Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [17:33:42]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en grei oppgave. Forsterhjemsomsorgen er noe komiteen er opptatt av, og vi vil gjerne ha den bedre. Derfor er det også veldig flott at Venstre har tatt opp dette, med forslag om en NOU.

Representantforslaget fra Venstres Terje Breivik, Sveinung Rotevatn og Abid Q. Raja om en helhetlig gjennomgang av forsterhjemsomsorgen er et viktig innspill i debatten som har pågått i den senere tid. Der har vi sett at det er veldig mye bra som foregår, mange nye tanker og ideer som er i gang for å bedre omsorgen, men dessverre oppdager vi også at det er mangler og feil.

Forslaget som Venstre har fremmet, vil kunne føre til bedre løsninger for fosterbarn og fosterforeldre, rekruttering og oppfølging. Det er viktig å få vite hva en skal gjøre bedre, og få en bekreftelse på om en skal videreføre noe av det som virker.

Komiteen mener at alt det vi ser fungerer bra i dagens omsorg, er det viktig å videreføre. Samtidig er det viktig å erkjenne at det finnes uløste oppgaver, eller oppgaver som vi må løse bedre. Kvalitet og barns beste er viktige overordnede mål.

Statsråd Horne mener i sitt svarbrev at det er viktig at alle tiltak som er i gang, videreføres, og mener at vi ikke har tid til en NOU, fordi det kan ødelegge eller stoppe opp mye av det gode som skjer. En stortingsmelding er anslått å være ferdig i 2015, mot en NOU i 2017.

Komiteen mener at uansett hva som velges, må alle tiltak og planer fortsette. Verken en stortingsmelding eller en NOU skal eller bør stoppe det arbeidet.

Så langt er komiteen enig. Mens flertallet – Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – vil ha en stortingsmelding, vil mindretallet ha en NOU. Jeg regner med at flertallet vil begrunne sitt syn videre. Jeg regner også med at forslagsstillerne, som ikke sitter i komiteen, vil bidra i debatten og begrunne sitt forslag ytterligere.

Arbeiderpartiet ønsker å støtte forslagsstillerne fra Venstre i å lage en NOU. Gjennom en NOU kan alle sider ved fosterhjemsomsorgen utredes og sjekkes. Vi mener, som høringsinstansene – Fosterhjemsforeningen og FO – tydelig sa fra om i høringen, at tida det tar, er det verdt å bruke. En NOU innebærer at alle faglige instanser er med, den er mer faglig uavhengig, og den er mer faglig begrunnet. Det er viktig for høringsinstansene. Så kan vi etterpå få den politiske behandlingen som forankrer den kunnskapen vi får, og så se veien videre.

Det er mange sider som må gjennomgås. Jeg kan ramse opp: juridiske og økonomiske rammevilkår, ettervern, partsrettigheter, adopsjonsrett, lønn og pensjon for fosterforeldre, bruk av institusjon, tvang. Sånn kan jeg fortsette.

Vi har fått innspill om dette og mye, mye mer. Arbeiderpartiet er bekymret for om en stortingsmelding klarer å ta alt dette opp i seg og bli faglig godt nok forankret, slik at vi får alle til å være enige om utfordringsbildet – at vi får alle til å være enige om de løsningene vi velger, og at de løsningene er faglig godt begrunnet.

Venstres forslag er derfor det rette, og vi velger å høre på de faglige rådene som vi har fått. Vi har sjekket, vi har dobbeltsjekket, og høringsinstansene mener det samme: En NOU er det beste, en stortingsmelding er ikke nok.

Jeg mener at det er viktig for oss politikere å ha en god forankring når vi nå skal legge rammene for framtidas fosterhjemsomsorg. Vi skal legge rammene for fosterhjemsomsorgen langt, langt framover. Jeg håper at forslaget – som jeg nå tar opp på vegne av Arbeiderpartiet, fordi Venstre ikke sitter i komiteen – får flertall.

Presidenten: Representanten Sonja Mandt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mette Tønder (H) [17:38:11]: Først vil jeg benytte anledningen til å takke Venstre for å ta opp en viktig sak og få fortgang i den ved å fremme dette representantforslaget. Temaet er viktig for de barna det gjelder, og viktig for de voksne som tar på seg den formidable oppgaven det er å åpne hjemmet sitt for ett eller flere barn som trenger et sted å bo og bli elsket.

Det å skape trygge rammer for et barn som er kommet fra det utrygge, er en oppgave vi må ta på det største alvor. At alle barn får et tilbud tilpasset sine behov, må være overordnet. Det betyr at barnet må få si sin mening og fagpersoner sin. Det må gjøres en god kartlegging, slik at vi treffer med første plassering.

Barn og fosterforeldre må følges godt. Har man vært utsatt for traumer da man var noen år gammel, er det ikke sikkert at utfordringene kommer før ute i tenårene, f.eks. Derfor er god oppfølging av og et godt nettverk rundt fosterforeldre viktig, også rundt dem som det tilsynelatende går greit med akkurat nå.

For noen barn vil kanskje en institusjonsplass kombinert med fosterforeldre i en periode være bra. Vi må heller ikke glemme at for noen barn kan institusjoner også være nødvendig og ønskelig.

Høyre er utålmodig på vegne av barna og er derfor glad for at forslagsstillerne har kommet oss i møte med å være med på en utredning i form av en melding istedenfor en NOU. Venstre er like utålmodig på barns vegne, og jeg takker for det gode samarbeidet. En NOU kunne kanskje tidligst kommet i 2017. Nå får vi altså en melding og en gjennomgang av området før utgangen av 2015.

Statsråden har i denne saken kommet med et svært detaljert svarbrev som viser at dette er et område hvor regjeringen har ambisiøse målsettinger. Disse deler Høyre. Den sterke veksten i bruken av fosterhjem har ført til utfordringer på fosterhjemsområdet. Disse handler, som tidligere nevnt, om rekruttering, god utredning av barna før plassering, god oppfølging og veiledning av fosterforeldre og om fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Dette er forhold som er vesentlige for å rekruttere fosterforeldre og hindre utilsiktede brudd som gjør at barna må flytte unødvendig.

Det er allerede satt i gang flere tiltak og utredninger på dette området, men vi ser allikevel behovet for en gjennomgang og for at det trekkes noen linjer for hvordan morgendagens fosterhjem skal se ut. Samtidig er vi utålmodige og bekymret for det statsråden ga uttrykk for – at mens en stor offentlig utredning pågår, vil det være begrenset rom for større endringer på området. Det vil være unaturlig å sette i gang med de største endringene før en NOU har konkludert, dette i respekt for det arbeidet som skal gjøres.

Det er derfor viktig å korte ned tiden for utredninger og starte med gjennomføringen. Det kunnskapsgrunnlaget regjeringen har nå, og som vil være ytterligere komplettert i løpet av året, gir et godt grunnlag for å vurdere vesentlige sider ved fosterhjemstiltaket. Derfor fremmet vi forslaget om en egen stortingsmelding innen utgangen av 2015.

Jeg tar hermed opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Mette Tønder har tatt opp forslaget hun viste til.

Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [17:41:54]: I denne salen for ett år siden ble det fremmet følgende forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å igangsette en offentlig utredning av fosterhjemsomsorgen.»

Nå vil ikke Høyre ha noen NOU. De synes det holder med en stortingsmelding.

Hvilke vurderinger og ny informasjon gjør at Høyre nå mener det ikke er nødvendig å høre på noen av høringsinstansene når det gjelder en offentlig utredning – at det holder med en stortingsmelding?

Mette Tønder (H) [17:42:27]: Høyre er utålmodig på vegne av barna. Når vi nå får informasjon om alle utredningene som er på plass, i tillegg til all informasjonen som allerede ligger der, mener vi at man får en god gjennomgang ved å få en melding. Det kan vi altså få i 2015. En NOU får vi kanskje i 2017 – og så en melding etter det. Vi er utålmodige på vegne av barna. Derfor går vi inn for dette forslaget.

Sonja Mandt (A) [17:42:57]: Kan jeg da tolke representanten Tønder slik at høringsinstansene, altså Fosterhjemsforeningen, forskere og FO, ikke er utålmodige på vegne av barna, og at de ikke ønsker det beste for barna? Høringene var tydelige og klare på at vi bør bruke den tiden som en NOU tar, fordi det er det viktigste for å få faglig forankring.

Hva er det som gjør Høyre mer utålmodig når det gjelder barns beste, enn de høringsinstansene jeg refererer til?

Mette Tønder (H) [17:43:29]: Jeg har stor respekt for høringsinstansene, og jeg har stor respekt for meningsforskjellen som ligger hos høringsinstansene. Vi går inn for en melding for å få en god gjennomgang og en god oversikt over det vi allerede har utredet.

Jeg har hørt at vi i løpet av debatten har blitt kalt utredningsregjeringen av Arbeiderpartiet. Det var i en annen sak. Vi ønsker ikke å være det, og vi går nå for en melding for å få aktivitet på området.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:44:14]: For å følge opp det representanten Sonja Mandt tok opp, er spørsmålet egentlig følgende:

Når man lander på å gå inn for en stortingsmelding i stedet for å gå inn for en NOU og en stortingsmelding, betyr vel det at man mener det finnes nok kunnskap? Det høringsinstansene mener, er at det er behov for å sammenfatte, gjennomgå og systematisere denne kunnskapen på en bedre måte, sånn at man får en helhetlig og samlet oversikt.

Hva er det som gjør at representanten mener noe helt annet enn det flesteparten av høringsinstansene mener om dette?

Mette Tønder (H) [17:43:29]: Representanten har lyttet til det statsråden har gitt oss av informasjon. Jeg har aldri fått et så fyllestgjørende brev i en Dokument 8-sak noen gang – man ramser opp alle de utredningene som allerede er gjort. En melding skal jo sammenstille dette, den skal se på veien videre, og den skal gi oss et svar på hvordan morgendagens fosterhjem skal se ut. Derfor går vi inn for forslaget vi her fremmer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Stordalen (FrP) [17:45:44]: Jeg vil takke representantene Terje Breivik, Sveinung Rotevatn og Abid Q. Raja for å ta opp en viktig sak. Jeg vil si det sånn at nesten alt de tar opp av problemstillinger, er jeg enig i. Jeg synes de peker på en masse som er interessant – mange viktige ting.

Jeg vet at de er utålmodige i Venstre. Det er vi i Fremskrittspartiet også. Vi er utålmodige på vegne av barna, fosterhjemsforeldrene og alle som jobber innenfor fosterhjem og med plassering av barn. Fremskrittspartiet har rett og slett ikke tid til å vente på en NOU og sette alt på vent.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet nå er veldig opptatt av en NOU og skriver i merknadsform at dette har vært et kjent problem i et par tiår. Det har vært så store endringer at nå er det på høy tid. Hvis man har vært opptatt av det de siste tiårene – siden det har vært utfordringer – hvorfor gjorde man ikke noe de forrige åtte årene? Hvorfor stemte ikke Arbeiderpartiet ja sist dette var oppe? Det blir spørsmålet mitt.

Det har gått ytterligere et par år, og fortsatt skal man sette det på vent. Dette står ikke til troende. For Fremskrittspartiet er barna det viktigste – og fosterhjemsforeldrene og kvaliteten. Vi vet at utilsiktede flyttinger er en stor utfordring.

Jeg synes det er betenkelig når et parti som har sittet i regjering i åtte år, som peker på den store utfordringen og de store forskjellene de siste tiårene, ikke har gjort noen ting. Jeg er glad for at vi har Venstre, som er så opptatt av fosterhjem og fosterhjemsordningen – sammen med regjeringspartiene. Det er jeg glad for, for nå kan vi få handling. I stedet for å sette ting på vent kan vi få handling – til det beste for dem det gjelder, og det såreste som finnes, nemlig våre fosterhjemsbarn.

Det er ikke så mange dager siden sist vi diskuterte i denne salen hvordan man skal kunne forebygge og forhindre unødige omsorgsoverdragelser. Det er mange ting som må gjøres, og som burde vært gjort for lenge siden. Jeg er helt enig med Arbeiderpartiet – det har skjedd en masse de siste par tiårene. Derfor vil Fremskrittspartiet at vi skal få en melding og konkret handling. Vi har en masse tiltak som ligger klare allerede, og – som statsråden skriver – masse som er på gang. Jeg har tro på framtiden og på at vi endelig får handling, ikke bare planer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [17:48:36]: Det er interessant å høre på representanten Stordalen. Samtidig er det litt vanskelig å få tak i hva Fremskrittspartiet faktisk mener. For under ett år siden var man veldig kritisk til de politiske prioriteringene som ble foretatt når det gjaldt fosterhjemsomsorgen. Den forrige regjeringen satte i gang et stort forskningsarbeid, og det har i ettertid kommet en forskningsrapport som peker på at det er behov for å se tiltak i sammenheng. Alle instanser som jobber med fosterhjemsproblematikk, mener at det er behov for å se på dette gjennom en faglig tilnærming – ikke en politisk melding, som en stortingsmelding er.

Hvorfor er det sånn at man for ett år siden så behovet helt klart og satte i gang et arbeid for å få mer kunnskap, men nå ikke vil ta i bruk den kunnskapen man har fått?

Morten Stordalen (FrP) [17:49:33]: Hadde den foregående regjeringen, som også representanten Aasrud var en del av, satt i gang arbeidet den gangen, hadde man vært ett steg nærmere – enda et år nærmere. Man har brukt ytterligere et år. Hvis man har sett Brennpunkt og en rekke reportasjer de siste månedene, vet man at vi ikke har tid til å vente. Vi er nødt til å begynne å handle. Fremskrittspartiet vil ikke sette tiltak for barna på vent fordi vi skal ha planer. Nå er det viktigere å handle, og derfor gjør vi det med en lang rekke tiltak. Det er mange kjente parametere, og så får vi heller se senere om man skal gjøre andre ting i tillegg. Men nå er det mange ting som ligger klart, og dem er Fremskrittspartiet villig til å sette i gang med.

Rigmor Aasrud (A) [17:50:14]: Jeg må bare minne representanten Stordalen om at de siste ni månedene er det hans parti som har sittet i regjering, og da vil jeg konkret spørre: Hvilke handlinger er det man nå har satt i gang, og som vi ser noen resultater av i f.eks. revidert budsjett, når det gjelder fosterhjemsomsorgen?

Morten Stordalen (FrP) [17:50:33]: Jeg tror nok representanten Aasrud også kan lese av svarbrevet til statsråden, og har fått med seg i debatten, at det kommer mye handling framover, og at man ikke bare setter dette på vent, slik nå Arbeiderpartiet tydeligvis ønsker. Det er litt rart, for jeg vil heller stille spørsmålet tilbake til representanten Aasrud: Hva er det som nå har endret seg, siden man selv sa nei i forrige regjering?

Rigmor Aasrud (A) [17:50:57]: Jeg kan svare på det, for en av de viktige tingene som var en oppfølging av den stortingsmeldingen som ble behandlet her for ett år siden, var at man satte i gang et stort forskningsarbeid. Det har kommet en forskningsrapport som peker på behovet for en NOU, og det er kunnskap som vi synes det er fornuftig å ta innover oss. Derfor mener vi at det er grunnlag for en NOU der man kan se ting i sammenheng.

Så er det interessant hvis det skal bli sånn at hver gang man har behov for å sette i gang en NOU, som jeg regner med også Solberg-regjeringen kommer til å benytte seg av, skal man sette ting på vent. Snarere tvert imot: Selvsagt går det an å jobbe med forbedringer og utvikling av tjenester selv om man har et NOU-arbeid på gang. Hvis ikke vil man ikke kunne få ny kunnskap inn, og det tror jeg ingen av oss er tjent med.

Morten Stordalen (FrP) [17:51:43]: Når det gjelder NOU, er ikke jeg mot NOU-er som prinsipp. Men nå snakker vi om barn – fosterhjemsbarn – og fosterhjemsforeldre i en fortvilt situasjon. Vi snakker ikke om ting eller om systemer, vi snakker om mennesker – også fosterhjemsforeldre – i den mest sårbare situasjonen. Det er en fortvilt situasjon.

Jeg tror også representanten Aasrud har lest om, og sett på tv, en rekke saker, en rekke tragiske hendelser, en rekke triste saker som er en følge av at systemet er feil. Så vet vi at det er en del kjente parametere vi kan gjøre noe med nå, fortløpende. Ergo mener i hvert fall jeg at dette ikke er tiden for å sette ting på vent. Nå er det på tide med handling.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Geir S. Toskedal (KrF) [17:52:43]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for at de vil fremme et viktig og godt gjennomarbeidet forslag. Kristelig Folkeparti har vært engasjert i å bedre fosterhjemstilbudet lenge og har ved flere anledninger tatt til orde for en handlingsplan for full fosterhjemsdekning og en stabilitetsreform i barnevernet. Barn som må flyttes fra hjemmet sitt, trenger et stabilt og trygt omsorgstilbud, og for de fleste vil fosterhjem være det beste tilbudet. Når det offentlige da beslutter å ta barna ut av hjemmet deres, er det uakseptabelt at vi ikke stiller opp med et fullgodt omsorgstilbud umiddelbart.

Fosterforeldre gjør en uvurderlig innsats for barna det gjelder, og for samfunnet. Dette er en jobb vi må verdsette og legge til rette for på en god måte. Det skal ikke være møtet med det offentlige som gjør jobben for krevende, sånn som vi i noen tilfeller dessverre har hørt at det kan være.

Dette handler ikke om motvilje i barnevernet, men om ressursmangler og at det kan mangle kunnskap og kompetanse. En god plassering er når et barn får komme til en fosterfamilie som er motivert og forberedt på hva dette barnet har med seg av bagasje inn i relasjonen. Disse barna har opplevd store mangler i omsorgen, og mange har opplevd overgrep, noe som selvfølgelig kommer til uttrykk i oppførsel og evne til å danne gode relasjoner. Derfor er det viktig å se på måten barnet blir utredet på før barnevernet finner en familie, og hva slags informasjon, oppfølging og veiledning fosterforeldrene får, slik at de kan håndtere denne oppgaven på en god måte.

Å være fosterfamilie ser ut til å kreve mer og mer av familien, og bruken av frikjøp øker. Det er viktig å ta en gjennomgang av fosterforeldrenes rettigheter knyttet til pensjon og trygd. Slik det er i dag, får ikke fosterforeldre som frikjøpes, opparbeide seg pensjonspoeng mens de er hjemme og gjør denne viktige jobben for samfunnet. Frikjøp fører også i de fleste tilfeller til tap av inntekt. Kravene til fosterforeldre har endret seg, og da må vi også være villige til å se på om ordningen rundt dem trenger forandring. Dette vil være svært viktig å utrede i forbindelse med en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen.

For Kristelig Folkeparti har det i denne saken vært viktig å sørge for at vi får en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen, og vi har derfor hatt en god dialog med forslagsstillerne. I dag kommer vi til å stemme for tilrådingen fra komitéflertallet om at det utarbeides en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015, sammen med forslagsstillerne i Venstre. Dette er fordi vi ønsker at alle gode tiltak som statsråden viser til i sitt svarbrev, skal iverksettes, noe som kunne ha blitt forsinket ved en offentlig utredning, som vil ta flere år. Det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang som ser på alle utfordringer i et livsløpsperspektiv, og at det kommer konkrete forslag til forbedringer.

Vi forventer nå at regjeringen kommer med en melding som inneholder dette, og hvis det mot formodning ikke skjer, er det kort vei fra ord til handling her i Stortinget.

Jenny Følling (Sp) [17:56:25]: Takk til Venstre, som tek opp ei viktig sak. Senterpartiet vil støtte forslaget om å setje i gang ein NOU.

Barn som ikkje kan bu heime hos sine eigne foreldre, må få tilbod i fosterheim eller institusjon. Fosterheim er det vanlegaste plasseringstiltaket, og forslagsstillarane viser til at det per 31. desember 2012 er i alt 10 254 barn og unge som er plasserte i forsterka og ordinære fosterheimar. Det er nyleg lagt fram ein forskingsrapport som viser at forskarane anbefaler at det blir sett i gang ei offentleg utgreiing med formål å få ein heilskapleg gjennomgang av fosterheimsinstituttet.

Eg høyrer det blir snakka om at endeleg skal vi få handling, ein har berre prata, ein har sett ting på vent. Eg synest det er litt manglande respekt for alle dei som i heile Noregs land gjer jobben og yter omsorg. Det vi snakkar om, er framtidas fosterheimar. Det er kjent at med auka bruk av fosterheimsplasseringar får ein utfordringar knytte til å rekruttere tilstrekkeleg mange fosterheimar av god kvalitet, og ventetida for fosterheimar har auka. Dette gjev grunn til uro. Dette må vi gjere noko med.

Det gjev grunn til uro at det var auke i den kommunale eigendelen for institusjonar utan tilsvarande auking i fosterheimar. Dette styrkjer incentiva til at barnevernstenesta kan velje fosterheim framfor institusjon av økonomiske omsyn, og at barn som burde ha vore plasserte i institusjon, blir plasserte i fosterheim. Dette vil kunne resultere i fleire utilsikta plasseringar, og vi veit at det er uheldig for barn. Det er alvorleg både for barn og fosterforeldre når ein blir flytta unødig.

God oppfølging og føreseielege vilkår kan både auke rekrutteringa av fosterheimar og hindre at etablerte fosterheimar må gje opp. I dag er det store forskjellar mellom statlege og kommunale fosterheimar, og det er behov for sterkare nasjonale føringar for heile fosterheimsomsorga. Fosterheimsforeininga har løfta behovet for ein nasjonal gjennomgang og meiner at ein sånn gjennomgang er nødvendig å få gjort. Dette støttar Senterpartiet.

Senterpartiet meiner at spørsmålet om framtidas fosterheimsordning er så viktig at det krev den typen innspel som berre ein NOU kan gje. Vi er alle einige om at fosterheimar skal vere hovudtiltaket når barn og unge ikkje lenger kan bu heime, men vi har ikkje diskutert innhaldet i fosterheimstilbodet på brei basis. Regjeringa varslar no ei stortingsmelding. Senterpartiet meiner at dette ikkje er tilstrekkeleg, og at fosterheimsomsorga treng ein grundig gjennomgang. Eit argument vi gjerne møter i diskusjonen, er om ei NOU er nødvendig når det likevel skjer så mykje fagutvikling på fosterheimsområdet. Vi meiner ja. Forsking syner at fagutvikling skjer på det som til kvar tid blir opplevt som behov på feltet. Vårt poeng er at det ikkje er bevisst politikk som styrer utviklinga. Så er spørsmålet om ei NOU vil stanse opp den pågåande utviklinga. Vi meiner at det vil ho ikkje. Forskings- og utviklingsarbeidet og anna fagutvikling vil gå parallelt og vil i seg sjølv gje viktige innspel til eit NOU-arbeid. Men det viktigaste er korleis vi skal få ei heilskapleg og gjennomtenkt utvikling på fosterheimsfeltet spesielt og på barnevernsfeltet generelt.

Eg meiner spørsmålet om framtidas fosterheimsordning er så viktig at det krev den typen innspel som berre ei NOU kan gje, for vi er alle einige om at fosterheim skal vere hovudtiltaket når barn ikkje lenger kan bu heime.

På bakgrunn av denne grunnleggjande betydninga støtter Senterpartiet ei NOU, men vi vil òg stemme for innstillinga sekundært.

Terje Breivik (V) [18:01:47]: Takk til saksordføraren for eit grundig og godt arbeid.

Oppveksten legg det viktigaste grunnlaget for moglegheitene og føresetnadane eit barn har til å realisera eigne draumar livet ut. For barn som har ein familiesituasjon som endar opp med omsorgsovertaking, er fosterheim det prioriterte alternativet. Dei aller fleste barna som må flytta frå opphavlege foreldre eller føresette, treng nye, nære omsorgsrelasjonar innanfor ein heim. Behovet for fosterheimar er aukande. I åra framover må me rekruttera minst 1 000 nye fosterheimar årleg.

Fosterheim er vurdert som det viktigaste omsorgstiltaket for barn under omsorg. Ja, fleire enn åtte av ti plasseringar er i fosterheimar. Å driva eit sånt arbeid utan at me tileignar oss mest mogleg relevant kunnskap, er derfor eit unødvendig eksperiment med noko av det dyraste me har: sårbare barn. Å unngå fosterheimsplasseringar som ikkje fungerer godt for barna det gjeld, må vera målet. Eitkvart barn som må flytta mellom ulike fosterheimar og/eller ulike omsorgstiltak, og sånn får ein unødvendig utrygg barndom, er eitt barn for mykje.

Å gjera det meir attraktivt å vera fosterheim er viktig, både for kvantiteten og for kvaliteten. Sjølv om attraktivitet i denne samanheng òg handlar om økonomi, er det primært idealisme som er drivkrafta for dei som tek på seg eit fosterheimsansvar. Skal me motivera fleire til å utføra ei så viktig samfunnsoppgåve, å ta vare på dei me alt har, handlar det derfor vel så mykje om oppfølging, støtte og samspel med barnevernet, både før, særleg undervegs og i etterkant av ei «avslutta» plassering – avslutta står i hermeteikn, fordi regelen er at relasjonane som vert knytte i gode fosterheimar, er livsvarige. Dessverre veit me at langt ifrå alt fungerer like godt i så måte i dag. Meir kunnskap, ikkje minst om å sjå ting i samanheng, er det prekært behov for.

Som ein av forslagsstillarane bak saka me no handsamar, er eg svært glad for at me no set i gang arbeidet med ei stortingsmelding om fosterheimsomsorgen som alt neste år skal vera ferdig. At komiteen er så tydeleg som han er, både fleirtalet og mindretalet, om kor viktig intensjonane i forslaget frå Venstre er, gjer meg oppriktig glad og optimistisk på vegner av barna og både noverande og framtidige fosterheimar. Eg og Venstre vel òg å ta ministeren på ordet når ho er så tydeleg som ho er i svarbrevet til komiteen, på at omvegen om ei NOU ikkje er nødvendig. Ingenting er betre enn om ein oppnår det same direkte i ei stortingsmelding alt til neste år, enn å måtte venta i dei to til tre åra eit NOU-arbeid tek, for så igjen å venta på ei stortingsmelding i kjølvatnet av ei slik NOU.

Venstre har likevel tydelege forventningar til stortingsmeldinga, som me reknar med at ministeren kan kvittera ut alt i dag. Meldinga må ha heilt klare målsettingar, konkrete tiltak med påfølgjande ressursar for heile fosterheimsomsorga og bør m.a. omhandla følgjande:

• Meir kunnskap om kva type omsorgsplasseringar som svarar på barnas behov, no og på sikt: fosterheimar, institusjonar, SOS-barnebyar, tobasesystem mv.

• Samværsordningar

• Tilbakeføringar av adopsjonar

• Delvise partsrettar til fosterforeldre

• Rammer for rettleiing og oppfølging av fosterheim

• Fosterheimsundervisning i høgskulen

• Auka kunnskap om kommunen sitt arbeid med fosterheim

• Oppfølging av biologiske foreldre

• Rolla til institusjonar for utgreiings-, behandlings- og omsorgsbehov

Lista er sjølvsagt ikkje uttømmande.

Me treng eit krafttak i fosterheimsomsorga. Kunnskapen må setjast inn i ein politisk og fagleg samanheng for å kunna vidareutvikla ei god retning for fosterheimsarbeidet. For Venstre er det viktig å unngå ein lappeteppepolitikk framover når det gjeld barn og unge som kjem under offentleg omsorg. Dei er vårt ansvar. Stortingsmeldinga og ikkje minst tiltaka ho utløyser, må sjølvsagt spegla av det.

Heilt avslutningsvis: Til dei forslaga som SV har lagt på bordet i dag, vil eg oppmoda SV om å gjera om forslag nr. 3 til eit oversendingsforslag og håpar òg at ministeren kan stadfesta at ho vil ta det til følgje, for det er eigentleg heilt logisk at det er med i ei stortingsmelding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [18:07:01]: Det var et godt forslag Venstre i sin tid la fram for Stortinget, så godt at vi ønsker å støtte det. Så har Venstre i mellomtiden trukket seg og vil heller gå for en melding, til tross for at de høringsinstansene som var involvert, sa at det nettopp er en NOU vi trenger.

Normalt er det jo sånn at hvis vi politikere møter massiv motbør fra høringsinstansene når vi fremmer et forslag, må vi tenke over om vi er på riktig vei, men hvis vi får massiv støtte for forslagene våre, føler vi kanskje at vi er på riktig vei. Nå fikk faktisk Venstre massiv støtte fra dem som var på høring, for å gå for en NOU og ikke en stortingsmelding.

Hva var det egentlig i høringen som gjorde at Venstre gikk imot? Hva var det som overbeviste Venstre om at en NOU ikke var riktig?

Terje Breivik (V) [18:07:54]: Ein av styrkane med demokratiet er jo at ein kan ta til seg ny kunnskap undervegs i behandlinga og drøftinga av ei sak. Det brevet som komiteen fekk frå ministeren, supplert med utfyllande informasjon i forhandlingane her på huset, tidsfaktoren ei NOU krev og den eventuelle meirkunnskapen ei NOU vil representera, vurdert opp mot det prekære behovet som er her – her og no – har gjort at Venstre meiner at ei stortingsmelding til neste år er betre enn ei i 2017–2018.

Arild Grande (A) [18:08:34]: Ja, jeg er helt enig med Breivik i at man selvsagt ikke må vente for lenge med tiltak, og jeg håper at regjeringen er aktiv med å fremme tiltak for dette viktige området – kontinuerlig. Jeg håper ikke signalene om at en NOU ville ha ført til at alle tiltak ble satt på vent, betyr at alle tiltak nå skal settes på vent fram til meldingen kommer. Jeg mener at når man ser et behov, og når man har tiltak klare, bør man fremme dem fortløpende og ikke sitte og vente på at et sånt arbeid gjennomføres. Mange av de tiltakene som ble skissert av Breivik på talerstolen, er viktige, men en rød tråd gjennom det han leser opp, er at det trengs kunnskap om disse tingene, og det er nettopp gjennom en NOU at man kan sikre at den kunnskapen kan gis.

Hvorfor er man så redd for å hente inn den kunnskapen parallelt med at man jobber for fortløpende tiltak?

Terje Breivik (V) [18:09:38]: Berre for å minna Grande om grunnleggjande sosialliberal ideologi: Dei ein viser tillit, tek ansvar. Eg har sjølv hatt gleda av å sitja i denne salen og diskutera barnevern i ulike fasettar og høyra på ministeren. Eg er ikkje i tvil om at ho meiner alvor på dette området, og at ho kjem til å engasjera seg i dette. Me har i utgangspunktet tillit til det ho skriv og seier undervegs i denne behandlinga. Så har eg heller ingen vanskar med å seia, som Kristeleg Folkeparti sa frå talarstolen i stad: Viss det, i motsetnad til det ein forventar, skulle vera feil, er vegen veldig kort i neste omgang, altså alt i 2015, til òg å ta representanten Grande på ordet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:10:34]: Tusen takk til forslagsstilleren for å ta opp dette forslaget. I likhet med forrige replikant synes jeg at det forslaget er så godt at det bør støttes.

Vi kan gjøre to forskjellige ting i spørsmålet om fosterhjem: Enten kan vi si at her mangler vi kunnskap, vi trenger mer kunnskap, og derfor bør vi lage en NOU for å samle og sette sammen den kunnskapen som trengs for å lage god politikk. Det er den tilbakemeldingen som vi har fått fra høringsinstansene og gjennom de rundene vi har hatt, og derfor støtter vi Venstres originale forslag om å lage en NOU. Samtidig ser vi ingen gode grunner til ikke å støtte Solveig Horne og regjeringen i at de ønsker å lage en stortingsmelding fordi de mener at de allerede har nok kunnskap til å sammenstille dette på en god måte.

Så vi ender opp i en situasjon der SV kommer til å støtte regjeringen i det de ønsker, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, å lage en stortingsmelding, men også å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet om å lage en NOU.

Som en appell til ministeren vil jeg si at når det er så mange som sier at det er behov for mer kunnskap og mer sammenstilling av fakta, da er det ikke dumt om man – selv om man ønsker å være offensiv og lage en stortingsmelding og sette sitt stempel på dette og ikke vente i tre år med å lage en stortingsmelding – i løpet av den stortingsmeldingen kanskje bestemmer seg for at det hadde vært fornuftig å lage en offentlig utredning i tillegg, siden det ikke får flertall nå. Disse tingene står ikke i motsetning til hverandre, men kan tvert imot være med på å understøtte en videreutvikling av den politikken en ønsker å legge fram.

Jeg vil advare mot å gjøre sånn som Morten Stordalen gjør, å dra inn stråmannargumentasjon i debatten, for det er ingen her som har tatt til orde for å vente med tiltak. Alle sier veldig tydelig fra, også i innstillingen, at det er ikke slik at om en eventuelt skulle få flertall for en offentlig utredning, noe vi ikke får i denne salen i dag, må ikke det være til hinder for at regjeringen gjennomfører det man mener er gode ting som fungerer. Derfor vil jeg advare mot å dra inn en slik type stråmannsargumentasjon.

Vi fremmer altså i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fosterbarnas egne erfaringer og råd kommer godt fram i den offentlige utredningen som skal utarbeides, og at fosterbarna får gi sine råd til eventuelle forslag som blir fremmet.»

Men vi ber i tillegg Solveig Horne og regjeringen

«sikre at fosterbarnas egne erfaringer og råd kommer godt fram i stortingsmeldingen som skal utarbeides, og at fosterbarna får gi sine råd til eventuelle forslag som blir fremmet».

Siden man ikke nå går runden med en offentlig utredning, er det ekstremt viktig at fosterbarna – i hele prosessen – trekkes inn og får gi sin stemme. Og jeg merket meg appellen fra Venstres representant om å gjøre dette om til et oversendelsesforslag. Vi kan gjøre dette om til et oversendelsesforslag hvis regjeringen og statsråden bekrefter at hun har til hensikt å sikre akkurat dette.

Jeg vil henvise til Elisabeth Backe-Hansen, som er leder for forskningsprogrammet og NOVA Rapport 16/2013, som har gitt viktige innspill og oppfordret sterkt til at det utformes en NOU på bakgrunn av en bred, forskningsbasert erfaring på feltet. Hun var prosjektleder for det fireårige forskningsprogrammet om fosterhjem, som ble avsluttet i januar i år, og konklusjonen i det forskningsprogrammet var bl.a. en slik NOU som Venstre i sin tid foreslo, og det samme har Norsk fosterhjemsforening bedt om i flere år. Våre forslag er derfor at hvis vi vil gi barn bedre beskyttelse og ta utgangspunkt i det de trenger, så må vi jo høre på dem i saker som berører dem og angår dem.

Nylig feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum ved å skrive barns rett til å bli hørt – barns medbestemmelse og prinsippet om barnet beste – inn i Grunnloven, og det var på tide! Det at barn får en grunnlovsfestet medbestemmelse understreker den utviklingen som har vært i samfunnet, der unger har gått fra å være foreldrenes eiendom til å bli selvstendige individer, selvstendige mennesker, som skal lyttes til og bli hørt.

Derfor håper jeg at dette kommer til å bli tatt med i den stortingsmeldingen som nå bør bli laget, og jeg vil sterkt oppfordre statsråden til også å vurdere om en offentlig utredning kan være nødvendig i tillegg.

Statsråd Solveig Horne [18:15:58]: Jeg har også lyst til å gi honnør til forslagsstilleren for å reise denne debatten, en debatt som i grunnen alle partiene har deltatt i, om en veldig viktig sak. Det å sette søkelys på det som skjer i fosterhjem og på de barna som trenger den hjelpen der, er viktig, for fosterhjemmene utgjør et sentralt og svært viktig plasseringsalternativ innenfor barnevernet. De siste årene har i overkant av 80 pst. av alle barn som plasseres utenfor hjemmet, blitt plassert i fosterhjem.

Fosterhjemmene skal være den trygge rammen, de trygge nye hjemmene, til de barna og de unge som trenger hjelp fra oss som samfunn. Det offentlige har et stort ansvar for å sikre at fosterhjemmene har nødvendig kvalitet og gir en grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og ikke minst utvikling, som barnet har behov for.

Fosterhjem er et tiltak som har økt betydelig. Bare fra 2004 har bruken av fosterhjem økt med 33 pst. Det er altså en sterk vekst i bruken av fosterhjem, som har ført til enkelte utfordringer på fosterhjemsområdet. Dette har vært noe jeg som opposisjonspolitiker har vært bekymret for, og jeg registrerer at også flertallet og alle i denne salen er bekymret for de utfordringene vi ser på fosterhjemsområdet.

Vi vet veldig mye om de utfordringene vi har. Det handler om rekruttering av fosterforeldre, om god utredning av barnet før plassering, om god oppfølging og veiledning av fosterforeldre og ikke minst om fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Dette er forhold som er vesentlige for å rekruttere fosterforeldre og for å hindre utilsiktede brudd, slik at barnet må flytte.

Vi trenger ca. 1 000 nye fosterhjem i året, og Bufetat arbeider målrettet med å rekruttere fosterhjem i miljøer som er underrepresentert i dag. Dette gjelder i stor grad i minoritetsfamilier.

Vi ønsker også å stimulere kommunene til å plassere flere barn i fosterhjem som er i barnets familie og i nære nettverk, og direktoratet har nå fått flere oppdrag fra oss og gjennom årets tildelingsbrev, så jeg håper det vil bli et enda større fokus på dette.

Det NRK Brennpunkt-programmet som ble sendt nå i vinter, viste at vi har en utfordring med god oppfølging og god veiledning av fosterforeldre, for det er avgjørende hvis vi skal lykkes på det området. De som velger å bli fosterforeldre, påtar seg en krevende oppgave på vegne av det offentlige. Da er det minste vi kan gjøre for de fosterforeldrene, å følge dem godt opp og gi dem den veiledningen og hjelpen som de trenger. Fosterforeldrene må kunne føle seg trygge i sin rolle, slik at motivasjonen deres styrkes og at risikoen for at fosterbarna opplever nye brudd, reduseres. På dette området har både det kommunale og det statlige barnevernet ansvar. Statens ansvar er å veilede om det å være fosterforeldre, mens kommunens ansvar er å gi veiledning om hvordan det enkelte barn bør ivaretas.

I tildelingsbrevet som direktoratet har fått, ber man om at det bygges opp tilbud om kunnskapsbasert gruppeveiledning for alle kommunale fosterhjem, og det er satt av 10 mill. kr til det arbeidet.

Så har vi også satt i gang en kartlegging av fosterforeldres økonomiske rammevilkår. Dette er en kartlegging som er veldig viktig for at vi skal se på både de kommunalt forsterkede fosterhjemmene og de statlige fosterhjemmene. Direktoratet vil i nær framtid overlevere den kartleggingen til departementet, og den evalueringen vil bli en viktig del av det arbeidet vi skal sette i gang med.

Forslagsstillerne er også opptatt av fosterbarns samvær og kontakt med den biologiske familien. Derfor er det gledelig at denne regjeringen har styrket arbeidet med å følge opp biologiske foreldre med 6,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Det kan kanskje også representanten Aasrud få med seg når hun leser revidert nasjonalbudsjett.

Fra nyttår ble det i barnevernloven presisert at barnevernstjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølging av barnet etter omsorgsovertakelsen. Det er også noe vi fokuserer på, og ikke minst også det at barnet har rett til samvær med sine søsken.

Jeg er glad for at komiteens flertall nå ønsker en stortingsmelding. Det arbeidet skal jeg sette i gang, og i meldingen vil vi selvfølgelig legge stor vekt på å involvere berørte aktører, som Norsk Fosterhjemsforening, KS og NOBO – Norsk Barnevernlederorganisasjon – og ikke minst fosterbarna selv. Det er viktig å lytte til fosterbarna, som har erfaring med dette, og som alle vet, har Forandringsfabrikken hatt stor påvirkning på Prop. 106 L for 2012–2013, som vi behandlet i fjor. Fosterbarna vil bli tatt med også i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [18:21:17]: Regjeringspartiene har i denne debatten framholdt at i valget mellom en NOU og en stortingsmelding, velger man en stortingsmelding, fordi det da går raskere til man kommer fram til forslag. Man kan ikke ha en NOU, for det tar så lang tid, fordi man må vente til den er ferdig.

Det må jo bety at statsråden egentlig nå har varslet at det ikke kommer et eneste forslag på dette feltet fra statsråden, før meldingen legges fram. Kan statsråden bekrefte det?

Statsråd Solveig Horne [18:21:54]: Jeg var i samme komité som representanten Grande i fire år, og når opposisjonen fremmet forslag, fikk vi hele tida beskjed om at det var satt ned et utvalg, og at man ventet på en proposisjon.

Som statsråd er jeg utålmodig på disse barnas vegne, og jeg kan forsikre representanten om at vi skal gjøre veldig mange ting før den stortingsmeldingen er på plass. Stortingsmeldingen skal være med på å samle all kunnskapen vi har, men samtidig skal vi gjøre flere tiltak slik at fosterbarna får den hjelpen de trenger, og slik at fosterforeldrene får den oppfølgingen de trenger til enhver tid. Det arbeidet har vi begynt med:

Vi forsterker tilsynsordningen for fosterbarn med 10 mill. kr mer enn Stoltenberg II-regjeringen gjorde for 2014.

Vi har også lagt inn 6,9 mill. kr for å følge opp de biologiske foreldrene, som er et viktig tiltak, for de barna som er i fosterhjem, er også bekymret for sine foreldre. Derfor er det viktig – som også forslagsstillerne viser til – at de biologiske foreldrene følges opp.

Sonja Mandt (A) [18:23:15]: Under behandlinga av denne saken for akkurat ett år og én dag siden, fremmet den daværende representanten Solveig Horne 32 forslag om endringer innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.

Har statsråden nå en rask plan for gjennomføring av dem, som hun i så fall vil dele med Stortinget, siden hun nå som statsråd, og den gangen som representant for Fremskrittspartiet, er så utålmodig og ikke kan utsette saken med en NOU? Når kommer forslagene?

Statsråd Solveig Horne [18:23:47]: Alle i denne salen vet at dersom vi setter ned et utvalg som skal lage en NOU, tar det tid. Det er viktig å få raskt på plass en stortingsmelding som er konkret på de utfordringene vi vet finnes innenfor fosterhjemsomsorgen. Derfor ser jeg fram til å kunne lage en stortingsmelding om dette, i god kontakt med de aktuelle aktørene.

Samtidig ønsker denne regjeringen å styrke barnevernet. Det har vi gjort på budsjettet for 2014, og det kommer også til å bli prioritert i budsjettet for 2015. Vi har også prioritert barnevernet i revidert nasjonalbudsjett, som blir vedtatt om et par uker.

Rigmor Aasrud (A) [18:24:39]: Jeg har to spørsmål til statsråd Horne:

For det første svarte hun på spørsmålet i replikken fra representanten Grande, at det kommer mange forslag i påvente av en stortingsmelding.

Er det noen forskjell på det å legge fram forslag på fosterhjemsfeltet, sammenliknet med en NOU? Hvis man kan gjøre det når man skal ha en stortingsmelding, hvorfor må man da vente når det er en NOU? Det er det ene spørsmålet.

Det andre gjelder den lille invitten som statsråden kom med i sitt innlegg, om at man har satset 6,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett: Kan statsråden bekrefte at dette er friske midler til barnevernsfeltet, eller er det omprioriteringer?

Statsråd Solveig Horne [18:25:22]: Det er gode spørsmål.

Hvis representanten husker tilbake, vil hun huske at opposisjonen de foregående fire årene fremmet mange forslag, men vi fikk da beskjed om at det skulle komme en proposisjon, og at det skulle komme en stortingsmelding.

Denne regjeringen klarer å gjøre to ting på én gang: Vi skal klare å lage en stortingsmelding til 2015, samtidig som at vi skal styrke innsatsen mot de utfordringene som vi allerede vet finnes innenfor fosterhjemsfeltet.

Vi vet at vi har utfordringer når det gjelder rekruttering. Vi vet at vi har en del uforutsette flyttinger. Vi vet at det er viktig at barna som vokser opp i fosterhjem, også får være nær slekten sin og sammen med søsknene sine. Det er instrukser vi har gitt til direktoratet, og som de skal jobbe med.

I det andre forslaget har regjeringen styrket budsjettet, og 6,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett er, som representanten Aasrud viser til, en omdisponering av midler til viktige tiltak for å følge opp de biologiske foreldrene. Det var viktige tiltak som jeg ønsket å framheve, og som vi vet at fosterhjemsbarna er bekymret for.

Rigmor Aasrud (A) [18:26:50]: Statsråden forklarer jo hvilke tiltak man har tenkt å sette i verk nå, men man skal likevel komme med en stortingsmelding.

Er det noen av de tiltakene som statsråden sier at hun skal sette i verk nå, som ikke kan settes i verk hvis man skal ha en NOU?

Statsråd Solveig Horne [18:27:12]: Vi jobber hele tida – kontinuerlig – for å forbedre barnevernet. Det gjorde vi da vi styrket det budsjettet vi hadde en måned på oss til å legge fram, og hvor vi styrket barnevernet med flere titalls millioner kroner mer enn det som Stoltenberg II-regjeringen gjorde.

Vi har også styrket barnevernet i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg kan ikke forskuttere hva som kommer i budsjettet i 2015, men det som er viktig, er at vi også ser på oppfølging og struktur, og vi venter nå på en del rapporter fra Bufdir, som kommer til å bli et viktig grunnlag for arbeidet framover.

Jeg har også en regjeringsplattform som jeg jobber ut ifra, og hvis representanten setter seg ned og leser den, vil hun se at det er mange gode forslag der, som hun kommer til å kjenne igjen når de kommer til Stortinget i løpet av kort tid.

Arild Grande (A) [18:28:13]: Som en oppfølging til mitt første spørsmål, som statsråden har blitt utfordret på, vil jeg bare bemerke at jeg er glad for at statsråden sier at hun fortløpende vil jobbe med saker, selv om man jobber med en stortingsmelding. Noe annet er heller ikke tilfellet når det dreier seg om en NOU. Man kan fortløpende jobbe med saker og fremme dem for Stortinget, selv om det parallelt jobbes med en NOU.

Dette er stikk i strid med det som tidligere i denne debatten har blitt hevdet av representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, hvor de nemlig har bedyret at en NOU vil sette hele arbeidet på vent. Dermed har det argumentet kollapset i debatten.

Det som imidlertid hadde vært fordelen med en NOU, parallelt med at man hadde jobbet kontinuerlig med forslag, er at man får den kunnskapsinnhentingen som hele feltet er så opptatt av.

Jeg forstår ikke hvorfor statsråden er så redd for å hente inn den kunnskapen. Er det fordi hun er redd for at den kunnskapen faktisk vil møte henne rett i fleisen, fordi den vil bestride noe av den politiske ideologien hun står for?

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om «fleisen» er et parlamentarisk uttrykk.

Arild Grande (A): Beklager.

Statsråd Solveig Horne [18:29:26]: Jeg registrerer at representanten er veldig bekymret og utålmodig. Det skulle jeg ønsket han også hadde vært for 8–9 måneder siden når det gjelder akkurat dette feltet.

Det går an å gjøre to ting på én gang: Man kan både lage en stortingsmelding og fremme forslag samtidig.

Vi vet at en NOU tar lang tid, og hvis vi skal lage en NOU, må det skje mange utredninger. Flere utredninger og kartlegginger kommer på vårt bord i løpet av dette året, og de kommer til å bli et viktig grunnlag.

De utfordringene som forslagsstillerne tar opp i dette Dokument 8-forslaget, er kjente utfordringer. Det er også kjente løsninger på de utfordringene, og det er ting som vi må komme tilbake til i budsjettet. Samtidig er en konkret stortingsmelding et viktig verktøy, som vi skal jobbe videre med framover, for å bedre både fosterfamilienes og fosteromsorgens vilkår.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Representanten Heikki Eidsvoll Holmås får ordet til en stemmeforklaring.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:30:34]: På bakgrunn av det statsråden sa, at hun kommer til å trekke fosterhjemsbarna inn i prosessen, velger vi å gjøre forslag nr. 3, fra SV, om til et oversendelsesforslag.

Så skal vi følge nøye med på om det skjer.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har gjort det forslaget han refererte til, om til et oversendingsforslag.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sonja Mandt (A) [18:31:14]: Det var med stor interesse jeg hørte Venstres begrunnelse for hvorfor de ønsker en stortingsmelding og en NOU, når de faktisk kunne risikert å få flertall for sitt eminente forslag, som vi stiller oss bak – og også flere andre her i salen – og som også Venstre og Kristelig Folkeparti har sagt at de har gått i kompaniskap om. Jeg synes kanskje det er litt spesielt at en velger å fremme et forslag som er veldig bra, som fagmiljøene mener er riktig, og som Venstre mente da de fremmet forslaget – og de hadde sjekket med både Fosterhjemsforeningen, FO og forskere som Elisabeth Backe-Hansen – og så trekke seg på oppløpssiden. En skulle kanskje tro at de miljøene de hadde sjekket med, hadde like stor utålmodighet som representantene fra regjeringspartiene og representantene fra Arbeiderpartiet. Vi er utålmodige, men vi må velge å tro på dem som sitter med fagkunnskapen.

En skulle tro at verden ville stoppe opp hvis vi satte i gang med en NOU. Det er ikke slik. Verden går videre, slik som statsråden har sagt. Det vil komme forslag som en NOU vil ta opp i seg – det er det som skjer. Det som er forskjellen, er at med en NOU hadde vi fått forankret dette faglig og i et godt forskningsmiljø, der vi kunne ha undersøkt det vi manglet kunnskap om. Vi hadde fått forankret det faglig, slik at vi kunne gått videre med det politisk. Det er egentlig forskjellen på en NOU og en stortingsmelding. Når fosterhjemsomsorgen selv mener at en kan bruke tid på dette, synes jeg vi som politikere skal respektere det.

Når vi ber om råd og ber folk inn på høring, er det spesielt å svekke egne forslag, som Venstre nå gjør. Jeg vil tro at de som var premissleverandører for forslaget – og som senest i går sendte meg mail om at de stilte seg bak et forslag om en NOU – håpet og trodde at Venstre var et seriøst parti og foreslo noe fordi de mente noe med det. Slik er det ikke, og det synes jeg er trist.

Når Venstre nå velger å stemme sammen med Kristelig Folkeparti, ønsker vi subsidiært selvfølgelig å støtte forslaget om en melding. Det vil vi ha – det er bedre enn ingenting. Vi vil ha en gjennomgang. Den skal skje nå. Vi støtter også at det er viktig å få med det forslaget som SV nå har gjort om til et oversendelsesforslag.

Men igjen: Det er litt spill for galleriet å fremme forslag i denne salen som en egentlig ikke har tro på selv.

Svein Harberg (H) [18:34:15]: (komiteens leder): Det er litt underlig å følge en ellers god debatt om et veldig godt tema, der en har en felles intensjon – og se litt på hvordan det har utartet seg. Men la oss holde fast på at intensjonen er god. Vi vil ha en god fosterhjemsordning. Vi vil ha det på plass så fort som mulig. Det er viktig.

Den voldsomme iveren etter en NOU eller ikke blir litt parodisk. Jeg gleder meg til i sommer å gå igjennom gamle høringer for å se på hva som ble sagt, og på hvordan regjeringspartiene i forrige periode åpenbart – selvfølgelig – har fulgt opp alt som ble sagt i høringene av fagpersoner. Det er jo det som er argumentet her. Uavhengig av politiske vurderinger skal en altså gjøre det. Det kan bli artig lesning. Det er mulig jeg kommer tilbake med en oppsummering til høsten.

Det som er hele poenget, og som er forskjellen mellom en stortingsmelding og en NOU – som saksordføreren var inne på – er at omfattende endringer vil måtte vente til NOU-en er klar og det kommer en stortingsmelding. Det var det som ble sagt. Små endringer og de tingene som er helt klare, og som vi er enige om, har statsråden allerede omtalt. Noe er allerede gjort, men de omfattende endringene må vente til NOU-en er ferdig og det er kommet en stortingsmelding, dvs. i 2018 – kanskje i 2019. Nå kan dette gjøres i løpet av 2015 i en stortingsmelding. Det er bra for fosterhjemsbarna. Det er vi opptatt av.

Vi er veldig glad for at Venstre har vært konstruktive i dette arbeidet. Da de fikk vite at det allerede foreligger mye faglig bakgrunn – utredninger som en kan bruke i stortingsmeldingen – bruker en det slik at dette kommer fort på plass.

Jeg må si at representanten Eidsvoll Holmås har vært konstruktiv når han sier: La oss få denne stortingsmeldingen, la oss få dette på plass, så kan en vurdere om det likevel er ting som skal utredes framover. Det synes jeg er et konstruktivt innspill. Da får en i hvert fall gjort det en kan, nå. Det er bra at forslag nr. 3, fra SV, er gjort om til et oversendelsesforslag. Det betyr at både Høyre og Fremskrittspartiet støtter at det oversendes.

Apropos dette at vi skal følge med: Det gjør vi. Vi er allerede i gang med akkurat den biten av arbeidet. Det er ikke lenge siden komiteen møtte Forandringsfabrikken og barn som har vært i dette systemet. De kunne fortelle om mange erfaringer derfra som er verdifulle når vi skal jobbe videre med dette.

Arild Grande (A) [18:37:18]: Siste taler på talerstolen prøver å gjøre et poeng av at dette visstnok bare skal være et spill, at det ikke spiller noen rolle om det er en NOU eller en melding, og at vi bare er ute etter å lage uryddighet i travet.

Det som er hele poenget med en NOU, er at vi har et ønske om – som vi deler med alle dem som har uttalt seg i saken som høringsinstanser – og trenger flere fakta, at man får undersøkt feltet, slik at politiske grep kan være tuftet på et veldig godt grunnlag. Hadde vi lagt opp til at alt arbeidet ellers i regjeringen eller fra Stortingets side på dette feltet skulle stoppe opp i påvente av at denne NOU-en skulle bli ferdig, hadde selvsagt heller ikke vi gått inn for en NOU. Da hadde vi antakeligvis ønsket å fremme alternative forslag. Det er nettopp i visshet om at man kan ha et utredningsarbeid parallelt med et storstilt arbeid og mange forslag i parlamentet, at man står for at man trenger å innhente kunnskap parallelt med dette arbeidet. Det er derfor vi har det synet vi har i denne saken.

Når det så hardnakket hevdes av Høyres og Fremskrittspartiets representanter at alt arbeid vil stoppe opp hvis man går inn for en NOU, er det godt å høre at statsråden har en annen oppfatning og egentlig bekrefter at det ikke er noe i veien for å legge fram en lang rekke forslag for Stortinget, enten man jobber med en NOU eller med en stortingsmelding. Det er positive signaler.

Jeg tror at det som samler oss – på tvers av partiene – er et felles ønske om handling. Derfor gjør jeg Morten Stordalens ord til mine egne: Nå er det ikke tiden for å sette ting på vent, nå er det tid for handling. Og vi skal sannelig telle dagene til vi ser handling fra regjeringens side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.