Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristian Støback Wilhelmsen (H) [12:43:06]: (ordfører for saken): Jeg viser til representantforslaget fra representantene Anne Tingelstad Wøien, Kjersti Toppe, Jenny Følling og Heidi Greni om å oppheve kravet om sammenhengende uttak av retten til videregående opplæring.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet forslaget, og jeg legger i dag frem innstillingen fra komiteen. Jeg vil aller først takke en samlet komité for godt samarbeid og vil vise til komiteens felles merknader.

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års videregående opplæring. Denne retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Retten må brukes innen utgangen av det året eleven fyller 24 år.

Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring fra og med det året man fyller 25. Det er med andre ord et skille mellom rett til videregående opplæring etter ungdomsretten og etter voksenretten.

Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av en sammenhengende periode på fem eller seks år, har brukt opp ungdomsretten. Dersom man da er yngre enn 25 år, må man vente til det året man fyller 25, før man igjen har en lovfestet rett til videregående opplæring.

En samlet komité er enig om at dagens ordning kan være en utfordring for dem som havner mellom to stoler. Det er også grunn til å understreke at komiteen i en felles merknad viser til at fylkeskommunen har en generell plikt til å gi tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring, men at det i slike tilfeller vil være opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre søknaden.

I tillegg kan ungdom som har brukt opp ungdomsretten – dersom det foreligger særlig grunn – søke om videregående opplæring etter voksenretten, f.eks. fordi man av helsemessige årsaker ikke rekker å benytte seg av ungdomsretten. Likevel erkjenner komiteen at dagens ordning fører til at enkelte risikerer å stå uten et opplæringstilbud i en periode, og at det for disse er en risiko for å miste motivasjonen til å fullføre videregående opplæring. I lys av at det er en nær sammenheng mellom gjennomføring av videregående opplæring og senere tilknytning til arbeidslivet, er komiteen samlet om intensjonen om å legge til rette for at flest mulig kan gjennomføre videregående opplæring, og behovet for mer fleksibilitet enn dagens ordning legger opp til.

Komiteen legger likevel frem en delt innstilling. Jeg overlater til talerne som kommer etter meg, å redegjøre for sitt syn og vil i fortsettelsen forklare Høyres syn på saken og hvorfor vi i flertall, sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har konkludert med en anbefaling om at representantforslaget vedlegges protokollen.

Flertallet ønsker ikke å ta en forhastet beslutning om å gjøre en lovendring sånn som det legges opp til i representantforslaget. Det er nødvendig å utrede en eventuell lovendring grundig. Dessuten er det ikke gitt at å endre opplæringsloven på den måten som det foreslås i denne saken, verken er eneste eller beste løsning for å sikre at de som i dag havner mellom to stoler, vil få muligheten til å gjennomføre sin utdanning.

Hele komiteen deler forslagsstillernes syn på behovet for mer fleksibilitet for å sikre at alle som ikke har fullført videregående opplæring, får muligheten til å gjennomføre uten at systemet skal være til hinder for det. Nettopp på grunn av det står det i regjeringsplattformen at regjeringen vil innføre en «livslang rett til videregående opplæring», og i arbeidet med stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap vil innføringen av en sømløs overgang mellom ungdomsretten og voksenretten bli vurdert.

Den varslede meldingen har vært utslagsgivende for flertallets konklusjon i denne saken. Vi vil ikke være med på å vedta en lovendring før den er utredet grundig, og det er heller ikke nødvendig å be regjeringen utrede en slik lovendring nettopp fordi dette vil bli vurdert i den nevnte meldingen, og da vil Stortinget få anledning til å behandle dette grundig.

Jeg ser frem til en god debatt.

Bente Thorsen (FrP) [12:47:45]: Utdanning gir enkeltpersoner store muligheter til selvutvikling, til stabile arbeidsbetingelser og til god inntekt – kort sagt, muligheten til et godt liv. Utdanning er også svært viktig for Norge som nasjon, og da er det avgjørende at vi har ordninger som legger til rette for at flere enn i dag fullfører videregående opplæring.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det kan tilbys bedre og mer fleksible videregående utdanningsløp enn tilfellet er i dag. Det vil sikre at flere kan ta utdanning tilrettelagt sin hverdag, noe som vil sikre at flere fullfører videregående opplæring.

I dag skiller vi mellom rett til videregående opplæring etter ungdomsretten og voksenretten. På det området var saksordføreren veldig tydelig i sin redegjørelse, hva betydningen av det innebar, derfor trenger jeg ikke gjenta det.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi må ha et fleksibelt system som legger til rette for at flere fullfører videregående opplæring. Forskning slår fast at det er en tydelig sammenheng mellom fullført videregående skole og stabil tilknytning til arbeidslivet, som igjen er avgjørende for å være selvforsørgende.

Næringslivet får stadig mindre behov for personer uten fullført videregående opplæring. Nav-rapporten Omverdensanalyse 2014 konkluderer med at det kan bli et overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående skole på 200 000 personer i 2024. I tillegg vet vi at tre av ti ikke fullfører videregående opplæring. Samtidig etterspør arbeidslivet flere gode fagarbeidere.

Det er på en side positivt at næringslivet stadig etterspør mer kompetanse, men også en utfordring for de som ikke fullfører videregående opplæring. Det er også en utfordring for nasjonen som helhet, ettersom personer uten fullført utdanning som sagt har større sannsynlighet for å havne utenfor arbeidslivet og dermed ikke vil være i stand til å forsørge seg selv.

Regjeringen har satt i gang et tverrdepartementalt arbeid for å utvikle en helhetlig politikk for voksne som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, og som står utenfor arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skal legge fram en melding for Stortinget i løpet av 2015. I forbindelse med meldingen om livslang læring og utenforskap vil departementet også vurdere innføring av en sømløs overgang mellom ungdomsretten og voksenretten. En sømløs overgang vil føre til at alle som har fullført grunnskolen, uavhengig av alder, vil ha rett til videregående opplæring på det tidspunkt de selv ønsker å ta opplæringen.

Fremskrittspartiet støtter intensjonen i representantforslaget, men vi er ikke klar for å gå inn for forslaget, bl.a. med bakgrunn i at regjeringen allerede arbeider med denne problemstillingen. Det er nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag før Stortinget kan fatte store og kostnadskrevende beslutninger som denne, og det er ikke nødvendigvis den løsningen som representantene har skissert i sitt forslag, som er den beste.

Fremskrittspartiet ser fram til den varslede meldingen om livslang læring og utenforskap og forventer at den inneholder løsninger som ivaretar gode, fleksible videregående utdanningsløp.

Sigmund Steinnes (A) [12:51:41]: Å fullføre videregående skole er nøkkelen til utdanning, det er også veien til høyere utdanning og til deltakelse i arbeidslivet. Fra Statistisk sentralbyrås framskrivninger vet vi at det blir stadig vanskeligere å få jobb uten formell utdannelse. Veien fra å falle ut av videregående opplæring til å havne utenfor arbeidslivet og til å måtte leve av ytelser fra Nav blir med andre ord mye kortere. For hver elev som ikke fullfører videregående opplæring – det er et stort tap for samfunnet. Skal vi bygge landet for framtiden, er vi helt avhengig av at flest mulig oppnår kompetanse til å delta i arbeidslivet.

Som sagt er det et stort tap for samfunnet, men tapet for den enkelte er like stort. Å havne utenfor arbeidslivet betyr ofte at man også havner utenfor på mange andre arenaer i livet. Derfor er Arbeiderpartiet helt enig i forslagsstillernes intensjon bak dette forslaget, at vi trenger et skolesystem som sikrer alle gode muligheter.

Frafallet er en av skolens største utfordringer. I dag faller altfor mange elever ut av videregående opplæring, særlig gjelder det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det betyr allerede i dag at vi ikke utdanner for den kompetanse som landet trenger i framtiden. Om bare ti år vil Norge mangle mer enn 100 000 fagarbeidere. Særlig kommer vi til å mangle mange hender i helse- og omsorgssektoren. Vi må snu den utviklingen gjennom en bedre yrkesfagopplæring. Derfor la Arbeiderpartiet i januar fram et representantforslag med 33 punkter om hvordan vi skal styrke yrkesfagene. Ikke minst må vi sørge for å ha nok læreplasser. Også her har vi en rekke nye forslag, som å prøve ut et fond for læreplasser og la flere bedrifter gå sammen for å ta inn lærlinger.

Frafallet begynner ikke i den videregående skolen. Skal man sørge for at flere elever gjennomfører, bør man ikke vente til de er i ferd med å falle ut av skolen, eller til de mister ungdomsretten. Man må gjøre mer for å forebygge frafallet. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom svake resultater i grunnskolen og senere frafall. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å bevilge 105 mill. kr til tidlig innsats. Vi vil bl.a. ha et lese-, skrive- og regneløft, der vi sørger for at alle elever får den hjelpen de trenger for å lære seg de grunnleggende ferdighetene på barnetrinnet. Vi vet også at helse, trivsel og trygghet gjennom skolegangen er viktig. Motivasjon og god læring handler om hele skolehverdagen.

Tidlig innsats er nøkkelen. Likevel trenger vi et bedre sikkerhetsnett for de elevene som faller ut av skolen og må vente på voksenretten. Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring og stiller seg bak intensjonen om mer fleksibilitet. Vi er imidlertid ikke rede til å gå inn for et omfattende og potensielt kostnadskrevende forslag som dette uten at vi kjenner alle konsekvensene og hvilke andre alternative løsninger som finnes for disse utfordringene.

Arbeiderpartiet og Venstre legger fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene ved å endre reglene om sammenhengende uttak av retten til videregående opplæring og fremme dette som egen sak for Stortinget.»

Presidenten: Representanten Sigmund Steinnes har dermed tatt opp det forslaget han refererte.

Anders Tyvand (KrF) [12:55:50]: Vi vet at kravet om sammenhengende uttak av retten til videregående opplæring innen fem år og skillet mellom den såkalte ungdomsretten og voksenretten kan skape utfordringer for den enkelte.

Noen opplever, fordi de av ulike årsaker ser seg nødt til enten å avslutte et påbegynt opplæringsløp eller ikke kommer i gang som planlagt, at de må vente flere år før de kan ta fatt på skolegangen igjen. Da kan for det første motivasjonen være annerledes, og det kan være endringer i livssituasjonen som kan bidra til at det kan bli utfordrende å gå tilbake for å fullføre opplæringsløpet. Jeg deler derfor forslagsstillernes syn på at dette er problematisk.

Så vet vi at det finnes løsninger også for unge voksne som står uten rett til videregående opplæring, og at man har en mulighet til å søke opptak selv om de formelle vilkårene ikke er oppfylt. Men det er nok dessverre sånn at kanskje ikke alle har god nok kjennskap til disse mulighetene, og det er ikke alle som søker heller, som får innvilget plass. Det er noen som risikerer å stå uten tilbud om skoleplass. Dette er et problem for den enkelte, og det er et problem for samfunnet.

Det er, som det allerede er blitt påpekt, også sånn at de som ikke fullfører videregående opplæring, fort ender på utsiden av arbeidslivet, fordi vi vet at det er færre og færre tilgjengelige jobber for dem som ikke har noen formell utdannelse utover grunnskolen.

Her er det snakk om ganske unge mennesker. Det kan være mange årsaker til at opplæringsløpet blir avbrutt. Vi må passe på at vi ikke har et system der unge mennesker ikke får en ny sjanse. Så er jeg helt enig i det som ble sagt fra representanten Steinnes, om behovet for tidlig innsats. Jeg er helt sikker på at det er en viktig nøkkel for å hindre frafall i videregående opplæring. Derfor er jeg glad for at vi har fått til en satsing på nettopp tidlig innsats i grunnskolen i budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene. Jeg er også helt enig i at vi trenger et yrkesfagløft, og at vi må sørge for at vi får på plass flere lærlingstillinger. Derfor er jeg også glad for at vi har begynt med en opptrapping når det gjelder lærlingtilskuddet, slik at det blir attraktivt for flere bedrifter å ta inn lærlinger. Dette er viktig.

Så er jeg glad for at statsråden tar dette problemet alvorlig, og at det nå varsles tiltak og en helhetlig politikk for voksne som står utenfor skole og arbeidsliv. Tanken om en sømløs overgang mellom ungdomsrett og voksenrett virker for meg veldig fornuftig, og jeg ser fram til stortingsmeldingen, som legges fram i løpet av året, der dette skal vurderes.

Jeg støtter intensjonen i dette representantforslaget, men jeg tror også at departementet har rett når de peker på at eventuelle lovendringer må utredes grundig, og at det kan finnes andre måter å løse denne utfordringen på.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:59:55]: Opplæringsloven er en omfattende lov og en sterk rettighetslov som sikrer elevene rett til utdanning fra de begynner i 1. klasse til de er klare for videre studier og jobb etter videregående skole. Etter loven har alle rett og mulighet til å sikre seg studiekompetanse, fagbrev eller svennebrev.

Men sjøl om loven gir rettigheter, er det ikke alltid at livet blir sånn at en rettighet også oppleves som en reell mulighet – livet går ikke i rette linjer for alle.

Denne saken kan egentlig synes å være en liten teknikalitet. Konkret handler forslaget vårt om å fjerne ordet «sammenhengende» i opplæringsloven – ikke rare endringa, men noe som faktisk kan gi hundrevis av elever en mulighet til å komme ut av Nav-systemet og inn igjen i skolesystemet. Forslaget er altså en gavepakke, egentlig, til kunnskapsministeren, som – i likhet med oss alle – er bekymret over frafallet i videregående opplæring, og det er en gavepakke til arbeids- og sosialminister Eriksson, som er bekymret over alle dem som står uten jobb, og står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet.

Innstillinga viser bred enighet om betydninga av en slik regelendring. Til tross for den rørende omfavnelsen av forslaget, er det slik at regjeringspartiene m.fl. likevel ikke vil stemme for. Jeg syns det er litt uforståelig og litt skuffende. Jeg skjønner at det er bekvemt for regjeringa å skyve forslaget foran seg for kanskje å foreslå det sjøl i en stortingsmelding, men jeg undrer meg likevel over at regjeringspartiene og støttepartiene, som i forrige periode var så forarget for at deres forslag ble nedstemt eller vedlagt protokollen, nå ikke tør å vedta et eneste lite forslag fra opposisjonen, enda en er enig. En kunne jo i det minste ha turt å be regjeringa prioritere dette og komme tilbake med en sak – det er det vi ber om. Og jeg synes representanten Thorsen ga gode tall på hvor mange som ikke fullfører videregående opplæring. Men nei da, det virker som om forslaget nå skal ligge i en skuff til en sjøl kan fremme det og se det i en sammenheng. Jeg har ikke noe imot skuffer, særlig ikke hvis en er flink til å sortere og rydde i dem, men det er fryktelig å vite at mens forslaget ligger i en skuff, vil det være hundrevis av elever som får livet sitt satt på vent til de får voksenretten.

I arbeidet med denne saken har jeg snakket med mange lærere i videregående skole som ser disse ungdommene, og jeg har truffet mange elever som har falt ut av skolen. Jeg møtte ei jente på Gjøvik videregående som hadde begynt igjen på yrkesfag. Hun sa: Det er så fint at jeg har fått dette tilbudet nå. Skulle jeg ventet til jeg var 25, så kan det hende at det ikke hadde blitt noe av. Da kunne jeg kanskje vært gift, hatt unger, osv.

Dette handler om ungdommenes liv. Mens vi prater om frafall og river oss i håret over hvorfor ikke flere gjennomfører videregående, går tida. I innstillinga står det henvisninger til at elever kan få tilbud om å endre på hvordan de tar ut ungdomsretten. Ja, det vet vi, og det er vi glad for, men det gjelder kun i spesielle tilfeller: hvis du blir gravid, hvis du blir sjuk, osv. Det er ikke dem som det allerede gis unntak for i dagens regelverk, jeg er opptatt av. Dette gjelder dem som har gjort feilvalg, som har stilt seg sånn at de ikke får tatt ut de tre åra de har krav på – sammenhengende. Det er jo fortørnende at vi, som er systemeiere, skal sitte og ri reglene så hardt at vi skyver ut ungdom som vi faktisk kunne hatt innenfor, mens vi samtidig river oss i håret over at så mange ikke fullfører videregående innen fem år.

Jeg vet at det er mange fylkeskommuner som strekker seg langt for at elevene skal få gå ferdig løpet sitt, og det er gjerne fylkeskommuner som allerede i dag jobber godt med opplæring. Vi har hentet vårt forslag fra Oppland fylkeskommune, som har gjort dette vedtaket, og det er sagt av flere representanter at det er ikke sikkert dette er det beste forslaget. Nei, men det er ett forslag, og det er et forslag som virker. I tall betyr det vedtaket som Oppland fylkeskommune har gjort, at 918 elever fikk såkalt ny rett i 2014 – omtrent det samme som i 2012. Og så er det slik at det er 101 ungdommer som søkte – en må jo ikke ta dette tilbudet, men av de 918 var det 101 ungdommer som søkte om å få benytte seg av tilbudet, og av dem igjen var det 66 elever eller lærlinger som takket ja til tilbudet de fikk. Vi vil at alle fylkeskommuner skal gjøre som Oppland. Vi vil at det er flere enn de 66 i Oppland som skal få mulighet til å gjøre ferdig videregående opplæring og komme videre i livet. Dette er ikke til hinder for andre gode tiltak, men ett år er lenge, og vi skylder ungdommene å skynde oss.

Med dette tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Anne Tingelstad Wøien har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [13:05:11]: Jeg vil begynne med å gi honnør til Senterpartiet for at de løfter denne saken. Det er mange grunner til at ungdom i dag ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring slik som de hadde tenkt, eller slik som samfunnet har lagt opp til. Da er det vår oppgave som politikere å prøve å rette det opp, slik at folk kan leve livet sitt slik som det passer dem. Det er bred enighet om at utdannelse og kunnskap er viktig.

Jeg synes dette er et veldig godt eksempel på et system som ikke alltid fungerer, og det er et veldig godt eksempel på noe som vi kan gjøre noe med. Det er ingen som er tjent med at ungdom som faller av i dag, eller som av ulike grunner faller ut, skal måtte vente til de blir 25 år før voksenretten inntreffer. Det er derfor positivt, synes jeg, at kunnskapsministeren har varslet at det vil bli utarbeidet ny politikk for dem som står utenfor skole og arbeidsliv.

Dette handler om veldig mye. Det er mange representanter før meg som har sagt mye viktig om det som handler om å forebygge frafall. Det handler også om det, men dette er noe veldig konkret og spesifikt som vi kan gjøre for å gjøre det litt lettere for dem som ikke har et helt A4-liv.

Vi i Venstre deler derfor forslagsstillernes intensjon med forslaget, men vi er ikke på stående fot akkurat nå rede til å gå inn for det. Derfor ønsker vi en sak til Stortinget der konsekvensene av å endre reglene for sammenhengende uttak av retten til videregående opplæring gjennomgås, og vi står derfor sammen med Arbeiderpartiet om det forslaget som allerede er fremmet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:07:10]: Min gamle fransklærar på ungdomsskolen sa: Torgeir, det er menneskeleg å falle, men det er umenneskeleg å bli liggjande. Dette er eit forslag som på mange måtar grip inn i den store diskusjonen om skole for kven og når. Sjølv om alle får lov til og har rett til å gå på skole, er det ikkje alltid skolen er noko for alle. Ein kan ha gjort ulike val, ein kan ha trått feil, ein kan ha gjort forskjellige typar ting som gjer at ein ikkje passar inn.

Som nemnt frå Arbeidarpartiet sin representant, er det store arbeidet mot fråfall i skolen noko som grip eigentleg inn i fundamentet i heile skolen og systemet. Skolepolitikken må bli meir mangfaldig, må kunne famne om meir praktiske og estetiske dimensjonar enn den gjer i dag. Ein må gjere ting tidlegare enn ein før har gjort. Blant anna er valfag i ungdomsskolen eitt grep for rett og slett å tilby dei som elles er skoletrøtte, i dei normale faga i skolen, å finne andre arenaer å få motivasjon på, og knyte seg til stader, f.eks. Kautokeino, der ein kan ta jegerprøven i valfag.

Så veit vi at på vidaregåande er fellesdelen veldig avgjerande. Det er den viktigaste enkeltårsaka til at folk fell frå der. Kanskje må vi gå fullstendig gjennom fellesdelen, kanskje vi må tenkje heilt nytt på den, kanskje gå bort frå den.

Når det gjeld lærlingplassar, som er ei tilbakevendande utfordring, er det veldig bra at regjeringa no har fått på plass innkjøpsordningar med krav om å tilby lærlingplassar, som eg støttar fullt ut.

Så til retten til vidaregåande opplæring. I dag blir fråfall berekna berre ut frå det du har rett innanfor. Idet nokon fell utanfor og så kjem tilbake gjennom vaksenretten eller gjennom andre ordningar som enkelte fylkeskommunar har, tel ikkje det inn i fråfallsstatistikken.

Så eg har eigentleg stor sans for forslaget frå Senterpartiet. Representanten frå Senterpartiet har eit poeng i at vi er nok litt sløve ved ikkje berre å gå for det. Når SV no landar på Arbeidarpartiet og Venstre sitt forslag, er det rett og slett fordi vi jamt over ønskjer å sjå forslaga i samanheng. Dersom det er store saker som er på veg, der det er grunn til å tru at desse problemstillingane verkeleg blir tatt opp, og dei er ikkje langt fram i tid, dei er undervegs, ønskjer vi å sjå dette i samanheng generelt. Vi har i tidlegare saker, spesielt når det gjeld saker frå Venstre, der ein har kome i forkant av større behandlingar, gått imot forslaga sjølv om vi i prinsippet har vore einige. Men vi har ønskt å vente til ein tar dei store grepa.

Dette er ikkje ei sak som eg synest det er enkelt ikkje å vere med Senterpartiet på. Eg vil rose representanten for å ta det opp, og eg tar kritikken for slappheit ad notam!

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:11:09]: Ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, har rett til 3 års videregående opplæring. Retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på 5 år, eller 6 år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Voksne på sin side har på bestemte vilkår rett til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Vi skiller altså mellom rett til videregående opplæring etter ungdomsretten og etter voksenretten. Grunnen til dette er at de to gruppene har ulike behov. Voksne over 25 år er en mer sammensatt og uensartet gruppe enn ungdom, og opplæringen skal derfor tilpasses den enkeltes forutsetninger og livssituasjon i større grad enn for ungdom. For eksempel kan en voksen ta hele eller deler av fag, tilbys kveldsundervisning, fjernundervisning og mulighet til å ta opplæringen på kortere eller lengre tid. Videregående opplæring etter ungdomsretten er hovedsakelig lagt opp som fellesundervisning på dagtid.

Med dagens regelverk kan det være en utfordring for unge voksne som ikke starter eller fullfører videregående opplæring innenfor rammen av ungdomsretten, at voksenretten ikke inntreffer før vedkommende fyller 25 år – som representantforslaget problematiserer. Vi vet at enkelte som av ulike grunner ikke har rukket å fullføre innenfor ungdomsretten, men som heller ikke er fylt 25 år, blir gående og vente på å få en ny mulighet innenfor voksenretten. Slik venting er uheldig og unødvendig. I praksis fins det likevel løsninger for denne gruppen, og det er grunn til å anta at mange av dem som faller mellom ungdomsretten og voksenretten, faktisk får et tilbud om videregående opplæring.

For det første er det mulig å søke om videregående opplæring selv om de formelle vilkårene ikke er oppfylt, men det er da opp til fylkeskommunen å avgjøre om søknaden blir innvilget.

For det andre kan ungdom som i utgangspunktet har rett til videregående opplæring etter ungdomsretten, men som får problemer med å ta ut hele retten i tide, søke om videregående opplæring etter voksenretten. Et vilkår for dette er at det foreligger særlige grunner. Det kan f.eks. være helsemessige årsaker som gjør at vedkommende ikke har rukket å ta ut hele retten innen fylte 24 år.

Selv om det fins praktiske løsninger for mange i denne gruppen, er jeg enig med forslagsstillerne i at dagens ordning kan føre til at enkelte i en periode risikerer å stå uten et opplæringstilbud mens de venter på å kunne søke om opplæring etter voksenretten. Det er en risiko for at de mister motivasjonen til å fullføre videregående opplæring. Jeg er også enig med forslagsstillerne i at videregående opplæring er nøkkelen til høyere utdannelse og deltakelse i arbeidslivet. Forskning viser at gjennomføring av videregående opplæring er en nøkkel til deltakelse i arbeidslivet. Kravene til kompetanse i arbeidslivet øker også. Statistisk sentralbyrås fremskriving av arbeidskraft frem mot 2030 viser at etterspørselen etter arbeidskraft med bare grunnskole eller bare delvis fullført videregående opplæring sannsynligvis vil synke. Derfor mener jeg det er viktig at lovverket legger til rette for at flest mulig kan fullføre og bestå videregående opplæring.

Regjeringen er i gang med å utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, og som står utenfor arbeidslivet. Dette arbeidet skal legges frem i en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap i løpet av 2015. Meldingen skal utarbeides i fellesskap med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

I regjeringsplattformen har vi slått fast at regjeringen vil gi livslang rett til videregående opplæring. Som en del av dette vurderer vi i forbindelse med arbeidet med meldingen til Stortinget å innføre en sømløs overgang mellom ungdomsretten og voksenretten. Det vil sikre at alle som har fullført grunnskolen, uavhengig av alder, har rett til videregående opplæring på det tidspunkt de selv ønsker å ta opplæringen.

Jeg vil fremheve at det er viktig å utrede mulige lovendringer grundig. Det er også andre måter å løse utfordringen knyttet til ungdommer som ikke rekker å ta ut hele ungdomsretten før fylte 24 år, enn å oppheve kravet om 5 års sammenhengende uttak av ungdomsretten. Én mulighet er f.eks. å gjøre det enklere å velge å ta ut retten til videregående opplæring etter voksenretten selv om man ikke har fylt 25 år. Jeg deler forslagsstillernes syn på behovet for større fleksibilitet, men jeg vil fraråde en forhastet lovendring nå – nettopp på grunn av det pågående arbeidet med meldingen til Stortinget om livslang læring og utenforskap. I dette arbeidet vil den mest hensiktsmessige innretningen på en god sammenheng mellom ungdomsretten og voksenretten bli vurdert, og representantforslaget vil også i denne sammenheng bli vurdert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:15:59]: Jeg har lyst til å takke statsråden for at han er så raus at han sier at representantforslaget vil bli vurdert i stortingsmeldinga. Det hadde egentlig forbauset meg hvis ikke det ble gjort. Meg bekjent har Oppland fylkeskommune gjennomført dette, og de har de beste tallene for det. De har også dette på sin Vilbli-side. Jeg vet også at Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort noe tilsvarende som Oppland.

Jeg må få lov til å si at jeg er skuffet – det skjønner statsråden, tror jeg – over at vi ikke kunne fått dette behandlet nå, fått gjort et lovarbeid på det og kanskje allerede fra høsten av kunne fått disse ungdommene inn i skolen. Jeg har bare lyst til å spørre statsråden: Hvorfor ønsker statsråden å vente med det, og hva slags gevinst ønsker han å oppnå ved at hundrevis av elever fortsatt må sette livet på vent og vente på voksenretten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:16:59]: For det første er jeg enig med representanten i at det ville vært veldig rart hvis ikke representantforslaget ble vurdert i den sammenheng, men det var likevel greit å si det.

Jeg mener det ikke er noen grunn til å vente i den betydning at vi skal vente fryktelig lenge med å adressere problemstillingen. Nettopp derfor er arbeidet med en stortingsmelding i gang. Det har vært kjent lenge at vi jobber med den, og den kommer til å komme i løpet av 2015. Men det jeg synes det er gode argument for, er å vurdere dette forslaget inn i en større sammenheng og se det som en del av en helhet. Det tror jeg er ganske fornuftig, for det kan også, som flere andre representanter har påpekt, være andre måter å oppnå det samme på, som kanskje etter grundigere vurderinger vil virke mer fornuftig – eller like fornuftig.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:17:48]: Takk, jeg synes det er flott, og når statsråden sier at det kan være andre måter å gjøre dette på, tror jeg så absolutt det. Statsråden nevnte sjøl i sitt innlegg de unntakene som departementet allerede har tatt høyde for – om man blir gravid, syk, osv. Det kan være andre grunner til at man må ta voksenretten i bruk når man er ungdom. Det er mange måter å gjøre det på.

Senterpartiets ønske her er at vi er systemeiere. Vi må ha et system som er så fleksibelt at vi ikke står her og krangler og river oss i håret over at elevene ikke har fullført videregående skole innen 5 år. Det er systemet vi da må se på, for det er ikke bare det at elevene kommer med dårlige kvalifikasjoner – det vet vi at de gjør. Det kan også være ting i systemet, og når vi oppdager at det er ting i systemet som er feil, ønsker vi å ta det opp, slik at vi kan få endret det.

Jeg får spørre statsråden: Er det ting i systemet statsråden vil vurdere videre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:18:58]: For det første må jeg si at dette forslaget ikke blir nedstemt, men det blir vedlagt protokollen. Det er nettopp fordi Stortinget ønsker at man skal se på det, eller i hvert fall ikke aktivt ønsker å stemme forslaget ned.

Jeg mener det er mye i systemet som er verdt å se på. Jeg mener det ikke bare er verdt å se på, men også å gjøre noe med hvordan forholdet er mellom det som faller inn under Arbeids- og sosialdepartementet, og som gjelder arbeidsmarkedstiltak f.eks., og det formelle utdanningssystemet. Jeg tror nok mange kunne hatt godt av å få mer utdannelse og en sjanse til å ta utdannelsen sin i stedet for å være på en del av de forskjellige arbeidsmarkedstiltakene. Det mener jeg det er viktig å se på. Jeg mener at når 400 000 nordmenn i voksen alder mangler grunnleggende ferdigheter, har det vært en tendens til at de har blitt dyttet rundt i systemet uten at noen har tatt ansvar for dem. Det mener jeg det er verdt å se på. Jeg mener også det er verdt å se på frafall og muligheten til å ta videregående utdanning. Og det skal vi gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.