Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [15:36:24]: (ordfører for saken): Det har vært en spennende sak å være ordfører for, for her er det mange diskusjoner. Det har vært en god debatt i komiteen.

Alkohol er en av de tre største risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa. Norge er en del av Europa, så det er også en av våre største helseutfordringer.

Komiteen har lagt merke til at det for alkoholholdige drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, i artikkel 16 nr. 4 i matinformasjonsforordningen fastsettes unntak fra kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Derfor er det ikke krav om angivelse av ingredienser i produktene. Det er et paradoks at det som er en av de største utfordringene for oss, ikke skal merkes med hva det inneholder. Det er heller ikke krav om angivelse av energiinnhold, mengde fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt i produktene.

Komiteen viser til forslagsstillernes poeng om at manglende merking av alkoholholdig drikke svekker forbrukerrettighetene, noe som Forbrukerrådet problematiserte da vi hadde høring.

Det er et paradoks at vi setter krav til alle andre forbruksvarer, men det vi sliter mest med, er ikke merket. Jeg er sikker på at de andre partiene vil si noe om hvor de står i denne saken, så jeg går over til å si hvor Kristelig Folkeparti står i denne saken.

Kristelig Folkepartis synspunkt deler vi med Diabetesforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund, de av våre pasientorganisasjoner som vokser veldig, og som opplever at dette er spesielt viktig for deres grupper, nettopp fordi de har behov for å vite hva de inntar.

Det er dessverre et mindretall i komiteen som støtter forslaget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholdig drikk i Norge, på lik linje med flere andre land i Europa som har innført innholdsmerking av alkoholdig drikk.

Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg – sammen med Senterpartiet – forslag om «helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring». Det er et paradoks at vi merker alle andre farlige stoffer for gravide, eller som kan redusere vår kjøreevne, men alkoholvaren rører vi ikke. Det er på en måte ikke mulig å røre den, for da er vi imot at det er en lovlig vare. Men det ligger ikke på det planet i det hele tatt når Kristelig Folkeparti tar denne diskusjonen. Vi vet det er en stor utfordring med kjøring i ruspåvirket tilstand. Vi vet vi har en stor utfordring med at gravide bruker alkohol. Når 60 pst. av gravide kvinner svarer at når de går til sin første, andre eller tredje kontroll, får de faktisk ikke noen beskjed hvor de blir forklart konsekvensen av alkoholbruk under svangerskap, har vi en utfordring med å vise at dette er skadelig for gravide kvinner. Jeg – og Kristelig Folkeparti – synes det er et paradoks at andre land har vist dette ved små merkelapper. De viser en gravid kvinne med et kryss over. De viser en bil med et kryss over.

Så kan vi gå til våre egne medikamenter. Når vi deler ut smertestillende medikamenter eller andre medikamenter som er farlige, er det satt en rød trekant på. Dette er altså ikke mulig når det gjelder alkohol, som er en av de største problemstillingene vi har når det gjelder folkehelse.

Vi bor i et land som tar til orde for å være et folkehelseland, men det er ikke politisk vilje til å gjøre noe med den saken som koster Helse-Norge kanskje aller mest. Vi har tort å gjøre det når det gjelder sigaretter, og vi har tort å gjøre det når det gjelder snus, men denne saken tør vi ikke røre.

Jeg fremmer de forslagene Kristelig Folkeparti har sammen med andre partier.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten Olaug V. Bollestad da har tatt opp forslagene nr. 1 og 3.

Ruth Grung (A) [15:41:16]: Et stort flertall blant forbrukerne ønsker at alkoholdige drikker blir merket med relevant og korrekt innholdsinformasjon, på samme måte som man erfarer på veldig mange – egentlig alle – andre matvarer. Vi har også fått med oss at allergimerking nylig ble gjort gjeldende for alkoholholdige drikker over 1,2 pst., og dermed får vi det liksom gradvis.

Alkohol inneholder betydelige mengder med kalorier. Det kan variere litt fra alkoholprodukt til alkoholprodukt, men informasjon om kaloriinnhold er spesielt viktig for diabetikere, men også usedvanlig viktig informasjon for at befolkningen kan ta mer bevisste helsevalg. Arbeiderpartiet støtter forslaget om at regjeringen innen utgangen av 2015 kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan innholdsmerking kan innføres på alkoholholdig drikk i Norge. Dette ser vi som et klart forbrukerrettighetskrav, men også som et usedvanlig viktig folkehelsetiltak.

Vi vil også fremme et annet alternativ for å se om vi klarer å få flertall – det håper vi at vi klarer å få til – og det går på at regjeringen skal utrede konsekvensene for EØS-avtalen og småskalaprodusenter ved innføring av en slik merking. Det viser seg at forholdet til EU og EØS har vært sentralt i norsk alkoholpolitikk siden EØS-avtalen ble innført. Den gangen fikk vi innført og gjennomslag for prinsippet om et regulert omsetningssystem begrunnet ut fra akkurat folkehelse. Vi mener at Norge har klart å opprettholde et betydelig alkoholpolitisk handlingsrom innenfor nettopp rammen av EØS og klart å innføre og opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk.

Når det gjelder småskalaprodusenter, forventer Arbeiderpartiet at et krav om merking nærmest automatisk vil føre til at det blir etablert et kostnadseffektivt system som vil gi småskalaprodusentene det analyseverktøyet som de trenger. Her tror vi på markedsmekanismene. Dette har gått helt greit på andre områder hvor småskalaprodusentene har markert seg.

Det er også godt mulig at en merking av innhold vil gi økt interesse for lokalprodusert øl dersom det viser seg at disse produktene, som mange påstår, har et sunnere innhold enn andre alkoholvalg.

Arbeiderpartiet har valgt ikke å støtte forslaget om å merke alkoholholdig drikk med negativ helseeffekt under graviditet og bruk av alkohol under kjøring i denne omgang. Det er noe med stein på stein og i alle fall få gjennomført hovedprinsippet i første omgang. Men vi registrerer at omtrent halvparten av de spurte i en relevant undersøkelse også ønsker at alkohol merkes med slike advarsler.

Avslutningsvis beklager vi at vi i Norge i dag, til tross for at alkohol utgjør en så stor helserisiko, ikke klarer å framskaffe gode nok data, slik at vi politikere klarer å bli enige om felles faktagrunnlag. Vi håper at regjeringen nå klarer å framskaffe data, slik at vi hele tiden slipper å ha diskusjonen om hvilke kilder vi skal henvise til. Arbeiderpartiet har lagt vekt på den tilbakemeldingen vi har fått nesten helt entydig fra samtlige helsefaglige innspill, om at rusrelaterte skader og sykdommer har økt betraktelig de senere år, og at det også fra nyere forskning viser seg at det er en sammenheng mellom alkohol og en rekke diagnoser, som øker i omfang.

Til slutt fremmer jeg de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Stensland (H) [15:45:16]: Alkoholbruk er en av de tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa, og det er viktig å øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse. I Norge, som i resten av Europa, er det krav om innholdsdeklarasjon for næringsmidler, og alkohol er som tidligere nevnt unntatt fra det kravet.

Denne saken handler ikke primært om alkohol og dens skadevirkninger, men om merking av innholdsstoffer og næringsinnhold skal være påkrevd for alkoholholdig drikke i Norge. Det er grunn til å tro at mange vil bli overrasket når de ser hvor mange kalorier som finnes i alkoholholdig drikke. Vi mener at hver forbruker skal få muligheten til å ta opplyste valg. Vektøkningen vi ser i befolkningen i dag, er en folkehelseutfordring, og næringsdeklarasjon, hvor forbrukeren får kunnskap om kaloriinnhold i de ulike drikkevarene, kan føre til at forbrukerne tar sunnere valg. Det er i dag fullt mulig for produsenter av alkoholholdig drikk på frivillig grunnlag å merke produktet med næringsdeklarasjon og ingrediensliste, dersom de ønsker det. Flere alkoholholdige drikkevarer som selges i Norge, har i dag slik merking, og det er positivt.

Det er mange fordeler med innholdsmerking av alkohol, men det er samtidig utfordringer ved å innføre en særnorsk merking av alkoholholdige drikkevarer. Norsk alkoholomsetning er preget av et rikt utvalg av produkter fra mange små og store produsenter. Et særnorsk regelverk vil kunne begrense utvalget kraftig. En følge av et slikt særnorsk regelverk vil kunne føre til en kraftig reduksjon i tilbudet av nisjeprodukter og vil kunne begrense utvalget hos Vinmonopolet.

Matinformasjonsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom matinformasjonsforskriften, som trådte i kraft 13. desember i fjor. Den fastsetter unntak for kravet om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon på drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol.

Europakommisjonen skal utarbeide en rapport til rådet og Europaparlamentet hvor det skal vurderes om alkoholholdige drikkevarer også skal underlegges matinformasjonsforordningen. Det er vår vurdering at det er best å avvente rapporten fra Europakommisjonen. Vi anser det ikke som hensiktsmessig å påbegynne arbeidet med en eventuell nasjonal regulering av merking av alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon nå.

Vi er i prinsippet enig i at også alkoholholdig drikke bør omfattes av kravet om merking av ingredienser og næringsinnhold, men vi vil ikke innføre regler i utakt med resten av Europa. Vi anser det derfor som naturlig å avvente rapporten før en tar stilling til om en skal innføre nasjonale krav. Om vi vedtar særnorske regler nå, foregriper vi en nært forestående prosess på EU-nivå, og i tillegg er det grunn til å reise spørsmål ved om det overhodet vil være anledning til å gi særnorske regler. Norge må følge EØS-avtalen når det gjelder det indre marked og handel.

Forordning om merking av mat- og drikkevarer ble – som tidligere nevnt – implementert så sent som i desember 2014. Nå gjenstår det å avvente denne EU-prosessen. I tillegg er det verdt å nevne at Norge også bidrar i den prosessen og har folk til stede som prøver å påvirke, og det er altså under vurdering akkurat nå hvorvidt dette unntaket skal fjernes.

Det kan også nevnes at det allerede i dag er regler som ivaretar forbrukerhensyn på området. Blant annet er det slik at det skal merkes hvis det inneholder allergifremkallende stoffer. Med bakgrunn i dette stiller vi oss ikke bak forslaget om å innføre særnorske regler for merking av alkoholholdig drikk.

Så gjelder det dette med faremerking i forbindelse med bilkjøring og under graviditet. Det er jo slik at hvis du er gravid og ikke skjønner at alkohol er farlig for deg før du kommer til polet og ser merkingen på flaska, da har vi en utfordring som er mye større enn merking på alkoholholdig drikk eller ei. Jeg er enig i at det er viktig å informere om alkoholens skadevirkninger, men vi kan kanskje finne andre tiltak.

Varseltrekant er et tiltak som er på legemiddelpakninger. Jeg ville synes det var spesielt å ha varseltrekant på vinflasker. All vin og øl og alle brennevinsflasker er merket med prosentinnhold av alkohol, og det bør i seg selv være en advarsel til folk.

Morten Wold (FrP) [15:50:00]: Få ting engasjerer mer enn når norsk alkoholpolitikk skal diskuteres, og selv om saksordfører Bollestad i sitt innlegg påpekte at Norge er en del av Europa, ønsker noen at vi ikke skal se lenger enn til riksgrensen når det kommer til alkoholpolitikken. Da er det for enkelte ikke lenger ønskelig å være en del av Europa og verden. De ønsker en særnorsk og egen politikk og vil ikke avvente Europakommisjonens rapport om hvorvidt alkoholholdige drikkevarer skal underlegges krav til merking.

Alle vet at alkohol i for store mengder ikke er helsefremmende, men vi må ikke bli mer katolske enn paven. Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig og ikke sette oss i en situasjon som vil bli håpløs å leve med for både småskalaprodusenter og utenlandske eksportører, som bidrar til et solid mangfold når det gjelder både vin og øl i landets pol- og butikkhyller.

Alkoholforbruket i Norge er nesten på samme nivå som i 1980 og har gått ned hvert eneste år siden 2008. Ungdoms alkoholdebut skjer senere enn hva tilfellet var før. Det er en positiv utvikling. Og helt uten noen merkeordning på plass, men gjennom gode informasjonskampanjer og oppfølging av gravide, har man lyktes med å få ni av ti kvinner til å avstå fra alkohol når de finner ut at de venter barn.

Også Fremskrittspartiet ser noen fordeler ved innholdsmerking, men også utfordringer ved å innføre et særnorsk krav som kan virke svært konkurransevridende, spesielt for norske småskalaprodusenter. Det har vokst frem mange slike de senere årene, deriblant meget dyktige mikrobryggerier. De er med på å tilby norske forbrukere et variert og lokalt utvalg av drikkevarer. Det skaper arbeidsplasser i distriktene og engasjement rundt lokale produkter. Dersom disse pålegges innholdsmerking, vil det bety store kostnader, tap av arbeidsplasser og dårligere utvalg for norske forbrukere. Disse produsentene har simpelthen ikke økonomi til å anskaffe nødvendig laboratorieutstyr eller til å kjøpe kostbare analysetjenester til sine svært mange ulike brygg.

Det er verdt å huske på at ølbrygging har lange tradisjoner i Norge. I Gulatingsloven var det bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl. I loven står det:

«Men ølet skal signast Krist og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. (…) um nokon ikkje bryggjer til den tid, då skal han bøta 3 øyrar til biskopen (…).»

Ja, tidene har sannelig forandret seg.

Det er dessuten verdt å minne om at det er reist spørsmål ved om en særnorsk form for innholdsmerking kan være i strid med EUs konkurranserett. Merkekravet vil nemlig måtte omfatte ca. 1 000 importerte ølmerker samt de ca. 9 000 ulike utenlandske vinproduktene som Vinmonopolet i dag fører.

Hva vil skje dersom disse leverandørene opplever Norge som byråkratiets høyborg, der en merkeordning gjør det dyrere og mer komplisert å få solgt sin vare? Jo, flere vil søke andre markeder enn det norske. Og hvem taper på det? Jo, den norske forbrukeren. Utvalget blir dårligere. Vinmonopolets stilling, som mange er veldig opptatt av, vil faktisk kunne svekkes. Jeg tror den gjennomsnittlige norske forbruker er enig i at produktmangfold er fint, og at det er bra at polets tilbud har utviklet seg fra mer enn Norsk Rødvin, Brandy Special og halvflasker med 60 pst.

Fremskrittspartiet er en del av det flertallet som konkluderer med at det er riktig å følge EU-prosessen i spørsmålet om innholdsmerking. Det vil være vanskelig om norske myndigheter skal pålegge utenlandske produsenter plikt til dette. Hvordan skal det skje i praksis? Og på hvilket språk?

Fremfor å innføre en merkeordning som truer norske arbeidsplasser i bryggerinæringen, svekker Vinmonopolet, vil være vanskelig å gjennomføre og etterleve f.eks. ved servering av tappet øl på pub og restaurant og være til liten hjelp for de som allerede har et alkoholproblem, bør vi satse enda mer på informasjon i skolen og via helsepersonell som helsesøstre, sykepleiere, leger og jordmødre.

God folkehelse er viktig og et satsingsområde for regjeringen. Med det mener jeg også at vi fortsatt må ha oppmerksomheten rettet mot det å holde alkoholkonsumet på et lavt europeisk nivå. Dersom det kommer direktiver fra EU som gjør at alle produsenter må innføre innholdsmerking, vil det selvfølgelig også få påvirkning her til lands.

Merkeordning eller ikke: Jeg vil fortsatt nyte det umerkede, men dog så utmerkede ølet fra landets eldste bryggeri, Aass Bryggeri i Drammen, i trygg forvissning om at det er brygget på malt, humle og vann og er egnet til å spre glede i gode stunder.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) [15:54:49]: Dette er absolutt ei sak med politiske skiljeliner. Det er eit paradoks at næringsmiddel som vert selde i Noreg, må ha innhaldsdeklarasjon – utanom alkohol, som er ein av dei tre viktigaste risikofaktorane for dårleg helse og tidleg død i Europa.

Eg synest det er viktig å auka kunnskapen i befolkninga om samanhengen mellom alkohol og helse, i motsetnad til førre talar, som meinte det var mest viktig å informera barn, sjukepleiarar og legar.

Senterpartiet meiner at unntaket frå merkeordninga for næringsmiddel som alkoholindustrien har, svekkjer forbrukarrettane. Difor har vi kome med dette forslaget om at ein må setja krav til merking av alkoholinnhald og opplysning om både ingrediens- og kalorimerking. Vi er òg med på Kristeleg Folkepartis forslag om innføring av helseåtvaring når det gjeld alkoholbruk ved graviditet og bilkøyring.

Det som er bra, er at denne saka har fått fram at det er eit stort fleirtal i befolkninga som ønskjer ei slik merkeordning. Både Actis si undersøking og Norstats undersøking på vegner av Forbrukarrådet viser at det store fleirtalet i befolkninga ønskjer merkeordning på all alkohol.

I denne saka ser det ut som om vi ikkje får fleirtal fordi Venstre går saman med Høgre og Framstegspartiet i nok ei viktig helsesak, men eg er glad for at Kristeleg Folkeparti står saman med Senterpartiet, og at Arbeidarpartiet og SV òg støttar forslaget i dag. For dette handlar om førebygging. Actis seier det så bra i sitt brev til komiteen:

«Norske forbrukere har rett å vite hva de drikker for å kunne ta informerte valg. Retten til informasjon samt hensynet til folkehelsen, er to viktige prinsipp som ikke kan vike for argumentet om at merking av alkohol kan være et handelshinder i EU-systemet.»

I høyringsrunden kom det stor støtte til forslaget om innhaldsmerking av alkohol. Både Den norske legeforeining, Diabetesforbundet, Forbrukarrådet og Actis støttar forslaget.

Eg synest det er trist at Stortinget her bevegar seg i feil retning, for i samband med rusmeldinga i 2012 fekk den raud-grøne regjeringa sitt forslag om å arbeida for å innføra krav om innhaldsmerking av alkoholhaldig drikk tverrpolitisk tilslutning frå ein samla helse- og omsorgskomité.

Eg meiner at Noreg burde ha gått føre i folkehelsearbeidet. Vi har gjort det, og vi burde framleis gjera det, og vi bør setja ein standard for forbrukarinformasjon på alkohol, slik at alle forbrukarar kan gjera kunnskapsbaserte val.

Senterpartiet kjem til å stemma subsidiært for forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Venstre. Eg skal òg helsa frå Kristeleg Folkeparti og seia at dei gjer det same.

Heilt til slutt eit par kommentarar til førre talar. Representanten Stensland er einig i prinsippet, men det hjelper så lite når han ikkje har politisk vilje til å gjera noko med dette. Og til at det vil verta ein kraftig reduksjon i nisjeproduksjonen, som vert brukt frå fleire parti som eit argument for ikkje å stemma for dette: Senterpartiet har vore klar i sine merknader på at om det er nisjeprodusentane som er problematiske, kan vi la dei få nokre overgangsordningar. Men vi skal jo ikkje skuva nisjeprodusentane føre oss og la resten av den store alkoholindustrien sleppa lett unna. Det å venta på EU-kommisjonens arbeid er berre ei dårleg unnskyldning for at ein ikkje har politisk vilje i denne saka.

Så til helseåtvaringar: Det vert framstilt som ei gladsak at ni av ti gravide ikkje drikk alkohol, men eg synest det er ganske mange når 10 pst. av gravide nyt alkohol og ikkje er totalfråhaldande, når vi veit at dette er noko som er direkte skadeleg for fosteret. Når representanten Stensland viser til at dette treng vi ikkje informasjon om – eller trekant på eller sånt – tenkjer eg at han som representant for legemiddelindustrien har eit heilt anna syn. Der er det heilt klare reglar for at alt som ein ikkje kan bevisa ikkje er skadeleg for fosteret, skal merkjast. Igjen behandlar vi alkohol på ein heilt annan måte.

Ketil Kjenseth (V) [16:00:05]: Først vil jeg berømme forslagsstillerne, for dette er en viktig sak og en viktig debatt. Så vil jeg si at i sin iver etter å framstille politisk konflikt kan man ikke diskutere dette på et grunnlag som om vi befinner oss i Nord-Korea.

Vi forholder oss her til mange lovverk, og først av alt mangler vi vel kunnskap om hva som står over oss av hvilke lover i den situasjonen vi er i akkurat nå. Venstre mener derfor det er veldig god grunn til å avvente flere land og flere aktørers arbeid med både utredninger og muligheter for å innføre innholdsmerking av alkohol og ikke gjøre noe forsøk på å innføre særnorske krav nå.

Det vi kan gjøre i dag, er å imøtekomme norske forbrukeres ønske om å få mer informasjon om alkoholholdig drikke og faktisk skape fortrinn for norske produsenter. Den dugnaden kan vi starte på, og det er derfor Venstre fremmer et eget, pragmatisk og progressivt forslag om et spleiselag mellom mange aktører – både bryggeriaktører, produsenter, mikrobryggerier, for den del, og også laboratoriesektoren.

Laboratoriene er et av hindrene for å starte dette i dag, med manglende kapasitet. Det er en betydelig analysekapasitet som skal til for å gjennomføre dette. Derfor mener jeg at det per i dag er et ganske urealistisk forslag å ta over bordet i Stortinget. Men debatten her i dag og saken mener jeg viser at det er et flertall i Stortinget for prinsippet om innholdsmerking, og det synes jeg er en seier som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti også bør ta med seg. De har mulighet til å få flertall for dette prinsippet gjennom det forslaget som Arbeiderpartiet og Venstre i fellesskap fremmer om en utredning.

Når Venstre ikke får flertall for forslaget om et pilotprosjekt, stemmer vi selvfølgelig for forslaget om en utredning for å få mer kunnskap om hvordan vi kan gå fram her for å få til dette, og også for å skape kapasitet i norske laboratorier og andre aktører for å få til dette. Den teknologiske utviklingen gjør dette fullt mulig. Så det er en henstilling til Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og SV også, for den del, om å følge Arbeiderpartiet og Venstres forslag om en utredning for å få til en faktisk endring av politikken på dette området.

Jeg vil da fremme forslaget fra Venstre.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har tatt opp det forslaget han viste til.

Audun Lysbakken (SV) [16:03:25]: Med fare for at dette utvikler seg til en konkurranse om hvem som kan ha de varmeste hyllestene til sitt lokale bryggeri – der var Morten Wold sterkt framme – må jeg bare understreke at jeg tror at for alle oss bergensere i salen er det ikke sånn at man er mindre glad i sitt lokale bryggeri, i vårt tilfelle Hansa, om en går inn for at det skal være innholdsfortegnelse på etiketten. Det skal ikke gjøre noe forskjell for nytelsen, det tror jeg representanten Wold kan være trygg på.

Det er ikke et urealistisk forslag som fremmes her i dag, det er et forslag om at regjeringen skal komme tilbake igjen til Stortinget med en sak innen utgangen av året, som altså gir regjeringen en viss tid til å jobbe med hvordan en sånn regel kan håndheves. Det er bra at det likevel ser ut til å være et flertall for prinsippet, selv om det ikke blir flertall for det aktuelle forslaget i dag, for det er jo en merkverdighet at vi ikke har samme type krav til innholdsmerking av disse varene som vi har til næringsmidler for øvrig.

Det handler om to ting. Det handler om muligheten til å ta opplyste valg som forbruker – mange er f.eks. opptatt av kaloriinnholdet i det vi får i oss – men det handler også om trygghet og om en mulighet til økt kontroll med at det ikke kommer ting i de produktene vi har i oss, som ikke burde være der. Det å ha den typen krav kan også være med på å styrke vår kontroll med det.

Så er det en annen diskusjon her, nemlig: Hva er innenfor og hva er utenfor EØS-avtalen? Vi vil advare mot en utvikling der vi selv pådrar oss en strammere og strammere tolkning av avtalen, og det er vanskelig å forstå at et såpass beskjedent tiltak og et selvsagt forbrukerkrav som dette skulle bringe oss på kant med EØS.

Vi registrerer at det ikke er flertall for forslaget om å be regjeringen komme tilbake med en sak om innholdsmerking. Derfor vil SV subsidiært stemme for Venstres forslag om en utredning av konsekvenser, sånn at vi kan være med og sikre flertall for det og komme i gang med en prosess i denne saken.

Statsråd Bent Høie [16:06:20]: Det er viktig med god forbrukerinformasjon på alle mat- og drikkevarer for å legge til rette for at forbrukerne kan ta informerte valg. Jeg mener at alle alkoholholdige drikkevarer bør merkes, slik det gjøres med andre næringsmidler. Dette er viktig ut fra et forbrukerhensyn, men også av hensyn til folkehelsen.

Regelverket om merking av mat- og drikkevarer er harmonisert i EØS-området gjennom matinformasjonsforordningen, EU-forordning nr. 1169/2011, som trådte i kraft i EU og Norge 13. desember 2014. Denne forordningen fastsetter harmoniserte og detaljerte krav til merking. Disse kravene er ikke minimumskrav. Forordningens kapittel 5 gir også regler om medlemslands adgang til å fastsette nasjonale krav om merking. Regelverket omfatter også alkoholholdige drikkevarer.

Regelverket krever i dag at all alkoholholdig drikkevare som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, skal merkes med alkoholinnhold angitt i volumprosent. Videre skal innholdet av en rekke ingredienser eller stoffer som kan utløse allergier eller intoleranse, merkes på alkoholholdige drikkevarer, slik det gjøres på andre næringsmidler. Alkoholholdige drikkevarer med over 1,2 volumprosent alkohol er unntatt fra kravet om at merking skal omfatte en ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. For alle andre ferdigpakkede næringsmidler gjelder kravet om merking med en ingrediensliste allerede i dag. Kravet om merking med en næringsdeklarasjon gjelder for alle andre ferdigpakkede næringsmidler fra 13. desember 2016. Overgangstiden skal gi aktørene tid til å tilpasse seg.

Etter matinformasjonsforordningen skal Europakommisjonen utarbeide en rapport til rådet og parlamentet der kommisjonen særlig skal vurdere om alkoholholdige drikkevarer skal omfattes av forordningens krav til merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Rapporten skulle vært lagt fram senest 13. desember 2014, men har dessverre blitt forsinket.

Jeg er gjort kjent med at Europakommisjonen har informert om at et utkast til rapport er til intern behandling i Europakommisjonen. Jeg ser det som naturlig å avvente denne rapporten fra Europakommisjonen, og er glad for at komiteens flertall også er enig i det. Jeg vil i tiden framover arbeide for at alkoholholdige drikkevarer skal bli omfattet av kravet i matinformasjonsforordningen, og jeg vil ta opp spørsmålet når jeg treffer mine kollegaer i EU, bl.a. når jeg reiser til Brussel i slutten av denne måneden.

Jeg vet at det har vært oppmerksomhet rundt den forsinkede rapporten fra helse- og miljøkomiteen i Europaparlamentet, senest i komiteens siste møte, som var i slutten av januar. Jeg ser det derfor ikke som naturlig å begynne et arbeid med en eventuell nasjonal regulering av merking av alkoholholdige drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon nå. Jeg tar imidlertid forbehold dersom prosessen i EU skulle vise seg å ta urimelig lang tid.

Det kreves en grundig vurdering for å avgjøre om det vil være anledning til å lage nasjonale bestemmelser om dette. Jeg kjenner så langt ikke til at noen andre land i EØS-området har utviklet og notifisert slike regler etter at matinformasjonsforordningen ble vedtatt i 2011. Eventuelle nasjonale krav til merking av ingredienser som gjaldt før forordningen ble vedtatt, kan imidlertid videreføres. Norge har ikke vedtatt slike bestemmelser.

Matinformasjonsforordningen er ikke til hinder for at alkoholholdige drikkevarer på frivillig grunnlag kan merkes med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. I påvente av en avklaring av forordningens krav til merking av alkoholholdige drikkevarer er det mulig for bransjen å merke slike drikkevarer. Jeg har registrert at flere alkoholholdige drikkevarer som selges i Norge, har den type merking, og det er jeg positiv til. Jeg vil også følge med i utviklingen i land i EØS-området når det gjelder advarselsmerking av alkoholholdige produkter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [16:10:43]: Helseministeren i en tidligere borgerlig regjering tok det modige valget å gå foran når det gjaldt røykeloven. Det var mye diskusjon den gangen også. Norge har klart å leve med og videreutvikle det alkoholpolitiske handlingsrommet vi har gjennom EØS-avtalen. Hva hindrer helseministeren i dagens borgerlige regjering i å ta et folkehelse- og forbrukerlederskap ved at Norge leder an på dette området, når vi klarte det med røykeloven?

Statsråd Bent Høie [16:11:14]: Jeg har varslet at jeg sender på høring et forslag som gjør at jeg mener at vi igjen går i forkant når det gjelder røyking og tobakk i Norge. Det skal bli spennende å se hvordan Stortinget forholder seg til det forslaget.

Når det gjelder spørsmålet om å merke alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler, ut ifra både et forbrukerhensyn og et folkehelsehensyn, har jeg ikke noen annen tilnærming til det spørsmålet enn at dette er noe som det nå jobbes aktivt med i EU-systemet, og at det vil være naturlig for Norge å avvente hva som kommer derfra, se hvilket regelverk en kommer fram til der, når de har kommet så langt i prosessen.

Ruth Grung (A) [16:12:05]: Jeg er så heldig at jeg nettopp har vært i Brussel sammen med Tone Wilhelmsen Trøen, og der har de faktisk ikke kommet så veldig langt. Der har de mest diskusjon om alkohol og kjøring, selv om enkelte land, som Frankrike, har gått foran, i hvert fall i EU-sammenheng, spesielt når det gjelder merking knyttet til graviditet. Så jeg tror – slik jeg oppfatter debatten i EU – at vi ligger et hakk foran i forståelsen. Så hvorfor ikke tørre å ta det lederskapet når det gikk så bra sist – da Norge tok lederskap når det gjelder røykeloven?

Statsråd Bent Høie [16:12:41]: Nå er jeg litt usikker på om representanten snakker om generelle regler knyttet til innhold i alkoholvarene eller til advarselsmerkingen. Jeg redegjorde i mitt innlegg for prosessen og for hvor langt den er kommet når det gjelder reglene knyttet til innholdsdeklarasjon. Jeg skal også ha et møte med EU-kommissæren i slutten av denne måneden, der dette temaet vil være på dagsordenen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:13:22]: Jeg synes det er prisverdig, det statsråden har gjort når det gjelder røyk og snus, og som er sendt ut på høring. Det har jeg sagt, og det står jeg for.

Men hva gjør at når andre land nå går foran med innholdsmerking og advarselsmerking på alkohol, må vi vente og se hva andre gjør? Hvorfor vil ikke statsråden heise flagget her også, som vi har gjort når det gjelder røyk, nettopp fordi det er så stor helsegevinst, og nettopp fordi folk ber om å få en innholdsdeklarasjon på det de skal drikke? Når flertallet sier det, hva gjør at man holder igjen mer på alkohol enn på andre varer?

Statsråd Bent Høie [16:14:05]: Igjen opplever jeg at en blander sammen to ulike tema. Det ene er knyttet til innholdsmerking av alkoholholdige produkter. Jeg sa i mitt innlegg at jeg mener det er viktig med god forbrukerinformasjon på alle mat- og drikkevarer, for å legge til rette for at forbrukerne kan ta informerte valg. Derfor mener jeg at alle alkoholholdige drikkevarer bør merkes, slik som en gjør med andre næringsmidler. Jeg har ikke registrert at noe land i Europa som er medlem av EU, går foran når det gjelder dette. Jeg oppfatter at de andre landene har den samme tilnærmingen til dette som Norge har.

Jeg har hatt et lite inntrykk i debatten av at det som er et hovedspørsmål knyttet til folkehelse når det gjelder alkohol, er at det ikke er merket. Men det er jo krav om at det skal være merket. Det selges ikke alkoholholdige produkter som er over minimumsgrensen i Norge som ikke er merket med alkoholinnhold. Så det har forbrukerne god informasjon om.

Kjersti Toppe (Sp) [16:15:18]: Eg har lytta til helse- og omsorgsministeren sitt innlegg. Han sa der at regjeringa ikkje vil setja i gang eit arbeid med tanke på innhaldsdeklarasjon no, men venta på EU sitt arbeid, med mindre arbeidet i EU ville ta urimeleg lang tid.

Då er mitt spørsmål: Kva er urimeleg lang tid for statsråden? Er det eit halvt år? Er det eitt år, to år, tre år, fem år? Kan statsråden seia noko om kva som er urimeleg lang tid i denne saka?

Statsråd Bent Høie [16:16:00]: Nei, regjeringen har ikke bestemt hva som er urimelig lang tid. Men som sagt, jeg skal besøke EU-kommissæren – hvis jeg ikke husker feil – på mandag. Da kommer dette til å være et tema, og da vil jeg også få et inntrykk av hvordan framdriften er i saken i EU.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:16:44]: Når jeg sitter og hører på debatten, lurer jeg på om vi diskuterer ut fra et pasient- og forbrukerperspektiv, eller om vi gjør det ut fra næringens perspektiv. Jeg synes det er et paradoks når regjeringen tar til orde for at det er pasientens helsevesen, og legger til grunn at det er det de skal bygge, og flesteparten av våre innbyggere sier at de faktisk ønsker brukerinformasjon – ønsker å vite hva de drikker, og ønsker å se mer på alkoholflaskene enn volumprosenten av alkohol.

Så kjenner jeg på at jeg også synes det er et paradoks at vi er flinke til å advare om andre ting som er farlig for gravide og for folk som kjører, mens når det gjelder merking av alkohol, ligger det framme i pannen hos andre land som har en advarsel, som er en annen måte å merke på – mens vi ikke ønsker å ta en lederrolle her og være med og dra lasset. Jeg konstaterer at vi vil vente og se, og det synes jeg, ut fra at det er et av de største helseproblemene vi har, er ganske defensivt når vi vet at alkohol er en så stor utfordring, og når gravide kvinner sier at de ikke får informasjon om at det er så farlig, når de går til fastlegen. Da har vi en utfordring, og det er den Kristelig Folkeparti ønsker at vi skal ta inn over oss i debatten.

Sveinung Stensland (H) [16:18:38]: Jeg følte etter Kjersti Toppes innlegg et visst behov for å presisere. Jeg har stor respekt for Kjersti Toppes engasjement i denne saken, og jeg synes også det er hyggelig at hun tar meg med i sine tanker når hun holder innlegg, men det er ganske spesielt å bli kalt en representant for legemiddelindustrien når jeg står her. Jeg står her som representant for Høyre fra Rogaland og uttaler meg på vegne av Høyre i saken. Jeg har ikke jobbet i legemiddelindustrien siden 1999, så det blir å dra det veldig langt, og jeg vil be om at en ikke prøver å stemple folk på denne måten – i den grad det er et stempel. Så vidt jeg vet, er det ingen yrkesgrupper som har sine egne representanter her i salen, vi er alle folkevalgte.

Når det er sagt, blir det også sagt at vi ikke vil merke alkoholholdig drikk. Jeg sa at vi vil, men vi har tatt inn over oss det faktum at vi har ratifisert EØS-avtalen, og vi har visse forpliktelser der. Både helseministeren og undertegnede har sagt at vi ønsker en sånn merking på plass, men vi vil gjøre det i en rekkefølge som ikke gir oss spesielle ulemper.

Kjersti Toppe (Sp) [16:20:09]: Eg vil beklaga at eg sa det eg sa. Eg var ikkje klar over at eg brukte dei orda, før eg vart gjord merksam på det. Det var ikkje meininga å seia at representanten Stensland var representant for legemiddelindustrien. Så det vil eg beklaga, og eg vil gjerne få retta det opp i referatet.

Representanten Stensland er representant for Høgre i Rogaland, han er farmasøyt, han er opptatt av legemiddelpolitikk, og han veit òg at det er klare krav til merking av alle legemiddel dersom dei er fosterskadelege, eller dersom ein ikkje kan utelukka at dei er fosterskadelege. Det var det som var mitt poeng. Dermed meiner eg òg at det bør vera like naturleg å merkja alkoholhaldig drikk med forbrukarinformasjon om det same.

Statsråd Bent Høie [16:21:10]: Jeg har igjen behov for å presisere, for jeg legger ganske mye arbeid og flid i de brevene som jeg sender til komiteen. Den første setningen i brevet som jeg sendte til komiteen, allerede mens komiteen behandlet saken, er:

«Jeg ønsker og mener det er viktig å merke alle alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler både ut fra forbruker- og folkehelsehensyn.»

Det er mitt standpunkt, og det jobber vi for. Det som en egentlig tar stilling til, er hva som skal være den fornuftige framdriften i dette, men det oppfatter jeg at det er bred enighet om. I noe av debatten kan det framstå, spesielt når en viser til Forbrukerombudets undersøkelser, som at noen er imot å gi forbrukerne god informasjon. Nei, det oppfatter jeg at det er bred enighet om.

Det det ikke er bred enighet om, er å ha egne helseadvarsler på alkoholholdig drikk. Det er et forslag som jeg registrerer at kun Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter i denne salen. Det er en annen diskusjon, og det er viktig å ikke blande disse to sakene sammen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.