Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Wold (FrP) [13:17:31]: (ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, handler om å bekjempe de altfor mange tilfellene av føflekkreft vi har i Norge i dag. Helse- og omsorgskomiteen ser svært alvorlig på det høye antallet tilfeller av denne kreftformen.

Som saksordfører vil jeg først og fremst takke for en god og grundig behandling i komiteen og for alle gode innspill vi fikk på høringen.

Som presidenten sikkert er klar over, er dette en sak hvor det er uenighet i komiteen om hvorvidt tiltakene som er fremmet i representantforslaget for å bekjempe føflekkreft, er riktig vei å gå. Jeg vil derfor bruke min tilmålte tid til å redegjøre for flertallets syn i denne saken.

Flertallet mener det er viktig både å forebygge, slik at færre enkeltpersoner og pårørende blir berørt av sykdommen, og å utvikle gode behandlingsformer som kan redusere antallet dødsfall og føre til at flere blir helt friske etter behandling av føflekkreft.

Forslagene til Arbeiderpartiet inkluderer bl.a. å innføre krav om betjening i solstudioene. Dette mener Fremskrittspartiet, og flertallet i komiteen, er et unødvendig tyngende krav for næringen. Vi støtter ikke et forslag om dette. Et betjeningskrav vil trolig bidra til at mange aktører vil måtte legge ned.

Jeg tror ikke Arbeiderpartiet vil lykkes i forhindre befolkningen i benytte seg av solarium gjennom økte reguleringer. Jeg frykter derimot at vi da får en reise tilbake i tid til den gangen da personer spleiset og delte på egne, private solsenger, noe som vil være helt utenfor vår mulighet til å påvirke valg, og ikke minst den viktige kunnskapsformidlingen som mange solarier står for til sine kunder i dag.

Jeg vil også minne om Kreftforeningens solvaneundersøkelse blant unge i 2014, utført av TNS Gallup, som gjorde følgende hovedfunn:

• 9 av 10 unge under 25 år sier at de årlig blir solbrent utendørs.

• Kun 2 pst. av de under 25 år sier de noen gang er blitt brent i solarium.

• Kun 16 pst. har brukt solarium seks ganger eller mer det siste året.

• Kun 7 pst. har brukt solarium ti ganger eller mer.

Det er altså ikke soling i solarium som er hovedårsaken til at unge blir solbrent. For å forebygge må befolkningen ha kunnskap om soling generelt, og ikke bare om hvilken fare uvettig solariebruk utgjør.

Jeg er opptatt av at flere får god informasjon om soling, solstråler og konsekvensene det kan ha for helsen. Jeg er opptatt av at ansatte i solstudioer har kunnskap og gir riktig kundeinformasjon om uvettig solariebruk og om farene ved for mye solstråling. Men det finnes smartere løsninger å håndtere dette på enn et kostbart betjeningskrav.

Derfor er jeg glad for at regjeringen og helseministeren har hatt alternative forslag til å sikre forsvarlig soling i solarier ute på høring. Statens strålevern har utredet ulike løsninger, som høringsinstansene er blitt bedt om å ta stilling til.

Jeg registrerer at Helsedirektoratet støtter regjeringens forslag om å oppheve betjeningskravet for solarier. Jeg er også kjent med at solariebransjen selv etterlyser strengere regulering av egen næring. De ønsker et krav om autorisasjon og krav om kompetanse for å drive solarium. Dette skal gjøres ved at de som driver solarier, har kunnskap om farene ved overdreven soling, samt at de ikke har sterkere stråler i solrørene enn hva som er tillatt.

Næringen er også positivt innstilt til en innføring av en avgift for solarier for å kunne finansiere et mer omfattende tilsyn i bransjen. Komiteens flertall mener at utviklingen solariebransjen selv ønsker, er positiv.

Vi skal fortsette å arbeide for å få ned antallet som får føflekkreft gjennom kunnskapsformidling i befolkningen. Vi skal fortsette å arbeide for at kreftpasienter får innovativ og effektiv behandling, skreddersydd for den enkelte pasient. Fremskrittspartiet og regjeringen er godt i gang med å utvikle pasientens helsetjeneste, som et ledd i dette arbeidet.

Audun Otterstad (A) [13:21:53]: Jeg vil først benytte anledningen til å takke saksordføreren for godt og grundig arbeid.

Føflekkreft er en av de kreftformene som virkelig kan forebygges. Det er vi – solrike Norge – og Australia som ligger på toppen i denne forekomsten. Det er ganske utrolig at 1 500 av 1 700 tilfeller årlig er mulig å forebygge. Vi i Arbeiderpartiet mener at helsetilstanden til unge og unges høye rate innenfor denne kreftformen spiller en så viktig rolle at vi vil gå drastisk til verks, mer drastisk enn enkelte andre parti.

Vi var inne på hva man har lovet, og hva man har gått til valg på. Det er gledelig at flere partier etter valget har sluttet opp om aldersgrensen og nå er enige om at det skal være slik. Det er derfor underlig å høre representanten Wolds resonnement om at han i frykt for at flere skal spleise på solseng, vil at 18-års aldersgrense overholdes. Da må han være for å fjerne 18-års aldersgrense, for realiteten må jo være at det er de under 18 som spleiser på solsenger. Det er jo ikke slik at fordi man innfører betjening på solarium, blir de over 18 jaget. Det vil føre til at de får bedre veiledning, at man får god veiledning på riktig soling, på forebygging og på tid tilpasset hver enkelt, for vi er alle veldig forskjellige. Det arbeidet vi har gjort i komiteen nå og de faktaene vi har hentet inn, viser at om lag 40 pst. har en eller annen form for betjening.

Nok en gang, i sak nummer to fra helsekomiteen, legges næringsperspektivet til grunn i en så viktig og avgjørende sak for å forebygge kreft, som er så alvorlig for den enkelte, for familien og dem det rammer. Det er for meg ikke uforståelig, men det framstår som litt merkelig. Det vil også være, hvis man ser på næringsaspektet av dette, å straffe de ansvarlige ikke å pålegge mindre aktører de samme kravene og de samme spillereglene som dem som faktisk har betjening, og de som gir sine ansatte opplæring, ikke bare i hygiene. Vi har snakket om smittefare de siste dagene, helseministeren har opptil flere ganger på radioen debattert viktigheten av godt renhold og også det å gi gode råd til hver enkelt.

Til slutt vil jeg bare understreke at vi i Arbeiderpartiet i vårt alternative budsjett har lagt inn 110 mill. kr til medisinen Ipilimumab, fordi vi mener at det ikke er forsvarlig som det er i dag. Det blir feil å si at det ikke er forsvarlig, men vi er skeptisk til de totale kostnadene og er redd for at de kan overstige anslagene, og at det blir veldig kostbart når de legges som en del av den totale økningen innenfor sykehusrammen. Derfor har vi lagt på 110 mill. kr ekstra, i tillegg til den store økningen vi har til behandling i helsevesenet hvert eneste år.

Presidenten: Vil representanten Otterstad kanskje ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har fremsatt?

Audun Otterstad (A) [13:25:26]: Det vil jeg veldig gjerne, president.

Presidenten: Representanten Audun Otterstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sveinung Stensland (H) [13:25:40]: Norge er blant de landene i verden som har mest føflekkreft. Det er en sykdom det dør flere av enn i trafikken hvert år. Det er en krefttype som vi både kjenner årsakene til, og som vi kan gjøre noe med for å få færre tilfeller av. Noen mener at betjeningskrav i solarier er ett av disse. Jeg tror det viktigste er holdningsendringer, riktig bruk av solkrem og mer moderasjon ved soling og bruk av solarium. Både Sverige og Danmark har avvist betjeningskrav grunnet negative konsekvenser for bransjen og for folkehelsen. Riktig bruk av godkjent solarium og medfølgende økt D-vitaminnivå kan også være positivt for folkehelsen. Dette har jeg stjålet fra en uttalelse fra Unge Venstres landsstyre.

40 pst. av befolkningen bruker solarium én eller flere ganger i løpet av året. Risikoen for uvettig soling vil kunne øke med et betjeningskrav, siden man må forvente en økning i kjøp av solsenger til privat bruk. Det blir fort alternativet når det lokale solariet må stenge. Dette handler ikke om næringspolitikk – dette handler om livets harde realiteter. Hvis det ikke er et solarium der du bor, fordi det har stengt pga. et betjeningskrav, er løsningen gjerne å kjøpe sitt eget.

Så er det rørende å høre omsorgen Arbeiderpartiet har for Ipilimumab – det finnes også andre midler som kanskje er enda mer effektive. Vi kan ikke låse oss til det som kom for et par år siden, men det er hyggelig at de prioriterer Ipilimumab. Det kommer også flere andre substanser på markedet, så vi må ikke bare snakke om den.

Nordmenn flest kan ikke få nok av sol og varme. Det er greit – hvis man ser ut av vinduet nå, så er ikke det så vanskelig å skjønne. Med vinterblek hud kaster mange nordmenn seg ned på stranden i Syden eller går lange skiturer i sterk høyfjellssol. I tillegg velger noen å ta solarium. Det er hevet over tvil at solarium er nyttig og gir velvære for de fleste som bruker det.

Men når det gjelder både soling og solarium, er det noen som overdriver. Det viktigste tiltaket mot overdreven soling og solariebruk er god informasjon og sunn fornuft. Sammen med solariebransjen skal vi finne gode løsninger for adgangskontroll i solarier. Men et krav om betjening vil bety kroken på døren for mange solarier, og det mener vi kan føre til at flere ordner seg på eget vis. Det er bedre å bruke ressursene på å skape bedre holdninger, gi mer informasjon og bedre tilsyn med bransjen. Som i mange andre bransjer er det aktører her som er useriøse. Også i solariebransjen er det rom for sterkere selvjustis. Men vi har kommet til at betjeningskrav ikke er det viktigste i kampen mot kreft.

Ketil Kjenseth (V) [13:28:49]: For Venstre er det viktig å påpeke at det viktige tiltaket slik at færre får føflekkreft i Norge, er informasjon og kunnskap om soling generelt. Beskyttelse er viktig, og det er det som kan gjøre at vi ikke inntar topplasseringen i verden når det gjelder føflekkreft. Derfor er det langt viktigere å fokusere på det enn på å pålegge solariebransjen, som tross alt så få er involvert i, og som så få bruker – det er særlig unge – en tyngende restriksjon ved å ha et bemanningskrav. Det er også sånn at særlig en del av de små solariene har en form for betjening i dag som er samlokalisert med andre servicetilbud rundt om i Bygde-Norge, slik som frisørsalonger og andre. Så her er det viktig å få på plass en mye bedre informasjon om konsekvensene av soling og nødvendigheten av å bruke beskyttelse.

Her bør nok vi som politikere også stille oss mer åpne for å bistå Kreftforeningen og andre frivillige aktører og organisasjoner med å få ut informasjon. Tilsvarende ser vi hvor viktig jobben Røde Kors gjør for å rekruttere blodgivere er, og det kommer det offentlige til gode. På samme vis kan vi gjøre mye her ved å styrke den informasjonsvirksomheten som de frivillige organisasjonene og pasientorganisasjonene bidrar med til dem som er i risikogruppen.

Audun Lysbakken (SV) [13:30:54]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de har fremmet flere gode forslag og tatt opp et spørsmål som er av stor betydning. Antallet tilfeller av føflekkreft i Norge er alvorlig høyt. Det er nødvendig at vi får vite mer om hvorfor, og det er nødvendig at vi styrker forskningsinnsatsen. Det er fortsatt sånn at til tross for mange år med holdningsskapende arbeid, med høy oppmerksomhet rundt solvett, ser vi at det er mange som ikke beskytter seg godt nok. Det er riktig at dette er en kreftform der det er mulig å gjøre en forebyggende innsats, lettere enn for mange andre typer kreft.

Jeg er glad for at det i denne innstillingen kommer fram at det nå er bred enighet rundt den 18-årsgrensen som den forrige regjeringen innførte, knyttet til solarier. Men vi har fra SVs side kommet fram til at vi ikke vil støtte Arbeiderpartiets forslag om å innføre betjeningskrav. Vi merker oss at også Helsedirektoratet støtter regjeringens forslag om ikke å gå videre med det kravet. Vi har etter en vurdering av dette kommet fram til at vi tror et sånt betjeningskrav er å gå for langt i forhold til hva som er effektivt for å bekjempe kreft og sørge for fornuftig bruk av solarier. Det handler om at vi skal passe oss for å regulere mer enn det som er nødvendig, ikke gjøre mer enn det vi tror har betydelig effekt. Så skal vi også passe på hvordan vi bruker arbeidskraften vår, og hva slags arbeidsoppgaver vi som storting forlanger at mennesker skal utføre.

I tillegg tror jeg at regjeringspartiene har et poeng knyttet til den forskjellen det vil være om vi har solarier som i framtiden forhåpentligvis vil være bedre regulert enn i dag, enn om vi innfører reguleringer som fører til at solarier går over ende og det blir mer soling på – skal vi si – hjemmebasis i framtiden.

Derfor mener vi det er viktig at regjeringen ser på andre rutiner for å styrke reguleringen og opprettholde det aldersgrensekravet vi alle nå er enige om. Det vil si at SV vil stemme sammen med regjeringspartiene og Venstre i voteringen over forslagene nr. 1 og 2 i dag. Så ser jeg at det er en liten uklarhet i innstillingen knyttet til forslagene nr. 4 og 5. SV skal stemme for både forslagene nr. 3, 4 og 5, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg vil si jeg er forundret over at det ikke er mulig å få støtte fra de borgerlige partiene, både i regjering og utenfor, når det gjelder viktige forslag om en forskningsstrategi og få en ordentlig utredning om hvorfor vi ikke har kommet lenger i kampen mot denne kreftformen. Jeg håper det er noe helseministeren likevel vil ta med seg, selv om de forslagene ser ut til å falle i dag.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:34:40]: Norge ligger, sammen med Australia, på toppen når det gjelder frekvens av føflekkreft. Vi ligger høyest i Norden, 350 dør av denne kreftformen hvert år. Samtidig sier eksperter at vi kunne ha forebygget rundt 90 pst. av dette.

Solarium er en av mange utfordringer når det gjelder føflekkreft. Personer bruker til tider mye solarium, og vi i Kristelig Folkeparti er glade for at aldersgrensen er fastsatt til 18 år. Men vi vet at det er forfengelighet, at kravet om brunhet er stort, og veldig mange ønsker å ta solarium før de er 18 år, selv om det er aldersgrensen. Derfor støtter Kristelig Folkeparti ønsket om å ha en ordning som sikrer at det er kontroll, og at man får yngre personer til ikke å ta solarium, nettopp fordi det ødelegger huden mest, og fordi konsekvensene er størst.

I tillegg mener Kristelig Folkeparti at man må fortsette å ha et godt tilsyn med kvaliteten i norske solarier, både at lysstoffrørene er rette og sterke nok, at de oppfyller kravene, og at det legges til rette for at kravene til hygiene og renslighet i solariet blir oppfylt. Men aller mest gjelder det styrken i lysstoffrørene. Det vi vet, er at mange steder har personer blitt forbrent, nettopp fordi kontrollen ikke har vært god nok med hensyn til kvaliteten på lysstoffrørene.

Kristelig Folkeparti ønsker derfor å støtte at man har kontroll med bemanningen, at en er over 18 år.

Kjersti Toppe (Sp) [13:37:09]: Årleg får over 1 700 nordmenn føflekkreft, og fleire enn 350 døyr kvart år av denne hudkreftforma. Noreg ligg på topp i verda når det gjeld dødelegheit av føflekkreft, og vesentleg høgare enn resten av Norden. Det vert antyda at opp mot 90 pst. av alle føflekkrefttilfelle i Noreg kan førebyggjast. Det er den hyppigaste kreftforma blant kvinner i aldersgruppa 15–24 år og mellom 25 og 49 år og blant menn mellom 25 og 49 år. Kvinner har òg høgare førekomst enn menn.

Eg vil takka forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet for at dei har fremja dette forslaget, for det er ei svært viktig helsesak. Vi kjenner godt til at det har skjedd reguleringar på dette området dei siste åra for å sikra betre førebygging. Innføring av 18 års aldersgrense og beteningskrav vart innført av den raud-grøne regjeringa.

«Hallo fru solariumspoliti – har du ikke andre viktige oppgaver som helseminister?», skreiv ei oppgitt Siv Jensen om helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på facebook den gongen. Nei, eg tenkjer at ein ikkje bør ha så mange viktigare oppgåver som helseminister enn det å førebyggja sjukdom og det å førebyggja kreft.

Føflekkreft er ei kreftform med gode prognosar viss det vert oppdaga tidleg, men vert det oppdaga seint, er prognosane ikkje gode. Eg er glad for at den blå-blå regjeringa og Siv Jensen ikkje går inn for å fjerna 18 års aldersgrense for solarium. Det synest eg er veldig bra. Ei innføring av 18 års grense var ein viktig signaleffekt til foreldre, òg for å auka merksemda om helserisikoen ved bruk av solarium.

Eg har lyst til å minna om bakgrunnen for innføring av denne 18 års grensa. Det var at det var ein stor auke i bruken av solarium i den unge delen av befolkninga. Ifølgje talmateriale som Kreftforeininga hadde samla inn i samarbeid med Statens strålevern, var auken i løpet av ein femårsperiode på 20 pst. Blant jenter som hadde nytta solarium, hadde ein av fire begynt før dei var 15 år. Nærmare 80 pst. av jentene som tok solarium, hadde begynt før dei var 18.

Forsking viser at solariebruk inneber auka risiko for føflekkkreft, særleg når bruken starta i tidleg ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Ein antar at bruk av solarium før 35 år aukar risikoen for malignt melanom, altså føflekkkreft, med 75 pst. Verdens helseorganisasjon har plassert solarium på lista over dei mest kreftframkallande substansane.

Ei opprydding i solariebransjen er også nødvendig. Det er no i ferd med å skje. Eg meiner at innføring av 18 års grense og krav om kompetent betening er heilt nødvendig for å kunna bidra til det.

Det har vore ein diskusjon om beteningskravet, og regjeringa føreslår å endra på dette. Det har òg kome ei høyringssak om det. Mange parti signaliserer no støtte til å fråvika beteningskravet, og det synest eg ikkje er bra. For beteninga skal ikkje berre ha kontroll med aldersgrensa, dei skal òg kunna stå ansvarleg for rutinar for drift, vedlikehald og hygiene, og for solråd til dei som nyttar solarium.

Eg ser 18 års aldersgrense og beteningskrav som to sider av same sak, og to tiltak som saman vil bidra til førebygging av uheldig soling.

Arbeidarpartiet sine representantar har føreslått fem forslag, og Senterpartiet kjem til å støtta alle forslaga i innstillinga.

Eg vil då anta at vi får ei sak tilbake igjen frå regjeringa. Kanskje kan statsråden seia noko om det – eller om dette med fråviking av beteningskrav berre vert gjort i ei forskriftsendring.

Statsråd Bent Høie [13:41:51]: Jeg deler komiteens bekymring over det høye antallet tilfeller av føflekkreft i Norge. Forebyggende tiltak er viktig, og i likhet med komiteen er jeg opptatt av at befolkningen sikres god informasjon om sol og solarium og om konsekvensene av overdreven soling.

Det meste av solingen foregår andre steder enn i solarium. Det er spesielt viktig at barn og unge blir ivaretatt. 18-årsgrensen for solarier er derfor et tiltak for å forebygge forekomsten av føflekkreft i den unge delen av befolkningen.

For å sikre god regulering har Helse- og omsorgsdepartementet hatt på høring et forslag om å oppheve betjeningskravet for solarier og stille krav om et tilfredsstillende system for alderskontroll. Regjeringen vil om kort tid ferdigbehandle saken. Høringsnotatet foreslår også en generell veiledningsplikt og en obligatorisk kunnskapsprøve for den som er ansvarlig for den daglige driften av solsenteret, samt ansatte med kundekontakt.

Jeg slutter meg til komiteflertallets syn, at bemanningskravet er et unødvendig tyngende krav for næringen. Dersom betjeningskravet oppheves, er flere av høringsinstansene også positive til de foreslåtte alternative løsningene til betjeningskrav. Sammen med økt kompetanse i bransjen og forbedret informasjon mener jeg at denne løsningen vil gi en forsvarlig håndheving av aldersgrensen og dermed også sikre tilfredsstillende veiledning. Som komiteens flertall viser til, er ikke betjeningskravet nødvendig for kontroll med næringen. Både kommunene og Statens strålevern fører tilsyn med solarievirksomhet.

Jeg merker meg at komiteen vil at Norge skal være ledende innen kreftbehandling, og deler forslagsstillernes syn, at klinisk forskning og utprøvende behandling er viktig for å sikre et godt behandlingstilbud. Regjeringsplattformen fastslår at regjeringen vil styrke den medisinske forskningen og sikre både bedre finansiering av og økt adgang til utprøvende behandling.

Regjeringens mål for klinisk forskning og utprøvende behandling følges opp i flere løp. Klinisk behandling er et av satsingsområdene i Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, HelseOmsorg 21, og den varslede stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken vil omtale klinisk forskning og utprøvende behandling, inkludert vektlegging av utvikling og testing av nye legemidler.

Det er viktig at både behandling og informasjon til befolkningen er kunnskapsbasert. Et positivt bidrag til dette, som også komiteen viser til, er Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om føflekkreft, som vil foreligge innen utgangen av året. Videre har Helse Sør-Øst siden januar ledet den femårige forskningsstudien på det nye legemiddelet Ipilimumab for behandling av føflekkreft med spredning. I oktober besluttet de regionale helseforetakenes Beslutningsforum for nye metoder at legemiddelet fortsatt skal brukes på pasienter med føflekkreft med spredning, inntil resultatene fra metodevurderingen foreligger.

Norge ligger i dag på verdenstoppen når det gjelder dødelighet av føflekkreft, og jeg er enig med komiteen i at det er viktig både å forebygge og å utvikle gode behandlingsformer. Jeg har som mål å bidra til økt fokus på helserisikoen ved overdreven soling og hva det innebærer, uten å frata folk gleden ved å oppholde seg i sola. Informasjon og kunnskapsformidling må være målrettet, slik at den når alle de ulike risikogruppene. Barn og unge er spesielt utsatt for solstrålingens negative effekt, og jeg slutter meg til komiteen, at særlig informasjon overfor barn må være lett tilgjengelig og enkelt forståelig.

Forebyggende tiltak og god informasjon er viktig for å bekjempe føflekkreft. Med bl.a. regulering av solarievirksomheten, kunnskapsoppsummering og forskningsstudier mener jeg at vi bidrar til bedre kunnskapsformidling og økt bevissthet i befolkningen, samt et bedre grunnlag for god behandling.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Audun Otterstad (A) [13:46:28]: I dag stemmer flertallet, bestående av bl.a. Høyre og Fremskrittspartiet, ned Arbeiderpartiets forslag om en utredning om mer forskning og en strategi for å forebygge, for å endre holdninger og for å få ned dødeligheten av føflekkreft. Det er nærliggende å tolke det dit hen at helseministeren og disse partiene har en strategi og har mer enn nok kunnskap i saken.

Derfor er mitt spørsmål til helseministeren: Hva er det beste forebyggende tiltaket for å forebygge føflekkreft?

Statsråd Bent Høie [13:47:11]: Representanten kommer nok til å oppleve at regjeringspartiene og samarbeidspartiene jevnlig kommer til å stemme ned gode forslag i Stortinget som fremmes av opposisjonen, nettopp fordi regjeringen er godt i gang med mye av det som foreslås, og derfor ikke ser behov for å stemme for forslag i Stortinget som allerede er ivaretatt gjennom annet arbeid som regjeringen har igangsatt.

Målet for å bekjempe, redusere og drive folkehelsearbeid om kreft er også en del av nasjonal kreftstrategi, som denne regjeringen har besluttet skal følges opp med en egen handlingsplan, som direktoratet nå jobber med.

Det er viktig med informasjon, og akkurat når det gjelder representantens spørsmål, tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre, er å gi god informasjon til befolkningen om betydningen av å bruke solkrem. Denne statsråden er generelt for at folk skal unngå å bli røde. (Munterhet i salen)

Audun Otterstad (A) [13:48:20]: Jeg takker helseministeren for svaret. 19 av de 23 aktørene som leverte merknader i høringen til Helse- og omsorgsdepartementet, sa bl.a. at de var for kravet om betjening. Der var aktører som Kreftforeningen, Legeforeningen, tre av fire sykehus og LO, for å nevne noen.

Når man i denne debatten har vist til andre tiltak – helseministeren sa jo også selv at flere av disse aktørene var positive til andre tiltak – kan helseministeren nevne tre konkrete tiltak for meg, som han vil prioritere i stedet for bemanningskravet?

Statsråd Bent Høie [13:49:02]: Her ser man at prosessen har ført til at ulike partier har tatt ulike nye standpunkt, og jeg tror vi har funnet en god balanse her. Det partiet som jeg representerer, var imot både aldersgrensen og bemanningskravet. Når er vi for aldersgrensen, men mot bemanningskravet. SV var for begge deler, men de er nå enig med oss. Jeg tror vi har funnet en god balanse i dette, samtidig som vi foreslår gode, alternative tiltak for å kontrollere aldersgrensen. Jeg mener at i et moderne samfunn må det være mulig å se om det finnes andre måter å kontrollere folks alder på enn å ha folk til stede som skal passe på. Jeg synes representanten Lysbakken hadde et veldig godt innlegg, der han trakk fram at vi som politikere av og til må balansere tiltakene vi setter inn, konsekvensene av dem, opp mot effekt.

Kjersti Toppe (Sp) [13:50:12]: Eg vil først takka statsråden for at han har snudd i spørsmålet om aldersgrense og no støttar 18-års aldersgrense. Det synest eg er veldig flott.

Så skal ikkje kontrollen berre kontrollera alder, men intensjonen var at ein skulle sikra kvaliteten i tilbodet. Men no er det slik at kommunane har ansvar for å kontrollera solaria, at dei har god nok kvalitet. Så viser det seg at kontrollen frå kommunane er elendig. Eit landsomfattande tilsyn som Statens helsetilsyn gjorde i 2012, viste at 77 pst. av solaria hadde høgare UV-stråling enn tillate, og berre 36 pst. av solaria gav korrekt informasjon om riktig solingsvanar til kundane. Dette synest eg er ganske alvorleg. Kva vil statsråden gjera for å sikra betre kontroll av solaria frå kommunane si side?

Statsråd Bent Høie [13:51:17]: Det er i høringsutkastet foreslått bl.a. kompetansekrav som vil ha betydning her. Så er det slik at både kommunene og Statens strålevern fører tilsyn og kontroll med solarievirksomheten, og det tilsynet, som representanten selv trakk fram i sitt spørsmål, viser at det også gjennomføres av andre. Så det vil være det viktigste virkemidlet her. Bransjen har selvfølgelig gjennom sine organisasjoner et ansvar for å passe på når det gjelder bransjens eget omdømme på dette området, men det er allerede to offentlige organ som har en dedikert tilsynsmyndighet knyttet til dette, både kommunene og Statens strålevern.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.