Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Sigurd Hille (H) [12:52:23]: (ordfører for saken): Veldig kort: Stortinget vedtok, på bakgrunn av Prop. 112 L for 2011–2012, lov om ny fellesordning for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Denne ordningen er det som ble kalt a-ordningen, eller mer presist: a-opplysningsloven.
Formålet er at arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger kun skal rapporteres inn til ett sted og dermed unngå dobbeltrapportering til flere etater.
I denne saken, Prop. 48 L for 2013–2014, foreslås det ytterligere forenklinger. Endringsforslagene her er i all hovedsak av lovteknisk karakter, og tilpasningene berører a-opplysningsloven, ligningsloven, skatteloven, bokføringsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven § 24-2.
Opplysningene skal leveres elektronisk dit Skattedirektoratet bestemmer. Slik det fremgår, vil Skattedirektoratet motta opplysningene og være ansvarlig for behandling av personalopplysningene, herunder videreformidle disse til andre relevante etater.
Samtlige partier, med unntak av Venstre, har i finanskomiteen sluttet seg til proposisjonens innhold og regjeringens merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget. Flertallet har vektlagt at de foreslåtte ordningene vil føre til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene. Opplysningene og kontrollen knyttet til disse vil gi langt bedre kvalitet enn tidligere.
Endelig er det beregnet at det vil gi betydelige årlige økonomiske innsparinger for arbeidsgiverne, stipulert til 500–600 mill. kr, når ordningen er fullt innkjørt.
Det vises for øvrig til proposisjonen, og Stortinget rådes til å gjøre vedtak til lov, slik det fremgår av innstillingen.
Tom E. B. Holthe (FrP) [12:54:52]: Bare kort: Jeg tenker litt bakover i tid, og rundt juletider, da vi var i ferd med å vedta et budsjett, fikk vi høre at vi var i ferd med å vedta noe som var retningsløst, og som gikk i feil retning – noe som jeg selvfølgelig ikke var helt enig i da. Jeg mener også at tilleggsproposisjonen den gangen ga tydelige signaler om at regjeringen ville starte et forenklingsarbeid, noe som også denne saken er en del av, og som mange av oss faktisk gleder oss over.
Det er kanskje ikke den største saken, men den sparer næringslivet vårt for 500–600 mill. kr i året. Dersom vi legger mange sånne saker oppå hverandre, vil besparelsen og ikke minst reduksjonen i rapportering for næringslivet bli betydelig.
Mange med meg gleder seg over forenklingen som er startet av regjeringen, og vi er fortsatt utålmodige og venter på mange liknende saker, men vi er glade for utviklingen som er startet.
Terje Breivik (V) [12:56:13]: Me behandlar no ei sak der det er stor grad av semje, og der ei rekkje av tiltaka er gode og vil over tid gje innsparingar.
Venstre støttar hovudinnhaldet i proposisjonen, men har i likskap med mange av høyringsinstansane motførestellingar til forslaget om å fjerna den nedre grensa for innmelding av arbeidstakarar. Me deler synspunkta som er komne fram i høyringa frå m.a. NHO, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Nærings- og handelsdepartementet, Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund, NKK, m.fl. om at forslaget om å fjerna den såkalla firetimarsregelen vil medføra ei heilt unødvendig auka rapporteringsbyrde for dei minste bedriftene.
Det er nok å visa til høyringsfråsegna frå NKK, der det vert påpeikt at konsekvensane av forslaget neppe er utgreidde, og til høyringsfråsegna frå NHO, der det vert påpeikt at det ikkje er gjeve nokon omtale av nytteverdien av innrapportering av denne typen arbeidsforhold. Venstre støttar derfor ikkje den føreslåtte endringa i folketrygdlova § 25-1.
Eg vil vidare påpeika at ei rad høyringsinstansar har gjeve uttrykk for at den særskilde innrapporteringsfristen etter Aa-registerforskrifta vert oppfatta som svært knapp. Venstre deler det synet, som òg m.a. Finans Norge gjev uttrykk for i si høyringsfråsegn, at prøveordninga med månadleg innrapportering burde verta gjord permanent. Me kan ikkje sjå at Finansdepartementet brukar negative erfaringar med prøveordninga som argument for å vidareføra dagens ordning.
Eg sluttar meg heilt og fullt til Nærings- og handelsdepartementets syn om at det kan sjå ut som at omsynet til behova til etatane til dels har overskygd hovudføremålet med a-ordninga, som er ei forenkling av arbeidsgjevars innrapportering av tilsetjingsforhold og inntektsopplysningar. Venstre er av den oppfatninga at det ikkje er forenklande for arbeidsgjevar om dagens frist vert vidareført.
Ein liten overordna refleksjon til slutt: I dag behandlar me to saker der me kunna ha gjort kvardagen enklare for småbedriftene. Det gjeld denne saka, og det gjeld regjeringa sin motstand mot å implementera kapitaldirektivet til EU når det gjeld mildare kapitalkrav for kreditt til småbedrifter. Det store fleirtalet vel å gjera kvardagen litt vanskelegare for desse verksemdene.
Det har unekteleg eit svakt lys av parodi over seg at det partiet som heile tida hevdar at dei er for den vesle mannen og den vesle bedrifta og mot det store systemet, no konsekvent vel systemet. Venstre har slagordet «Folk fyrst», og med dagens stemmegjeving viser me at me meiner alvor med nettopp det.
Tore Hagebakken (A) [12:59:32]: La meg først gjøre det klart at dette ikke blir et langt innlegg.
Jeg vil gi ros til den sittende regjeringa og stortingsflertallet for en flott gjennomføringsevne når det gjelder et forenklings- og innsparingsopplegg – presentert i dag – som den forrige regjeringa påbegynte. Her er vi sammen om de gode tingene.
Jeg vil også gi honnør til saksordføreren for å ha hatt en enkel og god prosess, som har endt opp i en god innstilling.
Statsråd Robert Eriksson [13:00:18]: La meg først få meddele at den rosen som kommer fra representanten Hagebakken, trykker regjeringen naturlig nok til sitt bryst og tar godt vare på.
Den saken vi i dag behandler, er, som det riktig påpekes, en sak som har vært behandlet tidligere i Stortinget, og den gjelder a-opplysningsloven, som ble vedtatt i juni 2012. Det vi gjør nå, er rett og slett å tilpasse folketrygdens regler, og jeg mener – og regjeringen mener – at det er en betydelig forenkling også for de små og mellomstore bedriftene. Jeg har selv vært arbeidsgiver og drevet en liten bedrift, der man måtte sende inn ansatteopplysninger, lønnsopplysninger og skattetrekkopplysninger til både Skatteetaten, Nav og SSB. Det at man nå får samlet dette og bare skal sende disse opplysningene én plass, er en betydelig forenkling og vil gjøre hverdagen mye lettere og mye bedre for bedriftene. Forslaget som behandles, viser rett og slett at man forenkler og avbyråkratiserer, både for folk flest og for bedriftene.
Jeg har lyst til å kommentere et lite forhold som ble framsatt av representanten Breivik fra Venstre. Jeg skjønner hans bekymring og hans argumentasjon når det gjelder firetimersregelen hvis man utelukkende ser på høringssvarene som kom i den første høringsrunden. Men ser man også på det som står i proposisjonen, der man setter en nedre grense for meldeplikt når det gjelder beløp, som harmoniseres med det som skal innrapporteres til skattemyndighetene, vil også det være en betydelig forenkling. Man må se på det som ligger i proposisjonen, og ikke bare på det som ligger i høringene.
Jeg er opptatt av at jobb i inntil fire timer også kan ha betydning for rett til dagpenger og rett til sykepenger. Og ikke minst når vi nå skal implementere ny uføretrygdordning, der man til enhver tid skal kunne utnytte restarbeidsevnen sin, og der inntekt kan variere, vil det være svært fornuftig at man har kontrollen og gir riktig ytelse til de menneskene som skal ha de korttidsytelsene og uføretrygd. Derfor vil det være fornuftig at man har fjernet den firetimersregelen og satt en nedre beløpsgrense for å kunne tilby riktige og enkle ordninger også til disse menneskene til riktig tid. Avslutningsvis er jeg svært glad for at vi har en bred tilslutning i Stortinget til denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven og i
skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:
§ 5-2 nr. 1 første punktum skal lyde:
Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker.
§ 5-2 nr. 1 bokstav f til k skal lyde:
f. honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk,
g. reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under bokstav a til f,
h. lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,
i. godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning,
j. godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet,
k. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
§ 5-2 nr. 1 bokstav l oppheves.
§ 5-9 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
h. boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11 om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne,
i. den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art.
§ 5-11 nr. 3 skal lyde:
§ 5-12 nr. 2 bokstav c og ny bokstav d skal lyde:
c. gi bestemmelser om hvordan opplysninger skal gis,
d. gi bestemmelser om innholdet i sammenstilling som nevnt i § 5-11 nr. 3 tredje punktum og bestemme at sammenstillingen oversendes skattyter i en bestemt form.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 25-1 annet ledd skal lyde:
Den som er arbeidsgiver, plikter å sende melding til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Meldingen leveres på det stedet og på den måten som er bestemt i a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter.
§ 25-3 skal lyde:
§ 25-3 Gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til arbeidstakerregisteret mv.
Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver gebyr, tvangsmulkt eller begge deler når arbeidsgiveren har gitt uriktige opplysninger i strid med § 25-1 andre ledd med tilhørende forskrifter og § 25-10 med tilhørende forskrifter.
Gebyr kan ilegges når korrekte opplysninger ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse.
Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å rette på forholdet. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse for hver dag etter utløpet av den nye fristen fram til korrekte opplysninger er levert.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.
Ilagt gebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan innkreve gebyret og tvangsmulkten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.
Departementet gir i forskrift regler om gebyr og tvangsmulkt. Det kan herunder gis regler om
a) hva som skal regnes som en forsømmelse
b) forholdet mellom bruken av gebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet
c) forholdet mellom gebyr og tvangsmulkt etter paragrafen her og a-opplysningsloven §§ 10 og 11
d) ettergivelse av ilagt gebyr eller tvangsmulkt
e) økt gebyr eller tvangsmulkt i gjentakelsestilfelle.
Ny § 25-3 a skal lyde:
§ 25-3 a Gebyr ved manglende oppfyllelse av arbeidsgivers plikter etter § 25-2
Dersom arbeidsgiver ikke innen fristen i § 25-2 tredje ledd har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen, eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Dersom pliktene ikke overholdes innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan også fatte vedtak om gebyr dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til dialogmøter etter folketrygdloven eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 annet og fjerde ledd. Gebyr etter denne paragrafen kan utgjøre seks rettsgebyr for hver unnlatelse. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet gir i forskrift regler om gebyr, herunder regler om ettergivelse av gebyr.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 5-15 første ledd bokstav i lyde:
i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for opplysningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i ligningsloven § 5-12, jf. § 5-2,
IV
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring skal § 5 annet ledd nr. 2 lyde:
V
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-10 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om skjerpet betaling for arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse av sine plikter etter denne loven.
VI
I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter:
a. ligningsloven § 5-2,
b. folketrygdloven §§ 24-2, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4,
c. skattebetalingsloven § 5-11 og
d. statistikkloven § 2-2.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Frist for levering av opplysninger
Opplysninger skal gis av den opplysningspliktige minimum en gang per kalendermåned.
Opplysninger om føderåd etter ligningsloven § 5-2 nr. 1 bokstav b kan leveres en gang per år og skal senest leveres samtidig med fristen for å levere opplysninger i januar i året etter inntektsåret.
Meldinger etter folketrygdloven § 25-1 andre ledd til arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker og om opphør av et arbeidsforhold skal leveres innen fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte, med mindre det gis dispensasjon i medhold av forskrift gitt med hjemmel i fjerde ledd i paragrafen her.
Departementet kan i forskrift gi regler om fristen for å levere opplysninger, herunder at det kan gjøres unntak fra fristen i tredje ledd.
§ 13 nr. 1 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning oppheves.
I § 13 nr. 3 skal endringen av folketrygdloven § 24-3 første ledd lyde:
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven.
I § 13 nr. 3 skal folketrygdloven § 25-10 andre ledd lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgiver skal opplyse om at utbetalingen eller fordelen til den ansatte er for en avvikende periode.
I § 13 nr. 4 skal endringen av skattebetalingsloven § 5-11 første ledd lyde:
Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekket for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Forsikringsselskap som er trekkpliktig etter § 5-4 tredje ledd, skal levere opplysninger om foretatt forskuddstrekk etter reglene i a-opplysningsloven. Selskap mv. som er trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd, skal levere opplysninger på den måte som departementet bestemmer.
I § 13 nr. 4 skal følgende setning tas inn foran setningen «§ 5-11 femte og sjette ledd blir annet ledd og tredje ledd»: «§ 5-11 femte ledd annet punktum oppheves».
VII
Folketrygdloven ny § 25-3 a trer i kraft straks. De øvrige endringene under I til V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Endringene under VI trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres først over II § 25-1.
Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling til II § 25-1 ble bifalt med 85 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.26.07)Presidenten: Det voteres så over I, resten av II samt III til og med VII.
Votering:
Komiteens innstilling til I, resten av II samt III til og med VII ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.