Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lise Christoffersen (A) [15:50:55]: (ordfører for saken): Dette holdt nesten på å bli feil innlegg, for rekkefølgen på sakene var endret i forhold til det vi hadde på papiret fra før av – men jeg fikk tatt meg i det i siste øyeblikk. Nå behandler vi altså endringer i utlendingsloven når det gjelder sikkerhetssaker.
Denne saken gjelder nye regler for hvordan forvaltningen og domstolene skal behandle utlendingssaker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Forslagene som fremmes, er hovedsakelig av prosessuell art.
Komiteen fant likevel å ville invitere til høring i saken, siden dette nettopp handler om grunnleggende nasjonale interesser på den ene side, og enkeltpersoners rettssikkerhet på den annen. Men ingen meldte seg til høring. De mest relevante høringsinstansene ser vi jo har uttalt seg til regjeringens høringsdokument. Uttalelsene er grundig behandlet i proposisjonen.
Under komiteens behandling mottok vi et brev fra statsråden, der hun redegjorde for et behov for enkelte tekniske rettelser i lovforslaget. Det har komiteen fulgt opp gjennom et enstemmig forslag til justeringer i §§ 108 og 128 og forslag til ny § 128 a. I sistnevnte er adgangen til å gi forskrifter om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, skilt ut i en egen bestemmelse.
Komiteen gir enstemmig sin tilslutning til de forslagene regjeringen har fremmet i denne saken. Det betyr at heretter skal saker som gjelder inngrep i en utlendings oppholdstillatelse, dvs. utvisning, tilbakekall eller avslag på fornyelse, behandles av Justis- og beredskapsdepartementet som førsteinstans og deretter kunne klages inn for domstolene, uten kostnad for utlendingen. Det vil føre til raskere saksbehandling i slike saker, noe komiteen ser som en fordel. Det innføres også en ordning med en ekstra sikkerhetsklarert advokat, noe som gjør at flere graderte opplysninger kan framlegges. Det vil være en fordel for begge parter.
Det fremmes også forslag som vil føre til raskere behandling i sikkerhetssaker der UDI fortsatt skal være førsteinstans, dvs. i saker der utlendingen ikke har opphold fra før.
Forslaget til vedtak i saken fremmes altså av en enstemmig komité. Det eneste stedet der komiteen ikke er samstemt, er i merknadene som gjelder retten til flyktningstatus og vernet mot utsendelse, også i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, forholder seg til at det er slik i henhold til Flyktningkonvensjonen når det gjelder retten til beskyttelse, og i henhold til både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Flyktningkonvensjonen når det gjelder vern mot utsendelse.
Fremskrittspartiet deler ikke flertallets syn når det gjelder tolkningen av Flyktningkonvensjonen. Det får imidlertid ingen konsekvenser for innstillingen i saken. Den er som sagt enstemmig. Den ulike forståelsen av internasjonale forpliktelser får vi rikelig anledning til å komme tilbake til i neste sak.
Statsråd Grete Faremo [15:54:25]: Jeg merker meg at hele komiteen støtter forslaget om nye regler for behandling av sikkerhetssaker etter utlendingsloven. Jeg vil også takke for utmerket samarbeid med komiteen, som sikrer at vi nå får en korrekt lovtekst.
Det er viktig at myndighetene kan fatte vedtak som ivaretar grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn. En forutsetning for dette er at saksbehandlingsreglene ivaretar hensynet til både rettssikkerhet og nødvendig konfidensialitet. Jeg mener at de foreslåtte regelendringene representerer en god balanse mellom disse hensynene. Samtidig legges det til rette for en effektiv saksbehandling.
Jeg vil understreke at det er tale om få, men viktige og krevende saker. Behovet for konfidensialitet gjør seg gjeldende i ulik grad. Staten vil bestrebe seg på at vedtakene i størst mulig grad bygger på informasjon som ikke må holdes skjult for den vedtaket gjelder.
Jeg har merket meg i innstillingen at mindretallet har sagt seg uenig i en uttalelse fra flertallet. Flertallet skriver at en utlending ikke kan nektes status som flyktning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Representantene fra Fremskrittspartiet ser derimot ut til å mene at Flyktningkonvensjonen åpner for dette.
Jeg vil understreke, som også foregående taler – saksordføreren – gjorde, at dette spørsmålet ikke har betydning for de foreslåtte lovendringene. Jeg finner det likevel nødvendig å bemerke at uttalelsen fra komiteens flertall er riktig. Adgangen til å nekte anerkjennelse som flyktning er regulert i utlendingsloven § 31 og Flyktningkonvensjonens artikkel 1F. Verken grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn er blant grunnlagene for å nekte anerkjennelse.
De bestemmelsene i Flyktningkonvensjonen mindretallet framhever til støtte for sitt syn, åpner heller ikke for dette. De gjelder ganske enkelt andre spørsmål. Artikkel 9 gjelder tiltak rettet mot enkeltindivider i krigssituasjoner eller lignende. Artikkel 2 slår fast at flyktninger plikter å rette seg etter mottakerlandets lover. Artikkel 33 åpner for å utvise en flyktning av hensyn til nasjonal sikkerhet, men ikke for å nekte anerkjennelse som flyktning. Jeg vil understreke at også norsk rett åpner for utvisning av flyktninger av slike hensyn. Retur kan imidlertid aldri finne sted så lenge det foreligger en reell fare for alvorlige overgrep.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 7 oppheves.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Det kan gjøres unntak fra retten til visum etter første ledd dersom innvandringsregulerende hensyn taler mot at visum gis, eller det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av andre bestemmelser i loven.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Retten til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første ledd bokstav b foreligger heller ikke dersom utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet. Dersom det er grunnlag for utvisning av en utlending av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser etter § 126 annet ledd, gjelder § 126 femte ledd.
§ 63 annet ledd skal lyde:
Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles dersom en utlending som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 126 annet ledd.
§ 66 første ledd bokstav d og e skal lyde:
d) når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold, eller
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 66 første ledd bokstav f oppheves.
§ 66 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
a) når utlendingen ikke har overholdt plikten til å forlate riket innen utreisefristen gitt i medhold av § 90 femte ledd, eller
b) når utlendingen ikke er gitt en frist for frivillig retur
– fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd bokstav a og § 106 a,
– fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 femte ledd bokstav b, eller
– fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 90 femte ledd bokstav c.
§ 67 første ledd bokstav c og d skal lyde:
c) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for brudd på straffeloven §§ 228 første ledd, 237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385, eller
d) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 67 første ledd bokstav e oppheves.
§ 68 første ledd bokstav b og c skal lyde:
b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller
c) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 68 første ledd bokstav d oppheves.
§ 73 fjerde ledd annet til fjerde punktum oppheves.
§ 76 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
Nåværende § 76 sjette ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse og Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter tredje ledd.
§ 77 første ledd skal lyde:
Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de sakene som er lagt til den i § 76 første og tredje ledd.
§ 79 tredje ledd skal lyde:
Søksmål mot staten om gyldigheten av vedtak truffet av Utlendingsnemnda etter loven her, eller om erstatning som følge av slike vedtak, anlegges ved Oslo tingrett. Tilsvarende gjelder for søksmål om vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet, departementet og Kongen i statsråd. Tvisteloven § 32-4 annet ledd får ikke anvendelse.
Nåværende § 90 femte ledd oppheves. Nåværende sjette ledd blir femte ledd, der bokstav c skal lyde:
§ 90 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd og skal lyde:
Dersom slikt pålegg som nevnt i femte ledd ikke blir fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av fristen, kan politiet føre utlendingen ut.
§ 90 nåværende åttende til ellevte ledd blir sjuende til tiende ledd.
§ 92 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Ved søknader fra enslige mindreårige asylsøkere eller hvor utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, gis det fritt rettsråd uten behovsprøving også i forbindelse med saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet.
§ 92 tredje ledd første punktum skal lyde:
I sak som nevnt i § 76 tredje ledd har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
§ 104 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 105 første ledd bokstav c og d skal lyde:
c) utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, eller
d) det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73.
§ 105 første ledd bokstav e oppheves.
§ 106 første ledd bokstav e og f skal lyde:
e) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument, eller
f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse.
§ 106 første ledd bokstav g oppheves.
§ 106 fjerde ledd skal lyde:
Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Fengsling for å forberede eller gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.
§ 108 annet ledd bokstav a skal lyde:
§8 første ledd
§ 9 første og fjerde ledd
§ 14 første og annet ledd
§ 16 første og tredje ledd
§ 19 første og annet ledd
§ 20 tredje ledd
§ 21 første ledd
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd
§ 55 første og annet ledd
§ 71 annet ledd
§ 83 første og annet ledd
§ 90 femte ledd.
§ 93 første ledd annet punktum.
§ 100 b første ledd annet punktum
§ 105 første ledd
§ 124 første ledd
§ 126 første ledd
Kapittel 14 skal lyde:
Kapittel 14. Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn
I Materielle regler og saksbehandlingen i forvaltningen
§ 126 Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan det treffes vedtak eller beslutning om å nekte en tillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt innvilget etter loven eller forskriften. Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår.
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser kan det treffes vedtak om utvisning eller om tilbakekall av en innvilget tillatelse eller andre rettigheter.
Det kan ikke treffes vedtak om utvisning eller tilbakekall etter annet ledd dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan en utlending innvilges oppholdstillatelse i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel.
I saker om beskyttelse etter kapittel 4 og om vern mot utsendelse etter kapittel 9 går reglene i disse kapitlene foran reglene i første og annet ledd i paragrafen her. Vernet mot utsendelse i § 73 første til tredje ledd er ikke til hinder for at det treffes vedtak om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men vedtaket kan ikke iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet er bortfalt. Det gjelder ikke en rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første ledd bokstav b, dersom det er grunnlag for å utvise utlendingen av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
I tillegg til den retten til fritt rettsråd uten behovsprøving som følger av § 92 første og annet ledd, skal det gis fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet, dersom
a) utlendingen har søkt oppholdstillatelse etter § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, og
b) saken kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om forholdet til saksbehandlingsreglene i lovens kapittel 11 og om unntak fra retten til fritt rettsråd.
§ 127 Vedtaksmyndighet
Vedtak eller beslutninger i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn treffes av Utlendingsdirektoratet, med mindre departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet, eller annet følger av paragrafen her.
I saker hvor Utlendingsdirektoratet mottar en vurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste om grunnleggende nasjonale interesser eller fra Utenriksdepartementet om utenrikspolitiske hensyn, skal den mottatte vurderingen som hovedregel legges til grunn.
Det kan ikke innvilges oppholdstillatelse eller treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel etter § 126 fjerde ledd uten samtykke fra departementet.
Vedtak etter § 126 om å utvise en utlending som har oppholdstillatelse i Norge, tilbakekalle en oppholdstillatelse eller nekte fornyelse av en oppholdstillatelse som utlendingen ellers har rett til å få fornyet, treffes av departementet. Departementet treffer også vedtak i tilsvarende saker som gjelder utlending med oppholdsrett etter lovens kapittel 13. Det samme gjelder vedtak om bortfall av vernet mot utsendelse for en utlending som tidligere er utvist, jf. § 73.
Når departementet treffer vedtak eller beslutning etter første eller fjerde ledd, kan departementet også avgjøre alle andre tilknyttede saker.
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra tredje og fjerde ledd, og kan gi nærmere regler om blant annet
a) når underliggende organer skal forelegge saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, for departementet,
b) innhenting av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet,
c) betydningen av uttalelser fra andre organer enn Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet.
§ 128 Instruksjonsmyndighet mv.
Departementet kan uavhengig av de begrensningene som følger av § 76, instruere om saksbehandlingen og om alle prosessuelle beslutninger i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Departementet kan ikke instruere om bruk av tvangsmidler som besluttes i medhold av lovens kapittel 12, jf. § 130.
Departementet kan alltid instruere underliggende organer om å innvilge oppholdstillatelse i Norge eller om å treffe et annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere i sak om oppholdsstatus etter § 35 (overføringsflyktninger) dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere underliggende organer om å forberede avgjørelse av saker hvor departementet skal treffe vedtak eller beslutning.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 128 a Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
§ 129 Klageadgang mv.
Departementet er klageinstans i saker som ikke er avgjort av departementet selv i førsteinstans, og hvor grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn helt eller delvis har vært avgjørende for utfallet av saken.
I saker hvor departementet treffer vedtak i førsteinstans, kan vedtaket ikke påklages, men hvis det reises søksmål mot departementets vedtak, bærer staten alle kostnader med saken.
Dersom departementet har gitt instruks om oppholdsstatus for utlending som har fått innreisetillatelse etter § 35, skal klage over avgjørelsen behandles av Kongen i statsråd.
En beslutning fra departementet om å nekte samtykke etter § 127 tredje ledd kan ikke påklages.
Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en frist for frivillig retur etter § 90 femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Påberoper en utlending seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det er endelig dersom
a) søknaden om opphold er avvist i medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på søknad om asyl i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter § 28 eller for vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er oppfylt.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 130 Tvangsmidler mv.
Det kan foretas beslag av reisedokumenter etter § 104, eller pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted etter § 105, dersom
a) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og
b) ikke har innrettet seg etter et vedtak om at vedkommende må forlate riket eller tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.
En utlending kan pågripes og fengsles etter § 106 dersom utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og dette er fastslått i et vedtak i utlendingssaken, og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse. Bestemmelsene om lengste samlede fengslingstid i § 106 fjerde ledd gjelder ikke.
Under krig eller når krig truer, eller under særlige forhold ellers, kan Kongen av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser gi ytterligere bestemmelser om meldeplikt enn det som framgår av § 19 og forskrift gitt i medhold av § 20.
II Saksbehandlingen i domstolen
§ 131 Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven gjelder når ikke annet følger av regler gitt i eller i medhold av loven her.
§ 132 Søksmålsfrister og saksforberedelse
Søksmål om gyldigheten av et vedtak etter dette kapittel eller krav om erstatning som følge av avgjørelsen, skal ikke kunne reises uten at parten har nyttet sin adgang til å klage over gyldigheten av vedtaket, og klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder ikke.
Vedtak som er truffet med begrunnelse i grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter reglene i kapittelet her, må bringes inn for tingretten innen én måned fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til parten.
Det kan gis oppfriskning ved oversittelse av fristen etter annet ledd dersom
a) det fremlegges opplysninger om vesentlige faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken ble avgjort, og utlendingen bringer saken inn for domstolen så snart som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller
b) en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 133 Oppnevning av særskilt advokat
Som vilkår for at det føres bevis om forhold som ellers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1 første og annet ledd, kan Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjøres kjent for en særskilt advokat som oppnevnes for utlendingen. Tilsvarende gjelder ved domstolsbehandling av sak om tvangsmidler ilagt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 130.
Den særskilte advokaten oppnevnes av retten så snart som mulig etter at det er truffet beslutning som nevnt i første ledd, og skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i lov om fri rettshjelp. Dette gjelder selv om utlendingen ikke er innvilget fri sakførsel og uten at det foretas behovsprøving.
Det skal oppnevnes samme særskilte advokat på alle trinn av saken, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Kongen fastsetter nærmere regler i forskrift om hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat, herunder om krav til sikkerhetsklarering.
§ 134 Den særskilte advokatens rolle
Dersom det er oppnevnt særskilt advokat for utlendingen, skal vedkommende gjøres kjent med de opplysninger og bevis som føres etter samtykke i henhold til tvisteloven § 22-1 annet ledd, jf. § 133 første ledd, og ivareta utlendingens interesser i forbindelse med rettens behandling av disse. Retten bestemmer hvordan den særskilte advokaten skal få tilgang til de graderte opplysningene.
Den særskilte advokaten skal varsles om alle rettsmøter som avholdes i saken, og har rett til å være til stede under hele rettsmøtet.
Den særskilte advokaten skal bevare taushet om innholdet i opplysninger som nevnt i første ledd, om det som kommer frem under behandlingen av opplysningene, og om den delen av rettens dom hvor opplysningene refereres. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet oppdraget.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 135 Behandling av opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1 første ledd
Det skal ikke med grunnlag i opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1, jf. utlendingsloven § 133 første ledd, føres andre vitner enn det Kongen samtykker til.
Utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig skal ikke delta i den del av saken hvor det behandles opplysninger som nevnt i første ledd. Slike opplysninger gjøres bare kjent for retten og den særskilte advokaten.
Dersom retten finner at vilkårene etter tvisteloven § 22-1 første ledd ikke er til stede, kan retten på begjæring fra den særskilte advokaten eller av eget tiltak beslutte å gi utlendingen innsyn i opplysningene. I så fall kan Kongen bestemme at opplysningene ikke skal brukes som bevis i saken. Ingen som har hatt tilgang til de aktuelle opplysningene, kan delta videre som dommer i saken.
§ 136 Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig
Etter at den særskilte advokaten har fått innsyn i opplysninger som nevnt i § 133 første ledd, kan vedkommende ikke drøfte saken muntlig eller skriftlig med utlendingen eller dennes prosessfullmektig, eller uttale seg i rettsmøter hvor utlendingen eller dennes prosessfullmektig er til stede. Den særskilte advokaten kan likevel motta skriftlige henvendelser.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om kommunikasjonen mellom den særskilte advokaten og utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig. Kongen kan også gi regler i forskrift om den særskilte advokatens adgang til å ha befatning med den aktuelle saken på et senere tidspunkt.
§ 137 Øvrige regler om rettens behandling av saken
Saksbehandlingen skal prioriteres og påskyndes så mye som mulig.
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig eller meddommere. Tvisteloven § 9-12 første ledd og § 29-17 gjelder ikke.
§ 138 Rettens avgjørelser
Retten avsier dom etter at parten og den særskilte advokaten har hatt mulighet til å uttale seg.
Rettens avgjørelse etter § 135 tredje ledd treffes ved kjennelse. Den særskilte advokaten eller staten kan anke kjennelsen innen to uker.
Utlendingen og dennes prosessfullmektig har ikke rett til innsyn i den delen av sakens avgjørelse som inneholder opplysninger som nevnt i § 133 første ledd.
Nåværende kapittel 14 blir nytt kapittel 15.
Nåværende §§ 126 og 127 blir nye §§ 139 og 140 i kapittel 15.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 16 første ledd nr. 4 lyde:
4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum.
III
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 10 første ledd nytt punkt 16 lyde:
IV
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.