Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marit Arnstad (Sp) [15:22:02]: (ordfører for saken): Saken omhandler både Dokument 8:87 S for 2013–2014 om handlingsplan for en giftfri hverdag og Dokument 8:104 S for 2013–2014, som er et forslag fra SV om å forby miljøgifter.

Jeg vil gjerne takke komiteen for et godt arbeid. Det har også vært en god høring rett før jul, den 16. desember, der svært mange organisasjoner og interessenter ga oss viktige momenter i behandlingen av disse Dokument 8-forslagene. Det er også veldig hyggelig å kunne konstatere at komiteen kom fram til enighet om en handlingsplan for en giftfri hverdag, og at det dermed blir vedtatt her i Stortinget i dag.

En rekke av de produktene norske forbrukere bruker daglig, har et høyt nivå av miljøgifter som har både helse- og miljøeffekter, og det er bred enighet om at bruken av miljøgifter må ned. Giftige og hormonforstyrrende stoffer kan gi skadelige effekter hver for seg, men de er kanskje særlig skadelige når de virker i kombinasjon med hverandre. Norge har forpliktet seg til å begrense spredningen av miljøgifter gjennom generasjonsmålet og har sagt at utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Det er veldig positivt at komiteen har blitt enig om å be regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Det er også viktig at handlingsplanen skal inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og ikke minst bransjedialog. Det er et viktig framskritt for Norge at vi nå kan få en slik handlingsplan som både Sverige og Danmark har fra før, og det bør kunne medføre et langsiktig arbeid mot målet om å redusere bruken av miljøgifter.

Behovet for mer kontroll og tilsyn ble påpekt en rekke ganger under den høringen som komiteen hadde i denne saken. Mange miljøgifter som er forbudt, er nemlig fortsatt i stadig bruk, og det må i større grad enn i dag avdekkes ulovlig bruk av den type miljøgifter. Komiteen er òg enig om å be regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkt som er tilgjengelige i Norge. I tillegg bes regjeringen arbeide internasjonalt for at alle produkt som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer, og mengden av de stoffene, som produktene inneholder.

Det er delte meninger i komiteen om enkelte forslag og også om hvor langt en skal kunne gå i forholdet mellom en internasjonal prosess og nasjonale tiltak. Jeg regner med at de ulike fraksjonene vil redegjøre for det hver for seg. Fra Senterpartiets side er vi bekymret for at de internasjonale prosessene tar veldig lang tid. For sju år siden ble stoffer med særlig grunn til bekymring ført opp på kandidatlista i EU, og på disse sju årene har 22 stoffer blitt ferdigbehandlet. Samtidig omfatter lista og kandidatlista nå hele 155 stoffer. Hvis en ikke får en fortgang i dette arbeidet, kommer lista til å øke videre, og det vil være en uholdbar situasjon.

Derfor er det også slik at flere enkeltland har innført egne reguleringer. Danmark har f.eks. nå et forbud mot parabener i produkter til barn under tre år. Det er stoff som ofte brukes i impregnerte tekstiler, typisk parkdresser og regntøy. Og Sverige har for første gang stevnet Europakommisjonen inn for EU-domstolen fordi det ikke er iverksatt restriksjoner for hormonforstyrrende stoff innenfor den fristen som var satt. Det er nettopp et av hovedproblemene i det internasjonale arbeidet, at den sendrektigheten man ser i EU, fører til at utfasingen av farlige stoffer stopper opp. Både den danske regjeringen og Europaparlamentets justiskomité støtter Sverige i denne saken, og det blir også viktig å se på hva Norge gjør i så måte.

Internasjonal regulering gir en god beskyttelse mot miljøgifter, men vi kan ikke sitte stille og vente på at reguleringene i EU skal komme på plass. Senterpartiet mener at når flere land tar til orde for eget regelverk og våger å gå foran, må også Norge ha mot til å kunne gjøre det. Det vil i sum nemlig også kunne presse fram sterkere og raskere internasjonal regulering av miljøgifter.

De frivillige merkeordningene spiller også en sentral rolle i arbeidet med å redusere mengden av miljøgift, og diskusjonen om handlingsrommet for nasjonale reguleringer fører ikke minst til at merkeordningene blir svært viktige. Svanemerket er i den sammenheng et viktig spørsmål.

Vi ser fram til å få vedtatt spørsmålet om en handlingsplan her i dag, og jeg vil også få lov å ta opp forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Marit Arnstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åsmund Aukrust (A) [15:27:36]: La meg starte med å takke saksordføreren, som jeg synes holdt et veldig godt innlegg, og som har ledet fram en sak vi i Arbeiderpartiet synes er veldig gledelig. Vi får jo i dag gjennomslag for det som var vårt mål da vi fremmet dette forslaget, nemlig en handlingsplan for en giftfri hverdag. Vi vet at rundt oss er det altfor mye gift – i emballasjen i maten vår, i klærne våre. Ikke minst finner vi også mye i leketøy for barn – stoffer vi vet ikke er gode for oss, og som selv i lite omfang kan påvirke oss. Spesielt barn er utsatt, og da er det et paradoks at det også er barn som står i fare for å få i seg mest gift. Som Marit Arnstad sa – giftstoffene kan være ille selv i små mengder hver for seg, og i kombinasjon kan de være fryktelig skadelige. Dette trenger vi mer kunnskap om.

Det er behov for en kraftig opprydding for å få giftstoffer ut. De andre skandinaviske landene har allerede vedtatt en handlingsplan mot gift, og det er på høy tid at vi gjør det også i Norge. Etter vedtaket vi gjør i kveld, forventer vi selvsagt at dette vil få høy prioritet hos ministeren, at arbeidet starter umiddelbart, og at planen både må være konkret og forpliktende og gi faktiske resultater. Den må derfor også inneholde en oppfølging av arbeidet. For vi vet jo at vi allerede i dag har en del giftstoffer som er forbudt, men som likevel blir mye brukt. I Sverige har tilsynsmyndighetene funnet ulovlige giftstoffer i mer enn hvert tiende produkt de har undersøkt. Tilsynet med giftige stoffer i Sverige ble femdoblet etter at Sverige fikk sin handlingsplan. Det har gjort at svenskene er blitt veldig aktive også på den internasjonale banen. Vi forventer, når vi nå får vår egen handlingsplan mot gift, at den blir minst like ambisiøs som de som de andre nordiske landene har.

Selvsagt er det aller beste det vi får til internasjonalt sammen med andre land, at vi får strenge internasjonale regler. Derfor støtter vi alle initiativ den norske regjeringen vil ta overfor EU og overfor det internasjonale arbeidet for å få mest mulig gift ut. Det internasjonale arbeidet må likevel ikke bli noen hvilepute for hva vi gjør her hjemme i Norge. Dersom vi ønsker det, kan vi få gjort mye mer selv. Det er enklere å endre norsk praksis og gi tryggere varer til våre egne forbrukere enn det er å få på plass et internasjonalt regelverk. Så for Arbeiderpartiet er dette på ingen måte et enten–eller, det er et både–og. Vi skal jobbe internasjonalt samtidig som vi skal få ut gift for norske forbrukere.

Vi håper at ministeren tar et initiativ overfor næringslivet. For det er klart – næringslivet kan gjøre mye mer enn det de gjør i dag. De har et stort samfunnsansvar, og om informasjonen kommer godt ut, er jeg sikker på at det også vil være noe som vil lønne seg for dem. Norske forbrukere ønsker ikke gift. Jeg tror de som går foran, har mye å tjene på det.

En del virkemidler har vi allerede, og vi vet at de fungerer svært godt. Svanemerke-ordningen er ett eksempel – et viktig tiltak som gir oss forbrukere muligheten til å unngå gift, og vi får vite hvilke giftstoffer vi står i fare for å få i oss. Derfor har Arbeiderpartiet, sammen med Miljøpartiet De Grønne og de andre rød-grønne partiene, fremmet et forslag her om å styrke ordninger som vi vet fungerer, som Svanemerke-ordningen og Forbrukerrådet.

Bakgrunnen for forslaget var et helseperspektiv, men det var også for å ta vare på naturen. Gift er ikke bra for naturen. Vi trenger å få giftstoffer ut av naturen, og dette må selvsagt være en viktig del av den handlingsplanen regjeringen nå skal gå i gang med.

Som et opposisjonsparti er det ikke så ofte Arbeiderpartiet får gjennomslag for sine Dokument 8-forslag. Derfor er det spesielt gledelig at vi nå ser ut til å få enstemmig vedtatt vårt forslag om at vi endelig skal få på plass en handlingsplan for en giftfri hverdag. Men en plan kan være så mye forskjellig, og det hjelper ikke dersom ikke planen både er god nok og blir tilstrekkelig fulgt opp. Derfor kommer vi i Arbeiderpartiet til å følge denne saken videre for å sikre oss at handlingsplanen gir oss det vi vil ha: en giftfri hverdag.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslagene nr. 1 og 2?

Åsmund Aukrust (A): Ja.

Presidenten: Da har representanten Aukrust tatt opp de forslagene han refererte til.

Nikolai Astrup (H) [15:32:13]: Miljøgifter brukes i stadig flere produkter vi bruker og omgir oss med hver eneste dag. Det er krevende for forbrukerne å forholde seg til, ikke minst fordi vi sjelden vet hva produktene vi kjøper, inneholder.

Selv hadde jeg besøk av Norsk institutt for luftforskning i min egen datters soverom. I ett døgn ble luften testet. Resultatet var nedslående. Over 300 ulike kjemiske forbindelser ble oppdaget, hvorav mange var kreftfremkallende, hormonforstyrrende og fertilitetsdempende. Hvordan alle disse stoffene virker sammen, vet vi for lite om. Mange snakker om en cocktaileffekt av de ulike miljøgiftene vi omgir oss med. Hjemme hos meg var det trolig plastleker, veggmaling og elektronikk som slo ut, men sikker kan man ikke være.

Vi vet også at klær og emballasje kan inneholde store mengder miljøgifter. Det er et tankekors at vi oppfordres til å vaske nye klær to ganger før vi tar dem i bruk. Selv om miljøgifteksponeringen mot kroppen reduseres av dette, havner likevel miljøgiftene i naturen til slutt. Når de først er introdusert i et produkt, er det nærmest umulig å unngå at mennesker og natur eksponeres på en eller annen måte.

Også luften hos stortingsrepresentant Helga Pedersen og i en barnehage på Tøyen ble testet av Norsk institutt for luftforskning. Selv om det var variasjoner i hvilke stoffer som ble funnet, var omfanget det samme som i mitt hjem.

Noe må gjøres, og jeg er svært tilfreds med at regjeringen har varslet at den vil utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag, og at Stortinget i dag er enig om nettopp en slik oppfordring til regjeringen gjennom stortingsvedtak. Handlingsplanen må være konkret og forpliktende og bidra til bedre forbrukerinformasjon, mer kunnskap og sterkere tilsyn og kontroll enn i dag.

Frivillige merkeordninger er et viktig virkemiddel, som bidrar til at vi som forbrukere kan fatte gode valg i hverdagen. Svanemerket er f.eks. godt innarbeidet. Jeg mener regjeringen i sin nye strategi må vurdere hvordan merkeordningene kan brukes for å stimulere flere – både bedrifter, offentlig sektor og forbrukere – til å velge bort produkter som inneholder miljøgifter.

Først og fremst må vi imidlertid jobbe internasjonalt. De færreste produktene vi kjøper i Norge, er produsert i Norge. Skal vi lykkes med å redusere antallet miljøgifter i produkter, må vi derfor jobbe internasjonalt, og spesielt opp mot EU. Norge er en integrert del av EUs indre marked. Det er derfor begrenset hvilken mulighet vi har til å vedta nasjonale forbud mot miljøgifter. ESA har f.eks. varslet at de vurderer å reise sak mot Norge i EFTA-domstolen, som følge av at det i 2013 ble innført et nasjonalt forbud mot innhold av perfluoroktansyre, PFOA. Den samme problemstillingen vil vi møte dersom vi prøver å innføre særnorske regler for innholdsdeklarasjon. Det er derfor avgjørende at regjeringen prioriterer det internasjonale arbeidet svært høyt i strategien som er varslet.

Vi ser heldigvis at EU jobber mye med denne problemstillingen. Miljødirektoratet utarbeidet i 2007 en liste over skadelige miljøgifter. De fleste av disse stoffene er i dag enten regulert i EU/EØS, eller det foreligger forslag om slik regulering. I dag er det bare to–tre av de totalt 21 stoffene som Miljødirektoratet identifiserte i 2007, som ikke er regulert, foreslått regulert eller vurdert som ikke å utgjøre noe vesentlig problem. Dette skyldes i hovedsak at EUs kjemikaliedirektiv REACH ble innført i Norge i 2008, og viser verdien av å ha et felles regelverk på dette området. Når EU først har bestemt seg, vil et marked med 500 millioner innbyggere ha stor innflytelse, ikke bare på produksjonen internt i EU, men på produksjonen i land som ønsker å selge sine varer til EU.

Samtidig som vi må arbeide for internasjonale reguleringer og forbud for å begrense antall nye miljøgifter i produkter vi omgir oss med, må vi bidra til å rydde opp i gamle synder. Mange fjorder og havner i Norge er sterkt forurenset av tidligere industrivirksomhet. Et eksempel på et havneområde som er ryddet, er Oslo Havn. Resultatene er gode. Fjorden er renere enn på flere tiår, og byens innbyggere kan igjen bade og fiske i fjorden uten å bekymre seg for helsen. Det er flere slike prosjekter på gang, bl.a. i Bodø, men fremdeles er det mange som ikke har utarbeidet gode planer og fått på plass samarbeid mellom eierne av havnene, kommuner og staten, om opprydding. Regjeringen har økt bevilgningen – til 72 mill. kr – til arbeidet med å rydde opp i fjorder og havner i 2015, som gir et utgangspunkt for å få satt i gang prosjekter flere steder i landet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:36:48]: I kvardagen vår blir vi eksponerte for produkt med komplekse samansetnader av organisk og uorganisk art, det vere seg matvarer, klede eller leiker.

I denne samanhengen er det viktig å ha gode merkeordningar for varer, slik at vi som forbrukarar kan vere i stand til å vareta valfridomen til å velje vekk produkt som vi ikkje ønskjer, eller som kan ha skadelege verknader på oss. Som forbrukarar er det ikkje alltid at vi ser på noko som skadeleg når vi blir utsette for det i små mengder. Dessverre kan dette vere med på å skape eit skin av tryggleik, då det heilt ut kjem an på eigenskapane til dei ulike stoffa, og ikkje minst samansetnaden av stoff, som har betyding for kor mykje som skal til før det kan påverke oss helsemessig. Eg registrerer utolmodet når det gjeld internasjonale reglar, at arbeidet med denne viktige saka tar altfor lang tid. Det er eg heilt einig i.

Framstegspartiet vil poengtere at det blir gjort mykje bra innanfor nordisk opplysingsarbeid knytt til miljømerking. Som fleire har vore inne på, er Svanemerket eit godt merke og er det offisielle nordiske miljømerket. Temaet var også til debatt i den siste samlinga i Nordisk råd i slutten av januar – i Åland. Svært mange er opptatt av denne problemstillinga.

Vidare står det i Sundvolden-erklæringa at regjeringa vil arbeide for å «begrense spredning av miljøgifter». Regjeringa har bl.a. signalisert at ho har som mål å få utarbeidd ein eigen strategi for arbeidet med miljøgiftene.

Så er det viktig å understreke at for Framstegspartiet er omsynet til forbrukarane høgast på dagsordenen. Framstegspartiet meiner at ei mest mogleg effektiv regulering og ein reduksjon av miljøskadelege stoff oppnår ein gjennom internasjonale avtalar, då utslepp og spreiing av miljøgifter også er ei global utfordring. I denne samanhengen er det viktig at vi har ei felles forståing av kva ein ser på som miljøgifter. Framstegspartiet føreset at dette arbeidet skal vere kunnskapsbasert, så vi ser fram til å få regjeringas strategi for handtering av miljøgifter og ein strategi for arbeidet med miljøgifter og regelverk knytt til dette.

Ein samla komité er einig om at dagens regelverk er mangelfullt. Det trengst revidering og fornying.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:39:31]: Leker som skader evnen til å få barn, matpapir som etterlater fluor på brunosten, og klær som kan fremkalle kreft, forstyrre hormoner og gi diabetes og atferdsforstyrrelser – det er det vi snakker om i dag.

Det er ikke første gang temaet er satt på dagsordenen. Tidligere har Forbrukerrådet lagt fram forskning som peker på risikoen ved bruk av hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk. Den gang lanserte Forbrukerrådet et program for iPhone som skulle hjelpe forbrukerne til å velge produkter uten hormonforstyrrende stoffer. Kristelig Folkeparti tok til orde for at vi burde få en handlingsplan for en giftfri hverdag.

Det har i den sammenheng særlig vært bekymring knyttet til parabener, som i årevis har vært brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker og i tuber. Forskerne har hatt mistanke om at parabener kan føre til dårlig sædkvalitet og til testikkelkreft hos menn. De setter også parabener i sammenheng med økning av brystkreft. I dag har vi retningslinjer for hvor stor konsentrasjon av disse stoffene det kan være i produktene, men ingen informasjon om at kombinasjonen av flere produkter med disse stoffene kan gi en hormonforstyrrende effekt, en såkalt cocktaileffekt. Cocktaileffekten betyr at stoffer som er ufarlige i små mengder, likevel kan ha en hormonforstyrrende effekt når de blir kombinert med andre stoffer.

Det er behov for å bruke flere ressurser på kontroll og tilsyn. Vi vet dessuten altfor lite om hvilken skade giftene kan gi. Derfor er det også behov for mer dokumentasjon og forskning.

I en spørreundersøkelse Forbrukerrådet fikk utført før jul, svarte ni av ti at de ønsket å få strengere regulering av skadelige kjemikalier i leker og andre produkter.

Ifølge Vårt Land har både Sverige og Danmark handlingsplaner for en mer giftfri hverdag. Det har ført til – som flere har nevnt tidligere – at svenskene har femdoblet tilsynet. Svenske myndigheter har funnet ulovlig mange farlige kjemikalier i 10 pst. av de produktene som er undersøkt. Leker og elektronikk er de varegruppene der det oftest finnes farlige kjemikalier. I sin årlige evaluering konstaterer svenske myndigheter at mange bedrifter kjenner for dårlig til hvilke regler som gjelder for giftige stoffer.

Jeg er glad for at Stortinget i dag samler seg om å be «regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag», en plan som inkluderer «tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog».

Et sterkt trykk internasjonalt er veldig viktig for å nærme oss målet om en giftfri hverdag. Derfor er jeg glad for at Stortinget «ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet». At vi i tillegg ber regjeringa «arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder», er også veldig bra.

Til sist må jeg si at det er synd at vi ikke får flertall for å inkludere innsamling av ubrukte legemidler som en del av handlingsplanen for en giftfri hverdag. Apotekene tar i dag imot ubrukte legemidler. I hvor stor grad medisiner leveres tilbake dit, vet vi vel egentlig ingenting om. Forsøk som er gjort i enkelte kommuner, hvor en har inkludert medisiner i den kommunale avfallsordningen, har vært en suksess. Jeg er redd realiteten i dag er at veldig mye skylles ned hjemme. Jeg mener generelt at for å lykkes med innsamling av miljøfiendtlig avfall må systemene være lettest mulig tilgjengelig. Det burde også vært tilfellet her.

Ola Elvestuen (V) [15:44:20]: (komiteens leder): Jeg syns det er litt spesielt å ha denne saken nå rett etter at man har vedtatt – eller i hvert fall har innstilt på – at man skal gjeninnføre bruken av blyhagl. Og så ber vi om en handlingsplan til kamp mot miljøgifter! Nå er jo det positivt, dette er en veldig positiv sak, vi trenger en slik handlingsplan. Jeg vil gjerne også berømme regjeringen, som allerede har varslet at man ønsker en strategi mot miljøgifter, og vi har et samlet storting som er enige om at her trenger vi å legge inn en mye sterkere innsats enn det som er gjort så langt. Vi utsettes hver dag for en hel rekke kjemikalier og hormonforstyrrende stoffer. Det er i leker, det er i kosmetikk, og det er i elektroniske varer – listen er lang. Det er både et viktig helsespørsmål og et viktig miljøspørsmål, for dette spres jo og akkumuleres i naturen.

Det må jobbes todelt. Vi må ha en handlingsplan som er konkret på hva vi trenger å gjøre i Norge. Det er vist til tidligere at både Sverige og Danmark har gode handlingsplaner. Det er viktig at planene er konkrete, og at man har forslag til hvordan man skal – og vilje til å – følge dette opp i årene framover.

Samtidig må det jobbes aktivt internasjonalt. Det er klart at EUs regelverk er viktig, vi er en del av det, og vi må ha en aktiv politikk for å forby og begrense miljøfarlige stoffer også innenfor de systemene som vi er en del av.

I spørsmålet om hvorvidt Norge kan gå lenger, mener Venstre dette er en viktig del av den handlingsplanen som skal legges fram, og en viktig vurdering. Er det mulig, er vi villig til at vi kan innføre egne forbud, men det er klart at man skal være forsiktig så man ikke går utover et regelverk som er omfattende innenfor EØS-samarbeidet. Det er en grenseoppgang som vi går ut fra at blir en sentral del av handlingsplanen.

Vi må bruke de virkemidlene som vi har. Ved offentlige innkjøp er det viktig at man er bevisst, på både statlig, regionalt og lokalt plan. Det er viktig at man har tilgang på den nødvendige kunnskap og bruker de mulighetene som ligger i bevisste innkjøp – med tanke på å ivareta – og ikke utsetter seg unødvendig for helserisiko, også for å påvirke en utvikling og begrense miljøgifter som spres i naturen.

Så er vi helt enig i at miljømerkeordninger er viktige. Svanemerket har en viktig oppgave, det er en måte å vise befolkningen hvordan man enkelt kan gjøre miljøvennlige valg på, og hvordan man enkelt kan unngå miljøskadelige og helseskadelige stoffer. Det er en ordning som definitivt bør kunne utvikles for å utnytte sitt potensial, og det vil Venstre komme tilbake til i naturlige former i forbindelse med budsjettene framover, hvor dette er en sentral del av diskusjonen.

Til forslagene til vedtak: Vi støtter de to første. Det ene er at vi ber om en handlingsplan i et både nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Så er det en bestilling til regjeringen om å gå aktivt inn i det internasjonale arbeidet for å være en pådriver for å begrense bruken av miljøgifter og for å få endret regelverk som også vil kunne omfatte Norge.

Ingunn Gjerstad (SV) [15:48:47]: Kvar dag blir folk i Noreg utsette for kjemikaliar frå mange ulike kjelder. Små mengder av ulike kjemikaliar finst i kvardagsprodukt som leiker, kosmetikk, elektronisk utstyr, byggevarer, mat og medisinar.

I dag veit vi ikkje kva vi får med på kjøpet når vi handlar, sidan ingredienslister ikkje er lovpålagde – når ein ser bort frå for mat og kosmetikk. Til og med leiketøy i butikkane inneheld kjemikaliar, som kan gje diabetes, ADHD og kreft, seier Forbrukarrådet. Saka er at verken dei som sel, eller dei som kjøper, veit om innhaldet i varene er skadeleg, og det er skremmande å tenkja på. Slik kan vi ikkje ha det. Eg er difor glad for at vi får på plass ei semje om ein handlingsplan i dag. Eg vonar at regjeringa gjer handlingsplanen kraftfull og gjev han det alvoret han fortener. Element i handlingsplanen må vera bransjeprogram for opplæring i handelsnæringa, styrking av kunnskapen i skulen og HMS- og arbeidsmiljøopplæringa i arbeidslivet. Her kan ein byggja på det gode arbeidet med Svanemerket.

Det er skikkeleg trist at det ikkje blir fleirtal for å innføra nasjonale forbod mot dei farlegaste miljøgiftene vi omgjev oss med, når EU somlar med å innføra forbod.

Eg er lei meg når parti i denne salen i merknads form skriv at «Norge skal være forsiktig med å innføre særnasjonale forbud mot miljøgifter».

Klima- og miljøministeren skriv i brevet sitt:

«Jeg kan ikke se at det er handlingsrom (...)»

SV vil gjerne få til forbod på internasjonalt og europeisk nivå. Samtidig må vi innsjå at EUs arbeid går svært sakte, og det er gale om regjeringa ofrar tryggleiken til norske forbrukarar for å bevara eit godt forhold til EU.

Det finst nasjonalt handlingsrom. Det er utruleg kva ein får til om ein berre vil. Noreg har fleire alternativ enn yrkeslaus venting på at EU skal skjera igjennom og høyra på andre enn den mektige europeiske kjemikalie- og næringslobbyen – den same lobbyen som var imot at REACH-regelverket blei innført.

Danmark har gått lenger enn EUs regelverk og vedteke nasjonale forbod mot enkelte miljøgifter i produkt retta mot barn. Når enkeltland går i front, vil det bidra til å framskunda internasjonale prosessar for strengare regulering. Krav om innhaldslister og effektive informasjonskampanjar er tiltak som kan setjast i verk fort, slik det er for f.eks. sal av tobakk.

EU har skapt seg eit ekstra problem, som vi ikkje bør la oss hemma av. Det går no føre seg forhandlingar om frihandels- og investeringsavtalen TTIP, mellom Europakommisjonen og USA. Her er EUs kjemikalielovgjeving på forhandlingsbordet. USA og USAs næringsliv meiner at europeisk lovverk på kjemikalieområdet hemmar handel. US Pesticide og bioteknologilobbyen CropLife seier kanskje tydelegast kva USA meiner er problemet med REACH i deira innspel. I mi omsetjing skriv dei at EUs regelpraksis for kjemikaliar er i ei motsett tilnærming i forhold til USA sin, og dei skriv at vitskapleg basert risikovurdering som basis for lovreguleringar ikkje må overstyrast av ukorrekt og politisk driven bruk av føre-var-prinsippet, som det skjer i EU – eg har her referansen, som eg leverer til referenten, som kan finna det fram etterpå.

EU er på defensiven og har lova ikkje å redusera kjemikaliereguleringane sine. Det lovar ikkje så godt for rask internasjonal lovgjeving. Eit forhandlingsresultat mellom desse to stormaktene vil mest sannsynleg liggja ein stad mellom EUs REACH og USAs ønske om å fjerna føre-var-prinsippet. Dersom det er situasjonen, har vi i Noreg endå betre grunnar for å styrkja vårt eige regelverk. Det er viktig med eit styrkt regelverk, men det er òg viktig å sikra at dagens regelverk blir oppretthalde. Difor må vi ha sterkare tilsyn og kontroll enn i dag. Svenske tilsyn avdekte ulovlege stoff i meir enn kvart tiande produkt dei kontrollerer, og gjennom deira nye handlingsplan fekk dei meir enn femdobla tilsynsfrekvensen, og eg håpar at budsjettprosessane våre vil føra til ei styrking av både Mattilsynets og Miljødirektoratets kapasitet til prøvetaking og tilsyn her hos oss. På same vis vil eg framheva at Forbrukarrådet gjer ein viktig jobb for å auka kunnskapsnivået om miljøgifter, og Forbrukarrådet bør òg styrkjast, i tillegg til miljømerket Svanen.

Òg ein god grunn til å gå i front i Noreg er dei spesielle naturgeografiske vilkåra våre, og det må vi snakka meir om ein annan gong.

Rasmus Hansson (MDG) [15:54:14]: Takk til forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og SV, som nå løfter et viktig miljø- og helseproblem på den politiske dagsordenen, og takk til saksordføreren for godt arbeid og et godt resultat.

Stortingsmeldingen «Sammen for et giftfritt miljø» slo allerede i 2006 fast at alle vesentlige kilder til miljøgifteksponering skal elimineres og konsentrasjonen av miljøgifter i miljøet skal reduseres til førindustrielt nivå. Hvorfor førindustrielt nivå? Jo, fordi vi mennesker er konstruert for en miljøgifteksponering på førindustrielt nivå, og vi blir syke av høyere miljøgifteksponering enn det.

Miljøgiftutfordringen handler til sjuende og sist om langt mer enn kjemikalier og regelverk. Det handler om at vi har et ekstremt materielt forbruk som skaper rovdrift på ressurser, og som skaper kortsynt bruk av produkter. Forbrukerrådet skriver i sin høringsuttalelse at den store endringen i kjemikalieeksponering de siste 50 årene har tett sammenheng med at forbruksmønsteret har endret seg radikalt. Barn har mye mer klær, sko og leker. Vi bytter ut klær og utstyr mye raskere. Barn eksponeres for kjemikalier i et helt annet omfang enn før. Og, som representanten Astrup påpekte, nye produkter avgir mye mer kjemikalier enn brukte. For å komme miljøgiftproblemet virkelig til livs må vi skifte innstilling til forbruk, og vi må innse at forbruk på norsk 2015-nivå i seg selv skaper problemer for både livskvalitet, helse og miljø.

Et samlet storting er enig om at giftige produkter påfører befolkningen farlige utfordringer og lidelser. Vi vet fra før – det er godt dokumentert – at miljøgifter hoper seg opp i naturen. Vi kjenner de iøynefallende resultatene der polarmåker dør på Bjørnøya og isbjørnunger fødes tvekjønnet på Hopen, og vi vet at dette bare er de synlige utslagene av en dyptgående forgiftning av hele miljøet. Denne typen problemer krever åpenbart en samordnet statlig innsats, som tar tak i både produksjon, bruk, spredning og resultater av miljøgifter. Derfor er det bra og langt på overtid at startskuddet nå går for en handlingsplan for å redusere dette problemet i Norge. Men for å gi resultater må en slik handlingsplan ha innsats på minst fire områder.

For det første, som også representanten Astrup påpekte, er det internasjonalt arbeid for å hindre produksjon og omsetning av farlige stoffer, ikke minst gjennom EUs kjemikaliedirektiv, som også ble nevnt fra SVs side. Det kreves også betydelig større innsats i prøvetaking og kartlegging av miljøgifter i produkter som uansett blir omsatt i Norge. Det er en selvsagt forutsetning at de stoffene som medfører størst helse- og miljøfare, må forbys i Norge – selv om det gjør at vi kommer i tottene på EØS-organer. Og det er ikke minst nødvendig med mer informasjon til forbrukerne, så de kan gjøre informerte og trygge valg i butikkhyllene.

Derfor hadde dette forslaget blitt enda bedre om vi hadde fått flertall for de forslagene som Miljøpartiet De Grønne og flere andre partier har fremmet for et av de aller mest effektive tiltakene som vi allerede har for å beskytte voksne og barn mot miljøgifter, nemlig forbrukerinformasjon gjennom Forbrukerombudet og Svanemerket – det blir nedstemt i dag. Dette er gode virkemidler, og de kan gi langt større effekt hvis de får ressurser til å øke innsatsen.

Regjeringspartiene vil i dag ikke forplikte seg til så mye mer enn å lage et dokument som kan inneholde mye, eller lite, når det gjelder forpliktende tiltak. Likevel er det et stort framskritt at det nå startes et planarbeid som fagmiljøer og interesseorganisasjoner i sin tur kan påvirke til det bedre underveis.

En miljøgiftplan gir bare resultater hvis vi er villige til å gjennomføre de konkrete tiltakene. I dag, samtidig med at den gode ideen om en miljøgiftplan blir vedtatt, demonstrerer Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet med fynd og klem hvordan vi ikke løser miljøgiftproblemene i Norge. De vedtar å øke miljøgiftbelastningen i norsk natur ved å gjenoppta spredningen av den aggressive miljøgiften bly. Dette er en måte å komme skeivt ut fra hoppkanten på, som det godt skal gjøres å etterlikne. Men vi ønsker oss selv bedre lykke med fortsettelsen.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene nr. 5 og 6.

Presidenten: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Tine Sundtoft [15:59:18]: Jeg er glad for at Stortinget, som meg selv, er opptatt av arbeidet med å redusere utslipp og spredning av miljøgifter. Dette er en viktig del av kjemikaliepolitikken, og i Sundvolden-plattformen står det at regjeringen vil begrense spredningen av miljøgifter. Miljøgifter er, sammen med klima- og naturmangfold, de tre viktigste miljøutfordringene vi står overfor.

I Norge har vi et ambisiøst nasjonalt mål for miljøgiftene – miljøgiftmålet – der står det:

«Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen (…) 2020.»

Regjeringen vil legge fram en handlingsplan om miljøgifter. Den skal vise hva vi skal gjøre framover for å nå målet. Det er fastsatt en prioriteringsliste med drøyt 30 stoffer og stoffgrupper, og det er disse stoffene målet og vår handlingsplan handler om. Handlingsplanen vil bl.a. si noe om behovet for kunnskap, hvordan vi håndterer miljøgifter i produkter, i industrien og i avfall. Den vil se på spørsmål rundt handel og hvilke krav forbrukerne kan stille, og sist, men ikke minst, om det er behov for å styrke tilsyn og kontroll. Her er det også viktig å minne om at vi er på riktig vei. Utslippene av de fleste stoffene på prioritetslisten er kraftig redusert siden 1995. Vi legger opp til at handlingsplanen skal være ferdig før påske.

Jeg merker meg at regjeringen i energi- og miljøkomiteens innstilling blir bedt om å utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag, og at denne handlingsplanen skal inkludere internasjonale og nasjonale tiltak, økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog. Dette er i tråd med det regjeringen har tatt sikte på å omtale.

Miljøgifter spres mest gjennom langtransporterte utslipp og gjennom utslipp fra produkter vi importerer til landet. Internasjonale reguleringer, globalt og gjennom EØS-samarbeidet, er derfor det viktigste virkemidlet for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter. Norge har vært blant de mest aktive landene i det å jobbe for at de internasjonale kjemikalieregelverkene skal bli best mulig. EU har det fremste kjemikalieregelverket i verden i dag, og Norge jobber for at det skal bli bedre. Blant annet er vi med i REACH-up-gruppen av land som påvirker EU til en fortsatt ambisiøs kjemikaliepolitikk. I tillegg jobber vi tett med våre nordiske kolleger. Vi arbeider også systematisk for å redusere utslipp og spredning her hjemme.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:02:46]: I slutten av januar fikk vi nyheten fra ESA om at Norge skal oppheve forbudet mot bruk av PFOA – jeg forholder meg til disse bokstavene – i tekstiler. Dette er syre som ifølge Miljødirektoratet kan skade reproduksjonen og være kreftfremkallende. Statsråden sa litt om det i sitt innlegg, men kan statsråden si noe mer om hva Norge gjør internasjonalt for å utøve påtrykk, slik at giftstoffer som PFOA o.l. blir fjernet i produkter som selges i Norge?

Statsråd Tine Sundtoft [16:03:29]: Det er riktig at det særnorske forbudet mot PFOA er under press fra EFTAs overvåkingsorgan ESA og fra EU. Det er nå formelt varslet at ESA vurderer å fremme sak mot Norge i EFTA-domstolen om dette forbudet, noe som illustrerer at det er vanskelig å gå inn for nasjonale forbud. Det er mye bedre at vi jobber internasjonalt for at EUs kjemikalieregelverk blir enda mer ambisiøst enn det er i dag, selv om dette er det mest ambisiøse i verden.

Jeg tror det viktigste vi gjør, er gjennom det nordiske samarbeidet. Hver gang vi miljøministre møtes i Norden, står dette på dagsordenen. Vi vet at vi sammen med Sverige og Danmark kan gjøre mer her, og vi har også vært med på et opprop til den nye kommisæren i EU om at dette forblir på dagsordenen i EU. Vi tror vi når raskest til målet gjennom EU.

Åsmund Aukrust (A) [16:04:43]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg og for at hun var så klar og tydelig på at handlingsplanen kommer, og den kommer også relativt raskt.

I tillegg til å sette klare regler kan vi som politikere være med på å påvirke både forbrukere og markedet. Jeg synes det er synd at det ikke blir flertall i dag for vårt forslag om å gi bedre forbrukerrettigheter og mer forbrukerinformasjon. Men det jeg vil utfordre statsråden på, er hva man kan gjøre opp mot markedet og næringslivet. Vi har sett i andre sammenhenger at det har fungert godt, vi har f.eks. nesten blitt kvitt palmeolje i veldig mange produkter fordi næringslivet har gått foran.

Vi vet at statsrådens kollega Bent Høie har tatt initiativ til å bli kvitt salt i matvarer. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilket ansvar mener hun næringslivet har, og hvilke initiativ vil statsråden ta for at næringslivet skal ta dette ansvaret?

Statsråd Tine Sundtoft [16:05:36]: Den type problemstillinger synes jeg det er naturlig å ta opp i handlingsplanen som vi nå jobber med. Men at næringslivet har et stort ansvar, og at vi som forbrukere også har et ansvar når vi får mer informasjon, det er jeg helt enig med representanten Aukrust i.

Det er nettopp det dette dreier seg om – å få mer oppmerksomhet rundt de utfordringene som miljøgiftene stiller oss overfor: at vi får fram informasjon om hva vi som forbrukere kan etterspørre mer når vi er ute og handler, hva vi skal se etter, at det finnes merking av produkter som vi kan se etter, og at næringslivet vet hva de skal forholde seg til, også gjennom det internasjonale regelverket. Det er den type problemstillinger det er naturlig også å ta opp i handlingsplanen.

Åsmund Aukrust (A) [16:06:33]: Jeg er helt enig i at forbrukerne må få god nok informasjon. Derfor synes jeg det er litt rart at vi ikke allerede i dag kunne ha vedtatt det som er forslag fra nesten alle opposisjonspartiene, om å gi forbrukerne bedre informasjon ved å styrke de ordningene som vi vet fungerer godt.

Mitt andre spørsmål handler om en av de andre sakene som ikke blir vedtatt: Hva gjør vi med legemidler som ikke blir brukt? Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at flertallet skriver i sine merknader at de ikke vet om dette fungerer godt nok i dag, samtidig som de ikke vil være med på et forslag om at dette må inkluderes i den handlingsplanen som statsråden nå skal lage. Hva er statsrådens begrunnelse for at flertallspartiene ikke kan stemme for dette forslaget i dag?

Statsråd Tine Sundtoft [16:07:19]: Det er jo allerede i dag etablert en returordning for ubrukte legemidler gjennom apotekene. Jeg er ikke kjent med at denne ordningen ikke fungerer etter hensikten. Hvis så er tilfellet, er det naturlig å se på dette som en del av handlingsplanen, men jeg mener at dette er en returordning som fungerer i dag.

Marit Arnstad (Sp) [16:07:54]: Det er veldig positivt at vi får signal om en handlingsplan allerede før påske. Det synes jeg er et godt signal. Til spørsmålet om marked og næringsliv vil jeg gjerne få lov å understreke behovet for en bransjedialog med utvalgte bransjer, kanskje særlig klesbransjen og leketøysbransjen, som jeg vet de har gode erfaringer med i Sverige.

Jeg heier også på det forbudet Norge har innført mot perfluoroktansyre. Det er et svært skadelig stoff, og jeg mener at Norge, på tross av at en er stevnet av ESA, skal se på det med frimodighet. Det norske forbudet er berettiget. Jeg tror like gjerne at enden på den visa kan bli at Norge og Tyskland sammen klarer å presse gjennom et forbud i hele EU.

Så har Sverige stevnet Europakommisjonen for EU-domstolen for ikke å ha vedtatt noen kriterier når det gjelder hormonhermere, eller hormonforstyrrende stoff. Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: På hvilken måte vil den norske regjeringen støtte Sverige i den kampen de har mot EU-kommisjonen?

Statsråd Tine Sundtoft [16:09:03]: Jeg har gitt politisk støtte til min kollega i Sverige for den innsatsen Sverige gjør på dette området. Som jeg nevnte i et av mine andre svar, har vi et veldig nært samarbeid med Sverige og Danmark innenfor dette området, hvor vi også utveksler informasjon, slik at noen av landene kan ta mer ansvar for ett stoff, og vi passer på å informere hverandre. Her er virkelig et av de områdene hvor det nordiske samarbeidet fungerer bra. Vi ble også invitert inn sammen med noen land i EU for å være med på et opprop til den nye kommissæren og jobbe videre med det. Så her tror jeg det er viktig at vi fortsetter det gode nordiske samarbeidet for å få bukt med den utfordringen.

Ola Elvestuen (V) [16:10:02]: Først må jeg takke statsråden for det svaret hun ga i forbindelse med legemidler. For Venstre er det viktig at vi nå får et vedtak om at vi skal ha en handlingsplan. Vi har ikke gått inn på alle tilleggsforslagene, nettopp fordi vi ønsker handlingsplanen og skal forholde oss til den og ikke gjøre noe som vil kunne forsinke framdriften i den.

Så er det snakk om de prioriterte miljøgiftene som skal utfases. Det er en NOU fra 2010 hvor man mener at dette skal kunne utfases innen 2020. Det er bare fem år til, og mitt spørsmål til statsråden er: Er det mulig med en handlingsplan å nå de målsettingene Stortinget har satt tidligere, eller er vi allerede for sent ute?

Statsråd Tine Sundtoft [16:10:54]: Vi jobber ut fra målet om at dette skal vi nå, og da er det også en fordel at Stortinget så samlet slutter opp om at dette er et viktig arbeid. Når jeg sier at handlingsplanen kommer til påske, er det fordi regjeringen allerede har påbegynt det arbeidet – det står i vår regjeringsplattform, dette er vi opptatt av. Når nå også Stortinget er med på dette, får vi en handlingsplan som omfatter det som er viktig å gripe fatt i, og sammen gjør vi hva vi kan for å få dette på plass innen 2020. Vi vet nå veldig mye mer om hva disse giftige stoffene gjør med oss, så dette håper jeg vi kan stå sammen om å få på plass innen 2020.

Rasmus Hansson (MDG) [16:11:52]: Miljøgifter har, kanskje pga. navnet, hatt en sterk tendens til å forbli innenfor Miljødepartementets ansvarsområde, til tross for, som denne debatten hele tiden har kretset om, at dette i veldig stor grad er et helseproblem. Det har vært gjort mange forsøk, fra mange organisasjoner og også fra undertegnede, på å vekke helsesektorens interesse og ansvarsfølelse for dette problemet. Spørsmålet er om man i regjeringen har tatt opp dette problemet, og om vi kommer til å se et mye kraftigere engasjement fra helseministeren og helsesektoren i det miljøgiftarbeidet som regjeringen nå legger opp til.

Statsråd Tine Sundtoft [16:12:42]: Det håper jeg du kommer til å se, for som representanten Hansson sier, er dette vel så viktig innenfor helse. Vi så det innenfor PFOA, hvor vi har gått inn og prøvd et nasjonalt forbud, men ser at EU har ulike regler for PFOA i mat og andre produkter. Vi jobber nå for å få et totalforbud mot dette i alle produkter. Her er det viktig å se på tvers av det man har sett hittil – det er synd for problemstillingen ikke å inkludere mat i dette, fordi det er så viktig for helsa vår. Dette er også et nytt eksempel på at når vi nå får ny kunnskap og vet mer, må vi også agere på en annen måte, og vi kommer til å jobbe samlet som regjering med dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Helga Pedersen (A) [16:13:53]: Vitenskapen og teknologien har gitt oss mange muligheter, herunder stoffer og kjemikalier som forenkler hverdagen for oss, og som brukes i industrien og også innenfor medisin. Det er ikke mulig å se for seg at vi i Norge skal slutte å bruke stoffer og kjemikalier som ikke er giftige, men det er viktig å sikre at folk skal slippe å bli eksponert for dem i sin hverdag. Og der er vi ikke i dag, som mange har sagt her i salen før meg.

Representanten Rasmus Hansson refererte til førindustriell tid, og på dette punktet er jeg enig med dem som sier at det var bedre i gamle dager.

Representanten Nikolai Astrup refererte til undersøkelsen som Forbrukerrådet og NILU gjorde på to barnerom – på Nikolai Astrups og på mitt – og i en barnehage i 2013. Den påviste mange kreftframkallende og hormonforstyrrende kjemikalier. Faktisk avdekket denne undersøkelsen flere hundre kjemikalier på barnerommene, og av dem var mange skadelige. Det er ingen foreldre som ønsker å utsette ungene sine for dette, og vi må beskytte folk mot miljøgiftene.

Når vi kjøper mat på butikken, vet vi at det er veldig strenge krav til hvordan maten er produsert, og til hvordan den skal merkes. Det er også et omfattende tilsyn med mat, men på en rekke andre hverdagsprodukter som vi bruker, blir vi forbrukere i mye større grad overlatt helt til oss selv når vi står der ved butikkhyllen, enten vi skal kjøpe leker eller solkrem. Derfor er det veldig bra at det er så bred tverrpolitisk enighet om at denne handlingsplanen skal lages, og at det også er enighet om mange av tiltakene.

Jeg vil likevel understreke betydningen av forslag nr. 1, som handler om å styrke Forbrukerrådet. De har på en veldig effektiv måte satt dette temaet på dagsordenen i media og laget apper som bidrar til at mange produsenter nå f.eks. merker produktene sine med parabener, noe som f.eks. har gjort at min frisør kutter ut sjampo som inneholder parabener. Derfor mener jeg at det vil være veldig viktig å styrke Forbrukerrådet i det videre arbeidet.

Når det gjelder innsamling av legemidler, skal jeg kanskje ikke gjøre det til den store saken i dag, jeg håper vi får komme tilbake til det. Der jeg bor, er det 12 mil til nærmeste apotek, og da framstår ikke den ordningen vi har i dag, som veldig tilgjengelig.

Replikkordskiftet viser også betydningen av at Norge skal være en pådriver internasjonalt, og da kan kanskje slagordet være: Forbrukere i alle land, foren eder!

Sonja Mandt (A) [16:17:12]: Dette er en god dag for barna og for framtida, for når vi nå får en handlingsplan for en giftfri hverdag, er jeg veldig fornøyd. Som medforslagsstiller har jeg vært spent på om dette var mulig.

Det er grunn til å være bekymret for det store omfanget av miljøgifter som finnes i produkter som vi omgir oss med, gifter som påvirker helsen og miljøet – i klær, leketøy og kosmetikk, ja i nesten alt vi har rundt oss.

Det er vanskelig for oss forbrukere å vite hva vi skal velge eller velge bort, uten at det blir satt strengere krav til produsenten. Så lenge produsentene ikke blir stilt krav til, fortsetter de å produsere farlige varer.

Både Sverige og Danmark har sine handlingsplaner, og det er bra at Norge følger på. Planen må være konkret, den må forplikte, og den må være til nytte for forbrukerne. Handlingsplanen vil påvirke produsentene jeg snakker om, til å fjerne de farlige stoffene.

Vi har i dag en frivillig merking av produkter, som Svanemerket er i nordisk samarbeid. Det er bra. Det er et innarbeidet merke som folk stoler på, og det bør videreutvikles og foredles. Svanemerkets krav er strengere enn myndighetenes, og de miljøkravene bør også kunne stilles når det gjelder offentlige innkjøp.

Jeg håper at flere stemmer for å inkludere innsamling av ubrukte legemidler, for det er viktig. Dette er giftstoffer som er farlige, og dette kan også være et tiltak mot antibiotikaresistens. Vi vet dessverre at mange hiver legemidler i vasken eller i søpla. Selv med gode ordninger er det bra med planer.

Som forbrukere er vi avhengige av løsninger som er enkle å bruke, og jeg vil rose hormonsjekk-appen fra Forbrukerrådet, som gir svar om innhold som påvirker hormonene våre. Det er veldig bra.

Forbrukerrådet i Danmark har sin app – «Tjek Kemien». Den hjelper forbrukerne med å finne ut av innholdet i produkter, som f.eks. leketøy til barn. Dersom ikke produktet finnes i basen, kan en be om å få opplysninger og på den måten presse produsentene. Stadig flere produkter er i basen, og det er noe vi med felles nordisk innsats kan gjøre enda mer av.

Forbrukerorganisasjonene i Norden må, som statsråden sier, samarbeide, og jeg vet at danske Tænk allerede har sine prosjekter som de ønsker å samarbeide om for å påvirke både nasjonale parlamentarikere og EU-parlamentet, og danne nettverk med forskere og embetsverk.

Skal våre ambisjoner om å fase ut gift og hormonforstyrrende stoffer lykkes, kreves det en felles europeisk innsats. Gjennom en handlingsplan, tilgjengelige moderne verktøy, krav om mer giftfrie produkter og mer oppmerksomhet vil forbrukerne kunne få en mer giftfri hverdag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.