Knut Storberget (A) [13:21:58]: Jeg skal velge å ta et positivt utgangspunkt i denne debatten. Mye av diskusjonen i Stortinget blir ofte preget av partipolitiske uenigheter og skillelinjer – ofte har man ikke en følelse av å bringe en sak framover.
Aller først har jeg lyst til å ønske næringsministeren velkommen til interpellasjonsdebatt i Stortinget. Jeg er veldig glad for at det er denne typen tema som er reist som et av de første debattemaer til interpellasjon i dette Stortinget.
Når jeg velger å ta et positivt utgangspunkt, er det først og fremst fordi jeg mener at en negativ debatt rundt dette – utviklingen av Innlandet, utviklingen av de to store fylkene Hedmark og Oppland – gror det egentlig svært lite av. Det er en negativ politisk debatt. Det gror også svært lite av å beskrive situasjonen i Innlandet med kun negative fortegn, fordi dette blir feil. Det er også en debatteknikk som gjør sitt til at man ikke får øye på alle de mulighetene man har for å bringe næringsliv, aktivitet, kompetanse og vekst inn i et område av landet som trenger mer av det.
La meg dvele litt ved noen av de utfordringene som innlandsfylkene møter, og som jeg mener fortjener en fokusering nasjonalt. Vi ser en situasjon – det har vært slik over tid – hvor veksten er for lav. Vi ser en situasjon hvor man i for liten grad har ønsket befolkningsvekst, selv om man i mange av kommunene nå opplever positiv utvikling. Vi ser en utfordring når det gjelder hvordan kompetansen er sammensatt, og hvor god kompetansen er, selv om det på flere av områdene, som jeg skal komme tilbake til, faktisk opplever at vi har kompetanse som ligger i beste klasse – og også i nasjonal front. Vi ser dessuten at vi har en situasjon hvor mye av det som skal danne grunnlaget for veksten, er sårbart – først og fremst fordi man sliter med en betydelig utfordring inn mot det å beholde kompetanse, og man sliter med en utfordring inn mot det kostnadsnivået som er etablert i Norge. Dette er kanskje først og fremst godt bevist gjennom en del av de nedlegginger vi har hatt av veldig bra virksomhet i Innlandet. Jeg nevner eksempelvis Nycomed Pharmas legemiddelvirksomhet på Elverum, som er et godt eksempel på at kostnadsnivået ikke gjør det lønnsomt å kjøre en produksjonslinje som har vært veldig bra – i Innlandet og i Norge – og som i så måte finner annen ledig overskuddskapasitet i konsernets internasjonale anlegg, særlig i Tyskland og Polen. Dette krever av oss at vi er helt avhengig av å ha en samlet tilnærming til de utfordringene vi nå ser reise seg i Innlandet.
Jeg er positiv til de mulighetene vi har i Innlandet, først og fremst fordi vi har en kompetanse på mange viktige nøkkelområder som ligger i nasjonal front – som jeg sa i stad – men også fordi vi ser at ressursbasen for å skape vekst, absolutt er til stede. Det bringer meg over på det som etter min mening gjør dette spørsmålet til et nasjonalt anliggende, fordi vi trenger alternativer til vekst og alternativer til virksomhet i skyggen av en sterk oljeøkonomi. Vi trenger alternativer for framtida når vi, med all formodning, vil se en reduksjon i oljerettet aktivitet.
Da trenger vi flere bein å stå på som nasjon. Der har man nettopp i disse to fylkene – også i andre fylker, men særlig i disse to – en ressursbase knyttet til jordbruk og skogbruk som egentlig bare venter på å bli høstet. Det er en ressursbase man ikke kan si man har i mange andre områder og i mange andre typer virksomhet, men som er et åpenbart konkurransefortrinn for oss. Det er en nasjonal utfordring å løfte dette, ikke bare fordi vi økonomisk trenger andre bein å stå på, men det er en nasjonal utfordring fordi det representerer en type økonomi som nasjonene skriker etter, og som Norge også bør skrike etter: en fornybar økonomi, utvikling av fornybar energi, utvikling av bioøkonomi – som kan bidra til at vi ikke bare får vekst, mer velstand, mer å leve av og mer å jobbe for, men at vi får en vekst og velstand som også er grønn, og som bidrar til at vi møter de krevende klimamålene som vi har satt oss, og som også verden rundt oss setter. Det å kunne nyttiggjøre jord og skog i mye større grad enn vi gjør i dag, bidrar til positive utslag i klimaregnskapet. Vi binder CO2på en mye mer effektiv måte ved bl.a. å få et skogbruk som gjør sitt til at vi kan drive ut mer på en mer effektiv måte, skape f.eks. fornybar energi og samtidig skape grunnlaget for en skog som vokser, og som er frisk og kan gjøre nytten sin – også på rot.
I et slikt perspektiv mener jeg det initiativet som bl.a. regjeringen Stoltenberg tok, var veldig viktig. Det manifesterte seg veldig tydelig gjennom å nedsette et utvalg som skulle se på disse utfordringene. Det er avgjort viktig at vi nå får en samlet og bred nasjonal tilnærming til hvordan vi kan gripe fatt i disse næringene i en annen takt og en annen størrelsesorden enn det vi historisk sett har gjort. Tiden er inne for det.
Dette fordrer at vi ikke bare skal ha politisk strategi i partier og politiske møter, men at vi må bringe det inn i regjeringsapparatet og i Stortinget. Det er bakgrunnen for interpellasjonen.
Jeg skal i mitt innlegg særlig dvele ved jordbruket og skogbruket. Jeg kommer kanskje tilbake til noen andre forhold også. Vi ser at vi står overfor betydelige utfordringer for å kunne nyttiggjøre oss jord- og skogbruket i større grad enn vi gjør i dag. Jeg tror ikke dette er noen lettvinn marsj, og jeg mener vi skal vokte oss vel for å si at det er den eller den politiske konstellasjonen som eventuelt er skyld i at man ikke har utviklet dette i større grad enn man har gjort i dag. Jeg tror dette helt klart er betinget av både internasjonal økonomi og av hvordan vi har innrettet den norske økonomien med en veldig sterk avhengighet av oljen. Men vi ser en betydelig utfordring i å kunne øke produksjonen og å kunne høste mer fra både jord og skog.
Der melder det seg mange aktuelle politiske spørsmål som jeg mener man skal ha en overordnet samlet tilnærming til. Den debatten vi nettopp forlot, brakte bare ett element inn i dette: altså hva slags tollvern vi har. Til våren vil vi få utfordringer når det gjelder hva slags budsjettstøtte vi skal gi bl.a. til jordbruket gjennom jordbruksavtalen, og det har selvfølgelig – som vi behandler i budsjettene som kommer – stor betydning at vi får rettet inn forsknings- og innovasjonsinnsats mot disse områdene. Det er viktig at vi ikke kutter på de områdene hvor vi ser at vi har mulighet for å vokse. For eksempel når det gjelder den trebaserte innovasjonen – som når vi utnytter skogen til energiskaping, energiflis og hva det måtte være – ser vi at vi står overfor mange små og store saker som i sum betyr veldig mye for Innlandets satsing.
Det er bakgrunnen for at jeg interpellerer. Jeg vet at det kommer talere etter meg som kommer til å reise også andre spørsmål. Tida strekker ikke til for at jeg kan gå igjennom alle, men jeg ønsker at man også fra den nye regjeringas side skal gjøre denne delen av landet til et strategisk satsingsområde og ha en nasjonal tilnærming til det. I så måte skal jeg love at man i hvert fall fra vårt parti og fra vår benk vil bli møtt med stor velvilje for å kunne utvikle disse områdene videre.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Monica Mæland [13:31:27]: Først og fremst: Takk for hyggelig hilsen fra interpellanten.
En av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens viktigste oppgaver er å tilrettelegge for økt næringsutvikling over hele landet. Vi skal gi bedre rammebetingelser til næringslivet og styrke konkurransekraften til virksomheter i Fastlands-Norge. Vår overordnede næringspolitikk vil komme alle deler av Norge til gode, også innlandsfylkene. Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet viser med all tydelighet at regjeringen har startet arbeidet allerede fra første dag.
Som ny nærings- og handelsminister er det viktig for meg å bli kjent med næringslivet i Norge. Derfor skal jeg bruke månedene framover på å gjennomføre en lytteturné til regioner i hele landet. Det første regionbesøket var jeg på i forrige uke, og turen gikk nettopp til Innlandet.
Som interpellanten kjenner til, finnes det sterke innovative miljøer i Innlandet. Jeg har foreløpig møtt aktører ved to av disse miljøene: Hedmark Kunnskapspark på Hamar og klyngemiljøet på Raufoss. Den skaperkraften og de mulighetene som ligger her og andre steder i Innlandet, skal vi bygge videre på.
Jeg er samtidig klar over at det er store forskjeller mellom regionene og kommunene i landsdelen.
Innlandet er beriket med store skogressurser. Rundt 40 pst. av avvirkningen fra norske skoger skjer her, og skogressursene har dannet grunnlaget for en stor skog- og trebasert næring. Utviklingen i sektoren har imidlertid vært negativ de siste årene, noe som bl.a. har gitt seg utslag i nedleggelse av flere store treforedlingsbedrifter.
Interpellanten mener at Stoltenberg II-regjeringen «hadde et sterkt engasjement for utvikling av innlandsfylkene». Det er helt sikkert riktig. Det har imidlertid ikke bidratt til å snu den negative utviklingen vi ser innen en av Innlandets viktigste næringer.
Den tremekaniske industrien er av stor betydning for Innlandet, og i forrige uke møtte jeg en av regionens største aktører, nemlig Moelven. De påpeker at det er utfordringer innen den tre- og skogbaserte sektoren, men også at det absolutt finnes betydelige muligheter.
Skognæringen er viktig for Norge, og regjeringen vil arbeide for å forbedre rammebetingelsene for denne. Vi har sagt at vi vil forbedre treforedlingsindustriens konkurransekraft, bl.a. ved å forenkle transportreglene og styrke mulighetene for produkt- og teknologiutvikling. Vi vil arbeide med rammevilkår som bidrar til å utvikle hele den trebaserte næringen, og som stimulerer næringen til å utvikle nye markedsområder.
Innlandet er også en reiselivsregion, og ikke minst innenfor vintersport har regionen en sterk profil. Også for denne næringen vil regjeringen sikre gode og forutsigbare rammevilkår. Vi ønsker bl.a. et mer målrettet markedsarbeid ved å samle ressursene i større reisemålsselskaper. Departementet har bl.a. nedsatt et strukturutvalg på nasjonalt nivå med seks regionale prosjektgrupper under seg, og Oppland og Hedmark deltar i to av disse.
Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet i hele Fastlands-Norge får økt konkurransekraft. Slik vil det skapes flere trygge arbeidsplasser, og slik sørger vi for bedre finansiering av velferdsordningene.
En viktig forutsetning for å få dette til er at næringslivet må forske mer. Vi må bli enda flinkere til å transformere fremragende forskning til innovative produkter og løsninger – produkter som bedrifter kan leve av, og som vil skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen.
Det er derfor regjeringen foreslår tydelige og betydelige prioriteringer i statsbudsjettet for neste år: Vi finansierer etableringen av Global Centre of Expertise-programmet, og jeg har merket meg at en god kandidat til å ta denne rollen bl.a. befinner seg på Raufoss.
Regjeringen styrker Brukerstyrt innovasjonsarena med 80 mill. kr. Vi forbedrer SkatteFUNN-ordningen betydelig gjennom å heve grensen for fradrag fra dagens nivå på 5,5 mill. kr til 8 mill. kr. Den seneste årsrapporten fra SkatteFUNN viser for øvrig at mange bedrifter i Hedmark og Oppland har fått godkjent nye prosjekter innen ordningen det siste året. Det kan og bør bli enda flere.
Regjeringen har startet arbeidet med å sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser. Regjeringen legger opp til reduserte skatter og avgifter. Vi vrir sammensetningen av utgiftene og reduserer utgiftsnivået innenfor en ansvarlig ramme av oljepengebruk.
Forslagene om å redusere formuesskatten og fjerne arveavgiften har stor betydning for norske bedrifters konkurransekraft og for den langsiktige evnen til å finansiere nye investeringer. Dette er tiltak som forbedrer rammebetingelsene for næringslivet i hele landet, kanskje særlig for små og mellomstore bedrifter, også i Hedmark og Oppland.
For næringslivet i Innlandet og resten av Norge representerer infrastrukturen en daglig utfordring. Derfor er satsingen på infrastruktur noe av det viktigste denne regjeringen skal gjøre for å forbedre næringslivets rammevilkår. Innlandet ligger i hjertet av mange transportforbindelser i landet, mellom nord og sør og øst og vest. Landets hovedflyplass ligger nært. Alt dette er en styrke for næringslivet i området. Regjeringen har slått fast at det må bygges mer vei og bane i landet, og har fulgt opp dette i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet – fordi en god samferdselspolitikk også er god næringspolitikk.
Etter åtte år i regjering nedsatte Stoltenberg II-regjeringen i valgkampen Innlandsutvalget. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke brukt like lang tid på å vurdere hvorvidt vi er enig i hvor hensiktsmessig dette er.
Jeg støtter Innlandsutvalgets arbeid, men jeg varsler herved at vi kommer til å gjøre noen endringer. For å styrke utvalgets næringsmessige relevans bytter vi ut noen av utvalgets medlemmer med representanter fra næringslivet. Vi ønsker også å signalisere at den betydning samferdsel har for næringsutvikling og bosetting, skal gjenspeiles sterkere i utvalgets mandat. Hensikten med dette er å gjøre utvalget mer næringsrettet og mer framoverskuende.
Jeg har pekt på noen viktige satsingsområder i regjeringens politikk for å sikre konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Regjeringen ønsker et godt samspill med bedrifter og næringsmiljøer i hele landet for å styrke konkurransekraften for næringslivet i Fastlands-Norge – og næringslivet i Innlandet. Jeg ser videre fram til å motta Innlandsutvalgets rapport med deres råd om hvordan Innlandet skal bli en enda mer attraktiv region å bo og drive virksomhet i.
Knut Storberget (A) [13:38:53]: Tusen takk for et positivt svar. Det kommer alltid noe bra ut av en debatt på Stortinget når man har vært på Hamar og Raufoss.
Jeg håper statsråden også la merke til at det ikke er helt fremmed for Stortinget – eller for dem som satt i den forrige regjeringa – at man må satse på infrastruktur. En tur til Hamar i dag er et godt bevis på at det skjer ganske mye på infrastruktursiden – heldigvis.
Jeg er i stor grad enig i mange av de utfordringene og for så vidt også løsningene statsråden peker på, men jeg føler nok at det går én skillelinje som vi får å bakse med i denne type spørsmål, og det er spørsmålet om hvor distriktsnøytrale tiltakene skal være. Det fokuseres på at man nå skal ha virkemidler som virker så å si likt for hele landet, og på hvor næringsnøytrale de faktisk skal være.
Jeg mener at de utfordringene, og de mulighetene, som vi ser på disse områdene, roper etter å få en samlet strategi, på lik linje med det man f.eks. har hatt i nordområdene, hvor man etter mine begreper faktisk har høstet ganske så mye, fordi man ser særegne forhold, og man ser behov for å løfte distrikter og muligheter i distriktene på en annen måte enn det man kanskje tradisjonelt har gjort.
Vi trenger mer politisk oppmerksomhet rundt dette, først og fremst fordi det er nasjonale politiske størrelser vi snakker om, noe å leve av i framtida, og også særlig – vil jeg påpeke – de klimamessige utfordringene vi står overfor. Men i så måte er jeg glad for at man allikevel viderefører Innlandsutvalget, som jo nettopp er et tiltak rettet inn mot et spesielt område, og som kan borge for at vi i fellesskap kan bygge opp strategier som gjør sitt til at vi kan høste mer enn vi faktisk gjør i dag.
Jeg vet at det er flere som kommer etter meg, men jeg vil også få nevne at jeg er glad for at statsråden var på Raufoss, for jeg mener at det er et godt eksempel på det å bygge solid kompetanse i et område av landet som ikke har for mye av den type miljøer.
Så vil jeg utfordre statsråden på at man, når man går igjennom budsjettet for 2015, er mer selektiv i hvordan man kutter i budsjettene. Det å foreslå kutt nå på trebasert innovasjon og et ganske jevnt ostehøvelkutt i forskning rettet inn mot primærnæringene landbruk og skogbruk, rimer lite med den muligheten og de utfordringene vi ser inn mot disse næringene – at man altså er mer selektiv i hvordan man kutter.
Til slutt har jeg lyst til å nevne at det fins noen saker ute i disse fylkene som er særs viktige for å bygge kompetanse, særlig arkivet på Tynset, men også arbeidsplassene knyttet til Direktoratet for økonomistyring på Hamar.
Presidenten: Statsråd Mæland har trukket seg fra sitt treminutters innlegg.
Rigmor Aasrud (A) [13:42:19]: Først: Takk til interpellanten for en god interpellasjon, og takk til statsråden for et positivt svar.
Innlandet har noen særlige utfordringer og påvirkes kanskje mer enn andre regioner av den todelingen vi ser i norsk økonomi. Gjennom innlandsoffensiven har vi satt sammen en rekke tiltak som vi i Innlandet sammen kan sette ut i livet, sammen med sentrale myndigheter.
Innlandsfylkene har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av Norge, selv om det faktisk er etablert rundt 1 000 nye bedrifter i hvert av innlandsfylkene de siste fire årene. Erfaringen viser at dersom en tar utgangspunkt i noe av det en er god på, er sjansen for å lykkes større når bedrifter etableres. Og Innlandet har muligheter: Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv, en godt utviklet arrangørkompetanse og en god anleggsstruktur. Det gjør Innlandet til en levende opplevelsesregion innenfor kultur, idrett og reiseliv. Peer Gynt, Birkebeineren, Prøysen, Beitostølen, Trysil, Skogbruksmuseet og Festspillene i Elverum, Hadeland Glassverk og Kistefos-Museet er gode eksempler på merkevarer som det er mulig å foredle videre. Sammen med stolte turistbedrifter kan det skapes gode opplevelser som bidrar til mer vekst.
Også filmbedriftene, som har sitt utspring i miljøet på Lillehammer og Hamar, har utviklingsmuligheter og kan bli en enda større del av den suksessen som norsk film opplever. Produksjon av film skaper ringvirkninger og er stor industri i mange land. Lilyhammer-serien viser at det er mulig å skape suksess med utgangspunkt i Innlandet. Det er mange profesjonelle kulturutøvere som sammen bidrar til å utvikle kvalitetsopplevelser. Det bidrar til bolyst i mange lokalsamfunn.
Kulturfeltet er viktig for å kunne utvikle vår landsdel som en enda mer attraktiv del av landet og for å kunne rekruttere kompetansepersoner. Få fylker har så mange og store nasjonalparker som Hedmark og Oppland, og det er krevende at lokalsamfunn får så store bindinger på sine arealer som mange av Innlandets nordligste kommuner. Derfor må storsamfunnet stille opp med midler som gjør det mulig å utvikle opplevelsesnæring knyttet til disse områdene.
Jeg er glad for at næringsministeren sier at hun vil videreføre innlandsstrategien. Det var en klok beslutning av ministeren.
Så er jeg spent på de endringene som varsles. Vi vet at det var 15 engasjerte personer som hadde sagt ja til å sitte i det offentlige utvalget og sørge for en bredde for å se på Innlandets utfordringer.
Men det er også grunn til noen bekymringer. De virkemidlene som trengs for å utnytte de mulighetene Innlandet har, er under press. Kulturløftet har gitt kulturlivet muligheter til utvikling. Det avlyses. Et utvalg som skulle vurdere hvordan vi kunne bygge kompetanse for store arrangementer, er lagt bort. Næringslivet forventes å ta et større økonomisk ansvar for kulturlivet. Har næringslivet i Innlandet mulighet til det? Næringspolitikken skal være nøytral. Treffer det de utfordringene reiselivet og andre næringer har i Innlandet?
Vi ser at tilskuddene til nasjonalparker er under press, og at de regionale utviklingsmidlene, som har vært viktige for flere av disse utviklingsprosjektene, nå skal brukes til veiprosjekter i hele landet og ikke bare i de områdene der de regionale utviklingsmidlene hittil har blitt brukt. Det skaper nye utfordringer for vår region.
Hedmark og Oppland ligger midt på statistikken når det gjelder antall statlige arbeidsplasser sett i forhold til det totale arbeidsmarkedet i fylkene. Store deler av Hedmark og Oppland ligger nær Oslo og Gardermoen, og det gir oss muligheter. Derfor inviterer jeg næringsministeren til å følge opp det forslaget om å samordne mer statlige innkjøp, som nå er ute på høring, og at dette samlokaliseres med den innkjøpsorganisasjonen som er etablert sør i Oppland av Politiets data- og materielltjeneste. Her er det kort vei til Gardermoen, det er ikke langt fra Oslo, og det er god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. En sånn satsing vil også kunne bidra til samhandling med den innovasjonskraften som ligger i våre høyskoler, og som under Stoltenberg-regjeringen var tiltenkt en sentral rolle i det offentlige innovasjonsarbeidet.
Innlandsoffensiven er et godt utgangspunkt for en aktiv politikk for Innlandet, som stadig utfordres av oljeøkonomien.
Gunnar Gundersen (H) [13:47:34]: «Satsingen i Innlandet har hatt en helhetlig tilnærming», står det i teksten til interpellanten, men jeg tror man glemte en viktig del av helheten. Det skal jeg komme litt tilbake til. Jeg tror debatten kommer til å avsløre at vi har litt forskjellig syn på hvilke virkemidler som faktisk fungerer.
Men jeg vil gi ros til interpellanten for å ha tatt opp temaet, for det er noen grunnleggende utfordringer som faktisk trenger nasjonalt fokus, som interpellanten også sa. Så vil jeg gi ros til statsråden: Et første besøk til Innlandet er et godt signal, og jeg synes også at svaret hun ga, vitner om at hun allerede har fått god innsikt i problematikken. Det borger godt.
Jeg er helt på linje med interpellanten i at vi må prøve å ha et positivt fokus, men vi kan jo heller ikke glemme historien helt. Innlandet og særlig Hedmark er jo Arbeiderpartiets utstillingsvindu. Her har man styrt i to generasjoner uten særlig innblanding fra andre, og da skjønner jeg godt at når resultatene ikke er så gode, så vil man gjerne ha bare et positivt fokus. Det er det jeg mener med at vi må ta virkeligheten inn over oss, og dette var jo også noe som tidligere statsråd Navarsetes regionrapport – stortingsmeldingen om regional utvikling – viste, at vi ligger på toppen på veldig mange av de gale statistikkene. Det var veldig tydelig. Enten det er utdanningsnivå, fødselsoverskudd, befolkningsvekst, verdiskaping per innbygger eller annet, så er det noen grunnleggende utfordringer som vi må ta på alvor.
Så har vi et ganske godt fundament for å få til dette. Interpellanten var inne på dette med jord og skog. Jeg synes han la litt for lite vekt på at skogressursene i Hedmark faktisk utnyttes veldig godt. Skogen er under veldig aktiv forvaltning, og hadde resten av landet ligget like høyt når det gjelder å utnytte den, så hadde vi hatt en mye større skognæring enn det vi har. Men her har vi jo en ressursbase som er selve løsningen for bl.a. klimautfordringen. Det kommer litt an på hvordan oljen utvikler seg, men det er heller ingen tvil om at alt man i dag bruker oljen til, kan utvikles av skog som råvare. Det krever bare litt forskning før vi kommer dit.
Jeg er også grunnleggende uenig med interpellanten i hva slags løsninger som fungerer. Jeg mener regjeringen sender ut svært gode signaler. Det er noe fokus på noen kutt, men det er heller mye mer satsing på de viktige grepene i regjeringens budsjett, bl.a. dette med SkatteFUNN og BIA, Brukerstyrt innovasjonsarena, som er viktige ordninger for både klyngen i NCE-miljøet på Raufoss og bioteknologimiljøet på Hamar. Geno, som interpellanten selv nevnte, er et forskningsmiljø som ligger i verdenstoppen. Norge har en sædbank og en kunnskap om arveegenskaper på husdyr som knapt noe annet land har, og det er på Hamar. Det ligger et kjempepotensial i det.
Samferdsel: Det er ingen tvil om at vi trenger mye mer satsing på samferdsel. Skognæringen har etterlyst ett virkelig tiltak, og det er satsing på samferdsel, som får ned kostnadene.
Storberget nevnte at næringsnøytralitet skulle stå i fokus, men realiteten er at den rød-grønne regjeringen har sittet og sett på en tradisjonell verdikjede som har slitt med klare konkurranseulemper, uten å gjøre noe med det. Det vil jeg nærmest kalle næringsdiskriminering.
Innlandsstrategien er viktig, men jeg tror at med de endringene som statsråden har signalisert, særlig hvis det går i retning av at vi får inn langt flere private aktører og gründere som har erfaring med hvordan man starter virksomhet, vil også konklusjonene i Innlandsutvalget kunne bli veldig bra. For et av signalene man også bør ta inn over seg, er at lokale og private eierskap i Hedmark og Innlandet er altfor svakt. Det er der kimen til framtidige arbeidsplasser ligger. Det er der kimen til å sette midler inn i innovasjon og utvikling ligger. Det er også der kimen til lokalisering ligger.
Jeg synes det er veldig bra at interpellanten i landets nasjonalforsamling har rettet fokuset mot viktige problemstillinger. Men jeg tror også debatten avslører at vi har helt andre løsninger for hvordan vi skal få den utviklingen i Innlandet, som vi alle ønsker.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:52:57]: Jeg vil først takke interpellanten for engasjementet. Vi trenger et sterkt fokus på Innlandet.
Når det gjelder svaret, burde statsråden ha vært veldig enkel i sitt svar: Ja, regjeringen vil fortsette innlandssatsingen – ja, regjeringen vil faktisk forsterke satsingen på utviklingen av næringslivet i Innlandet.
Jeg er enig med interpellanten i én ting, og det er at det å prate negativt og så tvil om muligheter og virkemidler vil få en negativ innvirkning på utviklingen av Innlandet. Derfor er det viktig at vi bruker et positivt fortegn i all omtale. Selvfølgelig skal man ikke være redd for å omtale utfordringene som finnes, men man skal heller ikke prate så negativt at dette får en negativ virkning i seg selv.
Innlandet har et næringsliv der tyngden ligger i skog- og treforedling, reiseliv og industri. Industrimiljøet på Raufoss er en motor for utvikling og innovasjon innen industri, ikke bare for Innlandet, men for hele landet.
Ett av landets NCE-er, som sammen med de øvrige NCE-ene i landet står for en innovasjonskraft som gjør Norge konkurransedyktig i verdensmarkedet, ligger faktisk på Raufoss. Regjeringen ser viktigheten av å utvikle disse miljøene og vil derfor styrke Norges nye klyngeprogram med 10 mill. kr. Å etablere et nytt klyngenivå, et Global Centre of Expertise, vil være med å forsterke klyngens globale posisjon innenfor sine verdikjeder.
I tillegg vil disse klyngene være inspiratorer, kunnskapsbase og utviklingsmotor for mange små og mellomstore bedrifter i Norge. Viktigheten av klynger på dette nivået, som kan gjøre hverandre og andre gode, kan ikke understrekes nok.
Regjeringen forbedrer SkatteFUNN-ordningen for å utløse mer forskning i næringslivet og for å styrke omstillingsevnen og verdiskapingen. Sammen med styrkingen av Brukerstyrt innovasjonsarena vil dette få et bredt nedslagsfelt i næringslivet i Innlandet.
Vestre Toten, med Raufoss-miljøet, er en av landets største industrikommuner, og det bærer selvsagt nærmiljøet preg av. Med konkurranseutsatte bedrifter i det globale markedet, vil svingninger i verdensøkonomien påvirke bedrifter og deretter også nærmiljøet. I nedgangstider kan en oppleve permisjoner og oppsigelser av flere titalls, kanskje hundretalls, personer i industriparken. Det vil si en rimelig stor bedrift, i norsk sammenheng. Dette får selvsagt konsekvenser for nærmiljøet.
Dette har vært en utfordring som disse bedriftene i industriparken, har tatt svært alvorlig. Innovativ tankegang og omstillingsevne, sammen med utrolig dyktige ansatte, har gjort at Raufoss-miljøet er verdensledende innen sine fagfelt. Regjeringen ser viktigheten av å bidra til å sikre denne rollen og videreutvikle dette miljøet.
Norge har et høyt kostnadsnivå. Derfor er teknologisk utvikling, kunnskap, effektivitet, kvalitet og leveringspunktlighet viktige konkurransefortrinn for industrien i Innlandet. Skal f.eks. Volvo eller Mercedes ha sine deler kl. 12 på tirsdag, skal de få dem kl. 12 på tirsdag – ikke kvart over eller kvart på.
For få år siden hadde bedriftene store ferdigvarelagre. Dette har endret seg betydelig. Varelagrene befinner seg i dag stort sett på vei eller bane, på vei til kunden. Man er da avhengig av gode transportårer.Dette har regjeringen tatt konsekvensen av og har i tilleggsproposisjonen styrket tilleggsbevilgningene til både vei og bane for å gjøre Innlandet mer konkurransedyktig. Dette vil også bli fulgt opp de neste fire årene og forhåpentligvis enda lenger.
Regjeringen satser på næringsutvikling i Innlandet og i resten av landet. Vi vil se dette på både kort og lang sikt. Gode næringsmiljøer forsterkes, og nye vil komme til. Jeg er overbevist om at interpellanten ikke trenger å bekymre seg for at regjeringen ikke vil satse på Innlandet. Men vi som bor i Innlandet, må og skal ha tro på regionen, for det har også denne regjeringen.
Marit Arnstad (Sp) [13:57:53]: Dette er et godt tema for en interpellasjon, og det er bra at vi får en bred debatt om dette i Stortinget.
Det var en klok beslutning av den rød-grønne regjeringen å oppnevne et innlandsutvalg, og jeg er glad for at statsråden i dag signaliserer at det vil bli videreført, og at hun ser fram til ferdigstillelsen av det arbeidet.
Utfordringene for næringslivet og verdiskaping i Innlandet kommer til å kreve fornyet oppmerksomhet. Det krever også en strategisk gjennomgang. Hvordan skal en utvikle lønnsom næring og arbeidsplasser i regionen i årene framover?
En slik strategi kommer også til å kreve bredde og innsats på mange felter. Startpunktet må sjølsagt være det som historisk har vært sterke næringer i regionen. Det som allerede er grunnplanken i regionen, må få kraft til å utvikle seg videre. Det gjelder bl.a. skogindustri, landbruk og reiseliv. Det kommer også til å kreve innovasjon og forskning å komme seg videre innenfor disse næringene, når det gjelder å utvikle nye næringsveger, når det gjelder å gjøre forholdene gode for gründere, og når det gjelder å skape nye arbeidsplasser ellers.
Å utvikle utdannings- og forskningsmiljøene bør derfor stå sentralt i enhver strategi for utvikling av Innlandet.
Tilgang på kapital vil også være viktig, og jeg synes at tanken om etablering av et nytt såkornfond for Innlandet bør være en sentral del av en videre tenkning.
Jeg synes også det er viktig at en retter blikket framover, og da blir jeg litt forundret over representanten Gundersen som i det ene øyeblikket sier at alt er svart og vanskelig i Innlandet fordi Arbeiderpartiet har sittet med makten i fylkene de siste årene, for så i det neste øyeblikket å si at i Innlandet utnyttes skogressursene best i hele landet. Det er et lite paradoks der, men jeg enig med representanten Gundersen i at særlig Hedmark utnytter skogressursene best i landet. Det er noe en skal være stolt over, og det er også noe en skal bygge videre på i årene framover. Da trengs det fokus på produksjon, på uttak, på innovasjon og på marked. Derfor er det litt sørgelig at denne regjeringen starter opp med å redusere satsinga på flere områder som er knyttet til skogindustrien, for det er målrettet satsing som nettopp har kommet innlandet til gode.
Samferdsel har også vært nevnt her som en viktig satsing. Det er Senterpartiet enig i, og gjennom Nasjonal transportplan, som ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget i juni, ble jo mange av de store utfordringene på dette området – også for innlandets del – adressert. Det er viktig at de utfordringene som en adresserte gjennom Nasjonal transportplan, faktisk blir fulgt opp. Jeg har merket meg at den nye regjeringen er opptatt av at den har erstattet en del av de distriktspolitiske og målrettede virkemidlene med samferdselssatsing. Jeg ville vært forsiktig med å overselge den satsinga. Det er klart at for en rekke av distriktsfylkene er kuttet og nedtrekket i regionale utviklingsmidler langt større enn de påplussingene de får på f.eks. fylkesveger. Det er et minusregnskap for de fleste av distriktsfylkene.
Så synes jeg også det er viktig, særlig for skognæringa, at den rød-grønne regjeringen valgte å tillate vogntog på 60 tonn og 24 meter, men det er også viktig at dette nå blir fulgt opp av Vegvesenet, av fylkene og av kommunene, slik at alle veger som tåler det, fortløpende blir oppgradert. Det har en i enkelte fylker vært veldig flinke til, og det har Vegvesenet i enkelte regioner vært veldig flinke til, men der tror jeg det fortsatt er en del igjen å gjøre som vil være viktig for innlandets del.
Så må jeg også få lov til å si at landbruk – i tillegg til skognæring – er en sentral næring for innlandets del. Det er en næring som trenger forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. Senterpartiet står fast på landbruksmeldingas ønske om å øke matproduksjonen med 20 pst. i løpet av 20 år. Men det betyr at man må opprettholde et differensiert landbruk som ivaretar ulike driftsformer. Det betyr at man må ha gode jordbruksoppgjør i årene framover. Det betyr at man må være villig til å ta i bruk alt tilgjengelig areal, og det betyr ikke minst at man må ha et godt tollvern. Vi har tidligere i dag vært gjennom en debatt her i salen som handlet nettopp om tollvernet og den legitime holdninga Norge har inntatt når det gjelder overgang fra kronetoll til prosenttoll på ost. Dette er en rammebetingelse som er svært viktig for landbruket i hele landet, også i innlandet.
Ketil Kjenseth (V) [14:03:15]: Takk til interpellanten som har reist en viktig debatt. Dette handler ikke bare om det geografiske innlandet – Hedmark og Oppland. Dette er faktisk en debatt om hele Fastlands-Norge og – som statsråden var inne på – om vår konkurransekraft. Derfor er dette viktig.
Noen har vært inne på at noe av det siste den rød-grønne regjeringa bidro til – en regjering som satt i åtte år – var å nedsette et innlandsutvalg. I løpet av de åtte årene som den rød-grønne regjeringa satt ved roret, vokste altså statsbudsjettet i Norge på inntektssida med over 350 mrd. kr. Hvis en går inn og ser om det ligger igjen en milliard i Hedmark og Oppland, er det ikke så lett å få øye på den. Det lukter kanskje litt mer flis og litt mer asfalt, men betydelige summer er ikke lagt igjen der i forhold til andre plasser. Det er slik sett ikke noe grunnlag for å si at det har vært noen innlandsoffensiv de siste åtte årene.
Ser en litt bakover til tidligere regjeringer, ble Innlandet 2010 etablert av en Høyre–Kristelig Folkeparti–Venstre-regjering med næringsminister Lars Sponheim som en av de sentrale statsrådene. I fylkestinget i Oppland har vi hatt Fritt fram-prosjektet. Det var også en sentrum–borgerlig-konstellasjon som sto for den. Det var ikke bare Arbeiderpartiet som la fram en innlandsoffensiv; også Venstre la fram sin, riktignok for Oppland, men den kalte vi for Grønn Opptur. Jeg tror det er viktig å ta det grønne og fornybare med inn i debatten om et fornybart fastland som skaper industri som vi skal leve av framover.
Flere har vært inne på trevirke, og det er en betydelig ressurs som ligger der. Jeg er glad for at statsråden har vært på Raufoss allerede. I enhver ny bil i verden finner vi faktisk en komponent fra Raufoss, og det sier noe om hvilket miljø som er der. Jeg tror at vi for treindustrien har muligheter til å gjenskape en lignende industrisuksess som den på Raufoss. Det er jo ikke naturgitte grunner til at det produseres bildeler for verden på Raufoss – det er kompetansen. Det er et framsynt industrimiljø der som har skapt automatisering og effektivisering som er mulig, og det viser også at den kostnadseffektiviseringen, den konkurransekraften, er mulig å skape i innlandet.
Mellom Kongsberg, Raufoss og Gjøvik har vi et av de sterkeste kompetansemiljøene i hele innlandet hvis en tar med at Buskerud og Hallingdalen faktisk også er en del av innlandet. Her er det mulig å bruke den kompetansen som ligger der, til å gjenskape en lignende industrisuksess basert på fornybare råmaterialer. Bioplast er nå på tur inn. De første brusflaskene av bioplast er i produksjon. Her ligger det store muligheter.
Innenfor energi er jo innlandet sterkt allerede, og her er det store muligheter til å bidra til det grønne batteriet som Norge skal bli, og for så vidt er. Vi har òg et informasjonssikkerhetsmiljø i innlandet som ser det markedet for informasjonssikkerhetstjenester som finnes ute i verden, som er i ferd med å bli en milliardindustri, og dette er det mulig å bygge videre på. Da trenger vi ikke bare næringsrettede virkemidler. Vi trenger også en offentlig sektor som spiller opp til og bidrar til å skape de industrimiljøene og det næringslivet vi ønsker. Sånn sett er det mulig for innlandet å organisere seg på en bedre måte. Den forrige regjeringa var innom en regionreform. Det etterlot seg et regionalt forskningsfond på ca. 15 mill. kr, og det sier seg selv at det er altfor lite til å bidra til nyskaping og utvikling. Vi er også nødt til å organisere hele offentlig sektor på en annen måte for å få sterkere kompetansemiljøer.
Når det gjelder samferdselssektoren, er det ikke noe stort løft for det indre innlandet å få et dobbeltspor til Sørli, som er 18 km sør for Hamar. Da er vi fortsatt tre timer unna Tynset og tre timer unna Dombås. Her er det fortsatt store oppgaver å gå løs på.
En annen viktig del av dette er rekruttering, og vi er nødt til å satse på ungdom for at de skal se de mulighetene som finnes i innlandet for å bidra til den omstillingen og den industriskapingen som vi er nødt til å ha. Raufoss er igjen et eksempel å peke på. Der har næringslivet kommet tettere på skolen, særlig den videregående skolen. Vi er nødt til å fortsette den utviklingen på flere arenaer. Ungdom ser etter muligheter, og da må vi også være med og skape og legge til rette for det framtidige yrkeslivet som ungdom vil inn i. Ellers står vi i fare for å eksportere veldig mange ungdommer til kysten av Norge.
Karin Andersen (SV) [14:08:47]: Jeg vil takke for en viktig debatt, og jeg vil invitere statsråden til å si et rungende ja til Hedmark, Oppland og Innlands-Norge.
Norsk økonomi er altfor todelt. Vi er altfor oljeavhengige. Jeg vet at ministeren kommer fra en del av landet som har opplevd litt andre virkeligheter enn dem vi har i innlandet, og derfor er jeg glad for at statsråden har vært i Hedmark. Men sjøl om Mjøsa er midt i verda, er Hedmark og Oppland mye større fylker, og man må reise ganske mye mer for å få med seg alt.
Jeg synes nok at debatten, særlig knyttet til både oljeavhengighet og dette med å utvikle det som er de store ressursene i Hedmark og Oppland – nemlig det som vokser opp av jorda vår – har fått for lite vekt i denne debatten, kanskje særlig skogen, for der tror jeg vi må tørre å tenke større. Vi må tørre å tenke lenger.
Vi må tørre å tenke mange år fram i tida. Hvis ikke Innlandsutvalget sier at vi skal ha en kjempemessig forskningsinstans knyttet til skog som ressurs for industriell utvikling av et fornybarsamfunn, håper jeg at regjeringen gjør det. I hvert fall kommer SV til å ta initiativet til det, for det er nødvendig, det er mulig, og det er riktig å gjøre det.
Jeg er kritisk til mye av det regjeringen har gjort i sitt første budsjett, nettopp fordi de har gått løs på det som er de sterke miljøene i Hedmark – det er landbruket, det er skogsatsingen, det er distriktsutviklingsmidlene, som har vært kjempeviktige for å kunne få opp gründere og innovasjon. Jeg vil be ministeren, om hun ikke vil lytte til SV, i hvert fall lytte til Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge i Abelia som advarer veldig sterkt mot kuttene som er gjort i distriktsutviklingsmidlene, og sier at det er veldig mange nå som risikerer å måtte kutte i innovasjon og nyetablering – nettopp det som regjeringen sier den ønsker mer av. Det er litt sånn at det blir ikke mer av å få lite penger.
Representanten Kjenseth var inne på dette med hvor viktig også offentlig sektor er, hvor viktige kommunene er. Når regjeringen også signaliserer at den skal omfordele penger, sånn at de kommunene som har store egeninntekter, skal få beholde mer, og inntektsutjevningen skal gå ned, betyr det tap for alle kommuner i Hedmark. Jeg har vanskelig for å tro at det blir lettere å etablere næring der, at det blir lettere å rekruttere folk, og få dem til å bli og til å ønske å være der, hvis offentlig sektor og kommunene i Hedmark skal ha mye mindre penger og få dårligere skoler og dyrere barnehager – for det synes jo også regjeringen er helt greit, at barnehagene blir dyrere. Jeg tror at man må tenke nytt. Man kan ikke rive unna det grunnlaget som er infrastrukturen for næringslivet i hele landet, og også i Hedmark.
Det er en hel rekke kutt i dette budsjettet som på en måte går helt til hjertet av det vi driver med. I Hedmark og Oppland er jordbruk og næringsmiddelindustri veldig store næringer. Det er nok sånn at hvis man ikke har tenkt å holde jordbruksproduksjonen oppe – både den store produksjonen som bidrar mest til de store industrielle produksjonene, og distriktslandbruket – risikerer man industrien i Hedmark. Og den er stor – det er mange tusen arbeidsplasser knyttet til næringsmiddelindustrien i Hedmark. Den kommer ikke til å eksistere hvis vi ikke greier å holde produksjonsnivået oppe og har våre egne råvarer, for man kommer nok ikke til å importere råvarer fra utlandet for å produsere næringsmiddel i Norge.
Jeg kunne også tenke meg, hvis ministeren kommer til Hedmark, at hun hadde tatt en tur opp i Sollia. Det er en bitte liten bygd ved foten av Rondane. Der er det bl.a. en liten bedrift som har tre årsverk knyttet til et bitte, bitte lite småbruk, og det er basert på sammenhengen mellom kultur og landbruksnæring – det er tre årsverk på et bitte, bitte lite bruk. Det viser også hvor viktig kultur er for å kunne utvikle områder i Hedmark og Oppland, men også i resten av Innlands-Norge, for dette er jo helt likt for alle. Det hadde vært interessant å se hvordan en der kan etablere noe som er interessant for internasjonal turisme – fra noe bitte lite, som kanskje ikke ser stort ut i tabellene, men som er kjempeviktig for å få et bilde av hva som er positivt for Norge, når turister kommer hit. Dette må vi ta vare på. Vi må ikke svekke disse viktige bedriftene og disse viktige områdene av landet.
Tore Hagebakken (A) [14:14:08]: La meg aller først gi min hele og fulle tilslutning til Karin Andersens omtale av hvordan det blå budsjettet rammer innlandet.
Og så takk til Knut Storberget som reiser denne interpellasjonen, og dermed sørger for at vi får dette helt nødvendige fokuset på vår del av landet.
Mye går bra i innlandet. Vi har mange fortrinn og muligheter og fagmiljøer som er ledende både nasjonalt og globalt. Men vi har også store utfordringer, utfordringer som nødvendiggjør økt nasjonalt fokus og økt nasjonal innsats. Deler av innlandet preges av synkende folketall og demografiske utfordringer. Også andelen som mottar sosiale stønader, sykefraværet, arbeidsledigheten og andelen som dropper ut fra videregående skole, er høyere enn landsgjennomsnittet.
Våre høyskoler er svært viktige for at innlandet skal være på offensiven. De er flaggskip og i en ruvende utvikling. Det lover veldig godt. Stor økning i både studenttall og antall ansatte har imidlertid skapt stor plassmangel. Det må ikke bli et hinder for den svært positive utviklingen og det store potensialet vi ser. Derfor sier vi i Arbeiderpartiet i vår innlandsoffensiv at det må gjennomføres et bygningsmessig løft for å sikre at høyskolene i innlandet har den nødvendige kapasiteten og kvaliteten til å huse dagens og framtidens utdanningstilbud. Den bygningsmessige kapasiteten er sprengt ved flere av utdanningstilbudene – ja, det er faktisk en ganske så kritisk situasjon. Det er svært viktig at det ambisiøse faglige nivået og tempoet kan opprettholdes, og mer enn det – få utviklet seg videre, slik vi har sett så mange gode eksempler på i de senere årene. Hvis denne utviklingen ikke følges opp bygningsmessig, vil det begrense, og sannsynligvis også tvinge fram at en må skjære ned på, den faglige aktiviteten. Det ville være svært uheldig. Eksempelvis har studenttallet ved Høgskolen i Gjøvik vokst fra 1 000 til 3 000 på åtte år. Antallet lærere har økt fra 100 til 350, for øvrig fordelt på 34 nasjonaliteter. Om regjeringa har parkert idéen om et innlandsuniversitet, må den i det minste bidra til at utviklingen ved våre høyskoler ikke blir parkert, men legge til rette for at bygningsmassen er av tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Planer ligger klare, det er penger som trengs, og det haster.
Høyskolene våre har et nært og godt og resultatrikt samarbeid med næringslivet. Dette har gjort oss ledende på mange områder. Nå trengs et forskningsløft for innlandet med styrking og videreutvikling av forsknings- og utdanningsmiljøene, særlig innenfor skog- og landbruksnæringen, informasjonssikkerhet, innovasjon i offentlig sektor, helseteknologi og reiseliv. På flere av disse områdene er våre høyskoler allerede helt i front og har fått nasjonale roller. NCE Raufoss, som statsråden nylig har besøkt, må få mulighet til å utvikles til et Global Centre of Expertise. Statsråden har helt rett i det hun sa, at det er en veldig god kandidat, men miljøet på Raufoss må bli mer enn kandidat. Videre må SINTEF Raufoss Manufacturing tildeles status som senter for forskningsdrevet innovasjon innen produksjonsteknologi.
Satsing på forskning, utvikling og nye utdanningsmuligheter tjener alle deler av innlandet. Samtidig er det nødvendig med spesiell og ekstra innsats og tilrettelegging der utfordringene er størst. Derfor er det trist, jeg vil si nitrist, at regjeringa kutter kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Jeg håper ikke dette er begynnelsen på at regjeringa vil kutte hele ordningen. Statsråden kan kanskje berolige oss når det gjelder dette i sitt sluttinnlegg – at dette er nivået, og at det ikke blir ytterligere kutt de kommende årene, slik at ordningen til slutt blir helt borte. Jeg håper videre at regjeringa vil sette mye inn på at kommuner i innlandet med lav befolkningstetthet og tynt næringsgrunnlag får lavere arbeidsgiveravgift, når den saken snart skal opp til ny behandling. Det vil kunne ha stor betydning for hvordan disse bygdesamfunnene, og Oppland, vil kunne utvikle seg framover.
Stine Renate Håheim (A) [14:19:01]: Det er åpenbart populært med historiske tilbakeblikk, så la meg ta dere med på min historie. Jeg er oppvokst i vakre, varierte Valdres, med naturen rett utenfor stuevinduet. Men da jeg var 19 år, måtte jeg pakke ned jenterommet og flytte fra Valdres. Jeg måtte dra til storbyen for å få meg en utdanning. Dette er ingen unik historie. Hvert eneste år er det mange unge folk som flytter fra distriktene i jakten på høyere utdanning. Det er veldig bra at ungdom får seg høyere utdanning, og gjerne får sett litt av verden og får seg noen erfaringer. Problemet er at det er altfor få som kommer tilbake. Det er mangel på kompetansearbeidsplasser i mange av våre distrikter. Distriktskommunene har utfordringer med å opprettholde bosettingen og skape nye attraktive arbeidsplasser. Derfor trenger vi en aktiv distriktspolitikk. Vi trenger politikere som er villig til å bruke målrettede virkemidler for å styrke innlandet, men også andre distrikter.
Det er grunn til bekymring når den blå-blå regjeringen legger fram et forslag til budsjett som svekker de distriktspolitiske virkemidlene. Det gir oss som ønsker innlandet en lys framtid, en stor utfordring. Det krever at vi blir enda flinkere til å vise fram de mulighetene som finnes i innlandet. Derfor har jeg lyst til å takke interpellanten for at vi får den muligheten her i dag.
Todelingen av norsk økonomi er en stor utfordring for hele landet, men også for innlandet. Da er ikke løsningen å gjøre som regjeringen, nemlig å legge fram et budsjett som forsterker problemet. Da må vi heller gjøre som Arbeiderpartiet, satse på bosetting og næringsutvikling i innlandet, slik at Norge får flere bein å stå på.
Sterke krefter i samfunnet virker sentraliserende. Over hele verden ser vi mer og mer urbanisering. Skal vi demme opp for denne utviklingen, er vi nødt til å bruke sterke politiske virkemidler. Derfor sørget den rød-grønne regjeringen for at de regionale utviklingsmidlene ble styrket. Nå er det uro og bekymring. Den blå-blå regjeringen kutter en fjerdedel av midlene som skulle gått til viktige satsinger på stedsutvikling, reiseliv, næringsutvikling, gründere og nyskaping.
Som interpellanten, Storberget, sa, er ressursbasen for å skape vekst i innlandet til stede, for i innlandet finnes det mange kreative mennesker med store drømmer. For å snakke et språk Høyre sikkert forstår: Dette er mennesker som har nye ideer og bedre løsninger. Da er det synd at de regionale utviklingsmidlene, som nettopp er et viktig verktøy for fylkeskommunene, som kan støtte opp om disse menneskene og deres ideer, blir kuttet. Jeg synes det er innmari synd, eller – som representanten Hagebakken sa – nitrist at man kutter i dette viktige verktøyet, som bidrar til vekst, verdiskaping og næringsutvikling der det virkelig trengs.
Skal vi lykkes i innlandet, må vi satse på de næringene vi er gode på: landbruk, skogbruk, reiseliv, kultur og industri. Men alle disse næringene får kutt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kulturløftet forsvant i det blå. Det kuttes i reiselivssatsingen, og regjeringen har gjort det til en ideologisk fanesak i landbrukspolitikken å tulle med ostetollen.
Jeg har lyst til å si at ikke alle kuttene er dramatisk store, men regjeringen skrur på veldig mange brytere – og de skrur dem feil vei. Summen av alle disse endringene frykter jeg kan være en drastisk kursdreining i distrikts- og regionalpolitikken.
Arbeiderpartiet vil føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk, hvor vi løfter opp de gode initiativene i distriktene. Det å satse på innlandet er framtidsrettet. Vi har grønne næringer. Det kan bidra til å bremse todelingen i norsk økonomi, og Norge får flere bein å stå på.
Jeg er glad for at statsråden bekrefter at Innlandsutvalget skal gå sin gang, og jeg gleder meg til å diskutere tiltakene. Jeg tror vi må skape flere arbeidsplasser og skape verdier og optimisme i innlandet. Det er slik vi bidrar til at slike som meg – og mange flere som har flyttet – har noe å vende tilbake til en vakker dag.
Knut Storberget (A) [14:23:51]: Jeg må takke alle parter for aktiv deltakelse i debatten. Jeg har tenkt å avslutte like positivt og konstruktivt som jeg føler jeg startet.
Her er det mye å ta med seg. Noe er vi nok uenige om, som representanten Gundersen sa. Likevel syns jeg engasjementet er veldig godt, og at mange av de innspillene som har kommet, er veldig gode. Jeg har ikke tenkt å dvele noe ved påstanden fra representanten Gundersen – at det er Arbeiderpartiet i Hedmark som har skylden for alle negative parametere – utover å si hjertelig takk for deltakelsen i debatten.
Det er to utfordringer jeg har lyst til å peke på, og særlig den som kom fra representanten Kjenseth, fra Venstre, nemlig den framstillingen at ikke noe av veksten – og milliardene, som det ble sagt – har kommet til innlandsfylkene i løpet av de siste årene. Med respekt å melde: Vi har – for Hedmarks del – kanskje et av norgeshistoriens største veiprosjekter langs Mjøsa, som er i ferd med å bli fullført. Det er dobbeltspor og en betydelig samferdselssatsing – vi kan telle mange milliarder kroner – som nettopp regjeringspartiene har pekt på som særlig viktig for å utvikle dette området. Så vi må ikke se oss blinde på dette.
Jeg vil utfordre representanten Kjenseth og Venstre: Hvis man virkelig ville hatt nærmere 1 mrd. kr til utvikling av kompetanse og muligheter i disse fylkene, kunne man jo under budsjettbehandlingen nå ikke gjøre det man har varslet at man vil gjøre, nemlig stemme nei til å igangsette byggingen av det store arkivet på Tynset, som er et stort prosjekt, og som Venstre nå faktisk går imot.
Så vil jeg gi statsråden to utfordringer i hennes sluttinnlegg – en stor og en liten. Den første er: Vi har gjennom lang, lang tid hørt fra Høyre – og særlig fra representanten Gundersen – at det er det høye kostnadsnivået i dette landet som gjør det vanskelig, og kanskje også, implisitt, at det er de rød-grønne som er skyld i kostnadsnivået. Hva vil man gjøre med det? Hva er regjeringas strategi for å få ned disse kostnadene, hvis det er det man ønsker?
Den andre utfordringen er forholdsvis liten. Jeg vet at Næringsdepartementet i løpet av det siste året har hatt forholdsvis tett kontakt med legemiddelbransjen om utvikling av Nycomed Pharma og alternativ virksomhet på Elverum. Det har vært flere møter med politisk ledelse i Næringsdepartementet. Min utfordring og mitt spørsmål er: Vil næringsministeren følge opp det arbeidet som der gjøres, og ha tett kontakt med dem, slik at man kan ta vare på mye av den særdeles viktige kompetansen i dette miljøet?
Ellers: Takk for en fin debatt.
Statsråd Monica Mæland [14:26:50]: Det har vært en god debatt, med innspill og synspunkter på både innlandet og regjeringens næringspolitikk, som vi tar med oss i det videre arbeidet.
Som jeg har understreket, vil regjeringen legge til rette for økt konkurransekraft for næringslivet i hele Fastlands-Norge. Det er vel i og for seg også svaret på interpellantens første spørsmål.
Samlet sett går norsk økonomi godt. Som et høykostland må Norge i stadig større grad konkurrere innen kunnskap og produktivitet. Våre tiltak på skatteområdet og innenfor innovasjon, kunnskap, teknologi og samferdsel skal bidra til å stimulere til verdiskaping i innlandet og i resten av landet. Vi skal være en medspiller for bedriftene. Vi skal sikre gode rammebetingelser for videreutvikling og omstilling. Det følger vi opp på mange områder.
Jeg snakket en god del om det å satse på forskning og innovasjon. Mange har vært innom dette med distriktsnøytrale virkemidler og næringsnøytrale virkemidler. Mitt svar til Stortinget er at jeg vil ha virkemidler som treffer, som fungerer. Det vi skal gjøre de neste månedene, er å gjennomgå bruken av virkemidlene og sørge for at enten de brukes i distriktene eller i byene, skal de treffe. Hele poenget er at virkemidler medfører innovasjon, at det er noe som har framtiden foran seg, ikke bak seg.
Det har også vært noen visitter til de regionale utviklingsmidlene. Vi har flyttet dem over på vei. Vi oppfatter det slik at det å satse på samferdsel og vei er god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Så fikk jeg en utfordring – hvorvidt vi ville videreføre høringen om samordning av innkjøp. Svaret på det er et absolutt ja. Staten står for et innkjøp på 170 mrd. kr hvert år. Da er det fornuftig politikk – god økonomipolitikk – å samordne disse innkjøpene. Og det er, ikke minst, god næringspolitikk å sørge for at alle små, mellomstore og større bedrifter kan delta i innkjøpene. Så den høringen skal vi videreføre.
Mange har også nevnt landbruk. Jeg tror ikke det er noen stor overraskelse at regjeringens landbrukspolitikk og Senterpartiets eller SVs landbrukspolitikk nødvendigvis innehar forskjeller. Men det vi er enige om, er at vi må sørge for å satse på våre fortrinn. Et av prosjektene i kunnskapsparken på Hamar handler om å forske på avl. Man bruker altså sine fortrinn for å utnytte ressurser som man faktisk kan gå globalt med.
Jeg ble utfordret til å runge. Jeg runger gjerne – både for innlandet og for resten av landet. Når man bor, lever og jobber i Bergen, har man god greie på både kultur og næring – og ikke minst sammenhengen mellom dem.
Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed omme.