Kjersti Toppe (Sp) [12:12:16]: «Helsedirektøren har i eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet peikt på at det ikkje finst klare reglar om fosterreduksjon i abortlova eller forskrifta. Helsedirektøren legg likevel til grunn at abortlova gjeld for fosterreduksjon ut frå ei ytring frå Justisdepartementet i 2001. Rådet for legeetikk og Helsedirektoratet peikar samstundes på at selektiv abort reiser fleire vanskelege etiske og medisinske problemstillingar som Stortinget ikkje har teke stilling til.
Vil statsråden sikra ein brei gjennomgang av lovverket rundt fosterreduksjon?»
Statsråd Bent Høie [12:12:55]: Helse- omsorgsdepartementet tok i 2001 stilling til at abortloven åpner for fosterreduksjon dersom ett av fostrene har en alvorlig sykdom eller skade. Spørsmålet om hvordan abortloven er å forstå på dette punktet, ble forelagt Justisdepartementet. Lovavdelingen kom den gang til at det ikke er rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avbryte hele svangerskapet slik at også et friskt foster aborteres, der vilkårene for abort er oppfylt for ett av fostrene. Rettsstillingen til fosteret og mor må være den samme ved flerlinggraviditet som ved graviditet der det kun er ett foster.
I 2009 fikk Helsedirektoratet spørsmål om abortloven også åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Det kan være ønske om å redusere antall fostre for å minske risiko for dødelighet hos de gjenværende fostrene, eller det kan være ønske om reduksjon av sosiale grunner. Dersom loven åpner for fosterreduksjon av friske fostre, blir det også et spørsmål om kvinnen har rett til selvbestemmelse dersom fosterreduksjonen kan gjennomføres før utgangen av 12. svangerskapsuke.
Regjeringen har arvet denne saken fra våre forgjengere. Den forrige regjeringen hadde dette spørsmålet til behandling i nesten tre år uten at den klarte å ta en beslutning. Tolkningsspørsmålet er viktig på grunn av de etiske utfordringene ved denne type inngrep. Jeg er derfor overrasket over at forrige regjering ikke klargjorde dette i løpet av disse årene.
Etter oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet innhentet vurderinger fra fagmiljøene om medisinske forhold ved slike inngrep. Risikoen for at gjenværende foster spontanaborteres på grunn av inngrepet er ca. 15 pst.
Både sykelighet og dødelighet blant barna som blir født, går betydelig ned ved en reduksjon av antall fostre fra tre eller flere til to. Det er imidlertid ikke påvist vesentlig medisinsk gevinst ved å redusere fra tvilling- til singelsvangerskap.
Helsedirektoratet uttaler at fosterreduksjon gjøres i svært begrenset omfang i Norge. De fleste slike inngrep gjøres på grunn av alvorlig sykdom eller skade hos det ene fosteret. Jeg vil be Lovavdelingen vurdere om abortloven må tolkes slik at den åpner for fosterreduksjon også av friske fostre. Når vurderingen foreligger, vil jeg ta stilling til den videre oppfølgingen. Jeg ser at saken reiser etiske spørsmål som det kan være god grunn til at Stortinget får anledning til å drøfte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:15:47]: Eg vil takka for svaret. Statsråden har sjølv sagt at dette er eit krevjande spørsmål på grunn av dei etiske utfordringane ved slike inngrep. Eg synest det er positivt at den nye regjeringa har tatt tak i dette og sendt brev til Helsedirektoratet.
Det som gjer at eg spør, er at eg ser at spørsmålsstillinga til Helsedirektoratet går på det reint medisinske – kva er risikoen for spontanabort, kva er risikoen for mor, kva er risikoen for fleirlingsvangerskap som såleis – men det er ikkje tatt stilling til dei etiske sidene ved dette, som f.eks.: Om ein selekterer vekk det eine, kan det opna for seleksjon ut frå kjønn? Kva med seinverknader for både barn og mor, osv.?
Vil statsråden ta eit sterkare grep for å få ei utgreiing av dei etiske konsekvensane ved slike inngrep?
Statsråd Bent Høie [12:16:55]: Da jeg ble oppmerksom på denne saken og på at det var ulike vurderinger i de ulike fagmiljøene i Norge, mente jeg det var viktig først å be Helsedirektoratet om å samle fagmiljøene for å få en oversikt over de medisinske forholdene knyttet til denne problemstillingen. Det er jo de medisinske forholdene som i neste omgang utløser de etiske og juridiske spørsmålene. Derfor var jeg opptatt av å få de medisinske forholdene på bordet, for så å vurdere neste steg.
Den juridiske vurderingen som ligger til grunn i svaret fra Helsedirektoratet, er basert på vurderingen som ble gjort i 2001, da en hadde spørsmål knyttet til at det var fare for ett av fostrenes liv og helse. Derfor mener jeg at det nå er nødvendig å gjøre det neste steget, nemlig å få den juridiske avklaringen, ved å oversende denne problemstillingen til Lovavdelingen.
Kjersti Toppe (Sp) [12:18:04]: Situasjonen i dag er at vi ikkje har nokon spesifikke reglar for fosterreduksjon i abortlova eller i forskrift, fordi dette ikkje var ei problemstilling da den lova kom. Eg kunne ønskt at statsråden var meir tydeleg på at han ville gjera dette til ein del av den evalueringa som skal komme av bioteknologilova, at Stortinget får ei anledning til å ta ein grundig debatt om dei etiske sidene ved dette etter at den juridiske gjennomgangen er gjort.
Eg skjønnar at ein må greia ut dei medisinske og dei juridiske sidene, men både Helsedirektoratet og Legeforeningens etikkråd har sagt at den etiske problemstillinga må diskuterast. Vil dette komme i ei sak til Stortinget?
Statsråd Bent Høie [12:19:08]: Når jeg nå har fått avklart de medisinske forholdene, er det viktig også å få en vurdering av hva som er status, med utgangspunkt i det som er dagens lovverk.
Som jeg sa i mitt opprinnelige svar, mener jeg at dette dreier seg om en del problemstillinger som gjør at det også er naturlig å vurdere om dette bør løftes inn for Stortinget på en egnet måte. Jeg ser at det fra flere partier har kommet et ønske om at denne problemstillingen skal løftes inn i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven og en stortingsmelding om det. Det er et forslag som jeg absolutt skal ta med meg i dette arbeidet. Men på grunn av at denne saken nå sendes til en juridisk avklaring, har jeg også litt tid på meg til å tenke igjennom hva som er den beste og mest naturlige måten å håndtere dette på videre, for i utgangspunktet er jo Bioteknologinemnda og en stortingsmelding om dette knyttet til selve bioteknologiloven og ikke til abortloven, som denne problemstillingen er knyttet til.