Norge ligger sammen med Australia helt på topp i verden når det
gjelder dødelighet av føflekkreft, vesentlig høyere enn resten av
Norden.
Årlig får over 1 700 nordmenn føflekkreft, og drøyt 350 dør av
denne alvorlige hudkreftformen. Til sammenligning omkom 191 personer
i veitrafikkulykker i 2013 – et område hvor det gjøres mye god forebygging.
Hudkreft har hovedsakelig sammenheng med UV-stråling, fra naturlig
sol eller solarium. Krefteksperter mener at rundt 90 prosent av
alle føflekkrefttilfeller i Norden kan forebygge. (Kilde: Kreftregisteret
og Winter et al, Radiation. APMIS Suppl. 6 Vol 105: 83-99, 1997)
Forslagsstillerne mener derfor at alle tilgjengelige virkemidler
for å få Norge ned fra statistikktoppen på føflekkreft må vurderes,
og at det må forebygges bedre. Det vil være summen av tiltak som
avgjør om man lykkes.
Regjeringen Stoltenberg II var svært opptatt av kreftforebygging
og kreftomsorg, og leverte flere forbedringer på feltet. Overlevelsessannsynligheten for
flere krefttyper har blant annet bedret seg betraktelig. Daværende
helseminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet lanserte i juni
2013 Kreftstrategien som ble meget godt
mottatt, og ordningen med diagnosesenter og prostatasenter ble etablert
gjennom forslag til statsbudsjett.
Brystrekonstruksjon og utprøving av nye medisiner for føflekkreft,
er andre eksempler på tiltak iverksatt av regjeringen Stoltenberg
II. Det ble også etablert en aldersgrense på 18 år for bruk av solarier
i 2012, og bemanningskrav for solstudioer skulle tre i kraft fra
1. januar 2014. Med en obligatorisk solprøve vil bemanningen kunne
gi kompetente råd til brukerne av solarium. Regjeringen Solberg
stanset imidlertid bemanningskravet i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjett
for 2014. Dette ville vært et viktig tiltak for å forebygge årsaken
til føflekkreft.
Føflekkreft rammer ofte unge mennesker og forårsaker store belastninger
på familier og samfunn. Føflekkreft er den nest vanligste kreftformen
blant både kvinner og menn i alderen 25–49 år, og rundt 90 prosent
av tilfellene har sammenheng med UV-stråler, enten strålene kommer
fra sol eller solarium. Solstråling ble allerede i 1992 klassifisert
i den øverste kategorien kreftfremkallende stoffer av Det internasjonale
byrået for kreftforskning (IARC). I 2009 ble også solarier flyttet
til denne klassen i IARCs klassifisering.
Føflekkreft (malignt melanom) er den alvorligste formen for hudkreft.
Antallet tilfeller av føflekkreft øker over hele verden. Hyppigheten
av ondartet føflekkreft i Norge er blant de høyeste i verden, og
den er stigende.
Også annen hudkreft har sammenheng med UV-stråling fra sol og
solarium, og er sterkt økende.
I 2011 fikk 1 718 nordmenn denne kreftformen, det var en økning
på 200 tilfeller fra 2010 (Kilde: Kreftregisteret, Cancer in Norway,
2011) Dette er mellom sju og åtte ganger så mange tilfeller som
på 1950-tallet. Forekomsten stiger med alder.
Denne formen for kreftsykdom har høy sannsynlighet for overlevelse
hvis den blir oppdaget og diagnostisert på et tidlig stadium. Heldigvis
oppdages de aller fleste tilfellene av føflekkreft tidlig (lokal
sykdom), og for denne gruppen er prognosen meget god med en fem
års relativ overlevelse på i underkant av 80 prosent for menn og
litt under 90 prosent for kvinner.
Føflekkreft er imidlertid en alvorlig og aggressiv kreftform,
og for de 10 prosent av tilfellene der det er registrert spredning
på diagnosetidspunktet er prognosen langt dårligere (Kilde: Kreftregisteret).
De fleste som diagnostiseres sent, er menn, og for disse er det
kun litt under 8 prosent fem års relativ overlevelse. For kvinner
med spredning er prognosen bedre med en fem års relativ overlevelse
på 23,5 prosent. Å oppdage føflekkreft på et tidlig stadium er avgjørende
for muligheten til å bli frisk på lang sikt. Føflekkreft oppstår
vanligvis i huden, men kan også forekomme i øye (Kilde: Kreftregistret).
Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall
tilfeller av føflekkreft.
Behandling er først og fremst operasjon hvor alt kreftvev og
en rand av omkringliggende vev fjernes. Nærliggende lymfeknuter
fjernes også hvis det er spredning til disse. Strålebehandling kan
også benyttes som et supplement til operasjon dersom sykdommen har
spredd seg til nærliggende områder.
Hvis sykdommen har spredt seg, vil det være aktuelt med ytterligere
operasjoner og strålebehandling, og i noen tilfeller også cellegift.
Slik medisinsk behandling har imidlertid begrenset effekt, men kan eventuelt
være livsforlengende. Helbredelse på lang sikt er dessverre lite
realistisk. Dette gjelder dersom sykdommen har spredt seg på diagnosetidspunktet
og om den sprer seg på et senere tidspunkt.
Siden standardbehandlingen er lite effektiv, bør det før det
gis slik behandling undersøkes om det kan være aktuelt med utprøvende
behandling.
Enhet for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus
har til enhver tid kliniske studier av nye behandlingsprinsipper
ved føflekkreft. Det dreier seg om ny målrettet behandling, eventuelt
kombinert med cellegift, vaksinebehandlinger og annen immunterapi.
Enheten har en oversikt over kliniske studier innenfor området kreft.
Der finner man også informasjon om det å delta i kliniske studier,
inklusjonskriterier og så videre.
Føflekkreft kan være en svært alvorlig sykdom. Det finnes imidlertid
forholdsvis enkle grep for å forebygge og få ned forekomsten av
denne potensielt, dødelige sykdommen. For de fleste pasienter er årsaken
til føflekkreft soling. Nordmenn har fått mer fritid og ferie, det
er moderne med solbrun hud og stadig flere mennesker reiser på ferieturer
til steder med sterk sol.
Det viktigste den enkelte kan gjøre for å forebygge føflekkreft
er å ha gode solvaner og unngå bruk av solarium. Tiltak og kampanjer
mot ulike målgrupper for å bidra til at flest mulig har gode solvaner
vil kunne være virkningsfullt.
I 2009 ble solarier klassifisert som kreftfremkallende i IARCs
klassifisering. Det er de samme typene stråling i solarier som i
naturlig sol, men solariestrålingen er mye mer intens. I et lovlig
solarium kan UV-indeks være rundt 12, mot f.eks. 6–7 en sommerdag
i Sør-Norge. Av denne grunn advarer Kreftforeningen i Norge og andre
land, de nordiske strålevernsmyndighetene, Verdens helseorganisasjon (WHO)
og hudleger nasjonalt og internasjonalt mot bruk av solarium.
Forslagsstillerne vil påpeke at solarienæringen tilbyr et klassifisert
kreftfremkallende stoff til sine kunder. Da er det rimelig å forvente
at næringen også må kunne gi sine kunder god forbrukerveiledning
for å begrense risikoen for føflekkreft, og selv bære kostnadene
ved dette.
Regjeringen Stoltenberg II vedtok derfor i 2011 å innføre 18-årsgrense
for bruk av solarium, samt et betjeningskrav for alle solstudioer
fra 2014.
Aldersgrensen ble innført i juni 2012. Etter planen skulle alle
solstudioer i Norge fra 1. januar 2014 være betjent av personer
over 18 år som har bestått en obligatorisk solarieprøve.
På tross av anbefalinger fra Statens strålevern og Kreftforeningen
besluttet imidlertid regjeringen Solberg i sitt forslag til endringer
i statsbudsjettet for 2014 å utsette dette kravet på ubestemt tid.
29. august 2013 uttalte daværende leder av Stortingets helse-
og omsorgskomité, Bent Høie, til TV2:
«Vi er imot både aldersgrense og et betjeningskrav på norske
solarier».
Forslagsstillerne registrerer, og er glade for, at helseminister
Bent Høie i spørsmålet om 18-årsgrense ser ut til å ha snudd og
nå ser ut til å ville beholde 18-års aldersgrense, og ikke tillate
solarium for barn slik han ga til kjenne i valgkampen.
Forslagsstillerne mener det er bra at helseministeren her går
bort fra sine valgløfter til solariumsbransjen, og heller vil støtte
tiltaket fra regjeringen Stoltenberg II. Det er imidlertid bekymringsfullt
at helseministeren ser ut til å ha manglende evne og vilje til å
håndheve 18-årsaldersgrensen, da alt tyder på at regjeringen utsetter
beslutninger knyttet til betjeningskrav for solarier, slik det kommer
fram i deres eget forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014:
«Regjeringen vil på bakgrunn av dette gjøre en ny vurdering
av betjeningskravet og av de alternative forslagene som bransjen
har foreslått for å håndheve aldersgrensen.»
Kreftforeningen påpeker at det er viktig å få på plass et betjeningskrav
så fort som mulig i tråd med vedtaket fra regjeringen Stoltenberg
II. Kreftforeningen viser også til at det er nødvendig med slik
regulering for at personer over 18 år kan ta solarium i mer kontrollerte
former enn hva de kan per i dag i ubetjente solarier.
Folkehelsehensyn må utvilsomt veie tyngre enn hensyn til solariumsbransjen,
og forslagsstillerne mener at regjeringen må følge rådene fra Statens
strålevern og Kreftforeningen.
Norge deltar for første gang i 2014 i Euromelanoma Day, en europeisk
føflekkreftaksjon, blant annet med en landsdekkende dugnad av hudleger,
om en «sjekkedag» den 14. mai. Kreftforeningen bidrar med parallell
oppmerksomhetskampanje rettet mot voksne. Målet med kampanjen er
økt kunnskap og oppmerksomhet både om at solbeskyttelse er viktig gjennom
hele livet, og om viktigheten av å komme tidlig til lege med hudforandringer.
Forslagsstillerne er opptatt av at helsemyndighetene aktivt støtter
opp om denne type tiltak, og legger vekt på at terskelen må være
lav for innbyggerne til å la seg undersøke for føflekkreft.
Det er behov for en bred kunnskapsgjennomgang for hvordan man
skal få Norge ned fra verdenstoppen i føflekkreft. Det er derfor
gledelig at Folkehelseinstituttet i sitt tildelingsbrev fra Helse-
og omsorgsdepartementet har fått i oppdrag: «å gjennomføre en kunnskapsoppsummering
om forekomst, årsakssammenhenger og tiltak for å forebygge føflekkreft.»
I statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, kap. 719 post 21,
nevnes også dette. Forslagsstillerne ønsker at denne utvides til
en bred utredning hvor også andre momenter trekkes inn.
I tillegg til primærforebyggende tiltak vil tiltak for tidligere
oppdagelse/diagnose og behandlingskapasitet være av interesse i
denne kunnskapsoppsummeringen.
Det er dessuten viktig å se på hudkreft under ett, og ikke kun
på føflekkreft. Ikke-melanom hudkreft krever betydelige ressurser
fra dermatologene gir mye plager for pasientene og store kostnader
for samfunnet, selv om denne kreftformen ikke er dødelig slik som
føflekkreft. Det er også nyttig å få estimert de samfunnsmessige
kostnadene ved behandling av all hudkreft, samt en gjennomgang av
hvordan dekningen av dermatologer er i Norge sammenlignet med andre
land det er naturlig å sammenlikne med.
Nye behandlingsformer for føflekkreft kan også være av avgjørende
betydning for å redusere dødeligheten. Daværende helseminister Jonas
Gahr Støre satte i gang et stort og viktig forskningsprosjekt for ny
føflekkreftmedisin. Forskningsprosjektet har til hensikt å legge
fram dokumentasjon for effekten av nye medikamenter. Forslagsstillerne
er opptatt av at forskningen følges opp og styrkes, og at forskningsresultatene
brukes på en klok og god måte til beste for pasientene.
For å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft fremmer
forslagsstillerne følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen innføre
nødvendig regulering av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft
i tråd med anbefalinger fra Statens strålevern.
2. Stortinget ber regjeringen snarest innføre kravet om
at alle solstudioer skal betjenes av personer over 18 år som har
bestått en obligatorisk solarieprøve.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan
myndighetene kan øke støtten til forebyggende og holdningsskapende
arbeid mot føflekkreft.
4. Stortinget ber regjeringen sette i gang en bred utredning
i samarbeid med Kreftforeningen for å finne bakgrunnen for at Norge
er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet av føflekkreft,
finne frem til tiltak – både forebyggende tiltak og behandling –
som kan redusere forekomsten av all hudkreft. En slik utredning
bør også vurdere tiltak for å endre holdninger, lettere la seg undersøke
og å bidra til at man i Norge oppdager føflekkreft tidlig.
5. Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for
å styrke forskningen på nye behandlingsformer mot føflekkreft.