Stortingspresident Olemic Thommessen [10:02:30]: Stortingets presidentskap har lagt frem innstilling om representantforslag fremsatt av Trine Skei Grande, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om å opprette en egen lovavdeling på Stortinget.

Presidentskapet ser det som svært viktig at Stortingets administrasjon innehar juridisk kompetanse til å kunne bistå representantene.

For det første er det viktig at lovforslag og grunnlovsforslag som blir fremsatt, blir gjennomgått og kvalitetssikret av faglig kompetente instanser, både når det gjelder lovtekniske forhold, og i forholdet til Grunnloven og andre rettsregler.

Presidentskapet mener det allerede i dag er gode muligheter for slik bistand. Alle lovforslag – både de som er fremsatt av regjeringen, og de som er fremsatt i representantforslag eller i forbindelse med behandlingen av en lovsak i komiteene – blir av Stortingets administrasjon gjennomgått, korrekturlest og kvalitetssikret når det gjelder det lovtekniske. Alle grunnlovsforslag blir også gjennomgått før de blir fremsatt.

Stortingsrepresentantene har også mulighet til å henvende seg til konstitusjonell avdeling i Stortingets administrasjon for juridisk og lovteknisk bistand, med spørsmål om utforming av lovforslag og grunnlovsforslag i forkant av at de blir fremsatt.

For det andre er det viktig at representantene har mulighet til å få utredet ulike juridiske problemstillinger. Her har representantene i dag mulighet til å be Stortingets utredningsseksjon om å utrede juridiske og andre faglige problemstillinger i forbindelse med et lovarbeid.

Presidentskapet finner også grunn til å fremheve at det er lang praksis for at både Stortinget og komiteene selv kan be fagdepartementene og Lovavdelingen om lovteknisk og juridisk bistand i forbindelse med lovarbeid. Komiteene kan også stille spørsmål til den aktuelle fagstatsråd om en sak som komiteen har til behandling. Presidentskapet har ved flere anledninger påpekt at det er av stor betydning for Stortingets lovgivende virksomhet at departementene vanligvis etterkommer anmodninger fra komiteene og partigruppene om å yte lovteknisk bistand under komitébehandlingen av lovproposisjoner.

Presidentskapet viser til at Lovavdelingen også avgir et mangfold av ikke-bindende lovtolkningsuttalelser. Selv om Lovavdelingen er organisert som en enhet i et departement, formelt underlagt statsrådens styringsrett og konstitusjonelle ansvar, har det vært lagt til grunn at avdelingen gir sine juridisk-faglige vurderinger uavhengig av departementets politiske ledelse. Lovavdelingens juridiske uttalelser ekspederes derfor normalt i avdelingens eget navn og undertegnes av avdelingens ekspedisjonssjef. Tradisjonelt er Lovavdelingen oppfattet som et faglig uavhengig organ i slike sammenhenger. Fra tid til annen har det likevel forekommet enkeltsaker og tolkningsuttalelser der det har blitt reist spørsmål om Lovavdelingens uavhengighet av regjeringen. Dette gjelder særlig i saker der den sittende regjeringen kan tenkes å ha interesse i et spesielt utfall, samtidig som de juridiske sidene i saken er vanskelige og gir rom for betydelig tolkningstvil.

Presidentskapet viser til at spørsmål omhandlet i Lovavdelingens tolkningsuttalelser normalt vil dreie seg om juridisk uavklarte områder der det nødvendigvis hefter usikkerhet til utfallet. Uttalelsene gjenspeiler dette ved at det tas forbehold i saksfremstillingen og understrekes at uttalelsen er en vurdering – ikke en fasit. En eventuell «alternativ» uttalelse fra administrasjonen i Stortinget vil ikke kunne bidra til å fjerne slik tvil – heller ikke om man forutsetter at kompetansen og kapasiteten i Stortinget er på høyde med Lovavdelingens. Enten man får to uttalelser som trekker i samme retning, eller man får to uttalelser som trekker i ulike retninger, er det uansett domstolenes – og i siste instans Høyesteretts – oppgave å fastsette hva som skal anses å være gjeldende rett. Det er derfor begrenset hva man vil kunne oppnå med hensyn til økt forutsigbarhet på kompliserte rettslige områder ved å bygge opp et større juridisk miljø i Stortingets administrasjon.

Presidentskapet påpeker også at i hvilken grad juridisk tvil skal påvirke vurderingen av om et tiltak bør iverksettes eller ikke, er en politisk vurdering – både i regjeringen og i Stortinget.

Etter presidentskapets mening er det i lys av dette ikke ønskelig å bygge opp en egen lovavdeling i Stortingets administrasjon som et alternativ til det regjeringen har til disposisjon. I norsk konstitusjonell praksis er det regjeringen som legger frem langt de fleste lovforslag, forslag til statsbudsjett og andre budsjettforslag. Regjeringen har derfor bygget opp et omfattende utredningsapparat i departementene og underliggende etater, bl.a. for å kunne oppfylle plikten etter Grunnloven § 82 til å meddele Stortinget alle opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de sakene den legger frem.

Presidentskapet vil likevel utrede behovet for en styrking av den generelle juridiske kompetansen og kapasiteten i Stortingets administrasjon. Utredningen vil ta utgangspunkt i de oppgaver og funksjoner presidentskapet mener tilligger Stortinget – som er gjennomgått ovenfor – for å se om, og på hvilken måte, administrasjonens juridiske kompetanse og kapasitet eventuelt bør styrkes.

Presidentskapet vil i lys av dette foreslå at representantforslaget vedlegges protokollen.

Iselin Nybø (V) [10:08:30]: Jeg er glad for at presidentskapet vil utrede behovet for å styrke den juridiske kompetansen i administrasjonen, men det er ganske åpenbart at det er en reell uenighet om hvorvidt det er et behov for å bygge opp en lovavdeling på Stortinget. Forslaget som er fremmet av Venstre, bygger på et forslag fra forrige periode, den gang fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, og bakgrunnen er den store forskjellen på bistand som regjeringen får fra Lovavdelingen, og det vi som stortingsrepresentanter kan få her på Stortinget.

De aller fleste saker vi behandler her, kommer fra regjeringen og har sånn sett vært innom Lovavdelingen i regjeringsapparatet, men det er jo slik at en av de viktigste oppgavene vi som stortingsrepresentanter og som et storting har, er å være lovgivende myndighet. Vi har på bakgrunn av det et ganske stort behov for god og solid juridisk kompetanse her på huset. Som situasjonen er i dag, mener vi i Venstre at det ikke er noen likeverdighet mellom den juridiske bistanden som regjeringen har tilgang på, og det som vi har her på Stortinget. Vi ser behovet for at det bygges opp en lovavdeling også her.

Jeg tar derfor opp forslaget fra Venstre.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:10:07]: Jeg synes forslaget fra Venstre er meget godt, og det er jo naturlig jf. det som forrige taler var inne på, en del av historikken i det. Jeg synes også intensjonen til presidentskapet er bra, at man ønsker å se videre på behovet for å styrke utredningsseksjonen. Jeg synes det er viktig ikke minst med basis i maktfordelingsprinsippet, fordi: Når regjeringen legger fram lovforslag her, er de basert på det apparatet regjeringen har tilgang til, og den kompetansen de har. Hvis Stortinget finner ut at det har behov for mer kompetanse enn det en selv har, hvor går man hen da? Da går man til det samme apparatet og ber om innsyn og vurderinger fra dem. Det er etter mitt skjønn iallfall tidvis en utfordring.

Det andre man kan gjøre, er selvfølgelig å be Høyesterett om en betenkning i en sak som det arbeides med her. Hvis jeg ikke husker feil, tror jeg det har skjedd to ganger etter krigen – med andre ord: ikke så veldig ofte. Jeg tror også at Høyesterett ikke nødvendigvis har noe stort ønske om å legge seg ut med Lovavdelingen, selv om vi igjen kan påberope oss uavhengighetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Derfor synes jeg det prinsipielle i forslaget til Venstre er godt. Jeg tror at presidentskapet antakelig har gjort det de synes de må gjøre, og gått akkurat så langt som de er komfortable med å gå, men det skal ikke ta bort fornuften og basiselementene, den prinsipielle tilnærmingen, som ligger i forslaget fra Venstre.

Michael Tetzschner (H) [10:11:45]: Jeg må si at innstillingen fra presidentskapet følger opp det som etter min vurdering er en riktig forståelse av maktfordelingsprinsippet. Når forslagsstillerne argumenterer med at det er ulikevekt i tilgangen på ressursene, gjenspeiler det også at regjering og storting har forskjellige oppgaver i maktfordelingen, og det betyr at regjeringen skal etterleve utredningsinstruksen, hvor både økonomiske, administrative og ikke minst juridiske forhold skal være avklart med hensyn til prinsippet om sluttført saksbehandling.

Så synes jeg også det er en mangel i drøftelsen fra forslagsstillerne at de ikke helt adresserer hvor problemet ligger. Er det den generelle kvaliteten, bakgrunnsjussen, man lurer på i forbindelse med fremsettelse av et forslag? Jeg synes det er utmerket at representantene begynner å reflektere over kvaliteten i sine egne forslag – det er aldeles utmerket og kan med fordel overføres på flere felt – men hvis det er bakgrunnsretten man er ute etter, kan det altså også rettes henvendelser til fagdepartementet, som da gir en apolitisk uttalelse basert på gjeldende rett – eller partigruppene har muligheten til å hyre inn folk. For eksempel hvis det er patentretten man lurer på, går man til en av de beste advokatkontorene, som gir en betenkning om patentrett, eller det er også mulig å gå til offentlige organer og be om å få belyst bakgrunnsretten.

Men der jeg aner at problemet kanskje ligger, er hvis det er oppstått en spesiell tolkningstvil. Det kan f.eks. være – jeg tar et eksempel helt ut av luften – i habilitetsspørsmål knyttet til en statsråds tidligere engasjement hos en tidligere arbeidsgiver. Så kan det være politisk interesse i at Justisdepartementets lovavdeling kommer eller ikke kommer til et resultat, og så skal man altså betvile det, av mer politiske grunner, ved å bygge opp en egen motekspertise her. Hvis det, kanskje i strid med intensjonen, allikevel blir resultatet, har vi pådratt oss en ulykkelig situasjon hvor det blir stortingsadvokat mot regjeringsadvokaten. Da vil det kanskje også presse Justisdepartementets lovavdeling mer inn i en partsadvokatrolle der hvor den i dag faktisk har en stor og høy status fordi dens faglighet ikke har vært betvilt, og dens uavhengighet av politiske føringer ikke har vært trukket i tvil. Det er en verdi vi skal ha med oss videre.

Hvis det er slik at en representant har stor interesse i hvordan regjeringen har behandlet et spørsmål, er jo regjeringen bundet av forvaltningsloven. Da kan man altså angripe den ene forvaltningsavgjørelsen gjennom det overprøvingssystemet som er i forvaltningen. Hvis ikke det er nok – hvis man ikke etter det er tilfredsstilt – har man muligheten til å koble dette på domstolsystemet, der vi per definisjon og ifølge den Grunnloven vi akkurat har friskt i minne fordi vi har vært med på å revidere den gjennom hele 2014, vet at domstolene dømmer i siste instans i det enkelte stridsspørsmål. Dette systemet har tjent vår statsskikk med en god maktfordeling mellom regjeringens utredningsansvar og Stortinget, som vedtar de generelle rettsnormene. Og så, når det blir strid om hvordan den enkelte sak skal løses, kan dette prinsippet gå helt til topps i en uavhengig domstol, fri for politiske føringer. Det er slik vi vil ha det. Derfor er jeg veldig fornøyd med presidentskapets innstilling, fordi den nettopp har vært seg denne funksjonsfordelingen bevisst.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:16:14]: Det finst argument begge vegar i dette spørsmålet, men SV har, etter ei vurdering av saka, kome til at vi vil støtte Venstres forslag i Stortinget. La meg kort seie litt om bakgrunnen for det.

Regjeringa har, som ho bør ha, omfattande tilgang på juridisk kompetanse ved framlegging av saker. Det er heilt nødvendig, for regjeringa jobbar med ei rekke lovsaker og andre saker der juridisk kompetanse er nødvendig. Kvart departement har juridisk kompetanse, riktignok i varierande grad, som dei tek i bruk på sitt felt og sine saker for å kvalitetssikre det som vert lagt fram for Stortinget. I tillegg har ein tilgang på Lovavdelinga, som vert nytta i svært mange saker, og som det heilt riktig er sagt her, og som det står i dokumenta, har ei svært sterk stilling og i alle departement vert oppfatta som uavhengig og viktig. I visse typar saker er også Regjeringsadvokaten eit relevant embete å vise til, for det vert også nytta i ein del samanhengar for juridisk bistand.

Stortinget har, som vi alle veit, på langt nær den same tilgangen på bistand. Vi har moglegheiter til å innhente det på ulike vis. Eg har sjølv vore med på det, f.eks. ved å hente inn ekstern ekspertise, bedt om ei utgreiing osv. Men mitt beste skjøn er at kvaliteten på eit slikt arbeid vil auke om Stortinget hadde ei eiga lovavdeling som kunne gjere den typen arbeid for dei enkelte partigruppene, for kollektivet eller for komiteane i saker som dukkar opp. Der eg trur det vil vere mest relevant, er i samband med forslag som vert fremma i Stortinget av representantar eller partigrupper, og som dermed kunne kvalitetssikrast på den måten.

Noko anna det kunne føre til, er at det som vert henta inn av juridisk bistand, vert tilgjengeleg for alle – det ville verte eit transparent system for det – og at ein i mindre grad kanskje går etter innhenta råd frå stader der ein er påverka av kva haldningar ein har, og kven ein kjenner, men heller går til ein bestemt stad etter same tankegang som ein har for Lovavdelinga i dag. Det er ein stad med autoritet, og ein går for det.

Eg skal erkjenne at eg i visse situasjonar ser at det kan vere argument mot det, og kanskje særleg at ein får eit eige juridisk miljø i Stortinget. Likevel trur eg at omsynet til noko betre balanse og til kvalitetshevinga eg trur det kunne gje på den juridiske bistanden, veg tyngre. Derfor vil vi støtte forslaget.

Uavhengig av det vil eg seie – det vert kanskje ikkje vedteke her i dag – at eg synest det er viktig at presidentskapet og andre her på Stortinget arbeider vidare med problemstillingar som eg oppfattar at fleire har erkjent, og som kan vere viktige å forfølgje eventuelt på andre måtar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.