Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sverre Myrli (A) [23:50:16]: (ordfører for saken): «Bare Hurtigruta går», synger Halvdan Sivertsen, og når Hurtigruten ikke går – da blir det engasjement! Det er få saker som engasjerer så mye som Hurtigrutens anløpsmønster langs kysten mellom Bergen og Kirkenes – og i Stortinget! Nå dreier ikke saken i dag seg først og fremst om Hurtigrutens anløpsmønster, selv om det fra enkelte hold har blitt hevdet at det er en sammenheng, noe jeg skal komme nærmere inn på.

Sakens kjerne er at hurtigruteskipet MS «Polarlys» i april – for drøyt to år siden – sammenstøtte med hurtigrutekaia i Mehamn, den såkalte Nordkynterminalen. Etter at det skjedde ble en annen kai litt lenger inn i havna i Mehamn, den såkalte Industrikaia, anløpt en periode, før Nordkynterminalen igjen ble benyttet ved anløp. Fra januar i år har Hurtigruten ikke anløpt Mehamn i det hele tatt.

Så vil jeg bare slå fast, dersom det skulle være noen som helst tvil: Det er Hurtigruten som rederi som har det overordnede ansvaret for driften av sine skip, og det er skipenes kapteiner som har ansvaret for skipenes daglige drift. Det må det ikke være noen som helst tvil om. Samtidig må det være slik at det anløpsmønsteret som er bestemt i kontrakten mellom staten og Hurtigruten, skal følges. For oss som har fulgt med litt i denne saken, og i den store debatten som har vært i Mehamn og i Finnmark og langs kysten, kan det virke som om det her – fra Hurtigrutens side – har blitt hevdet at stans i anløp i Mehamn skyldes sikkerhetsmessige vurderinger av samtlige av Hurtigrutens kapteiner, mens havnemyndighetene i Mehamn betviler dette, all den tid Hurtigruten jo en periode, eller faktisk ganske lenge, fortsatte å anløpe Mehamn etter sammenstøtet i april 2012. Situasjonen har vært – slik vi har registrert – ganske så fastlåst.

Forslagsstilleren har derfor foreslått at regjeringen skulle gi Kystverket i oppdrag å foreta en faglig vurdering av anløpsforholdene i Mehamn, og også at Kystverket skulle komme med tilrådning om hvilke tiltak som kunne iverksettes. Det høres i utgangspunktet ut som et fornuftig forslag, men samferdselsministeren har i korrespondansen med komiteen svart at dette ville være uheldig, rett og slett fordi det ikke er Kystverkets ansvar å vurdere kaiforhold og havneforhold. Det er havnemyndigheter og rederi som – alle steder – har ansvaret for å se på tilstanden til kaier rundt omkring, og det forholder komiteen seg til. Det skal ikke være noen som helst tvil om at det skal være kapteinen og rederiet som har ansvaret for de sikkerhetsmessige vurderingene knyttet til navigasjon og manøvrering.

Men jeg må også si: Staten kjøper altså tjenester fra Hurtigruten på strekningen Bergen–Kirkenes for svært store summer, og da må også Hurtigruten levere tjenester i tråd med kontrakten og de krav som er satt fra statens side. Komiteen har derfor funnet det nødvendig å slå fast at det vedtatte anløpsmønsteret skal følges.

Forrige fredag var jeg i Mehamn og hadde møte med berørte myndigheter – kommunen, havnemyndighetene, fylkeskommunen. Hurtigruten og Kystverket var også til stede. Det ble på det møtet opplyst om at hurtigrutekaia ved Nordkynterminalen vil være ferdig utbedret i september. Det er derfor gledelig å slå fast at en enstemmig komité nå forutsetter at Hurtigruten starter å anløpe Mehamn igjen umiddelbart etter at kaia er ferdig.

Jeg vil takke stortingsrepresentanten Johnny Ingebrigtsen som har satt saken på dagsordenen. Det ser nå ut til at saken får en lykkelig slutt – til slutt – og det er altså en enstemmig komité som står bak dagens innstilling.

Helge Orten (H) [23:55:29]: Som påpekt av saksordføreren, er det en samlet komité som står bak merknadene i innstillinga til Dokument 8:69 S for 2013–2014. Det er også en samlet komité som er bekymret for situasjonen som har oppstått, og som er tydelig på at anløpene i Mehamn må gjenopptas så snart kaia er ferdig utbedret.

Representanten Johnny Ingebrigtsen fremmet et forslag om at Kystverket skal få i oppdrag å foreta en faglig utredning av anløpsforholdene i Mehamn. Det er vi for vår del svært skeptiske til, siden det utfordrer prinsippet om at det er rederiet og skipets kaptein som er ansvarlig for sikker drift av skipene. Ved å la en statlig etat som Kystverket gå inn og gjøre faglige vurderinger av anløpsforholdene og sikkerheten, vil vi utfordre dette prinsippet og legge opp til et system der rederiet og skipets kaptein blir overprøvd i sikkerhetsmessige vurderinger. Et slikt system ville være svært uheldig og føre til en pulverisering av ansvaret – noe som ingen er tjent med.

Jeg registrerer også at forslagsstilleren ikke ønsker en politisk overstyring av de vurderingene som skipets kaptein gjør, og det er bra.

Når det er sagt, er vi svært bekymret for den situasjonen som har oppstått. Hurtigruten og dets kapteiner mener at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å gå til kai før den er utbedret, mens den lokale havnemyndigheten betviler dette. Bakgrunnen for tvilen skyldes at Hurtigruten periodevis anløp kaia etter at skaden hadde oppstått, mens man senere innstilte anløpene fullstendig. Jeg har forståelse for tvilen som har oppstått og vil oppfordre partene til en god dialog. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke påvirker prinsippet om at det er rederiet og skipets kaptein som er ansvarlig for skipets sikkerhet.

Staten kjøper tjenester for store summer hvert år av Hurtigruten, og det forutsettes at det vedtatte anløpsmønsteret skal følges. Det er av stor betydning for lokalsamfunnene det gjelder, for hele landsdelen og for Hurtigruten som en viktig institusjon langs kysten. Derfor er det viktig hele tida å legge til rette for at anløpsmønsteret kan opprettholdes, og at eventuelle avvik blir håndtert. I det ligger det også en henstilling om å se nærmere på de økonomiske sidene av avtalen med Hurtigruten og hvorvidt slike situasjoner er godt nok ivaretatt i avtaleverket og eventuelt hvilke konsekvenser det skal ha.

Vi har klare forventninger til at anløpene i Mehamn blir gjenopptatt når kaia er ferdig utredet og ser med glede fram til at det skal skje så snart som mulig.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [23:58:06]: Jeg hadde tenkt å si god kveld, men jeg må vel si god natt.

Da jeg så innstillingen fra komiteen, var det to ting jeg tenkte:

Det ene var at komiteen hadde lagt seg flat for Hurtigruten og Trygve Hegnar.

Det andre var at saksordføreren hadde hatt skinnlua langt nedover øynene og kanskje øreklaffene over ørene da han var i Mehamn. Men når jeg nå hører saksordføreren, som har gjort en veldig god jobb og reist opp til Mehamn, fortelle fra turen, både hører og vet jeg at skinnlua ikke har vært på hodet – i hvert fall ikke over øynene og ørene.

Et par punkter:

Jeg stusser over statsrådens vurdering når vi har bedt om å få Kystverket til å vurdere de faglige forholdene ved innseilingen til Mehamn. Det er hevet over enhver tvil for alle at det er skipperen om bord i en båt som bestemmer. Slik er det – det er det ingen som kan rokke ved – også når det gjelder sikkerhet. Dette handler ikke om det. Jeg er skipper selv, og dette lærte jeg som guttunge. Slik er det.

Dette handler om å bruke statens organ og organisasjon – i dette tilfellet Kystverket, som er meget dyktige – til å prosjektere farledene og seilingsledene våre, både inn til og i havnene. Denne salen har brukt mange penger på å utbedre havner for de større fartøyene som vi bygger. Kompetansen er i Kystverket. Derfor er det merkelig når statsråden sier at det kunne legge press på kapteinens vurdering av sikker navigasjon, og at det også ville falle utenfor Kystverkets ansvarsområde. Da ser vi stikk motsatt på det, nettopp med den forklaringen jeg har gitt, som alle her i salen er klar over.

Det er også slik at Kystverket har losene, en lostjeneste. De har også høy kompetanse, både langsmed leiene og inne i selve havnene, for der ferdes de, og der er det egne utsjekk for de forskjellige seilingsområdene.

Når man reiser tvil om dette, som innbyggerne i Gamvik kommune har gjort, må vi gjøre noe. Saksordføreren sier jo at det er et reelt forhold. Kommunestyret har også drøftet dette. Ordføreren er opptatt av dette. Næringslivet er opptatt av det. Hva skal vi gjøre med det? For vi kjenner vel alle sammen at dette er et problem, og da må vi bruke de fagorganene og de instansene vi har, for å få dette til. Det har aldri vært snakk om å overprøve kapteinens vurdering av innseilingene. Men det er klart at vi på de små plassene langs kysten er redd for – det er flere ordførere som sier det – at det kanskje ikke er så økonomisk interessant å komme dit. Det er en del av grunnen til at folk er så engstelige for dette, at man er redd for at dette er en utvikling.

Nå vil saken løse seg selv ved at Hurtigruten får en ny kai å gå til. Men det hører også med til historien at tidligere flaggkaptein With i Hurtigruten mente at den kaia som er innerst i Mehamn havn, var den beste. Det var det som var årsaken til at Gamvik kommune havnet på ROBEK-listen da man bygget den ut til Aker Seafoods. Der har Hurtigruten anløpt. Hvorfor kan man ikke bruke den? Det er det flere av oss som kjenner litt til forholdene, som stusser ved, for den har vært benyttet tidligere.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg regner med at vi kan opprettholde forslaget, for SV vil stemme for det opprinnelige forslaget.

Presidenten: Jeg får opplysninger om at det forslaget skulle vært levert inn før kl. 20.30, så sånn sett kan det ikke komme til votering.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [00:03:20]: La meg først understreke at situasjonen som er i Mehamn havn, er beklagelig. Det er dumt når Hurtigruten har hatt det som fast anløpshavn, og at man nå i en periode ikke har kunnet anløpe der. Det er en situasjon som har vart siden 2012. Det er lenge. Samtidig er det sånn at en jobber med å utbedre den havnen, og en tar sikte på at et normalt anløp vil gjenopptas, etter det jeg får opplyst, fra ca. august–september.

Det betyr at denne saken kan nærme seg en lykkelig slutt – endelig. Da vil en se om de bekymringene som en har gitt uttrykk for, er reelle, eller om dette faktisk er en konsekvens av at havnen ikke var i den stand den burde vært. Hvis Hurtigruten begynner å ta opp anløpene, er det ingen grunn til å tvile på at kapteinens beslutning om at dette ikke var trygt nok, er den reelle, riktige.

Jeg konstaterer at en enstemmig komité fastholder prinsippet om at det er rederiet som har det overordnede ansvaret for sikker drift av sine fartøy, og at det er den enkelte kaptein som har ansvaret for sikker og daglig drift av sitt fartøy. Jeg vil advare mot de tendensene vi har sett i flere sånne saker nå, at en ber regjeringen gripe inn – i denne saken helt konkret, men òg da vi for noen saker siden skulle begynne å kikke på enkeltjernbanestasjoner gjennom debatt i Stortinget.

Jeg er glad for at komiteen i denne saken er enig i at det ikke er grunnlag for å be Kystverket om å foreta en faglig vurdering av havneforholdene, noe som ville være en overprøving av den sikkerhetsvurderingen som Hurtigruten og kapteinene har gjort. Det faller i tillegg utenfor Kystverkets ansvar.

Jeg er selvsagt enig med komiteen i at den inngåtte kontrakten med Hurtigruten forplikter selskapet til å levere de tjenester som er avtalt. Hurtigruten står følgelig ikke fritt til å velge å sløyfe anløp som er avtalt, etter eget forgodtbefinnende.

Jeg vil presisere at det er nettopp den sikkerhetsvurderingen som er knyttet til havneforholdene med skadet kai, som er grunnlaget for at departementet, inntil kaien er utbedret, har samtykket i at anløpene i Mehamn sløyfes. I mellomtiden betjenes Mehamn via anløpene i Kjøllefjord.

Straks utbedringen av kaien i Mehamn er fullført, forutsetter jeg at anløpene gjenopptas i henhold til inngått avtale. Det er havneforetaket i Mehamn som er ansvarlig for pågående utbedring av kaien i Mehamn og framdriften i dette arbeidet. Jeg forutsetter at havneforetaket har kontakt med Hurtigruten om dette, av hensyn til planlegging for gjenopptaking av anløpene, som altså bør være relativt nær forestående.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) [00:05:56]: Det spesielle i Mehamn er jo at det faktisk er Hurtigruten som har ødelagt kaia, som nå gjør at Hurtigruten ikke kan anløpe stedet. Etter at kaia ble ødelagt, fortsatte Hurtigruten å anløpe i ganske lang tid. Så sa Hurtigruten at det ikke var forsvarlig å anløpe. Da kunne det vært interessant å stille spørsmålet ikke til ministeren, men til Hurtigruten: Var det da uansvarlig av Hurtigruten å fortsette å anløpe i Mehamn?

Men det er i grunnen ikke det som er spørsmålet. Det er alvorlig for et sted som Mehamn at Hurtigruten kanskje vil la være å anløpe stedet i 8–9 måneder. Det er avtalen mellom staten og Hurtigruten som regulerer hvilke steder som skal anløpes. Så spørsmålet mitt til ministeren er rett og slett: Vil det få noen økonomiske konsekvenser for godtgjøringen til Hurtigruten at et sted som Mehamn i så mange måneder ikke har hatt hurtigruteanløp?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [00:07:11]: La meg først si at jeg tviler sterkt på at Hurtigruten har gjort dette med vilje. Selv om de var årsaken til at havna ble ødelagt, tror jeg det går på kontoen for uhell.

Jeg har snakket med folk som er los, som sier at ofte er det slik at selv om forholdene ikke er ideelle, vil gjerne kapteinen eller losen, hvis en slik er om bord, prøve å få ting til å fungere etter de forholdene som er. Derfor kan det hende at det i en periode er anløp til kaianlegg som ikke er så gode som de skulle vært. Til slutt sier man at situasjonen har utviklet seg til det verre, eller at det har vært så mange risikoforløp som kunne gått galt, at man velger å ikke lenger anløpe. Det er det jeg tror har skjedd i denne saken.

Når det gjelder de økonomiske rammene for Hurtigruten og avtalen med staten, følger vi opp det fortløpende. Det er flere konfliktområder som nå diskuteres mellom regjeringen og Hurtigruten.

Sverre Myrli (A) [00:08:14]: Jeg er helt sikker på at Hurtigruten ikke sammenstøtte med kaia med vilje. Vi skal ikke antyde noe som helst annet. Det var selvsagt et uhell. Men som sagt fortsatte Hurtigruten å anløpe, både kaia ytterst i havna – den vanlige hurtigrutekaia – og kaia lenger inne i havna, som Ingebrigtsen beskrev veldig detaljert i sitt innlegg.

I kommunikasjonen mellom komiteen og statsråden i saken har også komiteen stilt spørsmål om dette vil få noen økonomiske konsekvenser for Hurtigruten. Departementet viser – og det forstår vi – til bestemmelsen i kontrakten som gjelder bestemmelsen om force majeure. Vi skjønner alle at ting kan skje langs kysten. Men vi er i den situasjonen at det er Hurtigruten som var grunnen til uhellet – det var Hurtigruten selv som ødela kaia. Så spørsmålet er rett og slett: Vil bestemmelsen om force majeure komme til anvendelse når det er Hurtigruten som har voldt skaden i den konkrete saken?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [00:09:23]: Jeg synes ikke det ville være rett av meg, i stortingssalen, å gjøre de vurderingene. Dette handler sannsynligvis mye mer om finjuss, som jeg tror andre folk skal få lov til å ta seg av. Jeg skal sørge for at vi ivaretar både Mehamns interesser og skattebetalernes interesser på en best mulig måte i den sammenhengen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kåre Simensen (A) [00:09:59]: Gode og forutsigbare kommunikasjonstilbud er viktig uavhengig av hvor man bor i landet. Dette er en sak som handler om et tilbud som plutselig bare ble borte. Jeg skal ikke gjenta hele historien om hvorfor det ble en sak i Stortinget om at befolkningen i Mehamn en dag i januar var uten hurtigruteanløp.

Litt forsiktig sagt er det ikke vanskelig å forstå at folk i Mehamn ble litt forbannet. Hurtigruten er et av de få alternativene for å nå ut til omverdenen når både rv. 888 og flyplassen er stengt på grunn av uvær. Og man utfordrer ikke været en skikkelig uværsdag. Det hadde vi nok av i vinter, og jaggu fikk vi også en liten ettersmak av vinteren på mandag som var.

Når Hurtigruten heller ikke var, eller er, et alternativ – ja, da ble det uro i lokalsamfunnet Mehamn. Det å miste et etablert kommunikasjonstilbud gjør noe med dem som blir rammet, bl.a. kan en føle seg utrygg i sin hverdag. En slik følelse av utrygghet bidro også til at saken ble satt på den politiske dagsordenen.

Lokalsamfunnet mente at Hurtigruten kunne anløpe en alternativ kai inntil reparasjonen på hovedkaia var ferdig, men det ville og kunne ikke Hurtigruten gjøre på grunn av sikkerheten til skipet og dets passasjerer – en avgjørelse som det var vanskelig for befolkningen å akseptere, og det forstår vi alle. Spesielt utfordrende ble det ved at de lokale havnemyndighetene betviler Hurtigrutens avgjørelse, ettersom Hurtigruten periodevis har anløpt Mehamn etter sammenstøtet med kaia i april 2012. Dermed oppsto det en fastlåst situasjon, noe som også påpekes i komitéinnstillingen.

Jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål med samme innhold som representantforslaget vi nå behandler. Svaret var det samme som er vedlagt denne saken. Jeg stiller meg bak de vurderinger statsråden og komiteen gjør i den forbindelse. Årsaken til det er at jeg synes det ville være vanskelig for meg som politiker å presse fram en beslutning som overprøver Hurtigruten, med tanke på at de har det overordnede ansvaret for sikker drift av sine skip, og at det er skipenes kapteiner som har ansvar for sikker daglig drift. Det samme gjelder min holdning til forslagsstillerens ønske om at Kystverket skulle innta en form for meglerrolle i uenigheten mellom lokale havnemyndigheter og Hurtigruten. Det ville ikke være riktig, og jeg – uten å ha snakket med Kystverket – vil heller ikke tro at det er noe Kystverket ønsker.

Så vil jeg være like tydelig som saksordføreren var da han sa at det anløpsmønsteret som er bestemt i kontrakten mellom staten og Hurtigruten, skal følges.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg på vegne av befolkningen i Mehamn er fornøyd med at det ser ut som om hurtigrutekaia ved Nordkynterminalen vil være ferdig utbedret i august–september 2014. Det er vel ikke nødvendig å si det, men det ligger klare forventninger i lufta om at Hurtigruten anløper Mehamn umiddelbart etter at kaia er ferdig. Jeg tror nok ikke vi trenger be noen følge med på om det skjer. Jeg er sikker på at om ikke det skulle skje, får vi høre det også her i Oslo.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Sverre Myrli (A) [00:13:21]: Jeg vil bare kommentere det representanten Ingebrigtsen innledet om, om skinnlua i Mehamn. Jeg kan bare bedyre overfor representanten at da jeg var i Mehamn forrige fredag, var det blikkstille. Finnmark var varmeste fylke i Norge den dagen. Det var sol, det var varmt vær, det var storartet å være i Mehamn. Det var rett og slett ikke bruk for skinnlue i det hele tatt. Etter et møte med dem jeg nevnte i stad – hvor vi sørfra nok vil si at språkbruken til tider var litt hvassere og kraftigere enn det vi er vant til – gikk alle sammen og spiste boknafisk og koste seg som en bare kan gjøre på en plass som Mehamn.

Forslaget til Ingebrigtsen er trøblete, sier Samferdselsdepartementet, fordi – som det sies i korrespondansen – det er ikke Kystverkets ansvar å vurdere kaienes beskaffenhet. Det blir et forhold mellom rederi og havnemyndigheter. Det forholder vi oss til, selv om jeg skjønner at det er litt ulike oppfatninger om det. Men det som kanskje er like viktig, er at jeg vil tro at hvis vi skulle be Kystverket sette i gang en sånn prosess nå, vil det nødvendigvis ta noe tid. Det nærmer seg ferietid i Norge med stormskritt. Vi vet at midt på sommeren er det et par måneder da ting kan ta ekstra tid. Det ble opplyst på befaringen forrige fredag at kaia ved Nordkynterminalen – altså den kaia som er ødelagt – nå er under utbygging, og at kaia er ferdig i begynnelsen av september. Det er ikke veldig lang tid, så jeg er opptatt av at vi nå ikke gjør noe som kan forsinke det hele.

Saken ser ut til å ha løst seg – etter kanskje litt mye støy. Etter at saken fikk en litt trøblete start og partene kanskje ikke var helt på talefot, virker det som om alle nå er opptatt av å finne løsninger.

Jeg understreker nok en gang det en enstemmig komité sier, at så fort kaia er utbedret, forutsettes det at Hurtigruten gjenopptar anløpene sine i Mehamn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.