg å få gjennomslag for dette etterpå.

Me har flytta ut nokon eksisterande. Det er bl.a. flytta nokon veldig viktige arbeidsplassar til Gjøvik. Me har òg lagt om retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar, slik at nye arbeidsplassar blir flytta ut. Men det hjelper lite å få nokon statlege arbeidsplassar til småbyar når Høgre vil dele ut dei kommunale skattekronene slik at 373 kommunar tapar så det syng. Då hjelper det lite om nokon får nokon statlege arbeidsplassar.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:25:18]: I og med at denne meldingen strekker seg over veldig mange forskjellige politikkområder, regner jeg med at det er mulig å stille spørsmål som ikke nødvendigvis tilhører den politiske porteføljen som statsråden her har. Her er det mange politikkområder.

Det jeg har lyst å stille spørsmål om, gjelder systemet rundt arbeidsinnvandring. Det viser seg at saksbehandlingstiden og byråkratiet som møter mennesker som vil jobbe i Norge, og bedriftene som trenger arbeidskraft utenfra, er ganske uholdbar. Fra bedriftene meldes det om saksbehandlingstider på opptil seks måneder for arbeidstakere utenfor EØS-området. Dette er en helt klar ulempe for norske bedrifter som er helt avhengig av å få kompetanse også utenfra. Komiteen har nå senest besøkt to fylker, Møre og Romsdal og Finnmark, som er helt avhengig av å få arbeidsinnvandring. Men de møter et system som tar så mye tid, at det er en ulempe.

Hva vil regjeringen gjøre for å lempe på dette systemet?

Presidenten: Statsråden avgjør selv om hun vil svare på spørsmålet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:26:23]: Eg skal svare så langt eg kan.

For det fyrste er størstedelen av arbeidsinnvandringa frå EØS-området, og dei kan kome og gå som dei vil.

Dei som kjem frå område utanfor EØS-området, har me eit anna system for. Me jobbar intenst for å få ned saksbehandlingstida òg for dei, slik at ein skal få eit smidigare system. Det veit eg at min kollega i regjeringa jobbar med.

Trine Skei Grande (V) [13:27:09]: Statsrådens innlegg var nærmest å regne som en festtale eller en prolog til en litt artig bygdefest. Men det bærer litt preg av det samme som meldinga: Det er ikke så mange tiltak og forslag, annet enn at man har noen gode målsettinger om hvor man skal.

Noe av det viktigste for å opprettholde bosetting mange steder er arbeidsplasser – det å skape et næringsliv og legge til rette for gründerskap som gjør at man klarer å skape langsiktige arbeidsplasser, som gjør at folk syns det er spennende å bo der.

Jeg tok i mitt innlegg opp SIVA og den fantastiske jobben de har gjort, men at de hadde hatt et enormt mye større potensial hvis de hadde fått handlingsrom til å utnytte det.

Hvorfor ser ikke regjeringa de enorme mulighetene som ligger i å bruke SIVA til å skape flere spennende arbeidsplasser, spesielt på steder hvor man ser at man mister arbeidsplasser?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:28:07]: Fyrst til meldinga: Det ligg ei mengd tiltak, med ein brei portefølje, i meldinga – alt frå store strukturelle endringar knytte til regionforstørring, til heilt konkret styrking av bl.a. tilbodet til gründerar. Det er òg eg oppteken av, og det er òg Venstre sin representant, Trine Skei Grande, fortenestefullt oppteken av, for det er viktig. Derfor er det viktig at me har styrkt Innovasjon Norge, og derfor er det viktig at me har styrkt fylkeskommunane sine regionalpolitiske middel, som Høgre-regjeringa – der òg Venstre var medlem – reduserte dramatisk. Det reduserte òg både kommunane og fylka sine moglegheiter til å støtte opp om gründerar.

SIVA er me oppteken av. Me har veldig god dialog med SIVA og styret der. Me ynskjer å fortsetje arbeidet og styrke både Innovasjon Norge og SIVA sitt arbeid for å byggje arbeidsplassar og næringsliv i Distrikts-Noreg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingalill Olsen (A) [13:29:39]: Arbeiderpartiet har en stolt historie knyttet til en aktiv distriktspolitikk. Hele landet skal bebos, og landets ressurser skal tilkomme hele befolkningen. I den økonomiske politikken er det Arbeiderpartiets målsetting at samfunnet skal tilby tilnærmet likeverdige tjenester, at verdiene skal fordeles, og at hele befolkningen skal være med på velstandsutviklingen. Vår distriktspolitikk er neppe ferdigutviklet, men vi kan se gode resultater av dette politikkfeltet fra etterkrigstiden og fram til i dag.

Det utjevnende element kommer tydelig fram i inntektssystemet, hvor en har søkt å bygge et system som kan gi kommuner mulighet til å gi tilnærmet like tjenester til sine innbyggere uavhengig av hvor kommunene ligger i landet, og hvor mange innbyggere de har.

Arbeiderpartiets stolte slagord, «By og land – hand i hand», betyr at distrikt og sentrale strøk er gjensidig avhengig av hverandre. Vi har både en bypolitikk og en distriktspolitikk. Vi ser landet som en helhet, med ulike fortrinn, utfordringer, klimatiske forhold og næringsstruktur – i det hele tatt har vi en politikk tilpasset ulike forhold i landet.

Vi har også en svært ulik kommunestruktur i Norge. Det vil bli endringer, vi vet det, for det er en dynamisk prosess som foregår. Men vi kommer alltid til å ha både små og store kommuner. Vi vil ha bykommuner, og vi vil ha arealmessig store kommuner med lavt folketall. Kautokeino er landets største kommune med et areal på 9 707 km² og i underkant av 3 000 innbyggere. Det er selvfølgelig ikke enkelt å oppnå effektivitet i sammenslåing med andre når man har en sånn geografi.

Norge er mangfoldig, og vi kommer til å ha forskjellige kommuner i framtiden også. Oppgavene er tilnærmet like i generalistkommunesystemet vårt, men de minste kommunene, med svakest næringsliv, må i større grad ta rollen som utviklingsagenter og -drivere i næringssammenheng. Der næringslivet går av seg selv, kan kommunene konsentrere seg om sine primæroppgaver.

Kommunestruktur er et stadig tilbakevendende tema for debatt. Arbeiderpartiet ser behov for endring i strukturen, men det må være opp til kommunene selv å vurdere om de er i stand til å levere de tjenester de er forpliktet til overfor sine innbyggere. Den rød-grønne regjeringen mener at kommunesammenslåing skal være frivillig.

Vi har nå 47 kommuner i ROBEK, mot 116 da Erna Solberg var kommunalminister. Det viser at kommunene har bra kontroll, selv om vi har hatt en formidabel vekst i kommuneøkonomien de siste åtte årene, samt svært høy aktivitet.

Å ha orden i økonomien er en forutsetning for at kommunene skal oppfylle sine forpliktelser. Kontroll på kommuneøkonomien gir handlingsrom og muligheter til å styrke næringsutviklingen og få til positive prosesser som kan føre til økt folketall eller opprettelse av nye arbeidsplasser.

Et av de områdene kommunene, både i byer og i Distrikt-Norge, bør ta tak i, er å stille boliger til disposisjon. Tilflytting uten botilbud er en umulighet. En aktiv boligpolitikk er et godt sosialdemokratisk virkemiddel for å styrke bosettingen.

Mange distriktskommuner har fått økt sitt folketall gjennom arbeidsinnvandring fra utlandet. Det er positivt, men det krever også at kommunene tar imot de nye innbyggerne på en god og skikkelig måte. Dersom de nye innbyggerne skal bli i kommunen, krever det aktiv integrering, arbeidsgivere som skjønner at de har et ekstra ansvar, og ikke minst lokalsamfunn som tar imot nyankomne med åpne armer.

Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark videreføres innenfor omtrent samme kostnadsramme. Det har vært et meget godt virkemiddel for å få økt utdanningsnivå over et bredt spekter, og jeg vil særlig framheve nedskriving av studielån som et personrettet tiltak som beviselig har virket stimulerende og utjevnende.

Finnmark har fortsatt et lavt utdanningsnivå, men tiltakene virker, og det går i positiv retning. Dette er et langsiktig arbeid, og jeg er glad for at regjeringen viderefører tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:34:53]: Eg synest dette har vore ein interessant debatt på mange måtar. Samtidig ser eg òg ein tendens, spesielt frå regjeringspartia, til å stakkarsleggjere Distrikts-Noreg. Det synest eg blir veldig feil. Det er det ingen grunn til. Faktum er at store delar av verdiskapinga som skjer i Noreg, skjer i Distrikts-Noreg. Det er altså ikkje berre olje, oljeservice, fisk og fiskeforedling og sånne ting som skjer i Distrikts-Noreg. Ein stor del av det som blir eksportert, blir produsert der, og det er allsidige arbeidsplassar, som har ein enorm spennvidde.

Lat oss ta f.eks. Moods of Norway. No er det enkelte som nærmast trur at det er kaffe latte-ungdomen i Oslo vest, Asker og Bærum som har utvikla den bedrifta, men det er det altså ikkje. Denne bedrifta blei utvikla i Sogn og Fjordane. Og denne bedrifta blei ikkje utvikla på grunn av regjeringa sin næringspolitikk, nei, det skjedde trass i regjeringa sin næringspolitikk. Dette var kreativ ungdom som hadde ein idé, og så var det desse forferdelege marknadskreftene, som Aksel Hagen snakka om, som har gjort at Moods of Norway har vakse. Kreative idear og marknadskrefter gjer at vi har fått Moods of Norway, som er ein suksessbedrift med ekstrem vekst, og som også no har butikkar rundt omkring i heile landet.

Og det er det som er poenget: at vi politikarar ikkje kan vedta kva som skal bli framtidas vekstnæringar. Framtidas næringar blir skapte, dei blir ikkje vedtatt. Det vi kan gjere, og det vi må gjere, er å lage gode rammevilkår for at ein kan bu, leve og arbeide i heile landet.

Då er det mange ting som dessverre har gått feil veg i Noreg dei siste åra. Det eine er byråkrati- og skjemaveldet. Det har aldri vore fleire byråkratar i Noreg enn det er i dag. Eg såg nokre tal som viser at bedriftene – private bedrifter – bruker 60 mrd. kr per år på skjemaveldet. Og dette er ikkje, slik som Senterpartiet av og til får oss til å tru, EU-direktiv og EU-krav. Nei, 80–90 pst. av dette er nasjonale krav, og ikkje EU-krav.

I tillegg er sjølvsagt dette med infrastruktur viktig, både når det gjeld breiband, at ein kan kommunisere via Internett, og når det gjeld veg, som er endå viktigare. No har vi fått ein ny NTP, og der har Framstegspartiet lagt fram eit forslag om å bruke 45,5 mrd. meir per år til veg. Det er noko som heile Noreg får nyte godt av, spesielt Distrikts-Noreg. Veginvesteringar er, i tillegg til at det sikrar busetjing i heile landet, ekstremt lønnsamt.

Øyvind Halleraker var inne på dette med E39 og lønnsemda der, og der er det gjort berekningar av tidlegare Høgre-statsråd Victor Norman som viser at berre på strekket mellom Bergen og Stavanger vil samfunnsnytten vere på 10 mrd. kr per år – altså ein gevinst på 10 mrd. kr per år. Ved å investere litt over 20 mrd. vil ein altså få 10 mrd. i gevinst år etter år etter år, for all framtid. Victor Norman sette éin føresetnad, og det nemnte ikkje Øyvind Halleraker i farta, og det var at dette måtte byggjast utan bompengar, det måtte byggjast med statlege midlar. Det måtte byggjast utan bompengar på grunn av at bompengar hindra naturleg ferdsel, m.a. når det gjeld arbeidsmarknad, og det ville auke kostnadene for næringslivet med å transportere varer.

Så er det sjølvsagt dette med skattar og avgifter. Det må vi ha ned. Vi må ha betre skattevilkår. Lågare skattar og avgifter vil kome heile landet til gode, men først og fremst der verdiane blir skapte, og det er altså i Distrikts-Noreg.

Eirik Sivertsen (A) [13:40:06]: Distrikts- og regionalpolitikken er det – og det har det alltid vært – en viktig debatt om i Norge, for det berører noe grunnleggende hos oss. Det berører noen dimensjoner som engasjerer mange mennesker.

Men jeg er veldig glad for at vi i denne debatten også snakker om regioner, om at vi har forskjellige regioner med forskjellige forutsetninger, for Oslo-regionen er en region, østlandsområdet er en region, Vestlandet kan være en region – vi har mange ulike inndelinger for regionene.

Jeg er glad for at vi har en debatt om distrikts- og regionutfordringer som ikke er preget av et u-landsperspektiv – et behov for at noen skal hjelpe noen i en annen del av landet.

Så tror jeg at jeg har overvært en helt annen debatt enn representanten Hagesæter, for jeg finner ingen spor av den slags stakkarsliggjøring som han påsto preget debatten, særlig fra regjeringspartienes side. Dette må være noe som bare eksisterer inni representantens hode.

Det er fortsatt utfordringer, og vi har forskjellige utfordringer i de forskjellige regionene. I mitt hjemfylke, Nordland, bodde det i 1962 138 000 mennesker, og i nasjonen Norge bodde det 3,5 millioner nordmenn. I 2013 passerte vi 5 millioner, men det bor fortsatt bare 236 000 mennesker i Nordland. Det betyr at en stadig mindre del av befolkningen bor, arbeider og lever i Nordland, og en stadig mindre del skaper verdier i Nordland. Denne typen sentralisering er en utfordring som vi også har i veldig mange andre fylker – både en sentralisering mot større byer og en sentralisering innen fylkene. Men det er ikke noe særnorsk fenomen, det er heller ikke noe spesielt nytt fenomen. Det er en utvikling som har skjedd i løpet av mange, mange hundre år. Folk har flyttet fra landsbygda og inn mot byene stort sett helt siden vi «oppfant» byene. Det er tvert imot et særnorsk fenomen at sentraliseringstendensen er svakere her enn f.eks. i resten av Europa. Den er også avtakende. Vi har sett en oppbremsing de senere årene.

Dette skjer ikke av seg selv, det er ikke noe markedet har fikset. Det er et uttrykk for at de politiske valgene vi gjør, har bidratt til å bremse den sentraliseringen. Som statsråden var inne på, bor det i Norge stort sett folk over hele landet, i motsetning til i f.eks. Nord-Sverige og Nord-Finland, der det i veldig stor grad er avfolket.

Mitt hjemfylke er rikt på naturressurser som vann, fisk, skog og mineraler. Vi har derfor de beste forutsetninger for å skape verdier og inntekter til landet – på samme måte som mange andre fylker har. I Nordland eksporterte virksomheter i 2011 for knapt 20 mrd. kr til utlandet – i all hovedsak til EØS-området – hvis vi holder skip, oljeplattformer og olje og gass utenfor.

Men hvis vi skal fortsette med dette, er vi helt avhengig av å ha arbeidskraft – hoder og hender – som kan utføre arbeidet, for det er der den store verdiskapingen ligger. For å få dette til må vi ha attraktive steder, interessante bosteder, slik at folk ønsker å fortsette å bo der. Det handler om å ha Bolyst-områder, og det handler om å ha attraktiv og nødvendig infrastruktur på plass.

Men vi må også ha kompetanse. Det å ha – og bygge opp – desentraliserte utdanningstilbud, også i deler av landet der utdanningsnivået er lavere enn andre steder, er et grunnlag for fortsatt å kunne realisere de mulighetene for verdiskaping som dette store landet byr på. Dette gjelder enten det dreier seg om mineraler eller om sjømat – som vi nettopp la fram en melding om – og som viser det store potensialet som er her med hensyn til nasjonens framtidige inntekter.

Jeg undrer meg over innleggene fra representanter fra Fremskrittspartiet, og fra Høyre, for jeg har hørt at man sier at det som blir gjort fra regjeringens side, ikke er godt nok. Hva er da svaret? Det er kort oppsummert: Vi skal bygge vei! Representanter fra Fremskrittspartiet har vært inne på det mange ganger, men de har ikke med ett ord nevnt havner eller farleder. Når du ser på norgeskartet, består det meste av landet av en kystlinje. Men havner og farleder skal det altså ikke investeres i. Ordet jernbane – som er utrolig viktig for å eksportere gods – er ikke nevnt. Flyruter, som er så avgjørende for et næringsliv som skal kunne konkurrere, er ikke nevnt. De svarene man har, er: Bygg vei, fjern fylkeskommunen, bort med skatter og avgifter, mer marked. Det er ingen nye svar her. Dette er gammeldags politikk, og den er ikke målrettet. Så hopper man fra Fremskrittspartiets side over grunnlaget for den høye verdiskapingen vi har, som nettopp er at vi har fått en arbeidsinnvandring. Ved at vi har fått tak i ny arbeidskraft, har vi den viktigste faktoren når det gjelder å skape eksportverdier. Dette vil Fremskrittspartiet avskaffe. Hvordan skal det da gå med distriktene?

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [13:45:34]: At vi tar hele landet i bruk, er et av Norges fremste fortrinn internasjonalt.

Det er mye skog, hav og fjell i Norge. Her finnes det ressurser som har blitt utvunnet og foredlet av de generasjonene som har befolket landet. Dyrket og dyrkbar jord utgjør bare 3 pst. av landarealet vårt. Likevel har vi landbruksbasert matproduksjon i hele landet, takket være en differensiert landbrukspolitikk.

Landbruket, skogsdrift, olje og energi, fiskeri og havbruk, mineralnæring og reiseliv tar alle utgangspunkt i utnyttelse av naturressursene i Distrikts-Norge. Disse næringene vil fortsette å ha stor betydning for utviklingen i distriktene – for bosetting og arbeidsplasser, enten i næringene selv eller som grunnlag for innovasjon og ny virksomhet.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften som Senterpartiet og regjeringen lyktes med å gjeninnføre, er et særlig viktig distriktspolitisk virkemiddel. En fortsatt rød-grønn regjering vil garantere for at denne ordningen beholdes.

Mangel på risikokapital kan være en barriere mot ytterligere innovasjon, verdiskaping og større ringvirkninger i eksisterende virksomhet. Derfor er det viktig, særlig i distrikter der privat risikokapital kan være en mangelvare, at vi har gode rammebetingelser, et godt utbygd virkemiddelapparat og profesjonelle, offentlige aktører som kan bidra til å utløse mer bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk næringsutvikling. Innovasjon Norge og SIVA er viktige i denne sammenheng. Ikke minst har fylkeskommunene en viktig rolle. Offentlig innsats gjennom tilrettelegging, lån og tilskuddsordninger stimulerer også til mer privat medfinansiering. I særlig næringssvake områder er det et vesentlig poeng at Innovasjon Norge kan finansiere virksomheter som bare har et lokalt marked, eller at de kan akseptere større risiko enn de ellers ville gjort.

Mange steder i landet er det i innlandsområder vi finner de største utfordringene. Her finner vi regioner med mer tradisjonelle næringer som ikke på samme måten har tatt del i den sterke nasjonale veksten knyttet til petroleum, sjømat og sjøtransport. Det må satses på regional utvikling på bredt grunnlag, og det trengs ny giv innenfor de tradisjonelle næringene, som skognæring, treindustri og mineralnæring. Tiltakspakken for skognæringen, som regjeringen har lagt fram, vil være et viktig bidrag.

Den globale etterspørselen etter mineraler, og metall, er økende. Det er et godt grunnlag for mineralnæringen, som er en ny vekstnæring, og for nye arbeidsplasser i Distrikts-Norge. For Senterpartiet er det viktig at bergverksnæringen utvikles på en slik måte at hensynene til sysselsetting, verdiskaping, lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. For å få fart i denne næringen har vi derfor foreslått å få på plass et statlig mineralselskap.

Aksel Hagen (SV) [13:49:04]: Jeg er fortsatt der jeg slapp sist – ved den vakre fylkeskommunen.

Det gode og uerstattelige med fylkeskommunen/det regionale nivået er at de er best på helhet og sammenhenger. Et knippe regionale statsorganer kan aldri spille en slik rolle, for det er og blir en sektorløsning, en delløsning, mens denne er best på forankring, både politisk og faglig. Dermed utgjør den et fotfeste i det regionale samfunn som er så viktig for regionalt utviklingsarbeid. Den er best egnet som møteplass – altså at sentral stat kommer ned, at kommuner kommer opp, og at regionale aktører – absolutt inkludert regionalt næringsliv – kommer inn fra sida. Så får du den gode utviklingsarenaen.

Når så partier vil fjerne den aktøren, denne arenaen, blir de mindre troverdige i sitt distriktspolitiske engasjement. Vi som ønsker å styrke det nivået – som ønsker en mer demokratisk og helhetlig regional utvikling – vil jo heller øke størrelsen på fylkeskommunen. Det gjelder både oppgaveportefølje – altså at flere oppgaver blir lagt til det nivået, ikke minst fra regional stat, som samferdsel – og det gjelder geografisk. Her holdt Kristelig Folkepartis Geir Jørgen Bekkevold et vakkert regioninnlegg tidligere i dag.

Det er interessant å sitte i kommunalkomiteen når en med ujamne mellomrom får besøk fra fylkeskommuner – ofte Høyre-styrte fylkeskommuner. Den politiske ledelsen i fylkeskommunen har to hovedbudskap. For det første er de glad i fylkeskommunen. Hovedbegrunnelsen for at de er glad i fylkeskommunen sin er at de nettopp vil drive regional utvikling og vil ha sterkere virkemidler knyttet til å spille den regionale utviklingsaktørrollen. Det er ikke nødvendig som krise- eller unntaksvirkemiddel i samfunnsutviklinga – nei, de ønsker at fylkeskommunen skal spille en generell rolle innenfor den norske samfunnsmodellen for å bidra til positiv samfunnsutvikling. Det er veldig interessant, men veldig klokt når fylkesordførere fra Høyre kommer med den meldinga til oss.

Så har jeg lyst til å slå et slag for en delaktivitet som jeg er opptatt av her, som er veldig viktig, nemlig det som går på forskning. Og da vil jeg slå et slag for forskning som breddeidrett. Jeg var her i plenumssalen da vi diskuterte forskingsmeldinga. Da var jeg veldig opptatt av fremragende forskning og forskning som også kunne såkalt konkurrere internasjonalt. Men hvis vi skal være troverdige på og satse på en samfunnsutvikling der vi virkelig tror at vi må legge kunnskap, forsknings- og utviklingsaktivitet i bunn, må vi ha en forsknings- og utviklingsaktivitet som har sitt utgangspunkt i og foregår utover i hele landskapet vårt, i hele Norge. Derfor trengs det forskning både som breddeidrett og som toppidrett.

Åge Starheim (FrP) [13:52:32]: Representanten Aksel Hagen påstår at Framstegspartiet ikkje har nokon distriktspolitikk og ikkje er interessert i distrikta.

Eg lurer på om representanten Aksel Hagen verkeleg sjølv trur på det han seier. Eg vil då vise til at det som er avgjerande for at det skal bu folk i distrikta, er at det finst arbeidsplassar. Eg trudde at ein var klar over at ein ikkje berre kan leve av offentlege arbeidsplassar. Det må vere andre arbeidsplassar som gjev noko til samfunnet som samfunnet då kan bruke til å halde oppe det offentlege.

Då vil eg vise til det som kanskje er det aller viktigaste for at det skal vere arbeidsplassar i distrikta, og det er infrastruktur. Eg trudde at representanten Aksel Hagen var klar over kva som låg i våre forslag til infrastruktur.

Så høyrer eg at det vert sagt at det er totalt urealistisk å gjennomføre. Ja vel, dersom det er det, må også dei representantane som meiner det, forklare folk at det vert ingen betre infrastruktur i distrikta, for vi har ikkje råd til å investere. Er det noko vi har råd til å investere i, er det infrastruktur, for det gjev ei verdiskaping igjen til samfunnet som er enorm.

Så kan eg vise til kommuneøkonomi, eg kan vise til skattar og avgifter, som har vesentleg betydning også for at folk kan halde fram med å bu i distrikta. Eg vil vise til auka løyvingar til helse og omsorg, som gjer at folk kan få tenester – som igjen kan bety at dei kan bu i distrikta. Og eg vil vise til våre forslag – fleire forslag som går på å fjerne skjema – som også vil gjere det betre for dei som skal drive næringsverksemd ved at dei slepp å måtte tilsette eigne folk til å fylle ut skjema for å rapportere tilbake igjen til sentrale myndigheiter.

Så vil eg også vise til at vi kan garantere for at den differensierte arbeidsgjevaravgifta skal halde fram. Det er det tverrpolitisk einigheit om, slik at det skal ikkje vere nokon tvil om det.

Så vil eg ta litt utgangspunkt i det som statsråden viste til når det gjeld at i dag sit fylkestinget i Sogn og Fjordane og skal vedta både det eine og det andre. Ja vel. Det har vore Arbeidarpartiet og Senterpartiet som har hatt reint fleirtal i Sogn og Fjordane fylkeskommune i snart ein mannsalder, og dei har hatt rikeleg anledning til å gjere dei nødvendige vedtaka som kunne ha vore til nytte for Sogn og Fjordane. Men det som ligg i planen for Sogn og Fjordane, er at alt skal vere som før. Vi skal vere småskalasamfunn i Sogn og Fjordane, og då vert det ikkje rare greiene.

Knut Storberget (A) [13:55:42]: Aller først har jeg lyst til å gi honnør til både statsråden og regjeringa for denne meldingen, for jeg mener at den er god, offensiv og også samtidig bidrar til å løfte frontene foran årets valg. Man kan vel etter mine begreper knapt se et område hvor det er klarere og tydeligere skillelinjer enn akkurat i distriktspolitikken. Det er så ualminnelig viktig at vi sikrer at det kan bo folk over hele landet. Det er viktig for livskvalitet, det er viktig for kriminalitetsbekjempelse, det er viktig for sosiale forhold – ja, det er viktig for folks velferd.

Jeg hørte med interesse på representanten Starheim, som i sitt innlegg nå viste til en rekke punkter i Fremskrittspartiets politikk som skulle bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting. Men han hopper altså elegant bukk over det som kanskje er det aller, aller viktigste. Bare i mitt eget fylke, Hedmark, ser vi at for å kunne opprettholde de nærmere 15 000 arbeidsplassene vi har i jord- og skogbruk, er vi helt avhengig av en offensiv politikk opp mot særlig jordbruket. Jeg la merke til at det ikke ble vist til Fremskrittspartiets jordbrukspolitikk, men det er jo interessant å merke seg at man med Fremskrittspartiets budsjetter bare for Hedmark fylke per år ville oppleve at man drar ut 400 mill. kr. Det er klart at det ville spille vesentlig inn for å opprettholde arbeidsplasser og for å opprettholde den bosettinga vi har. Det syns jeg man må være ærlig nok til å innrømme og i hvert fall ha et alternativ opp mot et så alvorlig anslag mot distriktspolitikken som det Fremskrittspartiets jordbrukspolitikk faktisk ville være. Så det å foreta den type kutt mener jeg ville koste oss dyrt med tanke på bosetting osv.

Så er jeg helt enig med representanten Greni når hun i sitt innlegg nå sist påpekte veldig sterkt de behovene vi har for i større grad å kunne løfte innlandet. Jeg mener at det er et av de store utfordringstrekkene vi ser, og som enhver framtidig regjering må kunne forholde seg til – delvis som et resultat, delvis ved å ha todeling av økonomi – men også det at man henger igjen på en god del parametre. Det har jeg bare lyst til å løfte fram i debatten. Jeg registrerer med glede at det er stor tilslutning til differensiert arbeidsgiveravgift. Der er det en jobb å gjøre for framtida, og regjeringa er i gang med det. Men jeg mener man nå bør se på muligheter for lemping i arbeidsgiveravgiften, særlig for deler av innlandet – Nord-Gudbrandsdalen, Nord-Østerdalen – som et ytterligere virkemiddel for å bidra til at man skaper flere arbeidsplasser og økt bosetting.

Olov Grøtting (Sp) [13:58:35]: Målet med distrikts- og regionalpolitikken er at vi skal opprettholde hovedtrekkene i bosettingspolitikken vår. Den er særnorsk. Den er slik fordi Det norske storting har villet at vi skulle ha slik spredt bosetting.

Senterpartiet ønsker å bruke de menneskelige og de naturgitte forutsetningene våre til størst mulig nasjonal verdiskaping, med ønske om at alle kan bosette seg der de ønsker. Denne valgfriheten står under press. Får vi en ny blå-blå regjering til høsten, er ikke dette lenger en selvfølge.

Representanten Starheim sa tidligere i dag det som Fremskrittspartiet har skrevet i sine merknader: Distriktsutviklingen er «feilslått». Det er «byer og regionsentre som skaper grunnlaget for befolkningen i distriktene». Dette er grunnleggende feil. Jeg har i mange år jobbet med regionale utviklingsoppgaver, så jeg vil snu på det og spørre: Hva er Oslo uten sitt omland? Hvor bor f.eks. de som jobber i Oslo? Bor ikke de i stor grad i Akershus, Vestfold og Østfold?

Det er viktig for distriktene at vi har sterke og gode regionsentre, men disse regionsentrene vil ikke ha noen betydning om de ikke har et sterkt omland. Uten det vil de miste både vekstkraft og betydning.

Fremskrittspartiet mener at en trenger kommunesammenslåing for å oppnå mer robuste kommuner. Alle de fire opposisjonspartiene går nå inn for sammenslåing med tvang. Høyres Gunnar Gundersen vil ha fire kommuner i Hedmark. Det betyr at den kommunen i nord, får et areal som er større enn Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold fylker til sammen. Dette er ikke veien å gå.

Senterpartiet er for kommunesammenslåing der kommunene selv ønsker det. Det Høyre skisserer i Hedmark, betyr at man fjerner 300–400 lokale folkevalgte. Dette er personer som er genuint opptatt av og brenner for å utvikle lokalsamfunnet og legge til rette for næringsutvikling. De vil bli erstattet av flere byråkrater. Kommunereformen i Danmark viser at antallet byråkrater har økt. Ellers vil en ikke spare noen ting på å slå sammen disse kommunene. Det er tjenestene i kommunene som koster penger. Skal folk bo der de bor, må man ha skoler, barnehager og eldreomsorg. En skylder ofte på at de små kommunene ikke har gode nok tjenester. Kommunebarometeret er basert på KOSTRA-tall. I Hedmark er alle de fem øverste kommunene på denne listen småkommuner. Innbyggerundersøkelsen viser også at personer bosatt i små kommuner, er mer tilfreds med kommunale tjenester enn de som bor i store kommuner. Jeg vet at det finnes mye god kompetanse i småkommunene.

Distriktsmeldingen er god.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Ingrid Heggø (A) [14:01:57]: Noreg kan ikkje samanliknast med noko anna land i Europa. Det bur menneske overalt her i landet, og det er faktisk eit symbol på det norske.

Nøkkelen til framgang er arbeid – for den enkelte så vel som for heile samfunnet. Vi har høg verdiskaping fordi vi klarer å utnytta dei menneskelege og naturgitte ressursane til å skapa verdiar rundt om i heile landet vårt.

20 mill. kr til endå meir næringsretta kompetansebygging er eitt av tiltaka i 2013-budsjettet. Tiltaket set høgskular og kunnskapsinstitusjonar betre i stand til å levera kompetent arbeidskraft tilpassa behovet til det regionale næringslivet. Eg er heilt einig i at dette er viktige tiltak som bidreg til å styrkja næringsmiljøet og bedriftene, særleg i Distrikts-Noreg, og det vil vera eit godt supplement til dei eksisterande ordningane.

Midlane skal nyttast til å utvikla godt tilpassa, praksisnære og næringsretta tilbod i fagskulane, i høgare utdanning og i etter- og vidareutdanning. Innovasjon Norge arbeider i samarbeid med fylkeskommunane, SIVA, Noregs forskingsråd og næringslivet med å utvikla innhaldet i denne satsinga på næringsretta kompetansebygging.

Også ei ny nettbasert teneste, ein gründerportal, skal gjere det enklare for nyetablerte gründerar å finna relevant informasjon og raskt få svar på spørsmål. Løyvinga på 10 mill. kr er på plass, og tenesta vil sannsynlegvis vera klar til bruk før sommaren. Dette er bra.

Ein må også sjå satsinga i lys av andre tiltak for nyetablerarar, f.eks. styrking av ny innretning av etablerartilskotet, mentorordninga for unge og tilbodet mange gründerar har gjennom den auka satsinga på næringshagar og inkubatorar.

Vi ser i dag endringar i næringslivet, i arbeidslivet og i demografi. I denne samanhengen må vi ha med oss at vi finn store delar av det mest globaliserte og eksportretta næringslivet i relativt små bygderegionar. Etterspurnaden etter kompetanse er stor, også i dei små og mellomstore byane.

Ein måte å styrkja rekrutteringa av arbeidskraft til næringslivet på, og samtidig spreia veksten til eit større omland, er å leggja til rette for auka samhandling mellom byane og områda omkring. Derfor er det bra at regjeringa har sett av 7,5 mill. kr på budsjettet for 2013 til eit utviklingsprogram for å styrkja nettopp utviklingskrafta til små og mellomstore byar.

Den raud-grøne regjeringa vil fortsetja med å føra ein aktiv og offensiv distrikts- og regionalpolitikk kombinert med ein framleis god og aktiv næringspolitikk, medrekna ein jordbrukspolitikk som gjer det mogleg med busetjing og matproduksjon over heile landet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:05:09]: Fyrst vil eg svare litt betre på eit spørsmål om arbeidsinnvandring som eg fekk frå Kristeleg Folkeparti under replikkordvekslinga.

Då me arbeidde med arbeidsinnvandringsmeldinga, vart det vurdert å innføre ein modell med førehandsgodkjenning av bedrifter. For å få ei rask og effektiv rekruttering av kvalifisert arbeidskraft vart ikkje det grepet teke, men det vart innført ein enklare hurtigprosedyre kalla tidleg arbeidsstart. Sakshandsamingstida har gått dramatisk ned, for det betyr at arbeidsgivaren kan søkje løyve om opphald på vegner av arbeidstakaren. Arbeidstakaren kan reise inn i landet og starte arbeidet medan søknaden er til handsaming. Dette saman med nytt elektronisk sakshandsamingssystem har gjort at tida for sakshandsaming har gått ned, og klager på sakshandsamingstid har gått dramatisk ned. Dette var litt meir konkret om det.

Så avslører representanten Gjermund Hagesæter inkompetanse både når det gjeld Innovasjon Norge si betyding for næringsutviklinga i distrikta generelt, og når det gjeld utviklinga av Moods of Norway spesielt. Eg har fleire gonger høyrt Simen Staalnacke seie at hadde det ikkje vore for dei 160 000 kr som fylkeskommunen /Innovasjon Norge i si tid løyvde til ein ganske vill idé – då han vart presentert – hadde kanskje ikkje Moods of Norway vore der i dag. Sidan har Innovasjon Norge fleire gonger støtta Moods of Norway, og då Moods of Norway for ganske få månader sidan vart kåra til årets bedrift og fekk pris, takka dei Innovasjon Norge for den støtta – med omsyn til både kompetanse og ressursar – som dei hadde fått. Det er mange slike bedrifter rundt omkring i dette landet som ikkje hadde greidd utviklinga frå ein kanskje vill, kanskje spennande idé til det å verte ei bedrift som kan verte global på sikt – som Moods of Norway er i ferd med å verte.

Innovasjon Norge er kjempeviktig, SIVA er kjempeviktig, regionale forskingsfond for å auke kompetansen er kjempeviktig. Framstegspartiet skjønar det rett og slett ikkje, dei har ikkje skjønt det.

Landbruket i landet vårt er utruleg viktig. Framstegspartiet vil rive dei viktigaste søylene unna landbrukspolitikken. Dei vil ta bort jordbruksavtalesystemet, dei vil ta bort importtollen og dei vil svekkje samvirkemodellen. Landbrukspolitikken er, saman med skogbruket og dei marine næringane, viktige berebjelkar – ryggrada – i det norske næringslivet i distrikta.

Unnskyld, eg må få lov til å seie at Framstegspartiet rett og slett ikkje har skjønt det.

Heidi Greni (Sp) [14:08:19]: Når jeg hører på debatten her i dag, er det tydeligvis ikke bare veien videre vi er uenige om. Jeg tror vi også er veldig uenige om virkelighetsforståelsen.

Når Fremskrittspartiet slår fast at vi har en helt feilslått distriktspolitikk, kan de umulig ha ferdes i det samme landet som meg, og de kan umulig ha lest samme meldingen som jeg har lest. De påstår at distriktene er avfolket, og at det kun er de store byene og tettstedene som er liv laga. Av og til kan man lure på om de har tatt feil ved grensen og tatt seg en tur til Sverige.

Hvis man leser statistikken i meldingen, er det helt tydelig at flyttestrømmen og sentraliseringen har bremset opp. Befolkningsøkningen i pressområdene i dag kommer stort sett av fødselsoverskudd og tilflytting fra utlandet.

Aldri har innbyggerne i Norge vært så fornøyde som i dag. Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten i Norge er større en den noen gang har vært. Jeg skal slutte å lete med lys og lykte i innstillingen etter Fremskrittspartiets virkemidler i region- og distriktspolitikken, for det slo representanten Starheim tydelig fast at de ikke hadde. Det skulle de finne sammen med sine regjeringskamerater hvis det ble en blå-blå regjering. Når regjeringskameratene heller ikke har noen endringsforslag og andre virkemidler, lurer jeg på hvor de skal finne dem, og hvor god tid de egentlig har til å lete. Det eneste som er av endringsforslag her i dag, er fra Venstre, og der er jo forslaget faktisk mer av det vi har. Det er ikke virkemiddelet SIVA det er noe galt med, men det er uenighet om størrelsen, om det skal styrkes eller ikke. Noen ønsker mer av det vi har, mens andre påstår at det vi har er helt feilslått.

Jeg skal være enig med Fremskrittspartiet i én ting: Infrastruktur er viktig. Infrastruktur er noe av det viktigste for å skape større arbeidsmarkedsregioner, både i pressområder og ellers i landet. Men infrastruktur er viktig i hele landet. Intercitytriangelet i Trøndelag, rundt Trondheim, er like viktig som intercitytriangelet rundt Oslo. Derfor har vi en ambisiøs Nasjonal transportplan som svarer på dette. Vi har en Nasjonal transportplan som gjør at man kan ha næringsutvikling i hele landet. Vi har en Nasjonal transportplan som sørger for at man kan bygge veier og jernbane i hele landet, der ressursene er.

Når det gjelder finansiering av infrastruktur på den blå-blå siden, kan man begynne å lure på hvordan den skal se ut. Fremskrittspartiet har jo stilt ultimatum, at bompengefinansiering er uaktuelt. Gjermund Hagesæter påsto at bompenger var til hinder for naturlig ferdsel. I Trøndelag har vi funnet opp bompengebrikken.

Presidenten: Åge Starheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åge Starheim (FrP) [14:11:41]: Det er forunderleg å registrere at det også frå representanten Heidi Greni vert påstått at vi ikkje har nokon distriktspolitikk. Når vi gong på gong på stort sett alle område blir skulda for å vilje bruke altfor mykje pengar på alt mogleg, er det forunderleg å registrere at vi blir skulda for ikkje å ha nokon som helst politikk.

Når det gjeld jordbruk, ville representanten Storberget ikkje vete av at vi fekk makt til å kunne gjere noko med det. Viss ikkje vi får makt no ved dette valet, kan det hende at det nesten ikkje er bønder igjen når vi på eit tidspunkt kjem til makta, fordi politikken til den noverande regjeringa har resultert i ein dramatisk nedgang i talet på bønder.

Når det gjeld by og land – regionar – var det nettopp det eg påpeikte: Dette vil medføre større bu- og arbeidsområde, som er heilt avgjerande for at ein skal kunne bu på desse stadene.

Eg har òg lyst til å seie kva for forslag frå Venstre vi vil stemme for. Det er forslagene nr. 1, nr. 3, nr. 4 og nr. 7.

Gunnar Gundersen (H) [14:12:57]: Jeg ble avlagt en visitt av representanten Olov Grøtting, og da kunne jeg ikke unnlate å svare på det.

Ja, jeg vil ha større kommuner. I Hedmark har vi en ganske godt tilpasset struktur med klare regionsentre. Jeg vil ha en kommunereform først og fremst for at kommunene skal kunne tiltrekke seg nok kompetanse til å forvalte akkurat de arealene man faktisk må forvalte i Hedmark, og ikke minst for å ha nok kompetanse til å motstå den statlige overstyringen vi nå ser en senterpartiregjering stå for i en rekke sammenhenger. Det siste grelle eksemplet er Rondane-Sølenkletten-planen, der fjorten kommuner og to fylkeskommuner hadde jobbet i tre–fire år med en regionalplan, og hvor miljøvernbyråkratiet bare setter seg ned, setter et kryss over hele greia og overstyrer. Det er helt utrolig at Senterpartiet går med på det. Det er ganske ramsalt kritikk fra fylkesrådslederne til departementet rundt akkurat den prosessen.

Så til Storberget som nevner jord og skog. Ja, jord og skog og næringsmiddelindustri og alt som avledes av det, er viktig for Hedmark. Det er vi helt enige om, men er det noe erfaringen nå burde begynne å fortelle oss, er det at vi har regulert hele næringsgrunnlaget i hjel. Det finnes snart ikke optimisme igjen, og det mener jeg er det mest kritiske ved den måten man håndterer dette på. Jeg tror vi kan skape helt andre forutsetninger.

Vi ser det på den skogpakken som regjeringen nå har fremmet. De kaller det krisepakke, men det er ikke ett tiltak som virker før til neste år. Det er ganske utrolig at man møter dette med å skape forventninger om noe som skal komme til neste år. Det går på enkle transporttiltak og sånne ting, og der har Høyre kommet med atskillig mer ambisiøse tiltak og presser på for å få konkurransetenkning også inn i byråkratiet. Men vi kommer nå med en del bevilgninger som gjør at denne pakken er mye mer målrettet mot de utfordringene man faktisk står overfor.

Jeg tror den overordnede diskusjonen bør gå på at Hedmark faktisk er Arbeiderpartiets utstillingsvindu. Her har man styrt enerådende i to generasjoner, og dessverre – jeg vil si dessverre – ligger vi på topp av de fleste gale statistikker. Det er et faktum, og det viser jo at man til de grader trenger nytenkning. Jeg tror man er inne på mange gode tiltak, bl.a. dette med arbeidsgiveravgift, og fra Finnmark kunne man kanskje tatt ideen om å ettergi litt studielån for å tiltrekke seg kompetanse. Men det er ingen tvil om at den grunnleggende måten vi regulerer samfunnet på, har truffet Hedmark ganske hardt, og jeg står godt inne for all den nytenkningen som Høyre står for her. Kanskje burde man i regjeringspartiene kommet til den erkjennelse at man også kan tenke litt nytt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:16:14]: Ifølge kommunalministeren har eg på talarstolen avslørt min inkompetanse – det høyrest ille ut. Eg veit ikkje kven som er kompetent og inkompetent her, men eg må i alle fall konstatere at sidan Liv Signe Navarsete inntok regjeringslokala for åtte år sidan, har det skjedd ei enorm sentralisering i Noreg, trass i at Senterpartiet seier dei jobbar for det motsette.

Politikk er meir enn fagre ord. Det er handling, og det handlar om å lage ein resultatretta politikk. Viss Senterpartiet har gått inn i regjeringa for å stanse sentraliseringsstraumen, bør kommunalministeren sjå på om dei verkemidla som Senterpartiet brukar, er gode og om dei passar inn i 2013.

Det blei også sagt noko om Innovasjon Norge og Moods of Norway og mitt poeng om at det ikkje var på grunn av, men trass i regjeringas politikk at dei har slik suksess. Det står eg framleis fast ved. Det er ikkje regjeringa som har staka ut at det skal vere den type verksemd i Sogn og Fjordane. Av kommunalministeren får eg nærmast inntrykk av at det berre er landbruket som det er noko fart i, og som er viktig i Sogn og Fjordane. Andre ting er nærmast mindre viktig.

Framstegspartiet har også tru på Innovasjon Norge, men det er ikkje alle løyvingane vi har tru på. Akkurat det som Moods of Norway fekk i starten – 160 000 kr som ein oppstart, såkalla såkornmidlar – er jo nettopp det som Framstegspartiet har tatt til orde for mange gonger. Vi har riktignok ikkje så mykje Innovasjon Norge-pengar som regjeringspartia, og det kan derfor godt hende at det hadde blitt nokre færre frisørsalongar med Innovasjon Norge-midlar. Det kan også godt hende det hadde blitt nokre færre dørfabrikkar – dørfabrikkar som konkurrerer ut andre dørfabrikkar. Vi har mange eksempel på Innovasjon Norge-pengar som blir brukte ufornuftig. Såkornmidlar har Framstegspartiet tru på, og vi synest det er veldig bra at også Moods of Norway fekk den startløyvinga som gjorde at dei kunne utvikle seg.

Framstegspartiet har rett og slett skjønt det. Vi har ein annan politikk, og forhåpentlegvis kjem vi til makta til hausten. Då skal vi vise at vår politikk – i motsetning til Senterpartiets politikk – verkar.

Aksel Hagen (SV) [14:19:17]: Den viktigste merknaden i en innstilling til en stortingsmelding er ofte den første – den generelle merknaden. Her understreker Fremskrittspartiet at de vil ha mer marked, de vil ha mer «folks frie valg», at det er nøye sammenheng mellom urbanisering og produktivitetsøkning – da er stikkordet byer – og så stopper det der. Ut fra dette ser det ut til at de ønsker mer å abdisere distriktspolitisk enn å satse på dette feltet.

Da er det merkelig at en senere i debatten blir veldig sår når vi fra den rød-grønne sida nettopp påpeker at Fremskrittspartiet her har ført opp – i den generelle merknaden som de gir innledningsvis – at dette er et felt som blir gitt for mye oppmerksomhet i den politiske debatten og i virkemiddelbruken. Og det er vel en grunn til at ingen av Fremskrittspartiets potensielle regjeringspartnere slutter seg til den generelle merknaden som dette partiet har innledningsvis?

Heidi Greni (Sp) [14:20:32]: Jeg tror ikke jeg ordla meg slik at jeg sa at Fremskrittspartiet ikke har noen distriktspolitikk, jeg tror jeg sa at de ikke har noen virkemidler, og jeg tror til og med at representanten Starheim selv stadfestet i sitt innlegg at de ikke har noen virkemidler – men det skulle de finne sammen med sine eventuelle regjeringskamerater.

Men de har jo en ganske klar politikk for hva som skal skje med Distrikts-Norge: De skal bygge ned landbruket. De skal fjerne småkommunetilskuddet, slik at distriktskommunene ikke blir satt i stand til å levere likeverdige tjenester til sine innbyggere. De skal sørge for at vei- og infrastrukturutbyggingen foregår «der folk bor», som Siv Jensen sa en gang, altså rundt Oslo-gryta, og hvis det å la være å bygge ut i distriktene der naturressursene er, skal stoppe sentraliseringen til Oslo, så blir jeg veldig forundret. Så egentlig er det jo ganske naturlig at de ikke har en distriktspolitikk, for de legger jo egentlig opp til at distriktene skal bli avfolket, og da er det kanskje ikke nødvendig å ha en slik politikk.

Når det gjelder Høyres satsing i Distrikts-Norge, er jo svaret kommunestruktur, og fordeling av midler fra de fattige kommunene til de rike kommunene. Og når vi snakker om fordeling fra distriktskommunene: De aller, aller fleste kommuner i Norge er vel distriktskommuner. Trondheim kommune er jo ikke akkurat noen liten småkommune, men de vil tape 35 mill. kr på opplegget til Høyre når det gjelder skattefordelingen.

Og så skal kommunestruktur løse alle utfordringer. Blir det kortere vei mellom oss i Holtdalen og nabokommunen hvis vi slår oss sammen, blir det billigere å levere kommunale tjenester, og blir det enklere for oss å drive næringsutvikling hvis vi fjerner de midlene som kommunene har til næringsutvikling? Fremskrittspartiet tegnet i forkant av landsmøtet et interessant kommunekart. For Sør-Trøndelag tegnet de et kommunekart der Holtdalen, Røros, Tydal og Selbu skulle være én kommune. Det er jo litt interessant når representanter fra fylket som er stortingskandidater, tegner et kommunekart med to forskjellige dalfører som ikke har tverrforbindelse, to forskjellige dalfører som hver for seg er like store som Vestfold fylke. Disse skal da få en veldig effektiv kommunal drift og en felles arbeidsmarkedsregion uten at de har infrastruktur og forbindelse. Det ville blitt en interessant kommune å drive, og jeg er veldig spent på hvor de har tenkt å slå hull og lage tunnel, iallfall mellom Neadalen og Gauldalen, for det ville jo være en forutsetning for at den kommunesammenslåingen skulle gi noen gevinst for næringsutvikling eller annet.

Øyvind Halleraker (H) [14:23:51]: Heidi Greni hadde nettopp en liten repetisjon av et regnestykke om skattefordeling og inntektsfordeling til kommunene som vi har tilbakevist mange ganger, så det skal jeg ikke bruke mer tid på i dag.

Men hun hadde også et spørsmål om hvorfor vi ikke har lagt fram forslag – Høyre har ikke lagt fram forslag i noen retning når det gjelder distriktspolitikken. Da tror jeg hun hørte veldig dårlig etter under mitt innlegg. Men jeg kan repetere litt: Høyre har lagt fram forslag om en helt ny transportpolitikk for Norge, vi har lagt fram en ny politikk for norsk landbruk og skogbruk, vi har lagt fram en ny arbeidsinnvandringspolitikk, vi har varslet en helt ny kommunereform, vi har et annet og bedre skatte- og avgiftssystem som ikke rammer små og familieeide bedrifter i Distrikts-Norge, og vi har også varslet en politikk for en helt annen praktisering av plan- og bygningsloven og ikke minst av innsigelsesinstituttet. Listen kunne vært gjort ganske mye lengre.

Men dette er altså en melding fra denne regjeringen, og denne meldingen får denne regjeringen stå for, og så skal vi melde inn våre saker på de områder hvor vi mener dette er viktig også for distriktene.

Jeg tror nok at velgerne har merket seg resultatet av denne politikken. Jeg har faktisk en ganske bestemt oppfatning av at velgerne også har merket seg alternativene. Det viser iallfall oppslutningen. Så sannheten er nok den at velgerne har oppdaget at distriktene er blitt svekket under den rød-grønne regjeringen. Derfor er det på høy tid med nye ideer, nye løsninger i distriktspolitikken, og det skal vi forhåpentligvis få til høsten.

Helge Andre Njåstad (FrP) [14:25:52]: Når statsråden og andre frå Senterpartiet snakka om at Framstegspartiet mangla distriktspolitikk – eller iallfall hadde ein dårleg distriktspolitikk – så klarte eg ikkje dy meg for å teikna meg til eit lite innlegg.

For som statsråden veit, har ho vore på besøk i ein av dei sterkaste Framstegsparti-kommunane, nettopp for å sjå på eit distriktspolitisk initiativ som er tatt lokalt, nemleg å auka folketalet på ei lita øy. Dette er eit prosjekt som er prega av optimisme, og som har auka folketalet frå 50 til 60 på nokre få år, auka elevtalet i skulen frå 6 til 10. Dette er resultatet av at ein er kreativ, og at ein skapar ein god distriktspolitikk, nettopp med initiativ frå Framstegspartiet ilag med Senterpartiet lokalt. Så me har ein distriktspolitikk når me er i posisjon lokalt, og den skal me òg ta med oss inn i posisjon sentralt.

Men når det gjeld distriktspolitikk, er det ein ting me ute i distriktet er bekymra for, og det er samferdsel og kommunikasjon. Fylkeskommunen fekk ei gåve frå denne salen i 2010, ved at ein fekk overta ansvaret for riksvegane i landet, og me fekk òg overført ansvaret for riksvegferjene, som no er fylkesvegferjer. Eg har registrert at nokon har snakka om veg i dag, men ingen har snakka om ferjer. Dette er ei bekymring som er stor for oss ute i distriktet, for er det noko som er viktig for dei som bur i distriktet, er det å koma seg inn til sentrale strøk av og til og å koma seg raskt heim igjen. Og då er me bekymra over det materiellet som ble stilt til rådigheit. Det var jo staten som hadde ute på anbod ei ferjepakke, og då fylkeskommunen overtok, så overtok ein allereie inngåtte avtalar – med eit materiell som er altfor gamalt og altfor dårleg. Eg undrar meg litt over kvifor ein skal stilla strengare krav til å transportera oljerøyr i Nordsjøen enn til å transportera folk ute i distriktet.

No skal fylkeskommunane snart gå i gang med nye anbodsrundar, og viss ein ikkje stiller økonomiske midlar til rådigheit frå denne salen, så vil ikkje fylkeskommunen kunna stilla krav om nybygg – og det er noko ein verkeleg treng for at det skal vera leveleg for folk å bu i distriktet og skapa arbeidsplassar i distriktet. Så det er viktig at regjeringa og Stortinget merkar seg at skal fylkeskommunane kunna levera nybygg – noko som er nødvendig innanfor ferjesektoren – er ein nøydd til å stilla midlar til rådigheit. For den standarden som ein overtok frå staten, er ikkje god nok for å driva god distriktspolitikk og driva næringsutvikling i distrikta.

Knut Storberget (A) [14:28:30]: Det var representantene Gundersen og Starheim som fikk meg til å ta ordet igjen.

Det er underlig å høre at det fra representanten Starheims side blir påpekt at hvis en ikke nå får overta regjeringsmakt, vil det ikke være en bonde igjen i landet. Og når jeg hører representanten Gundersen: Dette er en beskrivelse av innlandet der vi nærmest scorer lavest på alle mulige samfunnsmessige parametre og hvor alt har gått i gal retning. Jeg har to ting å si til dette: For det første mener jeg at beskrivelsen er veldig gal, og det vil gi et utrolig galt grunnlag for å skape den politikken som nettopp regjeringa har pekt på, for å skape enda mer bosetting, enda mer drift bl.a. ute i innlandsfylkene.

Men det er også underlig å tenke på at med en slik beskrivelse av faktum – hvor man nærmest gir en beskrivelse av at bonden er i ferd med å forsvinne ut av det norske landskap – så er svaret fra Fremskrittspartiet at man kanskje skal ta bort et av de aller viktigste virkemidlene vi har, nemlig jordbruksavtalen, og kutte så dramatisk som det er blitt foreslått de siste årene. Ja, selv Høyres kutt på over 1 mrd. kr – eller Fremskrittspartiets på 5 mrd. kr – betyr altså en vesentlig kapitalflukt fra de fylkene som i dag sliter, og dette er ikke en engangsforeteelse, men noe som vil skje fra år til år.

Som jeg sa i innlegget mitt, er det sånn at hvis man skulle legge Fremskrittspartiets forslag til jordbruksavtale til grunn, vil det bare for Hedmarks del innebære en tapping med henimot 400 mill. kr hvert år. Da er man langt borte fra debatten om regulering, da er vi langt borte fra debatten om å slippe bonden fri, som man ynder å kalle det.

Dette vil bety et dramatisk anslag mot veldig mange bønder – og ikke bare bønder, men også mye av den næringskjeden som er knyttet til landbrukets aktiviteter. Bare i Hedmark er dette henimot 14 000–15 000 arbeidsplasser, og jeg syns at før man begir seg inn i retorikken og de store høyder, inn mot reguleringssamfunn og dets like, må man i hvert fall stå til ansvar for denne typen politiske forslag. Det vil være en unnlatelsessynd fra oss inn mot en valgkamp ikke å påpeke at her går en av de aller, aller viktigste skillelinjene i distriktspolitikken, og det bør velgerne bli gjort tydelig oppmerksom på.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Olov Grøtting (Sp) [14:31:33]: Distrikts- og regionalmeldingen Ta heile Noreg i bruk er god. Det som opposisjonspartiene har sagt her i dag, viser at om det skulle bli en ny blå-blå regjering til høsten, får vi en helt annen politikk. Jeg håper inderlig at vi slipper det, for Senterpartiet vil også i årene framover ta hele landet i bruk.

Høyre mener at en må slå sammen kommuner for å få større kompetansemiljøer som kan ta flere krevende oppgaver. De ønsker å fjerne et nivå, fylkeskommunen, ved å øke størrelsen på kommunene. Med Høyres kommunekart blir de kommunene så store at det vil bli veldig langt mellom den enkelte innbygger og kommunenivå. Og kompetanse har vi i de små kommunene, mye ved hjelp av samarbeid. Jeg viste i stad til de gode resultatene småkommuner har.

Når det gjelder Rondane-Sølnkletten-planen, som representanten Gundersen dro opp, er det fylkesmannsnivået som satte ned foten i den planen, og som ikke aksepterte de gode demokratiske prosessene som hadde foregått. Slik Høyre tegner kommunekartet, og fjerner fylkeskommunen, vil vi få et enda sterkere statlig nivå og dårligere demokratiske lokale prosesser.

Landbruket og videreforedlingsindustrien er de viktigste næringene i Distrikts-Norge. I Hedmark utgjør det 14 000 arbeidsplasser. I årets jordbruksoppgjør fikk bøndene et velfortjent løft – et første skritt på veien mot å tette lønnsgapet til andre grupper. Det var utrolig viktig. Det var nesten komisk – iallfall underlig, som representanten Storberget sa – å høre representanten Starheim fra Fremskrittspartiet beskrive det slik at de skal redde landbruket bare de kommer til makten. De ønsker å kutte netto over 5 mrd. kr i året til landbruket, fjerne prosenttollen – som er helt avgjørende for å kunne øke prisene – og fjerne det veldig viktige avtaleinstituttet.

Jeg håper og tror virkelig at Bondetinget, som i disse dager er samlet i Loen, skjønner alvoret – det vet jeg at de gjør også – og mobiliserer fram mot valget for å redde den viktige distriktsnæringen som landbruket er.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:34:26]: Dei siste åra har me sett at rekordmange kommunar har vekst i folketalet. I den grad det er ein temperaturmålar på om politikken er vellukka eller ikkje, må me seie at me har den mest vellukka distriktspolitikken i nyare tid. Me må veldig langt tilbake for å finne eit tidspunkt der det har vore like stor vekst.

Den veksten kjem av vekst i talet på arbeidsplassar. Det er tilflytting frå innland, men òg mykje frå utland, arbeidsinnvandring – som eg ikkje er heilt sikker på om Framstegspartiet jublar over – men det betyr at ein greier å skaffe den kompetansen ein treng inn til viktige næringar i landet vårt, òg i distriktskommunar.

Så er det nokon som slit, ikkje minst fordi sentralisering frå tidlegare tider slår ut i eit fødselsunderskot som ikkje alle greier å kompensere med tilflytting. Men tilflytting, innvandring – både flyktningar som kjem til landet vårt og får opphald, og arbeidsinnvandring – vert kjempeviktig i tida framover, ikkje minst for distriktskommunar.

Så til om det er regjeringa som bestemmer kva næringsliv Sogn og Fjordane eller andre fylke skal ha: Nei, sjølvsagt ikkje. Regjeringa legg til rette rammer som gjer det mogleg for initiativrike folk, som gründerane av Moods of Norway, å ta tak og realisere sine idear og gjere dei om til varige arbeidsplassar. Moods of Norway har fått støtte av Innovasjon Norge fleire gonger, ikkje berre dei 160 000 kr som dei fekk som startkapital, og som var viktig, men òg vidare utover. Både kompetansen ein gir i Innovasjon Norge, og dei midlane dei rår over, er viktige, men ikkje minst kompetansen. Det å vere ein sparringpartnar, det å kunne vere med og drive utvikling framover, er viktig.

Eg held fast på det som òg fleire har sagt frå denne talarstolen i dag: Framstegspartiet har ingen politikk for distrikta. Sjølv om eg er heilt klar på at representanten Njåstad var og er ein god ordførar, som saman med Senterpartiet gjer mykje bra i sin kommune, vil eg seie at det er unntaket som bekreftar regelen. Merknaden frå Framstegspartiet i denne saka seier tydeleg at ein vil satse i byane. Ein vil slå saman kommunar, ein vil leggje ned småkommunar, ein vil overføre ca. 1 mrd. kr frå småkommunetilskotet til større kommunar. Tydelegare kan det kanskje ikkje seiast at ein ikkje har tru på den aktiviteten som skjer i distriktskommunar i dette landet.

Eg er òg veldig bekymra, ikkje minst når det gjeld mitt heimfylke, når me legg ned regionale forskingsfond. Då stiller eg spørsmålet: Kva med høgskulane, kva med dei regionale høgskulane, når ein seier at det regionale fokuset (presidenten klubber) og regional ressursallokering (presidenten klubber igjen) ikkje …

Presidenten: Da er taletiden oppbrukt.

Eirik Sivertsen (A) [14:37:47]: Det var innlegget til representanten Halleraker som fikk meg til å ta ordet igjen, for representanten hevder at Høyre gjentatte ganger har tilbakevist regnestykker over konsekvensene av Høyres opplegg for kommuneøkonomien. Det er etter min oppfatning helt feil, for det Høyre har gjort, har bare vært å si at nei, dette er ikke konsekvensene. Man har ikke tilbakevist det på noen som helst måte. Dette har vi nå diskutert i snart tre år, og vi har fortsatt ikke sett noen andre tall fra Høyre. De sier bare at de tallene vi legger fram, de forutsetningene som er lagt inn, er feil.

Det handler om konsekvensene av at man skal ha mindre utjevning av skatteinntektene. Det vil være dramatisk for ca. 350 kommuner her i landet, som vil tape på det. Det er de rikeste kommunene som vil tjene på det. Å tilbakeføre selskapsskatten har vært politikk fra Høyre, og er foreslått i Stortinget gjentatte ganger. Det vil føre til store svingninger, uforutsigbarhet i kommuneøkonomien, og igjen er det de rikeste kommunene, med det bredeste næringsgrunnlaget, som i hovedsak vil tjene på det.

I tillegg har Høyre foreslått å kutte i de regionale utviklingsmidlene, et av de mest direkte og effektive virkemidlene vi har for å få fram ny virksomhet over hele landet. Det vil Høyre ta bort.

Representanten Storberget har redegjort for landbrukspolitikken og konsekvensene av den. Det vil også ramme de samme. For dem som har et smalere næringsgrunnlag, som har et tynt befolkningsgrunnlag, vil dette være en dramatisk politikk.

I gjentatte debatter i Stortinget hører jeg Høyres representanter vise til sin helhetlige kommunereform. Jeg lurer på: Når skal vi få vite hva denne kommunereformen faktisk består i? Vi fikk den ikke i debatten om forholdet mellom kommune og stat som vi behandlet i denne sal i fjor. Vi får den ikke i forbindelse med denne regionmeldingen, og vi får den ikke – så langt jeg har klart å oppfatte – når det gjelder debatten om kommuneproposisjonen. Når skal vi få vite hva Høyres store, altomfattende kommunereform faktisk innebærer? Er det en overraskelse man skal servere velgerne den 10. september? Hva det faktisk innebærer, burde Høyre avklare hvis man oppfatter seg selv som et ansvarlig parti.

Så er jeg enig i statsrådens analyse av Fremskrittspartiets forhold til distriktene. Nei, man har ingen politikk for distriktene, men man har en politikk som vil ha store konsekvenser for distriktene – og i negativ betydning.

En av de utfordringene vi har i dette landet, er å ha tilgang på kompetent arbeidskraft. Vi har historisk høy arbeidsinnvandring. Det har vært veldig viktig for å dempe den utflyttingen og nedgangen i folketallet som har vært i mange distrikter. Det er noe som Fremskrittspartiet vil svekke muligheten for. Det vil være dramatisk for de kommunene som er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å kunne ha lønnsomme arbeidsplasser.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:40:59]: Distriktspolitikk betyr å korrigere markedskreftene til fordel for periferien. Det betyr å skape økonomi gjennom lovverk og økonomiske ordninger som gir rammebetingelser for et lønnsomt næringsliv i distriktene. Det er store utfordringer på dette området. Det er store utfordringer med at ungdom skal finne det interessant å bo og virke ute i distriktene. For Senterpartiet, som har desentralisering som sitt merke, er det en av våre mest krevende oppgaver.

Rammebetingelsene knyttet til samferdsel: Det er diskusjon her om OPS. OPS er fattige lands finansiering av veier. Det er mindre konkurranse, for det er bare tilpasset de største entreprenørene som har god finansiell tilknytning. Det er ikke noe godt alternativ for et bredt, allsidig entreprenørmiljø i Norge.

Høyre legger til rette for at man skal ha mer nytte–kostnadsvurderinger i transportinvesteringene, altså nedprioritere veiene ytterligere der hvor det bor lite folk. Det er noe som folk i distriktene merker seg.

Høyre snakker om jordbrukspolitikken. Jordbrukspolitikk er politikk for bruk av jord. Når Høyre går inn for at en skal ha et svakere tollvern, blir det lavere priser og enda større avhengighet av statsbudsjettet. Forstå det den som vil – og som snakker om at man gjennom den politikken skal få til frie gårdbrukere.

Høyre snakker om å endre kommunestrukturen. Vi har en rekke kommuner i Norge som blir drevet aldeles ypperlig. Det er effektive og oversiktlige forhold, det er godt helsevesen, og det gjøres et så godt forebyggende arbeid at det er et forbilde for mange byer og tettsteder. Nei, spørsmålet om endring av kommunestruktur er et spørsmål om sentralisering av makt. Det er det som ligger bak, men det blir sjeldent sagt.

Distriktenes største trussel er Høyre – gjennom sin sterke, ideologiske tradisjon om å sentralisere. De er best på sentralisering enten det gjelder arbeid, folk eller kapital. Vi har imidlertid et problem nå, og det er at Høyre viker unna for å fortelle sin historie. Høyre viker unna for å fortelle sin historie, og den historien er: Høyre setter pris på sentralisering.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:43:48]: Framstegspartiet har ein distriktspolitikk – vi har ein veldig god distriktspolitikk. Men i motsetning til regjeringspartia har vi ikkje ein distriktspolitikk som byggjer på at ein skal stakkarsleggjere distrikta – det er det absolutt ingen grunn til. Store delar av verdiskapinga og eksporten frå Noreg skjer i distrikta. Derfor er vår politikk at ein skal gi betre rammevilkår, byggje infrastruktur – båthamner, vegar, breiband, jernbane og generelle verkemiddel – og i tillegg avbyråkratisere og gi dei sjølvråderett til å styre seg sjølve. Det vil vere gode distriktsverkemiddel.

Så er Lundteigen inne på dette med lønsame veginvesteringar. Vel, den mest lønsame veginvesteringa er faktisk E39, som bind distrikta på Vestlandet saman.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mye tyder på at debatten er i ferd med å gå mot slutten.

Øyvind Halleraker (H) [14:45:06]: Det var Sivertsen som gjorde det nødvendig å ta en liten merknad.

Han glemmer hele forutsetningen for Høyres skatteforslag, nemlig å stimulere til økte inntekter og økt aktivitet i Kommune-Norge. I sin selvgodhet glemte han også å analysere dagens situasjon. Hvorfor er kommunenes gjeldsbyrde så stor, og hvorfor har den økt så enormt de siste årene? Hvorfor har stadig flere kommuner sett seg nødt til å ta inn eiendomsskatt i sin inntektsportefølje? Og hvorfor leser vi daglig om oppgaver kommunene ikke lenger greier å ivareta og må rasjonalisere? Velgerne har faktisk oppdaget dette.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eirik Sivertsen (A) [14:46:13]: Jeg hadde en stor utfordring til Høyre og representanten Halleraker, og det var at velgerne skal få en avklaring på: Når får vi vite hva innholdet i forundringspakken, den store kommunereformen, er? Når kommer den, hva betyr det, og hva er konsekvensene?

Så skal jeg svare på det Halleraker forsøker å tillegge meg når det gjelder manglende analyse.

For det første til gjeldsbyrden: Det har vært nødvendig i Kommune-Norge å investere tungt i velferdsinfrastruktur. Vi har bygd bedre skoler, det har blitt nye sykehjem og eldreboliger. Det skal vi fortsette med, for det gir et bedre velferdstilbud.

For det andre snakker Høyre om at det er nødvendig å gjøre noe med skatteutjevningen i landet, fordi man har et incentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Jeg skal gjenta, som jeg har sagt før: Det er mulig at det er sånn i Høyre at man trenger skatteincentiver for å gjøre det som lokalpolitiker, men jeg har ennå ikke truffet noen lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet som har vært opptatt av skatteincentiver for å sikre lønnsomme arbeidsplasser til sine innbyggere.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:47:36]: Jeg kommer selv fra distriktet. Vi lever godt ute i distriktet. Det kommer vi også til å gjøre når Fremskrittspartiet og andre kommer til makten til høsten. Men det kommer til å bli forskjeller – ja, selvfølgelig gjør det det. Vi kommer til å få et næringsliv som slipper å bruke mer enn halve dagen på å fylle ut skjema og sende inn rapporter til forskjellige statlige etater, og som gjør at evnen til å skape nye arbeidsplasser og ny vekst forsvinner.

Vi kommer til å få et system der man prioriterer heltidsbonden. Andelen heltidsbønder går dramatisk ned under denne regjeringen. Vi har aldri hatt færre gårdsbruk enn det vi har i dag i moderne tid – under den rød-grønne regjeringen.

Norske innbyggere – også ute i distriktet – blir møtt med bompengestasjoner overalt hvor en befinner seg, fordi staten ikke er villig til å ta sin oppgave for å sørge for at vei- og bilrelaterte avgifter som innbyggerne betaler, kan gå tilbake til veisektoren. Dette gjør jo at det blir dyrere å bo i distriktet enn det burde vært. Dette gjør at det å drive næringsvirksomhet ute i distriktet blir dyrere enn for de konkurrentene som vi sammenligner oss med. Man bruker også importvernet som et argument, at man ikke er i stand til å drive med landbruk her hvis vi ikke har importvernet. Saken er at man må se på det regelverket og det rammeverket som ligger i landbruket, og begynne å lempe på det. Det er også andre næringer som vil kunne bli rammet av den politikken som regjeringen fører innenfor importvernet.

Hvis vi ser på de siste endringene fra nyttår, knyttet til importvern, ligger det nå en resolusjon til behandling i EU-parlamentet, der man faktisk ber kommisjonen se på om det kan treffes tiltak mot Norge. Neste år skal man begynne å reforhandle kvoteordningen for fisk inn til EU.

Det er på tide at vi begynner å se politikken i en helhet – ikke stykkevis og delt.

Heidi Greni (Sp) [14:50:11]: Når Fremskrittspartiet hevder at det er fullt mulig å drive landbruk i Norge uten landbruksstøtte, uten jordbruksavtale og uten importvern, har de kanskje ikke tatt inn over seg at det er litt andre klimatiske forhold i Norge enn i de landene vi konkurrerer med. Det er litt andre geografiske forhold i Norge enn i de landene vi konkurrerer med. Vi i Senterpartiet vil ha et levende landbruk over hele landet. Vi vil jobbe for å oppfylle det målet som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av landbruks- og matmeldingen, om 20 pst. økning av matproduksjonen i løpet av den neste 20-årsperioden. Det er ikke mulig hvis vi skal konkurrere med fabrikkene i Europa, som har helt andre forutsetninger for sitt landbruk.

Jeg mener at Norge har et internasjonalt ansvar for å opprettholde selvforsyningsgraden. Vi kan ikke vente at vi skal bruke oljepengene til å kjøpe maten ut av hendene på dem som har for lite fra før.

Når Fremskrittspartiet snakker om å slippe bonden fri, får jeg bestandig et sånt bilde: Det er antakelig, muligens, godt ment – like godt ment som når disse pelsdyraktivistene slipper tamminken ut i naturen. Det er kanskje et ørlite øyeblikk bra for deres frihetsfølelse, men du verden for en pinefull død.

Representanten Halleraker beskyldte meg for å operere med feil tall når det gjelder inntektsfordelingen i Høyres skatteopplegg. Det er ikke første gangen jeg har blitt beskyldt for det av Høyre. Det tror jeg har skjedd gjentatte ganger her i salen, og derfor etterlyser jeg de rette tallene. Nå har Høyre hatt i hvert fall ett år på seg, kanskje to, til å komme med de tallene som viser konsekvensene av deres skattefordeling. Hvis vi opererer med feil tall, må det da være praktisk mulig å få noen til å få på plass de rette tallene.

Så skulle jeg gjerne ønske at Høyre kunne fortelle meg hvordan sultefôring av kommunene skal føre til mer næringsutvikling, flere private arbeidsplasser, større innovasjon osv. Bortimot 400 kommuner skal få mindre penger, og så skal de bli satt bedre i stand til å ha fokus på næringsutvikling. Jeg tror ikke at det å beholde selskapsskatten er gulroten når det gjelder å få næringsutvikling – det er nemlig en aktiv distrikts- og regionpolitikk, der vi ser arbeidsmarkedsregionene i sammenheng, der en har en framoverlent fylkeskommune som sørger for at en har et arbeidsmarked med godt kompetansetilfang og god infrastruktur, og der kommunene og fylkeskommunene er blitt satt i stand til å være aktive næringsutviklere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:53:28]: Det er holdt mange innlegg av Fremskrittspartiet og Høyre i denne salen om at en skal satse på heltidsbonden. Nå sist var det representanten Nesvik: Heltidsbonden skulle prioriteres. Jeg regner med at det som ligger i det, er at representanten Nesvik mener at de gårdbrukerne som arbeider heltid på gården, skal ha en inntekt som gjør at en ikke trenger annen inntekt ved siden av, men ha fullverdig inntekt av sitt jordbruksarbeid.

Det som er situasjonen i dag, er at med den arbeidsproduktivitetsveksten som vi har allerede nå, på 6 pst. per år, må en doble produksjonsvolumet hvert ellevte år. Dette er mest framtredende i melkeproduksjonen, som er hele basisen for bruk av jord i Norge. Det har medvirket til at gjeldsnivået i Norge aldri har vært høyere: Det er nå nærmere to ganger omsetninga. Når en kjenner til lønnsomheten i næringa, vet en at en er i en veldig sårbar situasjon når en har så mye gjeld i forhold til omsetninga. I denne situasjonen sier altså Fremskrittspartiet at med deres politikk skal det være prioritering av heltidsbonden, underforstått at det skal være lettere å være heltidsgårdbruker. Samtidig sier en at importvernet skal bli svakere, sånn at prismulighetene i markedet senkes. Ett av mantraene til Fremskrittspartiet er at bevilgningene over statsbudsjettet skal senkes. Vi vet i dag at de av oss som driver stort, er de som får de store bevilgningene. De store brukene som stadig øker, med økende gjeld – det er der prisene slår mest ut, og det er der bevilgningene slår mest ut. Det er noe som ikke henger sammen. I næringa, i de faglig dyktige kretsene, var en klar over dette for lang tid siden. Derfor har Fremskrittspartiet og Høyre liten oppslutning i denne sammenhengen, men likevel gjentas det fra denne talerstolen. Hadde det ikke vært en tanke å prøve å si mer det en vil, nemlig at konsekvensen skal bli at matproduksjonen skal senkes enten det skal være på heltid eller deltid – for det er det som blir den naturlige konsekvensen – og tørre å si at ingen vil bli mer rammet av det de står for, dårligere priser og mindre bevilgninger, enn de som har satset stort i det siste? De vil få det største inntektsbortfallet, de som har den mest kritiske situasjonen. Et minstemål av redelighet vedrørende de nøkterne økonomiske sammenhengene trengs også i denne sal. Det nytter ikke lenger å fortelle ting som ikke henger sammen, til fagfolk – de finnes i næringa, og det er mange utenfor denne sal.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:56:50]: Nå er ikke jeg storbonde, som representanten Lundteigen åpenbart er – han viser til «oss» som produserer i stort – for vi har lagt ned vårt familiebruk. Det gjorde vi for mange, mange år siden, fordi det ikke var grunnlag for å drive med det.

Jeg er enig med representanten Lundteigen på ett punkt – han sa det så fortreffelig i sitt innlegg: Gjeldsnivået har aldri vært høyere i landbruket enn det er i dag, og det gjør det svært vanskelig å drive med landbruk. Jeg er helt enig med representanten Lundteigen. Han representerer en regjering som sitter ved makten.

I landbruks- og matmeldingen sto det at vi skulle ha 20 pst. økning i matproduksjonen, men samtidig sier man også i meldingen at man skal satse på økning i økologisk landbruk. Det gjør at man trenger mye mer areal for å produsere samme mengde mat. Det bør man også ta inn over seg.

Så vil jeg minne denne forsamlingen om én ting: Fisk er også mat. Vi produserer veldig mye mat, ja, vi eksporterer 35 millioner måltider mat hver eneste dag. Det er mat. Det er stort potensial til å produsere enda mer mat, og de 20 pst. ville også den næringen kunne tatt relativt raskt.

Men selvfølgelig skal vi ha en landbrukssektor. Når vi snakker om å satse på heltidsbonden, framgår det av våre alternative budsjetter. Der viser vi hvordan vi fordeler. Ja da, vi skjærer ned på subsidiene. Vi skjærer mye ned på subsidiene, men vi øremerker de midlene som skal til, inn mot det som har å gjøre med å få til økt matproduksjon.

Når man snakker om at vi skal opprettholde selvforsyningsgraden: Ja da, vi er godt selvforsynt med mat. Vi eksporterer masse mat i Norge. Men en må prøve å se disse tingene i sammenheng, da er det masse tiltak som man kan gjøre.

Jeg må også si at den stadige veksten som vi har i handelen over grensen til Sverige, må være bekymringsfull også for de som representerer de rød-grønne her. Den gjør at norsk næringsmiddelindustri er den tapende parten. Når vi passerer 12 mrd. kr i handelslekkasje hvert eneste år, er det stort tap av arbeidsplasser også i Norge.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:59:32]: Jeg vil fokusere på én ting: Fremskrittspartiet sier at en satser på heltidsbruk. Så bruker en det som framgår av sine alternative budsjetter, som sannhetsvitne på det. Jeg har påpekt her hva som er den nøkterne, økonomiske konsekvensen av kjernen i politikken: at markedsprisene går ned, at bevilgningene går ned. Det rammer mest de som produserer mest, og som har den største gjelda. Hvorfor ikke ta inn over seg faglig kunnskap på dette området som på andre områder? Fremskrittspartiets jordbrukspolitiske syn er med på å svekke hele partiet, fordi en får det omdømmet at en driver med noe som en ikke har tilstrekkelig greie på – unnskyld!

Presidenten: Presidenten registrerer unnskyldningen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.