Jan Bøhler (A) [11:59:57]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«På 1980-tallet var det egne spesialtrente HV-enheter i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger kalt HV-016. De hadde kort responstid og kunne ha viktige beredskapsfunksjoner når politiet trengte rask bistand fra Forsvaret. I Oslo Militære Samfund og til Aftenposten 7. april 2014 sa forsvarsministeren at hun ville se på om man skal bygge opp igjen prioriterte enheter som raskt kan bistå politiet i befolkningstette områder.
Hvordan er dette senere fulgt opp, og ser statsråden det som aktuelt å opprette HV-016-lignende enheter igjen?»
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:00:41]: Først vil jeg få takke representanten Bøhler for et godt spørsmål. Som han jo selvfølgelig vet, ble HV-016 lagt ned i 2010 av den forrige regjeringa. Alle operatørene fikk da tilbud om å bli med over i Heimevernets innsatsstyrker, og veldig mange gjorde det. Det er jeg glad for, fordi de besitter en veldig verdifull kompetanse. Så ba også Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i budsjettinnstillinga som ble gitt i desember 2013, regjeringa om å vurdere – som Bøhler også sier – gjenopprettelse av lignende type avdelinger. Jeg ga forsvarssjefen i oppdrag i januar i 2014 å se på dette spørsmålet. Han leverte da en klar anbefaling til Forsvarsdepartementet.
Det er, som representanten Bøhler er godt kjent med, politiets ansvar å håndtere f.eks. terror på norsk jord, men Forsvaret kan alltid bistå politiet, og det kan vi gjøre i hele spekteret. I de aller skarpeste situasjonene er det typisk spesialstyrkene man kaller på, men vi yter også veldig mye bistand f.eks. med helikopterressurser, og vi har nå også redusert responstida på helikopterbistand til politiet fra 2 timer til 1 time.
Politiet har ikke på det nåværende tidspunkt gitt uttrykk for at de ser et udekket behov der HV-016 var, og noen av årsakene til det er nok sannsynligvis at ganske sentrale rammebetingelser er endret siden 2010. Det ene er at regjeringa også nå finansierer Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap sammen med Forsvarets spesialkommando. Det andre er at vi også har styrket innsatsstyrkene i Heimevernet ganske betydelig. Vi har nå finansiert mer øving og trening til utvalgte tropper i fem innsatsstyrker. Det vil altså si at de får øve og trene i inntil 30 døgn, og det er også en viktig ressurs for politiet. Så har justissektorens egen evne til å håndtere denne type anslag også blitt styrket gjennom både innsatspersonell og beredskapstroppen.
1. oktober i fjor ga jeg forsvarssjefen et oppdrag om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, og i det oppdraget har jeg klare forventninger til at forsvarssjefen ser helhetlig på både Heimevernets innretning og oppgaver, men jeg har selvfølgelig også spesielt bedt ham se på hvordan vi best kan bistå politiet og støtte samfunnsberedskapen når det trengs. Men når det er sagt, så er anbefalinga fra forsvarssjefen veldig klar, og det ser per nå ikke ut til å foreligge noen udekkede behov. Blant annet viser han da til politiet, men også til det faktum at det nå har skjedd såpass mye på beredskapsfronten at behovet i stor grad ser ut til å være dekket.
Jan Bøhler (A) [12:03:36]: Jeg takker statsråden for et interessant og godt svar.
Vi som representanter i Stortinget hadde den gangen samme utgangspunkt for debatten som var om HV-016, så jeg vil rose forsvarsministeren for at det ble fulgt opp i Oslo Militære Samfund og i initiativ som er tatt.
Det svaret som statsråden har fått fra forsvarssjefen, stiller jeg meg litt kritisk til, fordi det var den samme holdning i 2010 også. Det har skjedd en utvikling nå hvor vi ser f.eks. IS i Syria hvor det kombineres militær krigføring med terrorangrep i vestlige land, mot land som deltar i militær krigføring der nede, slik at sammenvevingen av behovet for militær innsats og politiets innsats vil kunne få et enda større omfang i framtiden. Jeg tror ikke man overskuer godt nok hva bistandsbehovet kan bestå i. Jeg vil gjerne høre hvordan statsråden vil vurdere dette framover – det er en ny situasjon.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:04:46]: Utgangspunktet mitt er det samme som for så vidt for alle tidligere regjeringer, nemlig at det er politiets ansvar å håndtere eventuelle terroranslag på norsk jord, men de kan be om bistand fra Forsvaret, og det gjøres regelmessig. Jeg er opptatt av at vi skal ha både et veldig godt samarbeid, som jeg føler at vi nå har, og at vi selvfølgelig hele tida skal ta høyde for hvordan samarbeidet kan bli bedre, og om vi til enhver tid har de riktige ressursene for å kunne bistå politiet. Men det er altså politiet som har ansvaret, og som i så fall da må be spesielt om bistand.
Når jeg ber forsvarssjefen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, gjør jeg det i visshet om at han kommer til å ta med seg ulike vurderinger inn i det arbeidet. Han kommer også til å gjøre det på en uavhengig måte. Hva han kommer til å presentere rundt 1. oktober når rådet skal være ferdig, verken vet jeg eller ønsker jeg å legge føringer på. Hele poenget er at det skal være en uavhengig vurdering. Men det som er viktig å understreke, er at det er sentrale rammefaktorer når det gjelder beredskap, som er endret siden 2010, og det har veid tungt inn.
Jan Bøhler (A) [12:05:50]: Jeg takker også for et godt svar på tilleggsspørsmålet.
Dette var et problem som vi hadde oppe også i Stortingets 22. juli-komité, som behandlet Gjørv-kommisjonen, at politiet var for treg til å be om bistand fra Forsvaret den 22. juli. Vi har f.eks. i Frankrike nå sett hvor omfattende bistandsbehovet kan være i denne type situasjoner, hvor man ikke har oversikt over omfanget av angrepet og omfanget av hva som kan skje, og hvor man har behov for at flest mulig aktører kan være raskest mulig på pletten. Det er klart at det vil ta tid – uten at jeg skal spekulere i hvor lang responstid – før noen av spesialstyrkene kan komme til f.eks. Oslo, Trondheim osv., og da er det behov for å ha noen som er mye nærmere på, og som er i nærmiljøene, som kan bistå politiet raskt, for disse tingene skjer jo veldig fort, det er jo forskjellen fra vanlige militære trusler.
Jeg vil gjerne igjen spørre om den kulturen i politiet osv. der regjeringen skulle ta initiativ for å prøve å bedre den i forhold til å be om bistand, og om det er fulgt opp.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:07:04]: Som jeg så vidt var inne på, opplever jeg at samarbeidet mellom politiet og Forsvaret på dette området er godt. De øver og trener mye sammen, og det er egentlig en av de viktigste grunnlagsfaktorene for å få samarbeidet til å fungere godt når det virkelig skulle trenges.
Som jeg også var inne på, kan Forsvaret stille med hele sitt spekter av kapasiteter til støtte for politiet – det er ingen begrensninger på det – og politiet må da spørre om det de til enhver tid mener er mest hensiktsmessig for å løse en bestemt situasjon. Det at vi også har redusert responstida på helikopter på Rygge og på Bardufoss fra 2 timer til 1 time, er en veldig viktig støtte for politiet. Det betyr at man kan forflytte politiet raskt hvis noe skulle skje, og vi har også militære kapasiteter ulike steder i landet som selvfølgelig kan brukes.
Det at vi nå også har både Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando på nasjonal beredskap, er selvfølgelig også av stor betydning i den sammenhengen, samtidig som vi også har trappet opp styrkinga av innsatsstyrken i Heimevernet, som jo er mer geografisk spredt.