Referat

Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Trine Skei Grande har bedt om ordet.

Presidenten gir dermed ordet til Trine Skei Grande i henhold til § 54 andre ledd i Stortingets forretningsorden.

Ad behandlingen av lengeværende asylbarn

Trine Skei Grande (V) [16:18:48]: Kristelig Folkeparti og Venstre har bedt justisministeren om å komme og gi en redegjørelse på bakgrunn av informasjon som vi har blitt kjent med i dag.

Presidenten: Jeg gir da ordet til Trine Skei Grande, som har en taletid på 5 minutter.

Trine Skei Grande (V) [16:19:11]: Kristelig Folkeparti og Venstre har bedt justisministeren om å komme hit i dag for å redegjøre om noe som vi anser for å være en viktig hastesak.

Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale med regjeringa i 2013 om å lage nye regler for lengeværende barn. For Kristelig Folkeparti og Venstre var de lengeværende barna selve kjernen i at en sånn avtale ble inngått. Mens den forrige regjeringa hadde prioritert å kaste ut barn som hadde bodd lenge i Norge, ble det sagt av Solberg-regjeringa at mens man ventet på nye regler for de lengeværende barna, skulle man ikke prioritere den gruppa som hadde vært her lenge.

Noen utkastelser gjorde at Venstre og Kristelig Folkeparti var bekymret. Derfor sendte representanten Iselin Nybø et spørsmål til justisministeren den 3. oktober i år og fikk følgende svar den 8. oktober samme år:

«Det er ikke gitt noen politiske føringer om at lengeværende asylbarn skal prioriteres for uttransport.»

Likevel ønsket Venstre å løfte denne saken i trontaledebatten, der statsråden var til stede, og den 6. oktober 2014 ble det samme spørsmålet stilt i denne salen. Da sa statsråden:

«Jeg er veldig glad for det spørsmålet – det har vi ikke gjort.»

Og videre sa han:

«Vi har gjort det om, på den måten at det ikke er de som har vært lenge, som skal prioriteres, men barnefamilier generelt, slik at en får en sammenheng mellom vedtakstidspunkt og utsendelse, for at man skal unngå situasjoner hvor barn blir værende veldig lenge i Norge. Men det er altså ikke sendt noen signaler fra regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengeværende barn for at man skal kunne sende dem raskere ut i forkant av et regelverk. Det mener jeg også ville vært en uakseptabel opptreden i forhold til den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre og Kristelig Folkeparti.»

Det sa statsråden i denne sal.

I dag har vi gjennom Bergens Tidende blitt gjort kjent med at dette er feil. Både i disponeringsskrivet for politi- og lensmannsetaten og i disponeringsskrivet for Politiets utlendingsenhet, som faktisk håndhever dette, er det i 2014 ikke gjort de endringene som statsråden i sitt svar til oss påstår at han har gjort.

Mitt første spørsmål er: Hvordan forklarer statsråden at hans eksplisitte politiske føringer om å reversere den rød-grønne regjeringas prioriteringer om utsendelse av lengeværende asylbarn ikke har nådd fram til Justisdepartementets underliggende direktorat og etater som fatter vedtak om effektuering av utkastelse?

Mitt andre spørsmål er: Betyr det at barn som ville falt inn under et nytt regelverk, nå har blitt sendt ut på grunn av dette? Og kan statsråden forsikre oss om at det ikke har skjedd?

Mitt tredje spørsmål er: Betyr det at barn også framover kan stå i fare for å bli sendt ut på grunn av at dette ikke har blitt endret, og hvordan kan statsråden forsikre oss om at det ikke skjer igjen?

Kl. 15.45 i dag i Bergens Tidende uttrykker statsråden at han ikke skulle «tømme lageret» av barn. Jeg syns ikke det er en heldig kommentar. Jeg forventer i hvert fall at statsråden har en litt annen tone når det gjelder asylbarna, når han skal svare på disse spørsmålene.

Statsråd Anders Anundsen [16:23:23]: La meg først få takke for denne muligheten til å gjøre rede for en pågående sak så raskt. Jeg vil først si litt om fakta.

Departementet benytter tildelingsbrev som grunnlag i sin styringsdialog med underliggende etater. Der ligger også de politiske styringssignalene fra departementet. I tildelingsbrevet for 2014 gjorde departementet en viktig endring i hvordan politiet skal prioritere blant de som skal transporteres ut av landet fordi de ikke har lovlig opphold.

Når det gjelder forholdet til barn, var det tidligere slik at lengeværende barn skulle prioriteres. Fra 2014 endret vi det, slik at det fra 2014 er saker som omhandler barn generelt, som skal prioriteres, men ikke med vekt på saker som involverer lengeværende barn. Bakgrunnen for dette er at vi arbeider med nye retningslinjer for utsendelse av lengeværende barn, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det skulle da ikke være slik at vi skulle prioritere å sende ut barn som kunne bli omfattet av nytt regelverk i større grad enn andre uten lovlig opphold.

Underliggende etater skal følge opp instruksjonen i tildelingsbrevene i egne disponeringsskriv som går videre til direktoratets underliggende virksomheter. Det er i dette skrivet det ser ut til å ha oppstått en feil, ved at Politidirektoratet ikke har fulgt opp endringen som skal gjelde fra 2014, men benyttet formuleringen fra 2013, fra den forrige regjeringen.

I tildelingsbrevet for 2014 står det følgende:

«Det er et mål at personer uten lovlig opphold returnerer raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang. Følgende prioritering skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer:

• Utviste straffedømte.

• Personer som skal returneres i henhold til Dublin forordningen.

• Utlendinger med avslag som ikke har fått utsatt iverksettelse.

Saker som omfatter barn skal prioriteres.»

Dette er i samsvar med den informasjonen som jeg har gitt i Stortinget, og som representanten Skei Grande uttrykte.

I disponeringsskrivet fra Politidirektoratet til politidistriktene og PU står det følgende om barn:

«Saker som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse skal prioriteres.»

Jeg har ansvaret for alt som skjer i mine underliggende etater, og jeg har i dag bedt politidirektøren komme for å forklare hva som har skjedd, hvordan det har skjedd, og hvilke praktiske konsekvenser det har hatt. I tillegg skal den føringen vi har lagt til grunn for tildelingsbrevet i 2014, gjelde med umiddelbar virkning.

Dette er en situasjon som er svært uheldig, og jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage. Politidirektoratet har, som underliggende etat, ikke fulgt opp den klare politikkendringen som ligger i tildelingsbrevet for 2014. Slike feil skal ikke forekomme.

Det er foreløpig ikke klart i hvilken grad den manglende oppfølgingen har hatt konsekvenser i praksis, men det vil bli undersøkt på en grundig måte.

Presidenten: I henhold til § 54 andre ledd i Stortingets forretningsorden vil presidenten åpne opp for en kort kommentarrunde, der hver partigruppe har anledning til å ta ordet. De som ønsker å ta ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Deretter vil spørreren og statsråden kunne komme med kommentarer, og de får også en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:27:31]: Dette er ei sak med eit stort alvor. Trine Skei Grande gjorde særs godt greie for den situasjonen som har oppstått, og eg har lyst til å seie at eg er veldig glad for den tydelege orsakinga som justisministeren kom med frå denne talarstolen for berre kort tid sidan.

Tildelingsbrevet er sjølve bruksrettleiinga til Politiets utlendingseining. Det er den bruksrettleiinga dei skal følgje opp, og ho har altså ikkje vore i tråd med dei tydelege lovnadane som er komne frå denne talarstolen, og som òg har vore dei politiske signala. Eg er derfor glad for det justisministeren seier her, at det er uakseptabelt, og at det har kome ei orsaking.

Så står det att å sjå om dette har betydd noko, fått konsekvensar for enkeltsaker. Eg er òg glad for det justisministeren seier her, at det vil bli gjort eit arbeid for å få klarlagt dette. På det noverande tidspunktet er det ikkje klarlagt.

Eg vil også takke presidenten for moglegheita til å ta opp denne saka. Me veit at det som no har skjedd, kan ha hatt betyding. Me veit at tanken nettopp var at dei lengeverande asylbarna ikkje skulle bli prioriterte til utsending. Men dessverre kan nettopp det ha skjedd. Derfor var det viktig at me no fekk denne runden her, og eg vil vel tru at i den dialogen som no har vore mellom Politidirektoratet og justisministeren i løpet av dagen, har det iallfall blitt tydeleg klarlagt kva føringar som gjeld på dette området.

Trond Helleland (H) [16:29:45]: Jeg er glad for at justisministeren så raskt hadde muligheten til å komme til Stortinget, og han gir et klart og godt svar på den henvendelsen han har fått fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Men her har altså åpenbart Politidirektoratet gjort en for dårlig jobb, og det innser de også selv. Her skjer ting så fort at justisministeren ennå ikke har rukket å ha møte med politidirektøren om denne saken. Men på hjemmesidene til politiet, på politi.no, står det nå at Politidirektoratet beklager at styringssignal som omhandler asylbarn, ikke ble videreformidlet til etaten. Da blir det naturligvis viktig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje. Jeg har på vegne av Høyre full tillit til at justis- og beredskapsministeren bidrar til at styringssignaler og tildelingsbrev blir fulgt.

Jeg regner med at justisministeren får en forklaring – om den er god, vet jeg ikke, det gjenstår å se – på hva som har skjedd i denne saken. Jeg synes det er bra at det er mulighet også for Stortinget til å gi et signal om at det at tildelingsbrev ikke blir fulgt, er uakseptabelt.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:31:20]: Det er helt åpenbart at den avtalen som er inngått på dette feltet mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, skal følges. Statsråden er også veldig klar, både i sin beklagelse og i sitt svar, på at det hele tiden har vært intensjonen. Så har det helt åpenbart skjedd en feil, som statsråden har grepet fatt i umiddelbart. Det har allerede fått den konsekvens at det er iverksatt tiltak på feltet, og også at politidirektøren må svare for justisministeren.

Det som også er viktig, er at vi nå må sørge for å få på plass det endelige regelverket knyttet til de lengeværende asylbarna. Det er det viktig å få gjort noe med nå, slik at vi for framtiden er sikret at praktiseringen skjer i henhold til disse avtalene.

Jeg vil også gi uttrykk for at jeg synes justis- og beredskapsministeren har grepet fatt i denne saken raskt og sørget for å iverksette de tiltakene som det er mulig å gjøre på kort sikt. Så får man sørge for å få på plass det endelige regelverket så raskt som mulig.

Marit Arnstad (Sp) [16:32:50]: Jeg vil også få lov å takke justisministeren for redegjørelsen. Jeg har forståelse for at Kristelig Folkeparti så seg nødt til å be om en redegjørelse om saken ut fra de avisoppslagene som var i Bergens Tidende om det i dag. Det er nå over et år siden det ble inngått en samarbeidsavtale mellom de fire partiene, så det er skapt en forståelse av at det skulle etableres en ny politikk.

Justisministeren har også tidligere fra Stortingets talerstol – som det ble nevnt av representanten Skei Grande – forsikret om at retningslinjene er blitt endret etter ordre fra ham. Nå ser vi altså at de som effektuerer politikken på dette området, mener at de ikke har fått endrede retningslinjer å forholde seg til, så her har det vært behov for avklaring, og det er nok sjelden vi ser en så tydelig beklagelse fra Stortingets talerstol som den vi så nå, og det synes jeg er prisverdig.

Så er det et par, tre spørsmål som det kanskje kunne ha vært interessant å få litt mer klarhet i. Det ene er at hvis dette dreier seg om tildelingsbrevet, så vil det vanligvis sendes ut i starten av et år, og jeg er ikke kjent med hvor lang tid det tar før man da får det følgende disponeringsskrivet. Men hvor lang er den perioden vi her snakker om? Det hadde det vært interessant å vite. Er den et halvt år? Er den ti måneder, eller er den elleve måneder? Det hadde det vært interessant å få litt mer klarhet i.

Enhver statsråd vil ha jevnlig kontakt med de nærmeste etatene som statsråden har styring med. Så det er jo også et spørsmål om statsråden jevnlig kontrollerer om en del av de endrede politikksignalene som sendes ut, blir fulgt opp. Det ville iallfall ikke ha vært helt unaturlig. Det tredje er sjølsagt at alle partene kanskje kunne være tjent med at den lovede forskriften nå blir vedtatt.

Jeg synes at det her kom en redegjørelse som iallfall tyder på at det nå vil skje saker og ting fra regjeringens side på dette området.

Helga Pedersen (A) [16:35:16]: Jeg registrerer justisministerens beklagelse. Han understreker at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å følge opp underliggende etater. Dette er en debatt og en sak som har versert over et lengre tidsrom, og her er det nok behov for å gå grundigere inn i saken for å se hvordan dette har blitt fulgt opp av regjeringen og statsråden over tid. Dette er ikke en debatt eller en sak som har dukket opp i dag.

Sist, men ikke minst, er det viktig at framtidig politikk blir avklart. Helt siden samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble undertegnet i fjor, har det vært ulike fortolkninger av innvandringspolitikken. Hvorvidt dette er å forstå som en innstramming eller en liberalisering, er også viktig raskt å få avklart, slik at de menneskene det gjelder, vet hva de har å forholde seg til i framtiden.

Karin Andersen (SV) [16:36:28]: Jeg vil takke både Venstre og Kristelig Folkeparti for å ta opp saken. Den er veldig alvorlig, og SV har støttet Venstre og Kristelig Folkepartis arbeid hele veien for å få en mer menneskelig politikk for de lengeværende barna. Det er også grunnen til at vi ved flere anledninger har reist spørsmålet om å stille disse sakene i bero, for vi har sett på tallene for utsendelse. Men vi har vært veldig glade når statsråden, Venstre og Kristelig Folkeparti har forsikret oss om at reglene er endret, og at man nå ikke lenger skulle fokusere på de lengeværende barna ved utsendelse.

Det er ikke så veldig lenge siden vi fikk nye tall fra september. SV tok denne saken opp i forbindelse med trontaledebatten og ba om at disse sakene skulle stilles i bero, nettopp fordi vi fikk tallene som viste at det var svært mange lengeværende barn som ble sendt ut. Hele veien har statsråden benektet at dette er tilfellet. Jeg er glad for at han i dag innrømmer at her har det vært en svikt, og at han vil rette det opp. Men spørsmålet er: Hva skjer med de barna som kunne ha fått opphold, og som nå kanskje er sendt ut? Det er slik at man ikke har forsikret seg om at barn som kom inn under engangsløsningen, fikk saken sin behandlet – mange har ikke fått det – og nå har man sendt ut flere, og man har fremdeles ikke et regelverk på plass fordi den avtalen som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, har passuser om innstramming. Statsråden innrømmet også i trontaledebatten at den ikke er i tråd med intensjonene i avtalen, ergo må passusen om at foreldrene har samarbeidet, f.eks., ut, eller så er det en reell innstramming.

Derfor mener SV at disse sakene nå må stilles i bero, og fordi det dessverre er slik at Stortinget har stemt ned SVs forslag om dette, senest i trontaledebatten, er det nå opp til Kristelig Folkeparti og Venstre å forhandle med regjeringen om at disse sakene nå stilles i bero inntil vi får et nytt regelverk på plass. Det er det eneste riktige som kan skje nå, og jeg forventer at det blir gjort.

Presidenten: Da er vi ferdige med kommentarrunden, og presidenten gir igjen ordet til representanten Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [16:39:20]: Jeg vil først begynne med å takke presidenten for at vi fikk anledning til dette. Jeg syns det er bra at Stortinget får muligheten til å løfte hastesaker, og dette er en hastesak fordi det angår konkrete barn som akkurat i dag kan få beskjed om avgjørelser som angår dem, så jeg syns det er en veldig riktig bruk av det punktet i forretningsordenen av presidenten.

Så vil jeg takke statsråden for at han tar det på så stort alvor. Men min utfordring framover er om dette betyr at det er gjort mange feil i utsendelsene, og at man ikke har fått strammet opp dette for framtida heller. Det er bekymringsverdig at det mest omtalte punktet i et tildelingsbrev, det punktet i tildelingsbrevet som både statsminister og justisminister står og garanterer for i stortingssalen, ikke når fram til underliggende etater. Det gir grunn til bekymring.

Men mitt engasjement er knyttet til de konkrete ungene og de følgene en sånn feil faktisk kan ha hatt for livene til mange av dem. Det hadde jeg ikke forventet at justisministeren kunne redegjøre for nå, men jeg forventer at justisministeren skal kunne redegjøre for det så fort han har gått gjennom sakene sammen med direktoratet.

Statsråd Anders Anundsen [16:41:02]: Jeg vil også takke presidenten for den anledningen vi har fått til å ha denne gjennomgangen. Som jeg nevnte i min redegjørelse, vil vi gå gjennom de sakene som har vært i porteføljen. Men en skal ha i bakhodet at dette jo dreier seg om personer uten lovlig opphold som utgangspunkt, men at det kan ha vært feil i prioriteringen av hvilke personer som skal sendes ut med tanke på de politiske signalene som har vært helt utvetydige i det tildelingsbrevet som Justis- og beredskapsdepartementet har sendt til Politidirektoratet.

Jeg kan forsikre om at vi skal være enda tydeligere når det er behov for det, det har vi jo sett i denne saken, og at vi skal følge opp underliggende etaters oppfølging av tildelingsbrevene. Tildelingsbrevene er det fundamentale styringsdokumentet fra et departement til underliggende etater. Det går altså ut i starten av året, og disponeringsskrivene går ut kort tid deretter. Dette har altså vært en politisk føring hvor Politidirektoratet har fulgt føringene fra den forrige regjeringen, og ikke endret dem, slik de skulle ha gjort etter det nye tildelingsbrevet.

Som jeg gjorde rede for, tar jeg dette på det største alvor. Jeg er glad for at også Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt meg anledning til å gjøre rede for det som er fakta i saken, og anledning til å vise at vi tar dette på det dypeste alvor, også for det som skal gjelde fremover. Når det gjelder spørsmålene om avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Venstre og fremtidig regelverk, så er også vi helt på det rene med at det må komme raskest mulig.

Presidenten: Dermed er denne spørsmålsrunden over. Er det andre som ønsker ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.