Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de talere som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:17:09]: (ordfører for saken): Gjennom behandlingen av dette Dokument nr. 8-forslaget skal vi ta stilling til to ting: for det første spørsmålet om Stortinget skal be regjeringen avslutte den utvidede forsøksordningen med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Går avstemningen i tråd med innstillingen, stemmes dette ned.

Det andre er om vi ønsker at regjeringen legger fram forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gjennomfører lokal forvaltning innenfor nasjonale retningslinjer, inntatt i loven, og føringer for et eventuelt slikt lovforslag. Alt tyder på at dette blir vedtatt.

Det mest oppsiktsvekkende med debatten vi har i dag, er at vi har en regjering som fram til i dag har insistert på å føre en politikk som bryter med loven. Det er det som er slått fast av Sivilombudsmannen og fremragende eksperter på offentlig rett som Jan Fridthjof Bernt. Regjeringen har gjort seg skyldig i å forsøke å hoppe bukk over vanlige demokratiske spilleregler når de har valgt å bruke forsøksloven for å drive gjennom en liberalisering av fornøyelseskjøring med scooter.

Bakteppet for forsøket er den rød-grønne regjeringens utvidelse av et tidligere evaluert forsøk i åtte kommuner til en forsøksordning i 40 kommuner. Da dagens regjering den 15. november 2013 annonserte at den planlagte forsøksordningen skulle utvides til å omfatte alle kommuner som hadde meldt sin interesse for å få delta i forsøket, skjedde lovbruddet. Det var 108 kommuner som hadde søkt om å få delta, og forsøksordningen ble således besluttet å omfatte så mange kommuner.

Sivilombudsmannen har slått fast at med så mange deltakere i forsøket er dette utenfor rammene av forsøksloven.

Jeg vil si at det er uhørt av regjeringen å nekte umiddelbart å følge Stortingets egen sivilombudsmann i en sak som er så klar, og som har så klare prinsipielle sider.

Jeg merker meg at kontroll- og konstitusjonskomiteen har åpnet sak, og jeg har merket meg at Turistforeningen har varslet søksmål i forlengelsen av Sivilombudsmannens vurdering.

Jeg forlanger derfor at klimaministeren viser den nødvendige respekt for Stortingets institusjoner når hun om få minutter skal opp på Stortingets talerstol, og varsler Stortinget om at regjeringen trekker den ulovlige forsøksordningen. Å ikke svare på Sivilombudsmannens brev vil, etter min oppfatning, være å vise ringeakt for Stortinget.

Til tross for Sivilombudsmannens vurdering har vi ikke fått flertall i komiteen for å avslutte den utvidede forsøksordningen med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Det er også oppsiktsvekkende.

Så til spørsmålet om å endre loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik at man får mer lokal forvaltning. Da vil jeg først bruke litt tid til å minne om hvorfor vi regulerer snøscooterkjøring. Jeg har tidligere stått her og snakket om at jeg har lyst til at min datter skal få ta del i naturens velsignelse – høre lyden av ski som knekker den tynne påskeskaren på vei mot Torfinnshorgi på Gråsida. Nå ligger min datter nede og lytter til debatten, men siden hun bare er syv uker gammel, er nok faren mer skuffet over statsråden enn hun selv er. Men stille natur er en unik kvalitet i norsk friluftsliv. Det er da du kan høre naturens egne lyder. Noen fås frihet til å lage støy begrenser mange fleres frihet til å oppleve stille natur. Alle menneskers frihet til å oppleve naturen uten støy er en viktig grunn til at vi har sterke begrensinger på muligheten for å kjøre snøscooter i Norge. Sånn har det vært helt siden lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ble vedtatt i 1977 fordi daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland så at fornøyelseskjøring med scooter var gått over stokk og stein.

To tredeler av befolkningen – et solid flertall av befolkningen – vil ikke ha unødig snøscooterkjøring i naturen, viser en kartlegging fra Miljødirektoratet. Undersøkelsen viser at motstanden mot scooterkjøring har økt fra 2012 til 2014. Dagens forvaltning har sikret dette, for folk vet hva de har, og de frykter det de får. Derfor har alle partiene, bortsett fra regjeringspartiene og Senterpartiet, ønsket å legge klare føringer for det pågående lovarbeidet. Forbud mot kjøring i verneområder og villreinområder er alle enige om. Men der SV, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det òg bør være forbud mot å legge scooterløyper i viktige friluftslivsområder og områder som er særlig viktige for enkelte fugle- og dyrearter og annet naturmangfold, og at scooterløypene ikke skal være til sjenanse for fastboende, hytteliv og annet friluftsliv, sier regjeringspartiene og Senterpartiet mer ullent at dette og annet kun er noe det må tas hensyn til. Det er mye mer ullent (presidenten klubber) og for svakt til å gi nødvendig sikring av retten (presidenten klubber igjen) for både denne og neste generasjon til å få oppleve naturens velsignelse.

Presidenten: Jeg må be representanten om å respektere taletiden.

Eva Kristin Hansen (A) [17:22:30]: I Norge har vi en fantastisk natur som folk er glad i å bruke – en natur som vi tar vare på gjennom lover og regler.

I lang tid nå har vi hatt en diskusjon om motorferdsel i utmark. I dag har vi en ganske restriktiv lovgivning gjennom lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Loven har faktisk som formål å verne om naturmiljøet og fremme trivsel, og at motorferdselen skal reguleres ut ifra det. Derfor er den og forskriftene ganske strenge når det gjelder bruk av snøscooter, og sier at bruken i all hovedsak skal være det som kalles nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål.

Alle som sitter i denne salen, kjenner godt til at det med jevne mellomrom, faktisk ganske ofte, kommer opp et ønske om å myke opp lovverket og tillate mer bruk av scooter, også til ren fornøyelseskjøring – et ønske om mer liberalisering. Jeg er for at vi skal ha en streng, men fornuftig lovgivning. Den rød-grønne regjeringen foreslo å erstatte den forsøksordningen vi hadde hatt siden 2001, med et forsøk som skulle omfatte opptil 40 kommuner etter søknad. Forsøket skulle gi oss kunnskap om hvordan vi best kan få en god styring av motorferdsel i utmark. Det var ikke en liberalisering eller en åpning, men et forsøk. Så kjenner vi historien om regjeringsskiftet og regjeringens omstridte utvidelse av forsøket til å omfatte alle som hadde lyst til å være med, noe som vil åpne opp for langt mer omfattende bruk av snøscooter enn vi har i dag. Det dreier seg altså om en ren politikkendring, uten at Stortinget har fått noen sak til behandling.

Så registrerer jeg at klima- og miljøministeren i sitt brev til komiteen skriver at forsøket er ment å gi et bedre erfaringsgrunnlag. Men i pressemeldingen, som samme minister sendte ut den 15. november da saken kom, kan vi lese hva dette egentlig handler om for regjeringen. Der sier statsråden at forsøket var ment som en oppfølging av det som står i regjeringsplattformen, og iverksatt for å styrke det lokale selvstyret – altså å innføre lokal forvaltning – og at departementet samtidig startet arbeidet med et høringsbrev om endringer i motorferdselsloven som også omfatter snøscooterløyper.

Sivilombudsmannen skriver i sin uttalelse den 12. juni:

«Dette kan tyde på at det foreligger et ønske fra regjeringen om å gjøre den materielle endringen av motorferdselsloven permanent.»

Her ønsker man altså å gjennomføre en politikkendring i forsøkslovens navn. Det er ikke greit! Eller la meg si det litt annerledes: Det er alvorlig. Sivilombudsmannens uttalelse er helt klar på at regjeringen går på tvers av det forsøksloven tillater. Han skriver at forsøksordningens omfang ligger utenfor de rettslige rammene forsøksloven setter. Tydeligere signal er det vel vanskelig å sende.

Flere av oss hadde vel forventet at når Sivilombudsmannen var så tydelig, ville også regjeringspartiene støtte forslaget om å avslutte ordningen. Men nei, sammen med Senterpartiet har de flertall for å ignorere Sivilombudsmannens uttalelse. Jeg mener det er ganske drøyt. Det er helt greit å ønske fri snøscooterkjøring eller et forbud hvis man er for det. I Arbeiderpartiet er vi for mer lokal forvaltning hvis vi har tydelige nasjonale retningslinjer som tas inn i loven. Men det er ikke dét dette handler om. Poenget er at endringen må skje gjennom en lovendring i Stortinget – ikke ved å snikinnføre politikk gjennom forsøksloven. Det er også derfor vi i Arbeiderpartiet ønsker å få en sak tilbake og et forslag om endringer i motorferdselsloven, sånn at vi kan få en skikkelig behandling og får tatt diskusjonen om hva slags forvaltning vi ønsker å ha i framtiden.

Motorferdselsdebatten engasjerer mange, meg selv inkludert. Det er stort engasjement både for og mot en oppmyking av loven. Det skal vi ta på alvor. Men det er også derfor saken må få en skikkelig behandling her i Stortinget. Vi skal ikke gjennomføre et forsøk som ender opp med å bli gjeldende politikk, uten at Stortinget har bestemt det.

Jeg håper at regjeringen kan ta til fornuft i denne saken, men så langt er det lite som tyder på det, og det skuffer meg stort.

Nikolai Astrup (H) [17:27:01]: Det er positivt at det er et bredt flertall som ønsker at motorferdsel i utmark skal forvaltes lokalt innenfor strenge, nasjonale retningslinjer. Det vil styrke det lokale selvstyret i Norge, og det er positivt.

Det er avgjørende at de nasjonale retningslinjene i en ny lov rammer inn forvaltningen på en god måte. For Høyres del betyr det at det skal være forbud mot å legge løyper i verneområder og nasjonale villreinområder. Videre er det avgjørende at motorisert ferdsel i utmark ikke er til sjenanse for det øvrige friluftslivet, for naturmangfold, for bolig- og hytteområder eller for kulturminner og kulturmiljø. Det er på linje med det som ligger i forskriften i dagens forsøksordning, og det var den samme forskriften som lå til grunn for den forsøksordningen som bl.a. den rød-grønne regjeringen fremmet og åpenbart var fornøyd med, selv om det høres ut som – på representanten Holmås – at så ikke var tilfelle.

Når alle disse hensynene skal ivaretas, stilles det store krav til kommunenes evne til å kartlegge arealer og viktige kultur- og naturverdier. Forsøkskommunen Fauske kan tjene som eksempel på det. Etter at kommunens areal var kartlagt, viste det seg at 93 pst. av arealet i kommunen ikke er egnet for etablering av scooterløyper. På de gjenværende 7 pst. må selvsagt grunneiernes godkjenning innhentes før man kan etablere scooterløyper. Dette er med andre ord ikke noe frislipp. Verken den forsøksordningen som forrige og nåværende regjering har igangsatt, eller den lovendringen som et bredt flertall i Stortinget tar til orde for, er det.

Når det gjelder dagens forsøksordning og Sivilombudsmannens uttalelse om denne, legger jeg til grunn at regjeringen gjør en rask og grundig vurdering av den. Dette er i tråd med Sivilombudsmannens egen uttalelse, der regjeringen nettopp bes om å gjøre en ny slik vurdering. Det er altså ikke Stortinget som er bedt om å gjøre denne vurderingen av forsøket, men regjeringen. Derfor stemmer ikke vi for forslaget om å instruere regjeringen i denne saken, men har tillit til at regjeringen selv klarer å fatte en god beslutning med utgangspunkt i Sivilombudsmannens uttalelse.

Så sier representanten Eidsvoll Holmås at to tredjedeler av landets befolkning ikke vil ha scooterløyper. Hvis det er riktig, trenger ikke representanten Eidsvoll Holmås å bekymre seg for at det kommer til å være mange scooterløyper som hans datter med tiden vil forstyrres av, for da vil man jo lokalt bestemme seg for at man ikke ønsker slike løyper. Det er det som er så flott med lokal selvråderett. Vettet er jevnt fordelt i det ganske land, og jeg er helt sikker på at man lokalt kan gjøre gode vurderinger av disse spørsmålene innenfor de nasjonale retningslinjene som skal fastsettes i en ny lov, og som et bredt flertall ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med så raskt som mulig.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:30:50]: Det er en positiv og god dag så langt for Fremskrittspartiet i denne saken. Jeg vet at i både Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre er det faktisk utrolig mange mennesker som i lang tid har ønsket å liberalisere motorferdsel i utmark i noen grad.

Men vi må huske på at verden ikke er laget slik at denne regjeringen tar et initiativ til at kommuner som ikke ønsker scooterkjøring, skal bli påtvunget noe som helst. Tvert imot er situasjonen slik at kommuner kan søke om å komme inn i en prøveordning basert på frivillighet ut fra et lokalt demokrati etter strenge nasjonale retningslinjer.

Det er litt pussig å høre på at Arbeiderpartiet står her og prater om at de også selvfølgelig ønsker lokalt selvstyre, men når man ser på retningslinjene som de legger opp til, kan man begynne å lure på hvor mye som er igjen av det lokale selvstyret:

«Retningslinjene bør inneholde forbud mot å legge løyper i verneområder, villreinområder, viktige friluftsområder og områder som er særlig viktige for enkelte fugle- og dyrearter og annet naturmangfold. Videre skal scooterløypene ikke være til sjenanse for hytteliv, fastboende og annet friluftsliv.»

Det må i tillegg tas hensyn til støy, ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. Det øvrige skal man da overlate til lokalstyret. Det er ikke stort som er igjen da.

Representanten Eidsvoll Holmås hevder at regjeringen bryter loven. Det samme gjør Arbeiderpartiets kongepolitiske talsmann, Kolberg – han hevder at regjeringen bryter loven.

Jeg har sagt tidligere at det blåser en vind over landet som tydeligvis går på at noen mennesker tror at avgjørelsen blir tatt på et eller annet kontor på Stortinget. Jeg vet ikke om det er på kontoret til Eidsvoll Holmås, på kontoret til Kolberg, eller om det er på kontoret til Storberget. Det tør jeg ikke si, men de facto er det i denne salen vedtak blir gjort, og det er og har vært et flertall i denne sal for å myke opp med tanke på scooterkjøring i noe tid.

Jeg kommer selv fra et fylke som har hatt snøscooterkjøring i mer enn 25 år. Der noen hevder at snøscooterkjøring er en forbannelse og en styggedom man bør unngå for enhver pris, er det slik at den store majoriteten av befolkningen i eget fylke og Nord-Troms har utrolige gleder av å kunne bruke snøscooter om vinteren. Ikke ødelegger det naturen, folk har en utrolig trivsel, og det er utrolig artig å treffe scooterfolk ute. Det er en positivitet som lyser av alle, fra de minste på 2–3 år til besteforeldre på både 70 og 80 år. Den friheten og muligheten skal altså ikke flere kunne få lov til å nyte.

Hvis man bruker snøscooter med vett og forstand, er den faktisk et gode, og den hjelper også utrolig mange mennesker med å komme ut i naturen og bruke naturen på en fornuftig måte. Jeg klarer ikke å se hva som til syvende og sist er så forferdelig galt med det.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:35:35]: 15. november 2013 sendte klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft ut en pressemelding om at regjeringa iverksetter og utvider forsøksordninga som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den utvidede forsøksordninga skal gjelde for perioden 2014–2018. Ordninga som opprinnelig var begrenset til 40 kommuner, utvides, slik at alle kommuner som har meldt sin interesse, får delta, totalt 108 kommuner.

Parallelt med iverksettelsen og utvidelsen av forsøket har departementet startet arbeidet med et høringsbrev om endringer i loven. Regjeringa har til hensikt å gjennomføre en lovendring i løpet av inneværende stortingsperiode, før forsøket er avsluttet og endelig evalueringsrapport foreligger.

Kristelig Folkeparti er kritisk til en slik fremgangsmåte, fordi den tilsidesetter en sentral del av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, uten at et lovendringsforslag er forelagt og vedtatt av Stortinget. Sentrale interesser er ikke blitt hørt. Regjeringa oppnår på denne måten at en ønsket lovendring kan tre i kraft med umiddelbar virkning uten forutgående lovendringsprosess.

Det er skapt betydelig usikkerhet om hvorvidt utvidelsen av forsøksordninga er i tråd med intensjonen i forsøksloven. Flere uavhengige jurister og Stortingets utredningsseksjon har vist at forsøket ikke er i tråd med loven. Regjeringas argumentasjon om lovligheten av den utvidede forsøksordninga er ikke overbevisende. Jeg vil vise til Sivilombudsmannens uttalelse 12. juni, hvor han skriver følgende:

«Slik saken er opplyst har jeg kommet til at forsøksordningens omfang ligger utenfor de rammer forsøksloven setter. Departementet bør derfor foreta en ny vurdering av forsøksordningen, og da særlig behovet for antall kommuner.»

Jeg mener regjeringa nå må legge avgjørende vekt på vurderinga som Sivilombudsmannen kommer med. Dersom regjeringa ikke gjør det, må Stortinget sørge for at forsøksloven praktiseres innenfor forsøkslovens rammer.

Kristelig Folkeparti mener regjeringa bør legge forsøksordninga til side og konsentrere seg om raskest mulig å utarbeide og fremlegge et forslag om endring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til behandling i Stortinget.

Kristelig Folkeparti konkluderte i forrige stortingsperiode med at alle norske kommuner bør få samme mulighet som de åtte forsøkskommunene har hatt siden 2000 til økt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark. Motorferdsel skal bare foregå innenfor avgrensede områder og innenfor strenge nasjonale retningslinjer. Økt kommunalt selvstyre forutsetter at kommunene tar sitt ansvar for at viktige natur- og friluftsinteresser blir ivaretatt.

I perioden 2000–2005 ble det gjennomført et forsøksprosjekt med utvidet lokalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner. De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt lov til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Forsøket har i ettertid blitt evaluert av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Evalueringa viser at alle seks delmål for bedre motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene. Befolkninga i kommuner uten snøscooterløyper var faktisk mer plaget av støy enn innbyggerne i kommuner som deltok i prøveordninga. Jeg vil minne om at en viktig overordnet målsetting med forsøksordninga var at formålsparagrafen i motorferdselloven skulle oppfylles bedre enn i dag.

Formålsparagrafen bygger på tre hovedelementer: samfunnsmessig helhetssyn, vern om naturmiljøet og det å fremme trivsel. Gjennom plan- og bygningsloven ble det gitt mulighet for etablering av egne løyper for rekreasjonsformål, noe som ble gjort i noen kommuner, i andre ikke. Jeg mener evalueringa nettopp viser at kommunene er i stand til å foreta disse avveiningene på en god måte, og at det er fullt mulig å opprettholde en restriktiv nasjonal politikk for motorferdsel – selv om en åpner for utvidet lokalt selvstyre og er åpen for lokale variasjoner.

Kristelig Folkeparti ønsker derfor å åpne opp for økt lokalt selvstyre – med samme formål og begrensninger som var gjeldende før forsøksordninga.

Marit Arnstad (Sp) [17:40:58]: Vi diskuterer egentlig to saker her i dag. De har en tendens til å bli viklet litt inn i hverandre.

Vi diskuterer på den ene sida spørsmålet om en skal ha et økt lokalt sjølstyre når det gjelder motorferdsel i utmark. På den andre sida diskuterer vi spørsmålet om forsøksordningen og Sivilombudsmannens uttalelser om den. De to tingene bør holdes litt fra hverandre, for det første dreier seg nemlig om det materielle innholdet. Jeg syns det er svært gledelig at et så bredt flertall i dag legger til rette for at det skal gis økt lokalt sjølstyre når det gjelder fritidskjøring med snøscooter. Jeg tror at det er et fornuftig vedtak vi kommer til å gjøre, og jeg er glad for at så mange av partiene har stilt seg bak det.

Så har vi litt ulike meninger om hvilke nasjonale retningslinjer som bør legges til grunn for det økte lokale sjølstyret. Men jeg må si at den uenigheten heller ikke er veldig gjennomgripende. Alle partiene vil at en ikke skal kunne anlegge løyper i verneområder, i nasjonale villreinområder. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sier også klart at en må ta hensyn til både friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og kulturminner, og også bolig og bygningsmiljø.

Jeg tror at det er svært få som ønsker noe frislipp av snøscootere i naturen. Senterpartiet ønsker slett ikke det. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om at kommunene i større grad skal få lov å avgjøre om en skal anlegge snøscooterløyper. Det mener jeg kommunene er fullt ut i stand til. Og jeg mener, som representanten Astrup, at vettet er noenlunde likt fordelt over hele landet, og at lokaldemokratiet vil være godt i stand til å ta en større andel av de vurderingene. Jeg er overbevist om at kommunene ikke kommer til å åpne opp for uvettig kjøring. Jeg er ganske sikker på at kommunene kommer til å forvalte denne muligheten og myndigheten på en fornuftig måte. Det betyr at fritidstrafikken sikkert kommer til å bli regulert gjennom bestemte traseer, en kommer til å ta hensyn til grunneierne og grunneiernes samtykke, en kommer til å skjerme områder som er sårbare for dyreliv, og jeg tror også dette kommer til å føre til at en får en strengere kontroll med misbruk og uvettig kjøring. Det er det innholdsmessige i denne saken.

Jeg er nødt til å si til representanten Eidsvoll Holmås at jeg også syns at stillhet er en kvalitet. Det syns vi i Senterpartiet også. Stillhet i naturen er en kvalitet. Dette vedtaket kommer ikke til å være en trussel mot det at du fortsatt kan oppleve stillhet i naturen – det kommer til å være en mulighet for lokaldemokratiet til å ta avgjørelser på ansvarlig måte, og jeg er helt overbevist om at de er i stand til å gjøre det.

Så har vi den andre sida av saken, som angår forsøksordningen. Der syns jeg etter de foregående innlegg at det er grunn til å se på hva det er Sivilombudsmannen sier, og hva han ikke sier. Sivilombudsmannen sier:

«Slik saken er opplyst har jeg kommet til at forsøksordningens omfang ligger utenfor de rammer forsøksloven setter. Departementet bør derfor foreta en ny vurdering av forsøksordningen.»

Sivilombudsmannen har ikke sagt at Stortinget skal gjøre et vedtak i dag om å avslutte forsøksordningen. Det ligger ikke noe krav fra Sivilombudsmannen om at Stortinget skal gripe inn overfor regjeringen her. Det ligger et krav fra Sivilombudsmannen om at departementet skal foreta en ny gjennomgang. Det er vi i Senterpartiet helt enig i. Departementet bør foreta en ny gjennomgang av denne ordningen så raskt som mulig. Det er ingen hemmelighet at vi i Senterpartiet vil mene at denne ordningen ikke bør fortsette – den bør erstattes med en ny lov så raskt som mulig.

Det betyr at vi ikke ignorerer noe av det Sivilombudsmannen sier. Vi følger hans anbefaling til punkt og prikke. Den anbefalingen er altså at departementet gjennomgår det. Men det må skje på den måten at en først legger fram en ny lov, og så avslutte forsøksordningen. Et motsatt forløp vil føre oss tilbake til en tilstand som er strengere på motorferdsel enn det den rød-grønne regjeringen la opp til, da vi foreslo 40 kommuner med i forsøksordningen. Den typen rettstomme rom som en da får – eller en så stram regulering som en da får – antar jeg ikke er i tråd med denne regjeringens politikk, det er heller ikke i tråd med det den rød-grønne regjeringen gikk inn for, og slett ikke i tråd med det Senterpartiet ønsker.

Ola Elvestuen (V) [17:46:18]: Motorferdsel i utmark kan være et svært forstyrrende element i en naturopplevelse. Om vinteren kan støy og forstyrrelser påvirke vilt, som er særlig sårbart i den kalde årstiden. Mange arter og sårbar natur må ikke få økt belastning, men nettopp det vil være tilfellet dersom scooterkjøring i utmark eskalerer. Skadene forsterkes ved at man ved hjelp av scooterkjøring rekker over store avstander på kort tid og lettere kan nå inn til ellers lite berørte naturområder. Ett enkelt motorkjøretøy eller en enkelt scooter behøver ikke isolert sett medføre noen skade eller ulempe, men summen av mange vil utgjøre en større miljøbelastning.

Vi i Venstre mener, som slik loven er, at motorferdsel i utmark som hovedregel bør være forbudt i Norge – slik det er med dagens lov. Samtidig er det viktig at regelverket ikke er til hinder for bruk av scooter eller motorkjøretøy i forbindelse med nærings- og nyttetransport. Dette vil vi gi konstruktive innspill til når det gjelder å arbeide med en ny motorferdsellov i utmark.

I argumentasjonen for å slippe løs scooterkjøring i utmark støtter regjeringspartiene seg på resultater fra et forsøksprosjekt gjennomført i flere kommuner. Når de har lest resultatene av dette, er det en uvanlig måte å se på dette på. På mange måter har jo forsøket ikke vært vellykket, siden det faktisk ble mer trafikk og støy i forsøkskommunene. Vi vil derfor advare mot å endre regelverket, uten at ny og oppdatert kunnskap er innhentet først, og viser i så måte også til naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget.

Hovedformålet med regjeringens prøveordning om endring av motorferdselloven er at alle kommuner skal få myndighet til å opprette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Alle kommuner som ønsker det, har nå fått tillatelse til å være med – nesten en fjerdedel av alle norske kommuner. Problemet er at dette ikke lenger er noen forsøksordning. Det er da en endring på tvers av den gjeldende loven.

Jeg er helt enig med representanten Marit Arnstad i at her diskturer vi to sider. Det ene er innholdet i motorferdselloven, og hvordan vi skal gjøre endringene i innrammingen på den. Komitébehandlingen viser også at her er det en uenighet. Fra Venstres side vil vi mene at det må være en streng innramming for hva kommunene skal ha myndighet til å ta sitt ansvar innenfor. Det er flere som har nevnt den listen over hvilke verneområder, og annet, som vi må ta hensyn til.

Så er det den andre siden, som handler om forholdet til forsøksloven. Her mener jeg at det er to forskjellige saker, og det er viktig å skille mellom hva som er jus, og hva som er politikk. Men det er ingen tvil om at vi må få en avklaring på spørsmålet om forsøksloven først, før vi kan gå videre med det som regjeringen nå ønsker å gjøre.

Vi har lagt inn et forslag her, fordi det ikke er noe som tyder på at regjeringen har vært villig til å stoppe forsøket, til tross for den kritikken som har vært framført, ikke bare fra Sivilombudsmannen, men også fra Stortingets egen utredningsseksjon. Det har vært ulike jurister som har kritisert den måten man har gjennomført forsøket på, og det er ingenting som har tydet på at regjeringen har vært villig til å foreta endringer basert på den kritikken.

Nå har Sivilombudsmannen også kommet med sin vurdering, hvor man helt klart konkluderer med at det regjeringen har gjort, ikke ligger innenfor forsøkslovens rammer.

Selv om det ikke blir flertall her i dag for å stoppe forsøket, vil jeg sterkt anmode regjeringen om å gjøre en grundig, ny vurdering, for spørsmålet om hvorvidt dette ligger innenfor loven eller ikke, må være et rent juridisk spørsmål. Selv om, som representanten Henriksen påpekte, en har en regjering som ønsker å ha en utvidelse av den lokale myndigheten, en politisk utvidelse – nå er det viktig å påpeke at det er ingen som ønsker å endre lovverket for Nord-Troms og Finnmark – er det viktig at prosessen må føres over i gode, demokratiske rammer. Skal man endre en lov, må man gjøre det på en formell og korrekt måte, man må sende forslag til lovendring ut på høring, slik at alle organisasjoner og berørte parter blir hørt, så Stortinget på en best mulig måte kan gjøre sine vedtak på et best mulig grunnlag.

Min anmodning til regjeringen er nå å gjøre en grundig vurdering, stoppe dette og høre på innvendingene.

Rasmus Hansson (MDG) [17:51:42]: Den som tar seg en skitur nedover gjennom Nord-Sverige noen dager, vil se tre ting. Det ene er at det som var et godt turisthyttenett, tilsvarende det vi hadde i Norge, er borte og ødelagt, det andre er at en møter ingen skiløpere, og det tredje er at en møter bare på enormt mange scootere og scooterløyper.

Hva er forskjellen mellom Sverige og det at vi i store deler av Norge fortsatt har en natur som om vinteren hovedsakelig er fylt med skiløpere og et strålende turisthyttenett? Den forskjellen er lov om motorferdsel i utmark av 1977. Da hadde storting og regjering oversikt nok, overblikk nok og sans nok for verdier som må bevares, til å vedta en lov som bevarer en veldig stor og nesten unik verdi ved det norske samfunnet, nemlig det enkle friluftslivet i natur som er tilgjengelig for hundre tusenvis, ja millioner av nordmenn over hele landet. Dette var framsynt politikk.

Så er selvfølgelig lokal råderett viktig for alle partier, og det er viktig for Miljøpartiet De Grønne. Men å skyve den lokale råderetten foran seg som et argument for å åpne opp for snøscootere, samtidig som man hevder at vettet er likt fordelt, de riktige avgjørelsene vil bli tatt, ansvaret er til stede, osv., er å ignorere faktum, som lyser foran øynene våre, nemlig at snøscooterantallet i Norge har eksplodert. I Finnmark og Nord-Troms har snøscooterne i stor grad overtatt naturbruken. I det ene fylket etter det andre sør i Norge, f.eks. i Telemark, hvor jeg ferdes mye, er det nå mange snøscootere i naturen om vinteren, det er det som faktisk skjer. Det har selvfølgelig sammenheng med at scooterinteressene er meget sterke. De er backet opp av veldig sterke næringsinteresser, som har én økonomisk interesse, nemlig å øke scooterantallet. Det er også årsaken til at dette er et felt hvor det er opp til Stortinget å sørge for å ta vare på noe som er en grunnleggende nasjonal verdi, og ikke å slippe det ansvaret som man må ta, ved å hevde at alt løses bedre gjennom et lokalt selvstyre, som vi har all den kunnskapen vi trenger om resultatet av.

Regjeringen hevder at den skal gjennomføre et forsøk. Den forrige regjeringen hevdet også at den skulle gjennom et forsøk. Vel, så gjennomfør et forsøk og oppsummer! Og oppsummeringen er helt klar: Vi vet resultatet, og resultatet er at tradisjonelt friluftsliv fortrenges av og forringes av snøscooterbruk, og den fortrengningen og den forringelsen er irreversibel, fordi det er fryktelig vanskelig å få det tradisjonelle friluftslivet tilbake der hvor snøscooterne har fått fotfeste.

Derfor er det, etter denne ikke særlig verdige runden vi har hatt med et såkalt snøscooterforsøk – det var ikke noen god idé fra den forrige regjeringen, og den nåværende regjeringens variant var enda dårligere – å håpe at vi nå, ved å få dette inn igjen i en lovbehandling, faktisk tar ansvar i Stortinget for å bevare en unik norsk verdi, nemlig retten til ferdsel i fri natur, uten å bli forstyrret av fornøyelseskjøring med motorkjøretøyer, som man kan gjøre alle mulige andre steder enn i den frie natur, men som man ikke bør gjøre i den frie natur. Så er det et faktum at folk flest ikke vil ha dette, så det er forbausende at et parti som Høyre, som liksom skal være et verdibevarende parti, gir etter for snevre snøscooterinteresser, i strid med noe som det helt sikkert også er et flertall for blant Høyres velgere.

Så må man ta med seg en siste ting, nemlig at snøscootere trekker med seg terrengkjøretøyer. De som liker å kjøre snøscooter om vinteren, har lyst til – og det vet vi – å kjøre ATV om sommeren. Det er et faktum, det er bare å telle, særlig hvis man er interessert i å drive forsøk.

Jeg håper at fornuften kommer tilbake til denne sal når vi skal diskutere det endelige lovforslaget, og at Stortinget tar ansvar for norske verdier.

Statsråd Tine Sundtoft [17:56:56]: Jeg er glad for den brede enigheten i Stortinget om at kommuner skal forvalte mer motorisert ferdsel i utmark for at dette skal foregå innenfor nasjonale rammer som ivaretar friluftslivet og naturmangfoldet.

Jeg forstår de som er bekymret for mer motorferdsel i naturen. Saken i dag handler imidlertid om hvem som skal bestemme om slik kjøring skal foregå. I første omgang er spørsmålet om det er riktig å avgjøre dette direkte etter et lovforslag, eller om vi skal gå via et bredt forsøk med hjemmel i forsøksloven.

Forsøket med kommunal myndighet til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring ble initiert av den forrige regjering, hvor SV også var med. Nåværende regjering utvidet forsøket fra opprinnelig til å skulle omfatte 40 kommuner til å omfatte alle kommuner som hadde meldt sin interesse. Forsøket omfatter i dag 104 kommuner. Jeg har møtt mange ordførere, også Senterparti-ordførere fra Hedmark og Arbeiderparti-ordførere fra Nord-Trøndelag, som har ønsket forsøket velkommen. Men det har vært mye uro rundt forsøket, særlig gjelder dette spørsmålet om hvorvidt forsøket er lovlig.

Sivilombudsmannen konkluderte den 12. juni med at omfanget av forsøket ligger utenfor de rettslige rammene til forsøksloven. Ombudsmannen mener bl.a. at Klima- og miljødepartementet ikke har foretatt en tilstrekkelig skjønnsmessig vurdering av behovet for antall forsøksenheter. Selv om Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, tar regjeringen uttalelsene alvorlig. Forsøksordningen har vært grundig utredet i departementene, og konklusjonen har vært at ordningen har hjemmel i forsøksloven. Vi mener fortsatt at forsøket er lovlig.

Samtidig legger vi betydelig vekt på at en samlet energi- og miljøkomité i sin innstilling ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag til endringer i motorferdselloven. Når et bredt flertall har kommet med en så klar bestilling, skal vi selvsagt følge opp.

Jeg er opptatt av å ha en ryddig og effektiv prosess, derfor har jeg gitt to klare beskjeder i dag:

• Forsøket skal avbrytes

• Arbeidet med lovendring starter nå.

Regjeringen tar sikte på å sende et forslag til lovendring ut på høring i midten av juli. Regjeringen vil kunne være ferdig med et forslag i høst, slik at det kan vedtas i Stortinget før jul. Forsøket har allerede gitt oss verdifull informasjon om prosessene i kommunene som vi kan nyttiggjøre oss i lovarbeidet. Lovforslaget vil utformes slik at loven gir klare rammer for å kunne fastsette snøscooterløyper. Jeg er opptatt av at loven gir en god balanse mellom hensynet til naturmangfold og friluftsliv og hensynet til kommunalt selvstyre.

Regjeringen fører en tillitspolitikk. Vi har tillit til at kommunene vil balansere de ulike hensynene. Vi legger opp til at det kan planlegges scooterløyper etter en bred lokal prosess som følger plan- og bygningsloven, tilsvarende annen arealdisponering. Inntil eventuelle lovendringer er vedtatt, kan ikke kommunene treffe gyldige vedtak om snøscooterløyper. Det vil ikke være noe til hinder for at kommunene kan fortsette å planlegge for snøscooterløyper, slik at de er klare til å treffe vedtak om dette så snart eventuelle lovendringer som åpner for det, er vedtatt. Dette betinger selvsagt at prosessen kommunene har fulgt, og hensynene de har tatt, samsvarer med det Stortinget til slutt vedtar.

Tro det eller ei, jeg er glad for det store engasjementet som har vært rundt motorisert ferdsel i utmark. Det er mange som ikke vil høre motorstøy når de er på skitur, bærtur eller joggetur, og det er bra at det blir kommunisert så tydelig. Det er ikke bare vi i regjeringen som får det med oss, men også lokalpolitikere rundt i landet. Politikk handler om å avveie ulike interesser, og det er viktig at naturen og friluftslivet også har et talerør. Jeg tror vi alle kan være enig i at kommunene skal ta hensyn til alle sine innbyggere, også til dem som vil nyte naturen i fred og ro. Derfor er det også i kommunenes egen interesse å ha kontroll med motorferdselen. Derfor synes det å være en god idé at kommunene skal få bestemme mer selv innenfor nasjonale rammer. Derfor synes jeg det er en god idé at regjeringen nå starter arbeidet med lovendringen. Jeg har tro på at både vettet og naturgleden er jevnt fordelt over hele landet.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva Kristin Hansen (A) [18:02:10]: Først har jeg lyst til å takke statsråden for de interessante signalene hun gir til Stortinget i dag. Jeg har lyst til å spørre statsråden om den pressemeldingen hun sendte ut, som jeg også tok opp i innlegget mitt, hvor hun sa at forsøksordningen var en del av «arbeidet med å følge opp regjeringsplattformen», og at forsøket ble iverksatt for å «styrke det lokale selvstyret». Jeg lurer på hva statsråden tenker rundt den pressemeldingen. Mener statsråden i dag at dette forsøket ikke handler om å følge opp regjeringsplattformen, og ikke handler om å styrke det lokale selvstyret? Og hvis hun mener det ikke handler om det, hvorfor sendte hun det ut i den pressemeldingen? Og – for å gjøre forvirringen komplett her – hvis hun mener det nå i dag, mener hun at det er innenfor forsøkslovens intensjoner? For det er det som bl.a. har vært diskusjonen her i dag, hvor går grensen for forsøksloven med hensyn til å drive gjennom politikk? Hva skal den loven brukes til?

Statsråd Tine Sundtoft [18:03:04]: Da jeg sendte ut den pressemeldingen i november i fjor, var det for å informere om at vi utvidet det forsøksprosjektet som den forrige regjeringen satte i gang, for å få mer erfaring i lys av at vi også da, som jeg sa, skulle i gang med lovarbeidet. Vi mente at det var innenfor forsøksloven. Vi mener fremdeles at det er innenfor. Det viktige for oss er å legge til rette for det kommunale selvstyret her, at det er kommunene selv som skal bestemme hvordan dette skal være. Det er det vi nå ivaretar gjennom et lovarbeid som vi nå starter, slik at Stortinget kan vedta dette før jul, med det formål at det er kommunene selv som skal bestemme.

Marit Arnstad (Sp) [18:04:04]: Jeg synes det er et positivt signal fra statsråden at hun sier at lovarbeidet blir sendt ut på høring i juli. Det er bra. Men det blir svært viktig når kommunene ikke kan gjøre gyldige vedtak underveis i lovarbeidet – men får fortsette planleggingen, etter det jeg forstår, som de allerede er i gang med – at behandlingen av loven skjer så raskt som mulig, og at en ikke her risikerer at en får et lovarbeid som trekker ut i tid på grunn av ulike forhold. Det er viktig at en får lagt fram saken for Stortinget så raskt som mulig, og også får behandlet den, slik at loven kan tre i kraft. Kan statsråden bekrefte at det vil skje raskt, og at vi kan forvente oss at det blir både vedtakelse og ikrafttreden før nyttår?

Statsråd Tine Sundtoft [18:04:58]: Slik jeg orienterte om, sender vi lovforslaget ut på høring nå i midten av juli. Det er en sak som det er rimelig informert om og engasjement rundt, så vi tenkte at det må være mulig å kutte ned høringsfristen fra tre måneder til ti uker, at det er tilstrekkelig i en sak som er så opplyst. Da kan en komme tilbake til Stortinget på et slikt tidspunkt at det vil være mulig, hvis Stortinget selv vil, å vedta dette før jul i år.

Ola Elvestuen (V) [18:05:32]: Jeg synes også at signalet er positivt. Selv om statsråden holder fast ved at man mener at man ligger innenfor lovens rammer i forsøksloven, er det positivt at man likevel følger opp innholdet i Sivilombudsmannens kritikk gjennom at ingen kommuner nå vil kunne tillate scooterløyper før man har en lovendring. Så kan man diskutere om man har gått utover lovens rammer eller ikke, der kan det jo være en uenighet, men at man følger opp Sivilombudsmannen, mener jeg er veldig positivt.

Men så til selve lovbehandlingen. Da er det viktig at vi får en normal behandling, at alle får mulighet til å fremme sine synspunkter, og selv om man legger vekt på det lokale selvstyret, er det også viktig å ha nasjonale interesser i hver kommune. Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden at dette er av viktig nasjonal interesse, ikke bare naturvern, men også friluftsliv?

Statsråd Tine Sundtoft [18:06:50]: Jeg mente det jeg sa i mitt innlegg, at det er viktig å ivareta begge interesser. Det mener jeg også er i kommunenes interesse, å ivareta dem som ønsker stille natur, og dem som ønsker å kjøre snøscooter. Nå sender vi ut et lovforslag på høring, og da forventer jeg at det kommer inn mange gode forslag til lovbestemmelser, der alle berørte parter vil komme med innspill. Jeg synes vi skal ta det herfra.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:07:35]: Jeg synes det er bra at statsråden stopper forsøket. Jeg synes det er klokt av statsråden, og jeg synes det er bra at hun har med seg den beskjeden til Stortinget når vi debatterer dette her i dag. Samtidig vil jeg peke på at jeg synes det er problematisk at regjeringen tviholder på at den mener at dette forsøket var innenfor forsøkslovens rammer. Det gjør at det etter min oppfatning er helt nødvendig at kontrollkomiteen går videre i sin vurdering av nettopp dette spørsmålet, fordi vi risikerer at dette er en metode som regjeringen vil kunne komme til å bruke i andre saker, f.eks. i spørsmålet om pris på landbrukseiendommer, der Senterpartiet tidligere i dag har engasjert seg i motsatt retning av det de gjør i akkurat dette spørsmålet.

Men la meg stille et spørsmål, som jeg ser regjeringspartiene ikke har gått inn på i merknader. Det går på behovet for et godt grunnlag når det gjelder kartlegging av friluftslivsinteresser. Kan statsråden love at det er på plass før loven vedtas?

Statsråd Tine Sundtoft [18:08:34]: Nå sender vi ut et lovforslag på høring, og så får vi få inn de nødvendige innspill på det, slik at Stortinget har et riktig grunnlag å vedta en endelig lov på. Vi har mye informasjon om det representanten Heikki Eidsvoll Holmås tar opp, så det er viktig nå at det blir en god prosess, og det er det vi nå legger opp til.

Rasmus Hansson (MDG) [18:09:11]: Det er et faktum at siden motorferdselloven ble vedtatt i 1977, har antallet snøscootere og mengden snøscooterbruk i Norge eksplodert. I 2012 ble det innvilget 26 800 dispensasjoner fra motorferdselloven. Det var 95 pst. av de omsøkte tilfellene. Det var en økning på 12 pst. siden 2011. Det er realiteten i den kommunale forvaltningen av snøscootere. Det er lite som tyder på at den veksten ikke vil fortsette. Så spørsmålet er: Har regjeringen i det hele tatt noe synspunkt på hvorvidt man vil begrense veksten i snøscooterkjøring? Eller er man bare åpne for å ivareta interessene ettersom de gir seg uttrykk i kommunale vedtak, med det resultatet man da eventuelt vil få på lang sikt med enda mye mer snøscooterkjøring i norsk natur?

Statsråd Tine Sundtoft [18:10:21]: Målet med lovforslaget er ikke mer motorisert ferdsel i utmarka, men økt lokal selvbestemmelse. Jeg har tillit til at kommunene er seg sitt viktige forvalteransvar bevisst. Kommunene må ta hensyn til alle sine innbyggere, også dem som søker ro i naturen. Jeg er faktisk overbevist om at kommunene vil gjøre det dersom de får økt myndighet på dette området.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:11:04]: Det er ein gledeleg dag for Framstegspartiet når vi i dag kan leggje fram ei fleirtalsinnstilling der Stortinget ber regjeringa snarast mogleg leggje fram eit forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som sikrar lokal forvaltning innanfor tydelege, nasjonale retningslinjer inntatt i loven.

Dette er ei sak som Framstegspartiet har jobba for i mange år, og no får vi på plass ei ordning der lokaldemokratiet får velje om ein ønskjer snøscooterløyper i sine respektive kommunar. Erfaringane frå prøveprosjekta viser at det er godt mogleg innanfor eit planleggingsregime der interesserte får kome med anbefalingar og synspunkt, og på denne måten bidrar til at snøscooterentusiastar får lov å køyre sine snøscooterar, mens andre vil ha moglegheit til å bruke naturen på sitt vis.

Mange stader ligg det til rette for at begge formene for bruk av naturen skal kunne gjerast utan at det fører til konflikt. Vi vil nok også oppleve kommunar som bestemmer etter ein demokratisk prosess å takke nei til etablering av scooterløype, fordi det ikkje lar seg gjere på ein god nok måte. Og slik må det også vere.

I dag ser vi at det er eit arbeidskrevjande og byråkratisk arbeid som blir gjort i den enkelte kommune gjennom dispensasjonsløysingar – representanten frå Miljøpartiet Dei Grøne nemnde talet 26 000 – fordi ein ikkje har vilja hatt den løysinga som i dag blir skissert. Det betyr at fleirtalet sitt tiltak er med og forenklar og forbetrar Kommune-Noreg.

Vi har ein storslått natur og ein kulturarv i landskapet som utgjer eit viktig fundament og eit fortrinn også for reiselivsnasjonen Noreg. Scooterløyper vil nok fleire stader avhjelpe reiselivsnæringas ønske og behov, då bl.a. rørslehemma og andre vil kunne kome seg ut i naturen gjennom dette tiltaket. Det er eg svært glad for.

Samtidig tar fleirtalet også til orde for å ta vare på viktige felles naturverdiar og ønskjer ikkje løyper der.

I sum er det ei god løysing som varetar fleire omsyn på ein god måte. Når vi ser statsrådens konklusjon i forhold til Sivilombodsmannens problemstilling, er eg glad for at statsråden er så tydeleg og i dag kjem med signal om at forsøksordninga blir avvikla, men at vi kan gå for ei ordning der vi får på plass eit lovverk der vi tar omsyn til lokal kunnskap og lar kommunane sjølve bestemme bruken av sine areal.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:13:48]: Når det er motorferdsel i utmark vi diskuterer, er jeg, som kommer fra Finnmark og eier en scooter, automatisk stigmatisert: Jeg er for frislepp, jeg er for større motorer og vil gjerne ha bly i bensinen, jeg liker bråk, og jeg hater skiløpere. Det stemmer ikke.

Dette er en veldig bra dag. Det at jeg er fra Finnmark, og det at jeg eier en scooter, har ikke noe med denne saken å gjøre. Det kan være en indikasjon på at jeg vet hva jeg snakker om i denne saken, men det trenger ikke å bety det.

Denne saken handler om lokaldemokrati. Vi kunne ha diskutert motorferdselloven også, men det trenger vi heldigvis ikke å gjøre – tusen takk, statsråd! – for den kan vi ta i en demokratisk prosess senere og følge de demokratiske prosessene og reglene vi har her i landet.

Det er en veldig spesiell debatt når representanten Eidsvoll Holmås er usikker på om vi vet nok om friluftslivet i Norge. Vet vi nok om friluftsinteressene?, spør han statsråden. Det sier litt om innstillingen til lokaldemokratiet hos representanten Eidsvoll Holmås fra SV. Det er faktisk sånn at det er 428 kommuner. I alle disse kommunene er det engasjerte lokalpolitikere, som også er engasjert i idrettslag og i friluftsorganisasjoner, og som har god greie på hvordan friluftsinteressene har det i kommunen, og hva slags hensyn som må tas. Det handler denne saken om.

Det blir også veldig spesielt når representanten Rasmus Hansson ikke vil gi ansvaret til lokaldemokratiet, for lokalpolitikerne kan bli påvirket av særinteresser. Med Rasmus Hanssons bakgrunn må jeg da konkludere med at Hansson mener at det skal være rikspolitikernes privilegium å bli påvirket av særinteresser. Jeg har ikke hørt det verre.

Det at vi nå får loven til Stortinget, er det som var varslet gjennom åtte år under rød-grønt styre. Da skulle man komme med en revisjon av motorferdselloven, men det ble flyttet på og trenert. Det går mange lykkelige, stille, anonyme arbeiderpartirepresentanter i Stortinget i dag, for endelig får de den loven de gikk og lovte oss gjennom år i forrige periode – den kommer nok, den kommer nok. Kåre Simensen har nok problemer med ikke å la smilet gå trill rundt i dag, og han kan reise lykkelig hjem til Alta og si at endelig skjer det nå som jeg lovte dere i fire år, nå skjer det endelig.

Dette er en god sak. Man har tatt demokratiet på alvor – man kommer med loven til Stortinget. Man får en lov som tar lokaldemokratiet på alvor – kommunene kan få lov å legge til rette for friluftsinteresser, for skiløpere, for folk som er glad i å være ute i naturen, og for næring og fritidssysler som inneholder motor. Det kommer til å gå helt fint.

Tor André Johnsen (FrP) [18:16:58]: Venstresiden i norsk politikk har alltid vært «flinke» til å kritisere Fremskrittspartiets distriktspolitikk. De har til og med påstått at vi ikke har noen distriktspolitikk. Men en god og aktiv distriktspolitikk dreier seg ikke bare om hvor mye offentlige skattepenger du ønsker å bruke på subsidier og støtte til bønder eller andre næringer. En god distriktspolitikk dreier seg også om å føre en aktiv og positiv ja-politikk overfor næringsliv og reiseliv.

Det er ingen tvil om at snøscooterkjøring bidrar positivt til vekst og verdiskaping, og til at flere kommer seg ut i naturen, også funksjonshemmede. Det er derfor Fremskrittspartiet nå er fornøyd med at flere kommuner kan få mulighet til å utvikle denne næringsvirksomheten, og at flere snøscooterentusiaster får kost seg med sin hobby.

I Sverige har man meget god erfaring med å føre en mer liberal snøscooterpolitikk enn det som har vært praktisert i Norge. Beregninger viser at snøscootervirksomheten genererer flere milliarder i omsetning for reiselivet og for næringslivet.

Det er viktig at vi som politikere ikke begrenser norske kommuners muligheter til og norsk reiselivs ønsker om å konkurrere med våre svenske naboer. I flere grensekommuner, bl.a. Våler, Åsnes og Grue – bare for å nevne noen få – har det i mange år vært et sterkt påtrykk for å tilpasse norske regler mer de svenske reglene. Ropet om hjelp fra disse grensekommunene er nå heldigvis i ferd med å bli hørt.

Erfaringen fra Sverige viser også at det ikke er noen negativ effekt for naturen. Man kjører tross alt bare på snø, og man kjører i egne traseer. Dagens regjering og heldigvis et stort flertall i Stortinget ønsker ikke noe fullt frislipp, men det er viktig å la lokaldemokratiet få lov til å fungere ved at kommunene selv får bestemme, innenfor regulerte normer. Denne muligheten ønsker vi å gi kommunene og næringslivet ute i distriktene i det norske land.

Ola Elvestuen (V) [18:19:20]: Det ble en litt annerledes debatt enn det jeg hadde forventet. På den ene siden er jeg som forslagsstiller – selv om vi ikke får flertall – fornøyd med at vi får gjennomslag for at forsøket nå stoppes, og at den diskusjonen på en måte er over. Vi har også fått fastslått forholdet mellom storting og regjering, og at forsøksloven har en funksjon, og at den har en innramming som gjør at en så stor endring som man her la opp til, kan man ikke gjøre. Så får vi være uenige om hva man egentlig mener om det. Det er ikke det avgjørende, det avgjørende er at det nå stoppes.

Så kjenner jeg at det er bra å ha fått gjennomslag, men samtidig må kampviljen opp, for nå kommer den egentlige diskusjonen om hvilken innramming vi skal ha i framtiden. For det er nok litt feil, som det er framstilt her, at man har et bredt flertall som nå ivrer etter å få en ny lov. Det som står i komitémerknadene, er at man tar inn over seg at det er et flertall som ønsker en ny lov, og da har det vært viktig at den lovprosessen kommer inn i demokratiske rammer, og at vi får den så raskt som mulig til Stortinget. Det er jeg glad for.

Her tror jeg nok regjeringen har forsøkt seg på en snarvei gjennom forsøksordningen. Det har vist seg ikke å være mulig, og da må vi gå den vanlige veien om lovendring. Og når den skal utformes, håper jeg at regjeringen tar inn over seg den brede motstanden mot økt motorferdsel som er i befolkningen. Alle spørreundersøkelser viser det. Så mener jeg også det er viktig at man i arbeidet legger vekt på at vi ikke bare kan ha som utgangspunkt at det skal styrke lokaldemokratiet. Også i Venstre er vi for et styrket lokaldemokrati, men det må ikke bli sånn at det vi ender opp med, på en måte er summen av enkeltvedtak i kommunene. Vi må ta et tydelig nasjonalt ansvar for å ivareta de nasjonale verneverdiene. Det gjelder selvfølgelig innenfor det klassiske naturvernet, men også de nasjonale verneverdiene som skal sikre friluftsliv og sikre det tradisjonelle friluftslivet. Og man må ta et nasjonalt ansvar som gjør at det er store nok områder hvor det ikke er økt motorferdsel. Man må også passe på at man har systemer, med Fylkesmannen og andre, som gjør at dette ivaretas.

Så fra Venstres side ser jeg fram mot å jobbe med problemstillingen. For meg er det viktigere at prosessen er grundig enn akkurat tempoet den går i. Jeg mener altså at det er grundigheten og det å kjøre de normale prosessene som her er det riktige. Og så må vi klare å lage et regelverk som gir større mulighet for kommunene, men samtidig en sterk og kraftig innramming, som sikrer stille friluftsliv også i framtiden.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:22:55]: Jeg vil takke for debatten og for øvrig takke komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Det var Sivilombudsmannens brev og avgjørelse i forbindelse med Turistforeningens klage på forsøket som har bidratt til å løse denne situasjonen, og som har ført til at statsråden og regjeringen har bestemt seg for å legge forsøket dødt. Det er bra. Jeg vil gi ros til Turistforeningen for det arbeidet de har gjort for å ivareta alle oss som er opptatt av friluftslivets interesser.

Jeg synes også det da er naturlig at vi som står bak innstillingen, altså det første punktet i innstillingen, som er å be regjeringen vurdere å stoppe forsøket, kanskje skal la være å fremme det forslaget, siden statsråden allerede har sagt at hun skal stoppe forsøket. Det må vi som står bak denne innstillingen, avklare fram mot avstemningen i kveld. Men jeg vil i utgangspunktet anbefale det.

Det er likevel behov for å komme med et par anmerkninger til debatten. Det ene er til Tor André Johnsen, som trekker fram Sverige. Man skal ha en ganske spesiell innstilling til distriktspolitikk hvis man mener at det Sverige driver med, er god distriktspolitikk. Men jeg merker meg at han altså mener at de fører en vellykket scooterpolitikk.

Det andre er det som ble trukket fram av andre representanter, som mente at det var viktig at ting ikke skulle avgjøres på Stortingets kontorer, det være seg mitt kontor eller andres kontor. Men problemet med denne saken er at det ikke har blitt bestemt i stortingssalen i det hele tatt. Denne saken har ikke vært oppe til behandling i Stortinget før i dag. Den har blitt bestemt på regjeringens kontorer. Og det er ikke noe «all makt i denne sal» hvis saker som er i strid med forsøksloven, bestemmes i regjeringens kontorer istedenfor i denne salen. Men jeg er glad for at vi nå bringer dette tilbake igjen til vanlige prosedyrer, og at vi får den framdriften i lovbehandlingen som statsråden har varslet om, og så skal vi være om oss og bidra så godt vi kan i debatten.

Jeg vil bare understreke den ene tingen som jeg tok opp i min replikk til statsråden, og det er spørsmålet om planverktøy for å ha oversikt over friluftsinteresser, og i og for seg andre interesser. Statsråden er vel kjent med at det er et problem at en god del naturmangfold ikke er kartlagt godt nok til at man tar hensyn til det tidlig nok i planprosesser. Det samme gjelder friluftsliv. Jeg mener det er avgjørende viktig hvis vi skal ivareta friluftslivet, sammen med alle de andre interessene som er nødvendige å ivareta, at man har et godt planverktøy når man nå skal lage scooterløyper i mange, mange kommuner.

Rasmus Hansson (MDG) [18:26:07]: Jeg slutter meg til jubelkoret over at forsøket blir stanset, og at det kommer i gang et raskt lovarbeid som vi også ser fram til.

Så er det forbløffende hvordan statsråden ser totalt bort fra virkeligheten når hun fornøyd insisterer på at bare kommunene får håndtere snøscooterpolitikken, vil alt gå bra – når vi altså vet at resultatet av den situasjonen vi har hatt til nå, har vært at snøscooterbruken har økt dramatisk, og at dispensasjonene har økt dramatisk. Og da kan konklusjonen bare være én på det, og det er at vi må forvente at det lovarbeidet og det forslaget som nå raskt kommer fra statsråden, må inneholde de nasjonale tilstramningene som sørger for at vi ikke i 2015, 2016 osv. får ytterligere 12 pst. økning i antall dispensasjoner og en tilsvarende økning i bruken av snøscooter. Hvis det er meningsinnholdet i statsrådens svar, er det fint, hvis ikke betyr det at regjeringen ikke tar ansvar for den samlede utviklingen i bruken av norsk natur, og det håper jeg ikke er riktig.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:27:41]: Bare kort to ting: Det ene er et spørsmål til statsråden, og det handler om det som har blitt tatt opp av andre i innlegg her, om man forventer at dette betyr mer eller mindre scooterkjøring. Jeg mener at statsråden må ha en holdning til om hun mener det er greit eller ikke greit med mer scooterkjøring. Da man i sin tid strammet inn, i 1977, var det fordi man hadde et ønske om mindre scooterkjøring enn det som da var tilfellet. Når man nå åpner for mer lokal motorferdsel, kan man ikke være helt nøytral til om dette fører til mer scooterkjøring eller ikke. Men det foreslår jeg at vi kommer tilbake til i debatten når vi skal vedta loven.

Ellers har jeg avklart med alle de partiene som står bak innstillingen, at vi trekker forslaget – hvis det er mulig, president – sånn at vi ikke får opp til votering å be regjeringen om å gjøre noe de allerede har varslet at de gjør. Det er II i innstillingen.

Presidenten: Det er notert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.