Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [17:43:00]: (ordførar for saka): Når Stortinget no har til handsaming representantforslaget frå representantane Raja, Elvestuen, Breivik og Nybø frå partiet Venstre, er det ein samla komité som går inn for forslaget om å gje kommunane høve til å reservera parkeringsplassar til bildelingsordninga. Når komiteen går inn for dette, er det fordi norske kommunar ønskjer fleire verktøy for å leggja til rette for meir miljøvenleg trafikk, færre bilar i bysentrum og framtidsretta parkeringsløysingar. Eit slikt verktøy kan Stortinget sørgja for at dei får gjennom ei ny parkeringsforskrift.

Den første bildelingsordninga her til lands kom i Oslo i 1995, og no finst det slike ordningar i sju byar. Transportøkonomisk institutt seier at potensialet for vekst er stort, rett og slett fordi det er ei god ordning for medlemene; det gjev billegare og enklare bilhald. For nokon betyr dette at dei ikkje har eigen bil, for andre at dei ikkje kjøper bil nummer to. For ei gruppe betyr dette at dei kan gå, sykla eller nytta kollektivtransport til jobben i sentrum og likevel ha tilgang til bil når arbeidet krev det. For politikarane i byane våre betyr dette ei ordning som kan hjelpa dei i å nå målet deira om ein god og miljøvenleg transportpolitikk.

Transportøkonomisk institutt viser til EU-prosjektet Momo, om bildeling i 14 europeiske land i 2010, og dei konkluderer med at forskinga viser at bildeling klart bidrar til å redusera miljøbelastingar, for når bildeling er godt integrert med andre alternativ til privatbilbruk – kollektivtransport, sykling og gåing – vert resultatet også mindre bruk av bil. Dei siterer fleire studiar som viser at det som får folk til å verta med i bildelingsordningar, er at det er billegare enn å eiga eigen bil, og at det finst lett tilgjengeleg parkering for bildelingsbilar, spesielt på stader med avgrensa parkering.

Det har òg vist seg i Bergen, som er den byen med bildeling som eg kjenner best til. Når bilen står på ein god plass, aukar bruken. Der – i Bergen, altså – har dei no over 1 000 medlemer og 100 bilar. Det betyr mellom ni og ti medlemer per bil og altså 900 færre bilar i sentrum enn det hadde vore om alle desse hadde hatt sitt eige køyretøy.

Komiteen står som sagt samla om forslaget, men komiteen sine medlemer frå regjeringspartia og frå Kristeleg Folkeparti har eigne merknader, som eg går ut frå at dei vil gjera nærare greie for i eigne innlegg.

Slik eg les regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti sine merknader, er dei også opptekne av at kommunane legg til rette for tilstrekkeleg med parkeringsareal i byområda for å gjera kvardagen enklast mogleg for næringsverksemd. Dette er noko eg kan vera samd i. Men dersom me skal bruka Bergen som eit døme, skjønar alle som har vore der, at i sentrum, på Nordnes og på Fløyfjellsida er det ikkje lett å skaffa seg tilstrekkeleg parkeringsareal. Då kan ei fungerande bildelingsordning føra til at det vert litt færre bilar i gater og i parkeringshus.

Dette er også ei ordning som næringslivet nyttar. I Bergen har Bildeleringen 57 bedriftsmedlemer, og dei fleste er kontor i sentrum som har bruk for bil av og til. Ein periode var også brannvesenet med, ikkje for å dela brannbilar, men bilar som ein brukar t.d. til å dra på inspeksjon. Dette viser at ei slik ordning bidrar til å gjera det lettare og billegare for næringslivet i sentrum. Statlege institusjonar som Universitetet i Bergen og Arbeidstilsynet er medlemer, og i Bergen er Bjørgvin bispedøme også ein flittig brukar av ordninga.

Bilane står bokstaveleg talt i kø; det er ingen grunn til å venta med tenlege parkeringsforskrifter. Difor er eg glad for at statsråden i sitt svarbrev til komiteen sa: «Jeg vil derfor nå prioritere arbeidet med å få det nye regelverket på plass så raskt som mulig.»

Eg vil takka representantane frå Venstre som har fremja dette forslaget, og eg er også glad for at ein samla komité står bak forslaget.

Nils Aage Jegstad (H) [17:47:53]: Dette er enda et tiltak som bidrar til at kommuner og fylker får virkemidler som de kan bruke i klimapolitikken – slik at man kan ta flere ting i bruk. Bildeling er jo for så vidt noe som allerede er i gang, og som blir benyttet. Det som vel mangler, er muligheten til å kunne sette opp skilt som viser hvor man skal parkere.

Vi er for bildeling, og det er en samlet komité som har det som utgangspunkt, men det som er forskjellen – som Rommetveit var inne på – er at Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å se dette også i sammenheng med den generelle parkeringspolitikken i byene. Det vil si: Vi kan ikke pålegge det, men vi synes at kommunene og fylkene – i dette tilfellet kommunene – må tilrettelegge for tilstrekkelige parkeringsarealer i byområder for å gjøre hverdagen enklest mulig for næringsvirksomhet og andre som er avhengig av transport. For det er manko på parkeringsplasser i byområder og i tettsteder, og det er jo egentlig en del av politikken for å få flere til å kjøre kollektivt at man strammer inn og struper parkeringsmulighetene. Dette er enda et tiltak som vil gå på noe av det samme, men da er det veldig viktig å sørge for at vi har et næringsliv som faktisk kan fungere oppe i alt dette.

Det at vi har en ny teknologi, nye muligheter til å kommunisere med hverandre via iPhone og nye smarte telefoner, gjør også at det er lettere å finne fram til noen å dele biler med, så dette systemet bør kunne ha stor nytte av dagens teknologi. Vi ser til og med at nye drosjemodeller dukker opp, som baserer seg ene og alene på den type kommunikasjon.

Vi tror at dette er enda et viktig virkemiddel for kommunene til å drive en aktiv klimapolitikk. Vi støtter for så vidt forslagene, men vi vil påpeke at det er en side ved dette som man også må ta hensyn til, nemlig at det skal være et levende næringsliv.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [17:50:35]: Vi vet at nytt parkeringsregelverk kommer. Det er et regelverk som skal gjelde for både den offentlige og den private parkeringsvirksomheten.

I den forbindelse er det viktig at det ikke legges begrensninger på kommunene når det nye parkeringsregelverket skal bli gjeldende. Derfor må kommunene gis anledning til f.eks. å reservere parkeringsplasser for bildelingsordninger, med tilhørende skilt. Med andre ord må regelverket være robust for det formålet reglementet skal ha.

Jeg vil samtidig peke på at vi i Fremskrittspartiet mener det er viktig at det blir lagt til rette for tilstrekkelig med parkeringsplasser, også der det er bildelingsordning, slik at det blir enklest mulig for både næringsliv og privatpersoner å parkere. Vi vet at mange er avhengig av biltransport. Om vi liker det eller ei, må man ha parkeringsplasser tilgjengelig. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for tilstrekkelig med areal for parkering, også der det kommer bildelingsordninger.

Når det er sagt: Fremskrittspartiet går for komiteens forslag til vedtak.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:51:52]: Kristelig Folkeparti er i likhet med resten av komiteen positiv til å gi kommunene flere virkemidler for å sikre et godt bymiljø. Gateareal er et knapphetsgode, og kommunene må ha muligheten til å regulere ut fra hva som passer best lokalt. Egne parkeringsplasser for biler fra godkjente bildelingsordninger kan være en fornuftig ordning i forbindelse med helt nye boligprosjekter hvor en planlegger den totale parkeringsløsningen fra grunnen av.

Men arealdisponering i byene vil i økende grad være gjenstand for diskusjon i årene som kommer. Vi har nå passert 5 millioner innbyggere i Norge. I 1975 var vi 4 millioner. Det tok altså 37 år fra Norge gikk fra 4 til 5 millioner, og det vil ta under halvparten av tiden å komme til den neste millionen. I 2030, om bare 16 år, er vi 6 millioner i dette landet, og den største veksten ser vi i byene. Dette er et nøkternt anslag, med utgangspunkt i SSBs middelalternativ. Veksten kan faktisk bli enda større, og byene vokser raskt.

Det sier seg selv at denne veksten må få konsekvenser for hvordan vi planlegger, bygger, og hvordan vi disponerer areal. I dette arbeidet er det viktig at vi tilrettelegger for god balanse. Bevaring og utvikling av levende og aktive bymiljø krever at det er god balanse i virkemidlene, og at en ivaretar både innbyggernes og næringslivets behov for parkering samtidig som lokal luftforurensning tas på alvor. Bilen er et nødvendig transportmiddel, også i et byområde.

Restriktive tiltak må derfor alltid balanseres mot befolkningens reelle og legitime behov for parkeringsplasser. Kristelig Folkeparti er opptatt av at både barnefamilier og andre som har et reelt behov for bil, skal kunne bosette seg i bysentra. Når en da diskuterer parkeringsproblematikk, må vi derfor huske på verdien av å ha et levende bymiljø med aktivitet og et levende næringsliv. En restriktiv parkeringspolitikk som ikke samtidig tar hensyn til bybefolkningens og barnefamilienes reelle behov for bil, kan faktisk bidra til å gjøre byen mindre levende og mindre mangfoldig.

Byen består av mange små lokalmiljø, og det er i disse lokalmiljøene folk lever sine hverdagsliv. Redaktøren i avisen Vårt Land skrev 20. november i år en lesverdig artikkel om det han kalte for «bybygdene». Utgangspunktet var et konkret tilfelle i Oslo hvor man helt åpenbart hadde gått for langt i iveren etter å stenge bilen ute fra lokalmiljøet: «Bygdene er avhengig av bilen – bybygdene med småbarnsforeldre og andre i alle aldre, handel og håndverkere synes det er vanskelig å forholde seg til at parkering forsvinner», skriver redaktøren og peker helt riktig på at også byen har sine bygder, og at byen og bygda er bygd opp rundt bilen, den er limet.

Derfor er det viktig at det er god balanse i virkemiddelbruken. Det er vel også den erkjennelsen jeg ser når flertallet i innstillingen peker på viktigheten av at kommunene legger til rette for tilstrekkelig med parkeringsareal i byområder for å gjøre hverdagen enklest mulig for næringsvirksomhet og andre som er avhengige av biltransport. Men som sagt, Kristelig Folkeparti er for størst mulig handlefrihet lokalt, og vi har tillit til at virkemidlene brukes fornuftig, slik at en finner gode løsninger i en god dialog med innbyggerne.

Ola Elvestuen (V) [17:56:09]: Jeg er selvfølgelig glad for at vi har fått et flertall og en enstemmig komité som er enig i dette forslaget om å reservere parkeringsplasser for bildelingsordninger og å la kommunene få bestemme dette selv. Dette er et virkemiddel for å legge til rette for mer miljøvennlig utvikling i byer og tettsteder. Det gir en mulighet til å legge til rette for å redusere lokal luftforurensning og også ta et ansvar for den større globale forurensningen.

Men det er også viktig å ha med seg at dette også er et virkemiddel for å gi økt mobilitet, og det er det det er snakk om: at man også gir befolkningen en mulighet til å være del av en bildelingsordning og da også kunne ha tilgang til bil på sine premisser – enten det er, som jeg har nevnt tidligere, for å unngå en nr. 2-bil eller det er for å ha tilgang til bil uten å måtte anskaffe den selv. Det er det mange som kan ha behov for.

Så til bekymringen over parkeringssituasjonen: Heldigvis er det lokale myndigheter som har ansvaret for dette, og det er ingen tvil om at de er de beste til også å gjøre den helhetsvurderingen som er nødvendig. Fellesarealer – gater, plasser og torg – er et knapphetsgode hvor det er veldig mange som ønsker å få innpass. Det er viktig å huske at det veldig ofte er de samme folkene som både kjører bil, reiser kollektivt – gjerne benytter seg av bildelingsordninger – sykler og går. Da må man finne løsninger som ivaretar en god mobilitet og mulighet for at alle grupper også kan bruke fellesarealene. For å få en miljøvennlig utvikling er det viktig at man prioriterer de gående, de som sykler og kollektivtrafikken, og så må man finne en praktisk løsning for bilen innenfor de rammene som det gir.

Jeg tror vel – hvis jeg kjenner riktig bakgrunnen for Kristelig Folkepartis merknad – at jeg selv også, som jeg har nevnt tidligere, som byråd i Oslo er ansvarlig for denne prosessen som nettopp prioriterer kollektivtrafikken i den bybygda som det refereres til. Prioriteringen er nødvendig fordi man må se på kollektivtrafikken som et helhetlig system, ikke på hver enkelt bit og hver enkelt gate og hva som er riktig der. Som system har den endringen ført til at særlig trikken fungerer mye bedre.

Jeg synes også denne saken viser at man trenger å ha en gjennomgang fra Stortingets side for å delegere større myndighet i miljøsaker til kommunene. Egentlig er dette en myndighet som jeg i hvert fall for min egen del mener kommunene helt selvsagt burde ha. Jeg ble egentlig ganske overrasket da det viste seg at det var nødvendig å gå hele veien til Stortinget for å åpne opp for at en by kan reservere plasser til bildelingsordninger. Men det er nå så. Når det er nødvendig, er det den veien man må gå, også i det som kan framstå som mindre saker.

Men sett i en større sammenheng er denne saken akkurat som den komiteen behandlet for litt siden, om å delegere myndighet til drosjenæringer, og andre saker som også vil komme til Stortinget, enten det handler om miljøsoner i by eller annet. Til sammen gir det en mulighet for at lokale myndigheter kan ta et helt annet ansvar for å drive fram en mer miljøvennlig utvikling i sine kommuner, og spesielt kan drive den fram der de har for få virkemidler i dag – en utvikling som kan ta tak i lokal forurensning.

Dette er ett lite steg i den retningen, men jeg vil også legge til at det kanskje er veldig viktig og kan ha stor betydning for de enkeltpersonene som nå får en mye lettere tilgang til å være del av bildelingsordninger, og får en større mobilitet i sin hverdag.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:01:07]: Det er viktig at kommunene gis det nødvendige handlingsrom for å kunne bruke parkering som virkemiddel for å bedre bymiljøet. Det arbeides nå med et nytt parkeringsregelverk, som skal gjelde for både offentlig og privat parkeringsvirksomhet. Dette er en av de sakene som en har jobbet med i mange, mange år, men som først har hatt framdrift det siste året.

Forslag til nytt regelverk har vært på høring, med frist 1. september. Høringskommentarene har vist at det er behov for noen justeringer av forslaget, før det legges fram for Stortinget. Den justeringsrunden holder vi nå på med.

Vi mener det er viktig at det nye parkeringsregelverket gir handlingsrom framover. Jeg vil derfor påse at kommunene sikres mulighet til nettopp å reservere parkeringsplasser til bildelingsordningen. Det finnes i dag ikke et offentlig skilt for å reservere plasser til slike ordninger. Innføring av et slikt skilt vil derfor kreve endring i skiltregelverket. Dette kan vi gjøre parallelt med ferdigstillelse av det nye parkeringsregelverket.

Reservering av plasser for en bildelingsordning vil også kreve at de kommunene som ønsker å innføre dette, etablerer et system for registrering av de bilene som kan inngå i denne ordningen. Dette er praktiske ting, som jeg er sikker på at vi klarer å løse rimelig greit.

Så gjelder det da at vi får vedtatt det nye parkeringsregelverket. Jeg håper at Stortinget er velvillig med hensyn til det som blir framlagt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [18:02:44]: Denne saka dreiar seg om å opna for nye løysingar. Folk tek nye og miljøvennlege val i kvardagen, og det er eit folkeleg miljøengasjement som me må leggja til rette for.

I 2013 foreslo representantar frå Arbeidarpartiet at Oslo kommune skulle leggja betre til rette for slike bildelingsordningar. Det er vedteke i samferdsels- og miljøkomiteen å utarbeide ein bildelingsstrategi for kommunen, og mange av partia stiller seg bak. Her går lokalpolitikarane føre oss. Samferdselsbyråd Guri Melby seier at dei er klare til leggja til rette for offentlege parkeringsplassar dersom dei får forskrifter og nye skilt for bildeling på plass. Derfor hastar det med å få dette inn i parkeringsforskriftene.

Mitt spørsmål til statsråden vert då: Vil statsråden sikra at forskrifta kjem på plass, slik at Oslo kan gå i gang med å laga reserverte plassar for bildeling alt neste år? Det gjeld for den del òg Bergen, som hungrar etter det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:03:43]: Svaret er ja, det var det jeg sa i mitt innlegg.

Vi har grepet fatt i en parkeringsforskrift som har ligget i dvale i et samferdselsdepartement i både fem, seks, syv og åtte år. Den vil nå bli forelagt Stortinget i løpet av kort tid, nettopp for at Stortinget kan gjøre de endringene som denne regjeringen og dette flertallet ønsker.

Det flertallet som nå styrer, er veldig positiv til nye løsninger – det var det vi gikk til valg på. Det er det vi nå ser konsekvensene av. Vi er veldig glad for at et enstemmig storting støtter opp om det arbeidet som Venstre her tar til orde for, og som regjeringen er positiv til.

Magne Rommetveit (A) [18:04:21]: Då må eg seia at eg er glad. Eg er glad for at det no vert sagt at dette skal på plass no i 2015. Eg er òg glad for at eit samla storting er for denne løysinga og for andre løysingar, som representanten Elvestuen var inne på, som går litt i same gate, men som gjev kommunane og fylka moglegheiter til å ta desse vala sjølv, og å gjera tiltak som gjer det betre miljømessig og trafikalt i byane.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:04:58]: Min barneskolelærer sa: Den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad. Da har både hun og jeg lyktes i at vi faktisk har viderebrakt det.

Jeg kan bare si at vi er også veldig glade for at vi har fått fortgang på dette. Vi kan love at det skal ikke ta åtte år uten at noe skjer med parkeringsforskriften, slik som under den forrige regjeringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.