Tom E. B. Holthe (FrP) [18:56:25]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig finanskomité som står sammen om innstillingen til Prop. 87 L. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet som er utvist i komiteen i utarbeidelsen av saken.
Det er ingen tvil om at den norske finansnæringen er viktig for Norge. Finansnæringen skaffer bedriftene kapital, fordeler risiko og bidrar til oppbygging av kapital i samfunnet. Finansnæringen er internasjonal, og vi trenger derfor internasjonale regler som legger til rette for at norske bedrifter har tilgang til EU og resten av verden. Forslaget til en ny lov om kredittvurderingsbyråer kommer f.eks. som en konsekvens av EU-forordning nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer. Den nye loven er viktig fordi kredittvurderingsbyråene spiller en stadig viktigere rolle når stadig flere norske bedrifter låner penger til vekst og nye arbeidsplasser direkte i obligasjonsmarkedet istedenfor gjennom tradisjonelle banker.
Regulering av utkontraktering er et sentralt moment i innstillingen. En samstemt komité understreker at hensyn til forsvarlig organisering i henhold til foretakets konsesjon, personvern og usvekkede tilsynsmyndighet må inngå i totalvurderingen. Kunden eier selv sine opplysninger, og personvernet og hensynet til konfidensiell kundeinformasjon er viktig.
En samstemt finanskomité understreker også at det samtidig må tas hensyn til effektivitet og konkurranseevne. Hensikten med loven er selvfølgelig ikke å påføre norske finansforetak unødvendige konkurranseulemper sammenlignet med konkurrenter i andre land. Hensikten er tvert imot å sikre en forsvarlig regulering av utkontraktering også i Norge. Norge er bundet av EU-reglene og ønsker selvfølgelig ikke å gå lenger enn disse reglene.
Et annet viktig tema i proposisjonen er kjønnsnøytrale premier og ytelser i livsforsikringskontrakter som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. I dag betyr kravet om sammenheng mellom premie og risiko at forsikringsselskaper ikke kan se bort fra faktorer som har vesentlig betydning for risikoen. Det betyr at kvinner har høyere pensjonspremie enn menn fordi kvinner har lengre forventet levetid. Nå endres loven slik at forsikringsselskapene ikke lenger kan anvende kjønn som beregningskriterium.
Denne endringen skaper imidlertid en ny problemstilling knyttet til flytting av eksisterende kontrakter med garanterte ytelser og overskuddsdeling. Et eventuelt krav om at flytting skulle utløse kjønnsnøytrale tariffer i det selskapet man flytter kontrakten til, ville ført til at flyttemarkedet for de tradisjonelle, garanterte kontraktene som IPA og livrente stoppet opp. Jeg er derfor godt fornøyd med at en samstemt finanskomité støtter regjeringens forslag om at flytting av slike avtaler ikke kan anses som inngåelse av ny avtale, og at selskapene må gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler. Her handler det om å finne praktiske og gode løsninger som ikke rammer bransjen mer enn strengt tatt nødvendig.
La meg avslutningsvis igjen få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Siv Jensen [19:00:30]: I Prop. 87 L er det fremmet mange forskjellige lovforslag i flere av lovene på finansmarkedsområdet. Jeg merker meg at komiteen enstemmig har sluttet seg til forslagene.
Flere av lovendringene er oppfølging av EØS-avtalen. Gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirregistre blir endret til eierkontrollregler, lignende de reglene som i dag gjelder for bl.a. finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Med disse endringene vil en mangeårig diskusjon med ESA forhåpentligvis kunne avsluttes.
Det innføres krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser for nye avtaler i private og frivillige livsforsikringer utenfor arbeidsforhold.
For å bidra til et fungerende flyttemarked for spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling som ikke lenger tilbys i markedet, legges det til grunn at flytting av slike kontrakter ikke skal anses som inngåelse av en ny avtale. Jeg har merket meg at en samlet komité støtter dette. Jeg har også merket meg at komiteen er enig med regjeringen i at selskapene må gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler, og det er foreslått at reglene trer i kraft 1. januar 2015.
Reglene i finansavtaleloven som gjennomfører EØS-regler om grensekryssende betalinger i euro og tekniske krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, oppdateres i tråd med nye EU- og EØS-regler.
En egen ny lov om kredittvurderingsbyråer gjennomfører EØS-regler som svarer til EUs forordning nr. 1060/2009, CRA I, om kredittvurderingsbyråer. Forordningen ble vedtatt i EU før vedtakelse av EUs nye finanstilsynssystem, og det var derfor ikke behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen. I etterkant av CRA I er det imidlertid i EU vedtatt både CRA II og CRA III. Disse endringsforordningene gir overnasjonal kompetanse til ESMA, som er EUs verdipapirmarkedstilsyn, og kan derfor ikke tas inn i EØS-avtalen uten tilpasninger. Det vil ikke være mulig å etablere og drive kredittvurderingsvirksomhet i EØS-området uten at virksomheten også underlegges kravene i CRA II og CRA III. Det vil derfor inntil videre ikke være mulig å etablere denne type virksomhet i Norge, til tross for den nye loven som nå vedtas. Gjennomføringen av forordningen i norsk rett gjøres derfor utelukkende for å overholde våre formelle EØS-forpliktelser.
Videre lovfestes det nå en rett til behandling av sensitive personopplysninger i forbindelse med autorisasjonsordninger for ansatte i bl.a. verdipapirforetak, verdipapirfond og finansinstitusjoner. Dette gjelder private ordninger uten noen form for offentlig godkjennelse. Autorisasjonsordningene er et positivt supplement til den offentligrettslige reguleringen av bl.a. finans- og forsikringsrådgivere. Ordningene bidrar til økt kunnskap og kompetanse blant disse yrkesgruppene, noe som vil komme forbrukerne til gode. Jeg mener derfor det har vært viktig å legge til rette for at disse ordningene får tilstrekkelig hjemmel til å behandle sensitive personopplysninger, slik at de kan fungere på en hensiktsmessig måte og samtidig underlegges forsvarlig tilsyn av Datatilsynet.
Finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet er et viktig – og voksende – felt, som samtidig fremstår som svakt regulert. Nå vedtas det regler som presiserer reguleringen av utkontraktering bedre i norsk lovverk. Det er ingen motsetning mellom de minste standarder som EU fastsetter, det nasjonale handlingsrom EU-reglene gir, og de lovregler som vi nå fastsetter i Norge. Reglene er basert på foreslåtte nye regler om utkontraktering i Banklovkommisjonens innstilling med utkast til ny finansforetakslov. De lovreglene som vedtas i dag, vil, på samme måte som nylig vedtatt finansmarkedslovgivning, bli tatt inn i det forslaget til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern som vil bli fremmet om kort tid.
Fordi utkontraktering er et viktig område, har vi gjennom denne proposisjonen bedt om Stortingets umiddelbare behandling av forslaget til regler. Slik det er uttalt i proposisjonen og i innstillingen, vil konkurranseforhold bli vurdert som en del av det samlede bilde en må ta standpunkt til når konsesjonsskjønnet skal utøves. Hensikten med loven er ikke å påføre norske finansforetak unødige konkurranseulemper i forhold til foretak i andre land, men å sikre hjemler for en forsvarlig regulering av utkontraktering også i Norge.
Det vil etter forslaget være betydelig mulighet for ulike typer utkontraktering. Oppgaver som ikke er kjerneoppgaver, kan i utgangspunktet utkontrakteres hvis det er forsvarlig og det kan føres tilsyn med den utkontrakterte virksomheten. Kjerneoppgaver kan i utgangspunktet ikke utkontrakteres, med mindre slik utkontraktering har hjemmel i lov.
I forbindelse med søknader eller meldinger om utkontraktering vil det bli foretatt et skjønn når spørsmålet om tillatelse skal avgjøres. Utgangspunktet er at det er store utfordringer og potensiell risiko knyttet til utkontraktering, avhengig av hva den enkelte utkontraktering gjelder, og avhengig av hvordan den er tenkt foretatt. Det er viktig å sikre at legitime og viktige tilsynsmessige forhold ivaretas, og likeledes at en sikrer forsvarlig drift. Det er også viktig å sikre at det ikke er noen usikkerhet knyttet til sikker og konfidensiell behandling av personopplysninger og fortrolig informasjon mer generelt. Slik informasjon kan ha betydelig verdi for kriminelle, være vanskelig å reparere når skaden er skjedd, og dessuten ha stor verdi også for kommersielle formål som kunden ikke er innforstått med eller kjent med. Det er altså store samfunnsmessige interesser i å sikre at dette er et felt som er underlagt en hensiktsmessig lovregulering.
Det er også lagt frem forslag om endring av finanstilsynsloven § 7, som er en opprydding og en forenkling av bestemmelsen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.
Votering i sak nr. 24
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv.
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 225 annet ledd tredje punktum lyde:
Et medlem skal være registrert eller statsautorisert revisor.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. gjøres følgende endringer:
Ny § 4 c skal lyde:
§ 4 c. Institusjon som nevnt i § 1 skal melde fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering av virksomhet, ved senere endring av slik avtale og ved bytte av oppdragstaker. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen av avtalen, avtaleendringen eller byttet av oppdragstaker.
Finanstilsynet kan sette vilkår for utkontrakteringen eller gi institusjonen pålegg om ikke å iverksette eller pålegg om å avslutte oppdraget dersom tilsynet finner at utkontraktering skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller med institusjonens samlede virksomhet, eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav til melding etter første ledd og kan gjøre unntak fra meldeplikten.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding til departementet om lån som er innvilget av en institusjon under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner. Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av en institusjon under tilsyn, herunder filialer av utenlandske institusjoner. Tilsynets tjenestemenn skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon til direktøren for Finanstilsynet. Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen i forskrift, gi opplysninger om egen handel med finansielle instrumenter og om de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt tilsynet.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer i eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn. Det samme gjelder adgangen til å eie derivater og andre rettigheter til finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn. Departementet kan dispensere fra forbudet.
§ 7 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til å erverve eller avhende obligasjoner, aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass, eller derivater eller andre rettigheter til slike.
III
I lov 6. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Ny § 2-17 a skal lyde:
§ 2-17 a. Utkontraktering mv.
En finansinstitusjon kan gi et annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling eller salg av finansinstitusjonens finansielle tjenester.
Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansinstitusjoners plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.
Departementet kan gi forskrift om utkontraktering, herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte jurisdiksjoner utenfor EØS-området eller at slik utkontraktering kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Behandling av personopplysninger i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer ansatte i finansinstitusjoner, foretak som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon, og utenlandsk finansinstitusjon som skal drive eller driver virksomhet gjennom filial her i riket, kan behandle opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
Departementet kan gi forskrift om at andre foretak skal omfattes av reglene i første ledd.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet av tjenestetiden, skal selskaper av allmenn interesse, jf. revisorloven § 5a-1, sende melding om dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige aksjeselskaper.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 7-2 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum lyde:
Hvis oppdraget opphørte før utløpet av tjenestetiden skal selskaper av allmenn interesse, jf. revisorloven § 5a-1, sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige allmennaksjeselskaper.
VI
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal § 3-3 d annet ledd annet punktum lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
VII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer:
§ 2-1 syvende ledd fjerde og nytt femte punktum skal lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden, skal den revisjonspliktige dessuten sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i fjerde punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige foretak.
§ 7-1 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn interesse, jf. § 5a-1, avsluttes før utløpet av tjenestetiden skal revisor sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter bestemmelsen i andre punktum også skal gjelde revisorer som reviderer andre revisjonspliktige foretak.
§ 10-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Registeret skal være offentlig tilgjengelig i elektronisk form, med unntak av opplysninger som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 4 og § 10-3 første ledd nr. 10 og eventuell kontoradresse eller annen adresse for oppbevaring av dokumentasjon som nevnt i § 10-2 første ledd nr. 2.
§ 10-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
§ 10-2 første ledd nr. 5 skal lyde:
§ 10-2 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
2. om registrering i annet land, eventuelt navn på tilsynsmyndighet og revisorregisternummer tildelt i annet land,
3. om det foretas revisjon av foretak som er revisjonspliktig i land utenfor EØS, og
4. eventuelt foretaksnavn, adresse, nettstedsadresse og organisasjonsnummer for enkeltpersonforetak.
§ 10-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. navn og revisorregisternummer på ansvarlige revisorer, jf. § 3-7, som er ansatt eller på annen måte tilknyttet revisjonsselskapet,
§ 10-3 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan unnlate å tildele revisorregisternummer til revisjonsselskaper som ikke utøver virksomhet som faller inn under revisorloven.
VIII
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer gjøres følgende endringer:
§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:
En operatørs rett til sikkerhet stilt overfor en annen operatør i forbindelse med et samvirkende system skal ikke påvirkes av insolvensbehandling hos mottakende operatør.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
IX
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 9 tredje ledd lyde:
(3) EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes krav til utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning.
X
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter gjøres følgende endringer:
§ 3-1 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Tillatelse kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Reglene om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel i § 5-2 gjelder tilsvarende.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2. Kontroll ved erverv av betydelige eierandeler
Erverv som fører til at erververen blir eier av en betydelig eierandel i et verdipapirregister krever tillatelse fra departementet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som erverves eller eies av erververens nærstående. Verdipapirhandelloven § 2-5 gjelder tilsvarende for hvem som anses som nærstående. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdipapirregister, krever tillatelse fra departementet. Første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte eller indirekte får en eierandel i verdipapirregisteret som utgjør eller overstiger 10, 20, 30 eller 50 prosent.
Tillatelse etter første og annet ledd kan bare gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller for verdipapirregisterets funksjon som rettighetsregister,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene i verdipapirregisteret,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
Søknad om tillatelse etter første og annet ledd skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om nærståendes aksjer skal likestilles med erververens egne aksjer etter første ledd tredje og fjerde punktum, jf. annet ledd annet punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling av søknaden, samt regler om plikt for verdipapirregister til å gi melding om eiere av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som har betydelige eierandeler i et verdipapirregister, til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Erverv uten tillatelse
Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 5-2, kan departementet fastsette en frist for å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Nåværende §§ 5-4 og 5-5 oppheves.
§ 10-3 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller har aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 5-2, kan Finanstilsynet gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
XI
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. skal § 9-3 a nytt annet punktum lyde:
Ved avtaler om private og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold skal anvendelse av kjønn som faktor ved beregningen ikke føre til forskjeller i forsikringstakeres premier og ytelser.
XII
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 13 annet ledd første punktum lyde:
Regnskapet skal revideres av registrert eller statsautorisert revisor.
XIII
I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd skal lyde:
(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert marked til foretak som oppfyller kravene i loven her. Tillatelse kan bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Reglene om egnethetsvurdering ved erverv av eierandel i §§ 17 og 35 gjelder tilsvarende. Søknad om tillatelse som regulert marked skal inneholde virksomhetsplan, opplysninger om organiseringen av foretaket som viser at de lovbestemte krav er oppfylt, og opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre eierkontroll etter §§ 17 eller 35. Utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til § 22 tredje ledd skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Eierkontroll i regulert marked som ikke er børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier av en betydelig eierandel i et regulert marked som ikke er børs, kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i § 18. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et regulert marked som ikke er børs, kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
(3) Finanstilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er komplett, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(4) Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første eller annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(5) Departementet kan gi forskrift om innholdet i melding som nevnt i første og annet ledd, om når denne anses som komplett, og om den nærmere behandlingen av meldingen.
§ 35 skal lyde:
§ 35. Eierkontroll i børs
(1) Erverv som fører til at erververen blir eier av en betydelig eierandel i en børs krever tillatelse fra departementet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies eller erverves av aksjeeiere som nevnt i § 18. Likestilt med eie av aksjer etter første til tredje punktum regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt aksjeeie.
(2) Ethvert erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs, krever tillatelse fra departementet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(3) Søknad om tillatelse etter første og annet ledd sendes særskilt for hver aksjeeier som ved ervervet direkte eller indirekte får en eierandel i en børs som utgjør eller overstiger 10, 20, 30 eller 50 prosent.
(4) Tillatelse etter første og annet ledd kan bare gis når erververen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på:
a) erververens tidligere handlemåte,
b) erververens tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,
c) om eierskapet vil kunne føre til uønskede virkninger for finansmarkedenes virkemåte, eller børsens evne til å betjene det norske kapitalmarkedet,
d) muligheten for å utøve et effektivt tilsyn, herunder om det er etablert samarbeid med tilsynsmyndighetene i erververens hjemland,
e) om eierskapet vil kunne påvirke rettigheter og plikter for aktørene på vedkommende børs,
f) om den bakenforliggende eierstrukturen hos erververen er i samsvar med de hensyn som ivaretas i denne bestemmelse,
g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
(5) Søknad om tillatelse etter første og annet ledd skal sendes Finanstilsynet med kopi til departementet.
(6) Ved avhendelse av aksjer slik at eierandelen kommer under grensene etter første og annet ledd, skal det gis melding til Finanstilsynet.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i søknaden som nevnt i femte ledd, regler for behandling av søknaden, samt regler om plikt for børs til å gi melding om eiere av betydelige eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som har betydelige eierandeler i børs, til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Erverv uten tillatelse
(1) Dersom en aksjeeier har ervervet aksjer uten nødvendig tillatelse etter § 35, kan departementet fastsette en frist for å redusere eierandelen eller søke nødvendig tillatelse. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene. Reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer gjelder så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Aksjeeieren skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salget gjennomføres.
(2) Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 37 oppheves.
§ 47 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket eller har aksjer i strid med §§ 17 eller 35, kan Finanstilsynet gi pålegg om at det ikke kan utøves stemmerett for aksjene.
XIV
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning, til priser som personen selv fastsetter.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6. Motpartsvirksomhet og sentrale motparter
(1) Med motpartsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part i avtaler som gjelder handel med eller lån av finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2.
(2) Med sentral motpart menes foretak som driver motpartsvirksomhet.
§ 5-5a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
§ 9-1 annet ledd skal lyde:
(2) Tillatelse etter første ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten anser vilkårene for å yte investeringstjenester i §§ 9-8 til 9-21 oppfylt, og der organiseringen av foretaket og forholdet til nære forbindelser er av en slik art at det kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med verdipapirforetaket. Med «nære forbindelser» menes en situasjon som definert i finanstilsynsloven § 3a annet ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser.
Kapittel 9 nytt avsnitt IV skal lyde:
IV. Autorisasjonsordninger for ansatte
§ 9-28. Behandling av personopplysninger i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i verdipapirforetak, tilknyttet agent, eller filial av utenlandsk foretak som yter investeringstjenester i Norge, kan behandle slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
§ 10-6 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-19 første og annet ledd skal lyde:
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering. Foretaket skal
1. publisere forpliktende kurser dersom handelen skjer med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked, eller
2. på forespørsel oppgi kurser til kunder dersom handelen skjer med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ikke er likvide.
(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen her, skal reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje kursen gjelder. Verdipapirforetaket kan stille ulike kurser for ulike størrelser.
Kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13 Sentrale motparter
§ 13-1. Vilkår for å drive virksomhet som sentral motpart
(1) Motpartsvirksomhet kan bare drives av sentral motpart med tillatelse fra departementet.
(2) En sentral motpart skal organiseres som allmennaksjeselskap. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
(3) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av en sentral motpart, skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Ved skifte av styremedlemmer eller daglig leder gjelder meldeplikten etter § 9-9 tredje ledd tilsvarende.
(4) Eier av en betydelig eierandel i en sentral motpart skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. § 9-10 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.
(5) En sentral motpart skal ha en risikokomité. Risikokomiteen skal følge opp risikostyringen i foretaket, og rapportere til styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om risikokomiteens sammensetning og oppgaver.
(6) Departementet kan gi utenlandsk sentral motpart som er gitt tillatelse til å drive motpartsvirksomhet og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drive motpartsvirksomhet i Norge.Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov for utenlandsk sentral motpart.
§ 13-2. Soliditet og likviditet
(1) En sentral motpart skal påse at den til enhver tid har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet til å oppfylle sine forpliktelser.
(2) En sentral motpart skal ha en ansvarlig kapital på minst et beløp tilsvarende 7,5 millioner euro. Departementet kan i forskrift fastsette regler om hva som skal anses som ansvarlig kapital.
(3) En sentral motpart skal løpende beregne og kreve tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler foretaket trer inn i som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av.
(4) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak stille nærmere krav til sentrale motparters sikkerheter, finansielle ressurser og likviditet. Departementet kan ved forskrift videre gi regler om tilsynsmyndighetenes kontroll med og godkjenning av modeller som sentrale motparter benytter for å oppfylle bestemmelsens første til tredje ledd.
§ 13-3. Sentral motparts virksomhet
(1) En sentral motpart skal ha betryggende systemer for håndtering av risiko knyttet til virksomheten.
(2) En sentral motpart skal ha klare, ikke-diskriminerende og objektive regler for deltakelse i motpartsordningen.
(3) En sentral motpart kan bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med motpartsvirksomheten. Finanstilsynet kan pålegge en sentral motpart å holde tilknyttet virksomhet adskilt fra motpartsvirksomheten.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om at en sentral motpart, uten hinder av annen lovgivning, som ledd i motpartsvirksomhet, kan stille garanti istedenfor å tre inn som part. Departementet kan i forskrift videre gi nærmere regler om organiseringen av en sentral motparts virksomhet, herunder krav til behandling av deltaker- og kundemidler, samt om at bestemmelser i konkurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker- og kundemidler.
§ 13-4. Taushets- og opplysningsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en sentral motpart har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en sentral motpart utleverer opplysninger til regulert marked som er nødvendige for at regulert marked skal kunne oppfylle sine plikter etter lov om regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra taushetsplikten etter første og annet ledd, og kan gi nærmere regler om plikt til utlevering av opplysninger, herunder om formål utleverte opplysninger kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Departementet kan i forskrift også gi regler om sentral motparts plikt til å offentliggjøre opplysninger om virksomheten.
§ 13-5. Deltakelse i motpartsordning
(1) Deltakelse i motpartsordning på vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon eller andre foretak som driver virksomhet som omfattes av § 2-1. Med motpartsordning menes ordninger for direkte adgang, gjennom medlemskap, deltakelse eller på annen måte, til tjenester som sentrale motparter tilbyr som ledd i sin motpartsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om norske verdipapirforetak og regulerte markeders adgang til utenlandske motpartsordninger.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkår for deltakelse i motpartsordning, herunder om deltakeres behandling av kundemidler, samt om at bestemmelser i konkurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker- og kundemidler.
§ 13-6. Utfyllende regler
Departementet kan i forskrift stille ytterligere krav til motpartsvirksomhet og fastsette regler om tilbakekall av tillatelse til å drive virksomhet som sentral motpart når det finnes nødvendig av hensyn til at motpartsvirksomhet skal skje på en sikker, ordnet og effektiv måte.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3. Sikkerhet stilt overfor sentral motpart
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1, som er stilt overfor en sentral motpart i samsvar med de regler som gjelder for den sentrale motparten, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.
§ 15-1 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og sentrale motparters virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Finanstilsynet.
§ 15-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sentral motpart skal i tillegg straks varsle Finanstilsynet dersom det skjer andre vesentlige endringer av betydning for tillatelsen.
§ 15-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i kapittel 3,4, eller 5 i loven her, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 13-1 tredje ledd, § 9-8 annet ledd og § 9-9.
§ 15-7 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Finanstilsynet etter § 9-10 annet eller tredje ledd, eller etter § 13-1 fjerde ledd, eller erverver aksjer i strid med Finanstilsynets vedtak etter § 9-10 fjerde ledd eller § 13-1 fjerde ledd, kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter framgangsmåten i lov om regulerte markeder § 35 fjerde ledd.
§ 17-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer §§ 3-4, 3-5, 3-7, 3-11, 3-14, 7-2, 7-3, 7-7, 7-10, 8-1 til 8-7, 9-1, 9-6, 9-11 første ledd nr. 7, § 10-2 til 10-9, 10-17, 10-18, 13-1 første ledd, 13-4, 15-2, 15-3 eller 17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
§ 17-4 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 15-6 tredje ledd gjelder tilsvarende for regulert marked.
XV
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader skal § 8 første ledd fjerde punktum lyde:
Revisor skal være registrert eller statsautorisert.
XVI
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 33 lyde:
§ 33. Personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 317 og 147 b eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven 147 d. Departementet kan videre i forskrift fastsette særskilte regler om forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 317, 147 b eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven 147 d.
XVII
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal § 18 annet ledd første punktum lyde:
Det felles organet skal ha registrert eller statsautorisert revisor og aktuar.
XVIII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal ny § 1-6 lyde:
§ 1-6. Behandling av personopplysninger i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i et forvaltningsselskap, tilknyttet agent, eller utenlandsk forvaltningsselskap som nevnt i §§ 3-3 første ledd eller 3-4 første ledd, kan behandle slike opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisasjon eller gis advarsel.
XIX
1. Lovens del I til X og del XII til XVIII gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Lovens del XI gjelder fra 1. januar 2015. Endringen gjelder for avtaler som inngås etter ikrafttredelsen. Flytting av en kontrakt etter forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11, med unntak av spare- og pensjonsavtaler med garanterte ytelser og overskuddsdeling, regnes som inngåelse av ny avtale etter bestemmelsen her.
3. Departementet kan fastsette overgangsregler.
B.
Vedtak til lov
om kredittvurderingsbyråer
§ 1 EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2 Finansdepartementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av denne lov.
§ 3 Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over A og B.
Votering:
Komiteens innstilling til A og B ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.