Presidenten: Etter ønske fra helse- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) [17:55:29]: (ordfører for sak nr. 6): Psykiske plager og lidelser er en av de store folkesykdommene i Norge i dag. Ifølge Folkehelseinstituttet vil omtrent halvparten av befolkninga rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og en av tre rammes i løpet av ett år. Årlige samfunnsmessige kostnader ved psykiske lidelser i Norge anslås til å være 60–70 mrd. kr.

Jeg vil få sitere Anders Skuterud, som er fagsjef i Norsk psykologforening. Han sier:

«Det er fortsatt dype hull i kunnskapen om hva slags tilbud som gis for å hjelpe personer med psykiske lidelser».

Samtidig sender han en utfordring til sine egne medlemmer om å bidra til å tette hullene. Særlig gjelder det tilbudet til dem med lette psykiske lidelser, og hvor mye av innsatsen kan gjøres lokalt og nær den enkelte. Det er bra at stadig flere aktører er opptatt av å få fram mer kunnskap om psykiske lidelser, og særlig om tilbudet lokalt, for det er svært varierende.

Jeg er glad for at komiteen har hatt to forslag nokså parallelt om psykisk helse. Det er bred enighet i komiteen om behovet for å styrke særlig den kommunale førstelinjetjenesten innenfor psykisk helse, og at dette må skje gjennom varige og langsiktige tiltak. Komiteen framhever at det er særlig viktig med tiltak rettet mot barn og unge og helsearbeid i skolen. I tillegg er det viktig å styrke tilbud i kommunene med lav eller ingen terskel. Formålet med lavterskeltilbud er at alle kommunens innbyggere lett og raskt kan komme i kontakt med helsepersonell som har kompetanse på forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser. En styrking av lavterskeltilbudet vil også avlaste spesialisthelsetjenesten.

En samlet komité har videre klare forventninger til stortingsmeldingene om primærhelsetjeneste og folkehelse samt nasjonal helse- og sykehusplan, som skal legges fram i Stortinget i 2015, og er tydelig på at psykisk helsearbeid og psykisk helsevern må få sin rimelige plass i disse planene, både i form av å omtale kapasitet, struktur og organisering.

Når det gjelder hvordan man skal bygge opp kapasiteten i førstelinjetjenesten, er det noe uenighet i komiteen. Flertallet viser til at det er ulike utfordringer i kommunene, og at det derfor er viktig med en differensiert tilnærming. Noen kommuner har allerede bygd ut et godt førstelinjetilbud på området, mens andre knapt har kommet i gang. Min egen kommune, Gjøvik kommune, med 30 000 innbyggere og nesten 4 000 studenter, har først nå i 2014 søkt om statlig tilskudd til å ansette sin første kommunale psykolog, mens Fjell kommune utenfor Bergen, med 23 000 innbyggere, har jobbet målrettet siden 2006, og har i dag fem ansatte psykologer og et bredt og helhetlig tilbud som er særlig rettet mot barn, unge og familier.

Flertallet viser til at det i praksis skjer en opptrapping i det psykiske helsearbeidet nå, og at det i påvente av de kommende planene på området ikke er riktig tidspunkt for å vedta en opptrappingsplan nå. Det er enighet om behovet for en langsiktig og varig satsing. Flertallet mener da at en prosjektbasert opptrapping på fem år ikke er den beste løsningen nå, når vi står midt oppe i viktige planprosesser.

Komiteen er samstemt i behovet for styrking av tilbudet for barn og unge – og da særlig økte ressurser til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er imidlertid også viktig å trekke fram den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunene som en særlig viktig aktør som har en annen mulighet enn førskolelærere og lærere til å følge opp og lede det helhetlige oppfølgingsarbeidet rundt elever som trenger forsterket innsats tidlig. Mange aktører sitter på virkemidler og bidrar til tiltak, men ofte blir det lange ventetider på både utredning og tiltak i påvente av koordinering mellom aktørene. Her trengs det mer forskning og kunnskap rundt hvordan vi bedre kan organisere innsatsen så tidlig som mulig, og best mulig rundt den enkelte. Her er det også viktig å peke på den sosialfaglige kompetansen som sosionomer og barnevernspedagoger har.

Ettersom psykiske lidelser er blant folkesykdommene, er det også naturlig at dette i større grad reflekteres i folkehelsearbeidet. Jeg er derfor glad for at regjeringa nå inkluderer og likestiller psykisk helse i folkehelsearbeidet i den varslede folkehelsemeldinga.

Jeg vil også få legge til at det i en etterfølgende sak vises til en ungdomshelsestrategi. Jeg synes også det er viktig at vi har fått til et flertall for det i Stortinget, og ber regjeringa komme tilbake med en ungdomshelsestrategi som ytterligere setter søkelyset på særlig tilbudet til barn og unge.

Jeg har vært rundt i ulike kommuner i det siste, både i Fjell, Kongsvinger og Tromsø, og har fått høre mye bra og litt bekymringer for ulike tilbud i kommunene, det gjelder særlige utfordringer for ungdom. I Tromsø fikk jeg høre om at helsestasjonen i Tromsø har åpent sommerstid. De bruker psykologistudenter og legestudenter for å holde helsestasjonen åpen. De sier det er et stort behov.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:01:08]: (ordfører for sak nr. 7): Forslagsstillerne til Dokument 8:54 S for 2013–2014 viser til at psykiske lidelser er en av de store folkesykdommene, og at en stor andel av den norske befolkningen vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet. Videre viser forslagsstillerne til at det er et særlig behov for styrking av det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbudet i kommunene.

En samlet komité er enig med forslagsstillerne i at det fremover vil være et særlig behov for å styrke forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i kommunene, noe det også vises til i flere av høringsinstansene, hvor det påpekes at det er i primærhelsetjenesten de aller fleste kan og bør få hjelp til å mestre sine psykiske lidelser.

Komiteen påpeker også at Samhandlingsreformens intensjoner om samordning av helsetjenester er spesielt viktig for mennesker som i en periode har psykiske problemer. Det vises til at disse har behov for sømløse overganger mellom tjenestenivåene for å unngå unødvendig ventetid og forverring av plagene.

Videre mener en samlet komité at samlokalisering og tverrfaglig samarbeid er goder for dem som trenger hjelp, og viser til den varslede meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste som sentral for å utvikle samlokaliserte tjenester for innbyggerne – herunder at helsesentre, der fastleger deler lokaler med psykologer, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere, vil kunne være et viktig tiltak for å hindre fragmentering.

Det er altfor mange med psykiske helseutfordringer som blir for syke før de får hjelp og havner i spesialisthelsetjenesten.

Da statsministeren løftet fram psykisk helse i sin nyttårstale, hadde det stor betydning for å få vekk fordommer og skape åpenhet. Samtidig var det et klart uttrykk for en politisk prioritering som denne regjeringen har lagt seg på.

I budsjettbehandlingen for 2014 gjeninnførte derfor regjeringen øremerking av midler til rus- og psykiatribehandling på 340 mill. kr, og vi bevilget et ekstra tilskudd på 200 mill. kr til det samme i revidert budsjett. Til sammen utgjør det 540 mill. kr.

I sin sykehustale la helseministeren stor vekt på at veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling skal ha større vekst enn somatikken, og i sin tale på årets helsekonferanse viste helseministeren til SINTEF-rapporten fra i fjor høst, som slår fast at én av fire innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene.

Helseminister Bent Høie har sagt:

«Derfor skal vi bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor. Det inkluderer økt satsing på å rekruttere psykologer til kommunene.»

Regjeringen har styrket helsesøstertjenesten og psykisk helsetjeneste i skolen. Den har varslet at det vil komme en stortingsmelding om primærhelsetjenesten, en folkehelsemelding, en ungdomshelsestrategi, en egen helse- og sykehusplan – og nå sist fritt behandlingsvalg, der psykisk syke og rusavhengige skal prioriteres først. Alt dette er viktige tiltak for å få til en god opptrapping for psykiske helsetjenester i kommunene – og som også viser at det ikke vil være behov for en 5-årig opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene, slik det foreslås i Dokument 8:41 S for 2013–2014.

Det er i komiteen stor enighet om at terskelen for å få hjelp med psykiske helseutfordringer er for høy, og at det er altfor mange som må bli alvorlig syke før de får hjelp. Regjeringen jobber derfor som beskrevet – på kort og lang sikt – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten for å styrke tilbudet innen psykisk helse. Komiteen, med unntak av medlemmet fra Senterpartiet, står samlet om et forslag der

«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn og unge».

Jeg vil fremme det forslaget fra flertallet.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp forslaget hun refererte til.

Audun Otterstad (A) [18:06:04]: Jeg er glad for at komiteen har fulgt merknaden og oppfordringen fra Arbeiderpartiet om å se foranliggende saker i sammenheng. Vi er også veldig glade for at komiteen kunne skrive seg sammen. I helsekomiteen er det, slik jeg oppfatter det, et stort engasjement for psykiske lidelser og for å hjelpe mennesker. Det er også store forventninger, for vi har fått en helseminister som har et stort og ekte engasjement for mennesker med psykiske lidelser. Da er det godt å se at forslag fra Venstre og fra Arbeiderpartiet blir behandlet på lik linje, og at vi sammen kan stå opp for gode forslag, stå opp for å styrke førstelinjen, og for å sette dem som jobber nærmest våre innbyggere – de som jobber nærmest menneskene i kommunene – i stand til å gjøre en enda bedre jobb.

Noen av de store utfordringene man blir klar over når man jobber med helsepolitikk i Norge, er etter representantens oppfatning alle de dalene vi har i helsevesenet. Det er et stort, stort behov for flere bruer – flere bruer som binder kompetanse, enheter og sentre sammen. I spesialisthelsetjenesten er det en enorm kompetanse som kunne hjulpet mang en kommune med å lage planer, sette i stand skoler og barnehager og gjøre livet – der helse skapes – enda bedre.

Den lille uenigheten som ligger i noen av disse forslagene, dreier seg om hvor strenge krav man skal stille til barnehager, til ansatte og til kompetanse. Men la oss ikke fokusere på det i dag. I denne salen har vi sammen stått opp for å komme med tiltak for å hjelpe dem som har gått lengst ned på den mørke stien man kan havne på med psykiske problemer. I dag skal vi sammen sy sammen et sikkerhetsnett som skal redde enda flere fra å gå ned den stien, og som skal få flere tilbake i jobb. Rett og slett hele komiteen er enig om at alle sammen skal med.

Noe av det som gleder meg aller mest, er at vi har fokus på tidlig innsats, på å hjelpe barn og unge, på å se dem som ikke har en egen stemme, og dem som ofte blir nedprioritert i systemet – dette også ifølge uttalelser fra politiet bl.a. ved overgrepssaker. Det å sørge for at barn og unge – nemlig framtiden – blir prioritert, er viktig også for å kunne ha noe å bygge på framover.

Nok en gang: Vi i Arbeiderpartiet er veldig glade for at det er mulig å skrive seg sammen, og for at vi kan se forbi politiske skillelinjer for å ta Norge og Kommune-Norge noen skritt i riktig retning.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget?

Audun Otterstad (A) [18:09:22]: Beklager, president. Jeg oppfattet at komiteen sto bak forslaget som ordføreren for sak nr. 7 akkurat fremmet.

Presidenten: Det foreligger et forslag fra mindretallet i sak nr. 6.

Audun Otterstad (A) [18:09:39]: Ja, vi tar opp forslaget.

Presidenten: Da har representanten Audun Otterstad tatt opp forslag 1 i sak nr. 6.

Morten Wold (FrP) [18:10:00]: Psykisk helse har de seneste 20 årene fått stadig større oppmerksomhet i takt med store endringer i et moderne samfunn. Noen skylder på karrierejag og ønsket om vellykkethet på alle områder som årsak til utbrenthet og påfølgende psykiske lidelser. Andre rammes av sterke psykiske belastninger etter tunge personlige opplevelser, mobbing, samlivsbrudd eller tap av jobb eller nær familie og venner.

Uansett årsak: Den nye regjeringen tar psykiske lidelser på det aller største alvor. Det er også grunnen til at regjeringen har utpekt psykisk helse som et av sine viktigste satsingsområder. Det er nødvendig når psykiske lidelser er en av våre store folkesykdommer og en lidelse som veldig mange en eller annen gang i livet vil stifte bekjentskap med, enten gjennom selv å bli rammet eller at noen man står nær, blir det.

Psykiske lidelser er den mest kostbare av alle sykdomsgrupper i Norge. Det gjør behovet for å styrke det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbudene i kommunene særdeles viktig. Derfor er det gledelig at regjeringen har varslet opptrapping for psykisk helse i kommunene, noe som vil synliggjøres i meldingene om folkehelse, fremtidens primærhelsetjeneste og den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen.

Det er også betryggende at regjeringen i kommuneproposisjonen for 2015 varslet 400 mill. kr ekstra til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste samt tiltak innen psykisk helse i kommunene. Regjeringen satser også 20 mill. kr på psykiatriambulanser i revidert budsjett. Det er et tiltak som Fremskrittspartiet har arbeidet for i lang tid.

Mange opplever frustrasjon i møtet med helsevesenet når de rammes av psykiske lidelser. De blir kasteballer, sendt fra sted til sted. Det underbygger behovet for styrking av det psykiske helsetilbudet i kommunene gjennom at det etableres sømløse overganger mellom tjenestenivåene for å unngå unødvendig ventetid og forverring av plagene.

Mange mennesker med behov for psykisk helsehjelp søker også vekk fra fritidsaktiviteter, samvær med venner og annen sosialisering. Man føler kanskje skam over ikke å være i jobb, men man har en diagnose som ikke er synlig for alle. Det er lettere å få aksept for å være hjemme fra jobb med brukket ben – det er rimelig synlig. Derfor er det viktig at vi alle er medmennesker når en kollega, en venn eller et familiemedlem rammes av psykisk sykdom. Trygghet og stabilitet er nøkkelord for at mange psykisk syke kan returnere raskere til skole eller arbeid.

Dessverre har for mange, for lenge, ventet på tilbud om psykisk helsehjelp. Derfor er det positive signaler når regjeringen åpner for at kommuner som har kapasitet og kompetanse, kan få ansvar for distriktspsykiatriske sentre. I min hjemkommune, der velkjente og velrenommerte Modum Bad holder til, arbeider man for å få til dette. Allerede er det etablert et lavterskeltilbud i samarbeid mellom kommunen og Modum Bad, som sikrer lokalbefolkningen psykisk helsehjelp omtrent på dagen – når behovet oppstår. Det viser at det er mulig, og modellen kan gjerne kopieres av andre kommuner med tilgang til et psykiatrisk tjenestetilbud i sin nærhet.

Når det gjelder forslaget om en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, vil en slik slå veldig ulikt ut for kommunene, fordi mange av dem er på helt forskjellige nivåer i sin utbygging av det psykiske helsetilbudet. Med regjeringens allerede solide satsing på området mener Fremskrittspartiet – sammen med flertallet i komiteen – at det ikke er grunn til å vedta en egen plan for de kommende fem årene på det nåværende tidspunkt.

Et område som for lett glemmes når vi snakker om psykisk helse, er både inkludering av – og omsorg for – pårørende. Når noen rammes av psykisk sykdom, påvirker det også ens nærmeste. Det bør i større grad gis tilbud om kurs og tilrettelagt arbeid hos arbeidsgivere som stimuleres til å se positivt på å finne løsninger for pårørende. Egne pårørendesentre kan også være noe å vurdere.

Både syke og pårørende skal møtes med forståelse, ikke fordømmelse. Psykisk sykdom oppleves fortsatt av mange som skamfullt og tabubelagt. Slik bør det ikke være.

Olaug V. Bollestad (KrF) [18:14:52]: Psykiske plager og psykiske sykdommer er en samfunnsutfordring. Antallet psykisk syke øker stadig, og vi kan stille oss spørsmålet om hvorfor i et land som Norge.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å se hele mennesket – psykisk, fysisk, åndelig og sosialt. Kristelig Folkeparti er glad for den opptrappingsplanen som var for psykisk helse fra 1998 til 2008, og tror ikke vi hadde kommet dit vi er i dag, hvis det ikke hadde vært for den planen, som kom med konkrete tiltak. I tillegg til konkrete tiltak fikk vi en åpenhet omkring psykiske lidelser. Det ble et kompetanseløft og et tiltaksløft, men vi er ennå ikke i mål. Og som mange her har sagt, er det veldig ulikt hvor langt kommunene har kommet. Det er viktig for Kristelig Folkeparti at vi må løfte psykisk helse videre.

Kristelig Folkeparti er som resten av komiteen opptatt av at det må satses på kommunale førstelinjetjenester med tiltak som er langsiktige, robuste og dermed varige, og som er lett tilgjengelige for folk der de bor. De bør være en del av Samhandlingsreformen, og i de oppgavene som kommunene får, må også psykisk helse inkluderes.

Det er også viktig å finne en god ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helse. Hva skal være DPS-enes ansvar, og hva skal være kommunens? Kristelig Folkeparti er også opptatt av at kommunene ofte får ansvar for pasienter som blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten med følgende ord: ikke mer å gjøre fra vår side. Dette er tungt syke pasienter som kanskje trenger tilsyn døgnet rundt, og det er viktig for Kristelig Folkeparti at kommunene må få definert hva som er deres ansvar, at vi faktisk må få kunnskap og kompetanse inn i kommunen til å ivareta akkurat disse, og ikke minst ressurser – fordi det er dyre pasienter.

Hvordan kommunene skal kunne møte utfordringen med å heve kompetansen, blir også en viktig del av det å kreve ressurser til kommunene. Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å se psykisk helse i sammenheng med de planene som allerede er meldt for primærhelsetjenesten og folkehelsetjenesten, nettopp fordi vi henger sammen som mennesker. Vi kan ikke ta vekk bare den psykiske biten, vi må være hele mennesker der vi er.

Vi må integrere psykisk helse som en viktig del både i forebyggende arbeid og sentralt i primærhelsetjenesten, hvor vi derved definerer ansvar, syr sammen gode tiltak og følger opp pasientene på en helhetlig måte. Allikevel ønsker vi å ta til orde for noe som jeg ser blir en problemstilling akkurat nå, og det er tverrfaglig samarbeid, for det er sendt ut et brev fra HELFO om hvem som skal få refusjoner for tverrfaglig samarbeid. Sosionomene får ikke det per i dag. Det er ikke godt nok hvis vi skal få til tverrfaglig samarbeid omkring de psykisk syke, og jeg ber ministeren ta tak i akkurat den problemstillingen hvis vi skal lykkes.

Kristelig Folkeparti vil også problematisere et annet område som er viktig for oss. Alle er vi enige om at vi vil satse på barn og unge, men da Helsedirektoratet i 2008 ga ut en veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, ble ikke ansvaret definert. Hvem er det som har ansvaret for psykisk helse hos barn under 18 år i kommunene? Er det helsesøster? Er det PPT-tjenesten? Er det barnevernet? Er det skolehelsetjenesten? Er det fastlegen? Vi må klare å definere hvem som skal følge ungene. Hvis vi skal klare å ha tidlig innsats, må vi også definere hvem vi kan stille ansvarlige for at ikke tiltak er fulgt opp. Kristelig Folkeparti ønsker å problematisere dette, sammen med Venstre, for vi ser det er en utfordring at det ikke er definert per i dag.

Psykisk helse handler om mange ting, fra alvorlig sykdom til lette lidelser – slik somatiske lidelser også handler om tunge sykdommer og lette lidelser. Vi må klare å møte psykisk helse på samme måte som vi har klart å skape tiltak når det gjelder somatisk helse.

Kristelig Folkeparti vil gi en stemmeforklaring. Kristelig Folkeparti vil ikke støtte forslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i innstillingen basert på Dokument 8:41 S for 2013–2014. Vi stemmer imot en femårsplan. Og så støtter vi komitéforslaget i innstillingen basert på Dokument 8:54 S for 2013–2014.

Kjersti Toppe (Sp) [18:19:52]: Senterpartiet vil ha ein konkret opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert gjennom nye øyremerkte midlar, og vi fremmer forslag om det i Dokument 8:41 S.

Psykiske plagar og lidingar utgjer ein av dei store helse- og samfunnsutfordringane i Noreg. Evalueringa av opptrappingsplanen for psykisk helse som var frå 1998 til 2008, viser at psykisk helse fekk ein høgare prioritet og ei betydeleg utbygging av tenestetilbodet i den perioden.

Årsverksinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid auka sterkt i perioden, men det er òg vist at etter opptrappingsplanen er det framleis eit udekt behov for kommunale tenester på feltet psykisk helse. Det er òg store forskjellar mellom kommunane. Årsverksinnsatsen i kommunane har ikkje auka sidan 2007, og det er urovekkjande. For mens pasientar i dag vert skrivne ut raskare enn tidlegare frå spesialisthelsetenesta, brukar altså bustadkommunane samla sett ikkje fleire årsverk til kommunalt psykisk helsearbeid.

Ein kommunal opptrappingsplan må omhandla førebygging, diagnostisering, tidleg hjelp og behandling elles, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og rettleiing, og tilvising til spesialisthelsetenesta. Pårørande må òg inkluderast i ei slik satsing. Det må etablerast lågterskeltilbod i kommunane, og ikkje minst må ein ha ein offensiv strategi for utbygging og etablering av tilstrekkeleg med tilpassa bustadtilbod til menneske med psykiske lidingar.

Senterpartiet vil at ein kommunal opptrappingsplan særleg må fokusere på barn og unge og innehalda ei forpliktande styrking av helsestasjon og skulehelseteneste. Også alderspsykiatrien og den psykiske helsa til innvandrarar må få særskild merksemd.

Senterpartiet viser i representantforslaget til rapporten «Bedre føre var» frå Folkehelseinstituttet, der det er ei samla framstilling av tiltak som kan fremma psykisk helse og førebyggja psykiske plagar og lidingar. Det dreier seg m.a. om høg sysselsetting, helsefremmande skular, høgkvalitets barnehagar, førebyggjande tiltak på eldresenter, heimebesøk til førskulebarn, styrking av foreldreferdigheiter, arbeid med støtte, grupper, kurs og program for meistring av angst og depresjon – mellom anna.

Vi understrekar at ein ny kommunal opptrappingsplan må ha særleg merksemd på kvaliteten i tenestene og omhandla ein ny pårørandepolitikk.

Senterpartiet vil ha ein opptrappingsplan med øyremerkte midlar til psykisk helsearbeid. Då vil kommunane sjølve kunne prioritera kva for område innan feltet psykisk helsearbeid som treng å styrkjast mest i deira kommune ut frå lokale behov, og vi meiner at dette er meir treffsikkert enn øyremerkte satsingar på enkelttiltak, som det har vore erfaringar med dei siste åra.

SINTEFs rapport viser at årsverksinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid auka sterkt gjennom opptrappingsperioden, men at han ikkje har auka sidan 2007, trass i at vi har hatt fleire meldingar og lovforslag som skulle bidra til å styrkja kommunehelsetenesta, også psykisk helse, slik som samhandlingsreform, folkehelselov og ny helse- og omsorgstenestelov.

Ifølgje SINTEF-rapporten er 6,7 pst. av innlagde pasientar i psykisk helsevern utskrivingsklare og ventar på eit kommunalt tilbod. Halvparten ventar på bustad. Ifølgje SINTEF-rapporten melder kommunane òg at det har vore ei sterk omlegging frå spesialisthelsetenesta, og at omlegginga har skjedd fort – utan at kommunane i tilstrekkeleg grad har fått bygd opp tilsvarande tilbod. Rapporten viser òg at éin av fire pasientar kunne unngått å verta innlagd i spesialisthelsetenesta dersom det kommunale tilbod hadde vore bygd ut.

I dag er det to saker som vert behandla saman i debatten, og i sak 7 går fleirtalet inn for at Stortinget skal be regjeringa greia ut ei opptrapping av psykisk førstelineteneste. Dette vert sett opp mot Senterpartiet sitt forslag i den andre saka, der vi saman med Arbeiderpartiet og SV går inn for ein 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert gjennom nye, øyremerkte midlar.

Senterpartiet meiner det ikkje er nokon som helst grunn for ikkje å ha ein opptrappingsplan òg på dette feltet. Når regjeringa varslar ei opptrapping på rus og på rehabilitering, meiner vi det òg må koma på psykisk helse. Eg forstår ikkje motargumenta. Det er eit uforpliktande forslag som vert fremma i Venstre sitt representantforslag. Senterpartiet kjem til å stemma på det forslaget subsidiært, slik at det får stemmene frå alle parti.

Audun Lysbakken (SV) [18:25:06]: Det er fremmet to gode representantforslag om uhyre viktige problemstillinger, og SV støtter begge to. Det burde vært mulig å samle seg om alle de forslagene som ligger i disse to representantforslagene, men vi kommer iallfall et lite stykke på vei gjennom det flertallet som dannes for forslaget knyttet til Venstres representantforslag.

Det trengs imidlertid noe mye mer forpliktende enn det vedtaket som blir gjort i dag. Erfaringen når det gjelder psykisk helse, er jo at dette feltet trenger nasjonale strategier og nasjonal støtte hvis pasientene skal få det tilbudet de fortjener rundt om i kommunene, i likhet med en del andre av de tjenestene vi har til de gruppene som gjerne lett faller mellom alle stoler i velferdsstaten – de som ofte ikke prioriteres av kommunepolitikerne, de som har en stemme som altfor sjelden høres, f.eks. barnevernsbarn, psykisk syke og rusavhengige. Det kan også gjelde barn og unges helsebehov generelt. Derfor mener jeg det er nødvendig med en kombinasjon av nasjonale opptrappingsplaner og øremerking for å nå de målene vi setter oss for de kommunale tjenestene.

Erfaringen fra det barnevernsløftet som forrige regjering gjennomførte, er veldig tydelig på det – det har forandret hverdagen i barnevernstjenesten i mange kommuner: 1 000 nye stillinger. Vi trenger noe tilsvarende innenfor psykisk helse. Jeg frykter også at den satsingen som regjeringen på sett og vis har forpliktet seg til når det gjelder helsesøstre, skolehelsetjeneste og helsestasjoner, kommer til å ende opp i noe av et mageplask, nettopp på grunn av mangelen på øremerking og vilje til å legge klare føringer for pengebruken. Det er også en av de viktigste forebyggende innsatsene vi kan gjøre når vi snakker om psykisk helse – å bygge en god lavterskel helsetjeneste for barn og unge ute på skolene, ute i lokalsamfunnene, der barn og unge er.

Derfor vil jeg vise til behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen, der SV kommer til å foreslå å øremerke et løft som vil gi 1 500 nye stillinger til helsestasjoner og skolehelsetjeneste rundt om i landet.

Det er også grunn til å frykte hva de nye rammene for kommuneøkonomien vil ha å si for de tjenestene vi nå diskuterer. Det vil – gjennom behandlingen av denne kommuneøkonomiproposisjonen – varsles nye tider med en klart lavere inntektsvekst for kommunene enn det de har vært vant til i de rød-grønne årene. Det vil selvfølgelig ha noe å si for hva slags tjenester som leveres til innbyggerne, og vi vet at den typen tjenester vi nå diskuterer, vil ha en tendens til å tape når det blir tynnere med kroner ute i Kommune-Norge.

Selv om det nå spesielt er kommunale tjenester vi diskuterer, tror jeg at det både innenfor kommunene og innenfor spesialisthelsetjenesten er behov for mer tillit og større rom for den kreativiteten som kan utløses når vi utfordrer de ansatte til å finne mer fornuftige måter å løse oppgavene på. Og da vil jeg vise til Nordfjord distriktspsykiatriske senter, som greide å eliminere ventelistene etter at de ansatte ved senteret satte seg ned sammen og spurte seg: Er det andre måter å løse våre oppgaver på til beste for våre pasienter? De klarte det – både å sørge for at alle fikk behandling raskere, og at alle fikk en umiddelbar kontakt med senteret, som de ikke hadde fått før, i stedet for å bli satt på venteliste. Dette er et eksempel på hva som kan skje med mindre detaljstyring ovenfra og mer tillit til faglighet lokalt, og det er det vi i SV legger i «tillitsreform», som vi ønsker skal gjennomføres bl.a. innenfor psykisk helse, både i kommune og stat.

Statsråd Bent Høie [18:30:14]: Begge Dokument 8-forslagene som skal behandles i dag, tar opp psykisk helse, både utfordringsbildet og hva som må gjøres, og det er jo i stor grad sammenfallende. Jeg er derfor glad for at vi kan diskutere forslagene samlet.

Forslagene viser at det er bred enighet om at det psykiske helse- og omsorgstilbudet i kommunene må styrkes. Det er der folk lever sine liv og har sine venner og familier. Mange grupper får ikke et godt nok tilbud i dag.

Forslagene peker på barn og unge, voksne med lettere og moderate lidelser, eldre og personer med rusproblemer. Det er behov for bedre forebygging for å hindre at folk blir syke og bedre oppfølging og opplæring for å kunne leve godt med sin sykdom og unngå forverring.

Jeg er enig i at det er behov for mer ressurser, og denne regjeringen har startet opptrappingen. Men andre tiltak er også viktige. Vi må tenke nytt om arbeidsformer og hvordan vi organiserer tjenestene.

Først til temaet organisering: Jeg er helt enig i at det psykiske tjenestetilbudet må være en integrert del av helse- og omsorgstjenesten. Vi er hele mennesker. Våre fysiske og psykiske helseutfordringer og eventuelle rusproblemer har ofte en sammenheng. Gjennom den varslede meldingen om framtidens primærhelsetjeneste skal vi vise hvordan vi kan skape en mer helhetlig og samordnet tjeneste. Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og andre må jobbe tverrfaglig for et bredt spekter av tilbud.

I tillegg til vanlige helsetjenester med god tilgjengelighet og lav terskel er det behov for sosiale treffsteder og aktivitetstilbud. En god psykisk helse skapes ikke i helsetjenesten. Derfor må flere sektorer bidra. Psykisk helse må være en sentral del av det brede folkehelsearbeidet. Hvordan dette kan skje, vil være et viktig tema i den varslede folkehelsemeldingen.

I saken som kommer etter denne, vil Stortinget be om at en skal jobbe med en egen ungdomshelsestrategi i forbindelse med stortingsmeldingen om primærhelse. Det vil også være viktig i dette arbeidet.

Det er også behov for nye arbeidsformer. Brukerorganisasjonen Mental Helse påpeker at tjenestene må legge mer vekt på den enkeltes ressurser – på det friske og mindre på symptomer. Brukerne må få hjelp og opplæring til å leve med sykdom og til å unngå forverring. Tjenesteyterne må spørre brukerne, slik Unge funksjonshemmede foreslår:

Hva er viktig for deg, i ditt liv, akkurat nå og framover.

Det leder meg over til det viktige temaet «barn og unge». Vi er helt enige om at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten må rustes opp når det gjelder både kunnskap og personell. Barneombudet forteller at barna etterspør en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste, der de treffer helsesøstre som vet mye om psykisk helse, og som jobber sammen med psykologen. Denne tjenesten må utvikles på barnas og de unges premisser. Også her er det behov for nye arbeidsformer.

Men helsetjenesten kan ikke møte utfordringene alene. Det må skapes gode oppvekstmiljøer for barn. Ansatte i barnehage og skole, som ser barna hele dagen, må ha kunnskap om og oppmerksomhet på psykisk helse. Det er tiltak som er viktige i folkehelsearbeidet. I tillegg må sektorene samarbeide bedre for tidlig å fange opp de barna som er i fare for å utvikle problemer, og følge dem opp.

Regjeringen har startet arbeidet med å styrke tjenestene innen psykisk helse og rus. Vi har også varslet 400 mill. kr mer til kommunene til neste år, for at kommunene skal komme i gang med å bygge opp en bedre skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste og et bedre tilbud innenfor psykisk helse og rus.

I tillegg vil vi legge fram tre meldinger i 2015, der det psykiske helsetjenestetilbudet skal stå sentralt: én melding om primærhelsetjenesten, én om folkehelsearbeidet og én nasjonal helse- og sykehusplan. Sammen med de to varslede opptrappingsplanene for rus og rehabilitering, skal vi skape nettopp brukernes helsetjeneste – i tråd med det som er våre mål.

Vi har alle sammen en psykisk helse. Derfor er det også viktig at vi bidrar til å bygge ned barrierene for å søke hjelp også for psykiske helseutfordringer. Altfor mange av dem som i dag har begynnende psykiske helseutfordringer, opplever fortsatt at terskelen for å søke hjelp er for høy. For mange av oss spør ikke om hverandres psykiske helse. Det er fortsatt vanskelig å snakke om. Men vi er også nødt til å bygge opp tilbudet, slik at når en ber om hjelp, får en tidlig hjelp og må ikke bli sykere for at hjelpen skal stille opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) [18:35:39]: Vi kan lesa i SINTEF-rapporten at årsverkinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid ikkje har auka sidan 2007. Det uroar meg veldig. Likevel ser eg at regjeringspartia i dag og helseministeren i eit svar til komiteen ikkje sluttar opp om forslaget om å ha ein kommunal opptrappingsplan med øyremerkte midlar til psykisk helsearbeid, som regjeringa har på rus og rehabilitering.

Eg kan ikkje forstå at helseministeren kan skilja rus og psykiatri på den måten, for veldig ofte er dette folk med dobbeltdiagnose. Dette heng i hop.

Spørsmålet mitt er: Kvifor vil ikkje helseministeren innlemma ein opptrappingsplan for psykiatri i opptrappingsplanen han har varsla på rusfeltet?

Statsråd Bent Høie [18:36:39]: Vi mener det er behov for en egen opptrappingsplan for rusfeltet. Vi har hatt en opptrappingsplan for psykisk helse, som ble avsluttet i 2008, etter ti år. Den hadde hovedfokus på spesialisthelsetjenesten.

Vi mener at det nå handler veldig mye om å gjøre det som vi er helt enige om, og som jeg også oppfatter at komiteen er enig i i denne innstillingen, nemlig konkret å bygge ut tilbudet i kommunene når det gjelder helsestasjon, skolehelsetjeneste og flere psykologer i kommunene. Det trenger vi ikke å lage en egen opptrappingsplan for å gjøre. Det må vi gjøre i det arbeidet som nå er i gang, gjennom de årlige budsjettene, som regjeringen også har varslet, og gjennom stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. Det vil representere den opptrappingsplanen som blir tatt opp i dette forslaget. Det er opptrappingen vi har behov for. Vi har behov for det ikke minst når det gjelder primærhelsetjenesten.

Ketil Kjenseth (V) [18:37:51]: Jeg sa jeg hadde vært i Tromsø i forrige uke, og da var jeg også på besøk hos Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. De jobber med telemedisinsk teknologi, som også innebærer standardisering bl.a. innenfor psykisk helse, som gjør at behandlerne gjør en likere jobb, og da kan den behandlinga distribueres – noe som gir et bedre tilbud i et geografisk større område.

Men noe av det de sliter med, er implementering i bl.a. kommunehelsetjenesten, og at takst- og refusjonssystemet ikke premierer å ta i bruk teknologi og nye, standardiserte programmer.

Kan helseministeren si noe om hvorvidt han tenker å gå igjennom takst og refusjonssystemet for kommunene, slik at en får litt fart på den teknologiske utviklinga?

Statsråd Bent Høie [18:38:46]: Dette vil være viktige tema i primærhelsetjenestemeldingen. Det er nettopp spørsmålet om hvordan vi skal få en bedre sammenhengende tjeneste i kommunene, som er viktig: det å ta i bruk ny kunnskap, sørge for at også kommunehelsetjenesten kan jobbe systematisk med å tilegne seg ny kunnskap, bruke den konkret i behandlingen og jobbe bedre på tvers.

Den problemstillingen som representanten tar opp, går rett inn i en del av de utfordringene som også vi mener er problemer i dagens primærhelsetjeneste.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sveinung Rotevatn (V) [18:39:44]: Det er kjekt å kunne levere eit representantforslag i Stortinget som faktisk får støtte. Det er jo eitt av fleire eksempel på at det er mogleg å gjere godt parlamentarisk arbeid i dette nye Stortinget, og det er gledeleg.

Venstre er glad for at det er eit breitt flerital for å styrkje det psykiske helsetilbodet i kommunane, og vi er særleg glade for at ein prioriterer barn og unge. Vi treng eit lyft på området, og det er i kommunane at behova er størst. Det er likevel viktig å understreke at det er gjort mykje godt arbeid på området rundt om i kommunane allereie.

I min eigen heimkommune, Eid, som også representanten Lysbakken var innom – gledeleg nok – har ein i samarbeid med Nav og Nordfjord Psykiatrisenter fått på plass eit heilskapleg tilbod til pasientane der ein legg til rette for utdanning, aktivitet og meiningsfulle fritidsaktivitetar. Her har ein òg fått til ei ordning med brukarstyrte plassar på det psykiatriske senteret, som brukarane det gjeld, kan nytte ved behov.

Det er viktig at det i den vidare satsinga blir mogleg å byggje vidare på dei gode løysingane mange kommunar allereie har fått på plass. Kommunar er ulike, og den enkelte kommune må ha rom for lokale tilpassingar med grunnlag i dei utfordringane den enkelte har.

Venstre meiner det er viktig å leggje til rette for eit mangfald av tilbod og gje rom for fleire lokale prosjekt i regi av ulike aktørar. Livsmestringssenteret på Skei i Jølster kommune er eit eksempel på eit slikt prosjekt. Her driv ein førebygging, behandling og rehabilitering for pasientar med lettare psykiske plager. Senteret har plass til 20 pasientar og er både eit supplement og eit alternativ til den offentlege helsetenesta. Senteret blir drifta av Bergen Diakonissehjem, som driv både sjukehus, høgskule og andre senter.Vi treng meir sosialt entreprenørskap og fleire aktivitetsbaserte tilbod og håpar at dette blir ein del av utgreiinga som Stortinget no ber om.

Til slutt er det viktig at ein får til ei betre integrering mellom det fysiske og psykiske helsetilbodet. Vi treng ein tverrfagleg innsats og koordinering av ulike hjelpetiltak. Det gjeld særleg barn og unge. Det er helsestasjonane og skulehelsetenesta som er viktige her, men vi må heller ikkje gløyme den viktige rolla som PPT kan spele i samhandling med skule, barnehage, foreldre og barn.

Heidi Greni (Sp) [18:42:26]: Vi er et land med gode helsetjenester. Det er det få som er uenig i. Den norske stat bruker mye penger på å levere et godt velferdstilbud, og vi stiller høye krav. Likevel ser vi at dette tilbudet ikke er like bra for alle pasientgrupper. Psykisk helse og rus er kanskje de to områdene vi kan være minst fornøyd med, slik situasjonen er i dag.

Psykiske plager og lidelser utgjør en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Nesten halvparten av innbyggerne utvikler psykiske helseproblem en gang i løpet av livet og det i en slik grad at de trenger kvalifisert hjelp. Hver sjette nordmann har til enhver tid en psykisk lidelse. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20–30 år.

Mellom 15 og 20 pst. av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Alvorligheten av dette blir understreket av Verdens helseorganisasjon, som anslår at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.

Samtidig som utfordringene bare vokser og flere trenger hjelp, ser vi at det offentlige tilbudet ikke klarer å holde tritt. De siste tallene viser at 6,7 pst. av dem som er innlagt innenfor psykisk helsevern og rus, og som er utskrivningsklare, venter på et kommunalt tilbud. Samtidig viser tallene at årsverksinnsatsen i kommunalt psykisk helsearbeid ikke har økt de siste årene.

Fagmiljøet og brukerorganisasjonene er klare: Det trengs et løft når det gjelder forebygging og behandling av psykiske lidelser. Det er bred enighet om at dette løftet må komme i kommunene. Det er der proppen sitter per i dag. I høringen til saken var det bred tilslutning til en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Likevel sier regjeringspartiene nei. De ønsker i stedet å utrede. Senterpartiet mener at faktagrunnlaget er klart. Tiden er ikke inne for mer papirarbeid. Det trengs handling, og det trengs nå.

Konkret handling betyr at vi må få en opptrappingsplan, og ikke minst må en slik plan inneholde friske midler. Den nåværende regjeringen har vært frisk i omtalen av satsingen på psykisk helse i både valgkamp og regjeringserklæring. Med dette forslaget har de muligheten til å vise handlekraften som trengs. Hittil har det vært lite handlekraft, stort sett bare flytting av midler, som har gått på bekostning av andre kommunale tjenester. Det er ikke måten å gjøre det på.

En reell satsing krever friske midler. Derfor foreslår vi nå nye øremerkede midler til kommunene for å styrke arbeidet med psykisk helse. Disse midlene bør selvsagt bli en del av kommunens ramme etter opptrappingsplanens utløp, slik at kommunene fremdeles kan levere gode tjenester uten at vi igjen skal ta et steg tilbake.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:45:44]: Det er mye enighet i denne saken og et bredt flertall bak behovet for en opptrapping for psykisk helse, men det var SVs representant Lysbakkens innlegg som gjorde at jeg hadde et behov for å kommentere, når han sier at regjeringens satsing med 400 mill. kr på skolehelsetjeneste, rus og psykisk helse i kommuneproposisjonen kan bli et «mageplask».

Jeg har lyst til å minne om at vår regjering gjeninnførte øremerkingen av 343 mill. kr til kommunene i statsbudsjettet for 2014, en øremerking som de rød-grønne fjernet i sitt siste budsjett, og at «mageplasket», som Lysbakken kaller det, kan bety opptil 700 nye fagfolk som møter barn og unge og dem som trenger rask hjelp i kommunene.

Tjenestene i dag er ganske ulikt dimensjonert. Vi er opptatt av å tilby gode tverrfaglige tjenester i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøster er én viktig aktør, men mange kommuner har også behov for å styrke andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut, psykolog og kanskje også helsestasjonslege, for å nevne noen. Vi er opptatt av at kommunene skal få mulighet til å kunne se på dette i en helhet.

Styrkingen vil jo bl.a. kunne gjøre at skolehelsetjenesten er mer tilgjengelig og mer tilstedeværende sånn at elevene nås lettere. Det er slik at de midlene – 200 mill. kr til forebyggende arbeid på helsestasjon eller i helsestasjonstjenesten – vil fordeles til kommuner ut fra antallet innbyggere i alderen 0–19 år. Det betyr også at det er dedikert til helse og til barn og unge. Det samme gjelder midlene som er meldt til rus og psykisk helse, hvor 100 mill. kr fordeles til barn og unge, og 100 mill. kr fordeles etter den sosiale nøkkelen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.