Torgeir Micaelsen (A) [11:42:47]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren: «Nærmere 700 000 mennesker i Norge lever med en hørselshemning. Hørselshemmedes Landsforbunds fagblad Din Hørsel har kartlagt ventetiden for utredning for, og tilpasning av, høreapparater for hørselshemmede ved landets sykehus. Vestre Viken HF, avdeling Drammen, er ett av sykehusene som kommer dårligst ut, med ventetider i 2014 på opp mot ett år.
Hva vil statsråden gjøre for å korte ned ventetiden for denne pasientgruppen i Norge generelt, og i Drammen spesielt?»
Statsråd Bent Høie [11:43:25]: Nettstedet Fritt sykehusvalg, som er kilde for bl.a. Din hørsel, viser at forventet ventetid for hørselstest ved sykehus varierer fra fire uker ved Kongsberg sykehus til 52 uker ved Drammen sykehus – begge er sykehus i Vestre Viken HF. Universitetssykehuset i Nord-Norge har like lang ventetid som Drammen, og Ålesund sykehus har den lengste ventetiden i landet med 66 uker per 15. februar.
Ventetider på Fritt sykehusvalg skal rapporteres som maksimal ventetid for den lavest prioriterte pasienten. Ofte vil det være barn og unge som prioriteres.
Helse Sør-Øst har opplyst at den nasjonale prioriteringsveilederen brukes aktivt ved Vestre Viken helseforetak. Noen pasienter må vente opp mot maksimaltiden, men dette skjer etter en medisinsk vurdering.
I brevet til departementet av 13. februar opplyser Helse Sør-Øst at ventetiden høsten 2014 var 21,8 dager for pasienter under 60 år med uavklart hørselssvekkelse som trengte både audiograf og lege. For pasienter over 70 år med mistanke om nedsatt hørsel eller behov for høreapparat, var ventetiden 85,1 dager dersom pasienten bare trengte audiograf.
Det er betydelige variasjoner når det gjelder forventet ventetid for hørselsutredning/hørselstest over hele landet, men også innenfor ett og samme helseforetak. En mer omfattende bruk av fritt sykehusvalg vil kunne bidra til å utjevne forskjellene mellom sykehusene. Pasientrådgivningstelefonen tilbyr pasientene veiledning om valg eller bytte av behandlingssted. Pasienten kan også be sykehuset om hjelp til å finne raskere behandling.
For mange pasienter vil private avtalespesialister være et godt alternativ også for å få time raskere. Helseregionen har i oppdragsdokumentet for 2015 blitt bedt om å bruke disse der det bidrar til å redusere ventetidene på en faglig forsvarlig og kostnadseffektiv måte.
Jeg forventer at sykehusene aktivt bistår pasienter med å velge behandlingssteder med kort ventetid. For tiden er det korte ventetider for å få tilpasset høreapparat hos øre-nese-hals-spesialister som har avtaler med Helse Sør-Øst helseforetak.
I tillegg er alle helseregionene blitt bedt om å rapportere tilbake igjen til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. april 2015 om sine konkrete tiltak for å redusere unødvendig venting. De har også blitt bedt om å inngå flere avtaler med avtalespesialister, og vi jobber også nå med en betydelig sak om å forbedre ordningen fritt sykehusvalg for å gjøre den enklere og mer tilgjengelig for pasientene.
Torgeir Micaelsen (A) [11:46:16]: Jeg takker for et konstruktivt svar. En annen side av saken er at i tillegg til lang ventetid for utredning og tilpasning av høreapparat, så opplever mange mangelfull oppfølging når de først har fått hjelpemiddelet. Og hvis man igjen bruker HLF som kilde, snakkes det om at omtrent 200 000 nordmenn har høreapparat, men at flere kunne hatt mye bedre nytte av hjelpemiddelet. HLF anslår f.eks. at så mange som én av fem høreapparater rett og slett havner i skuffen fordi man ikke får opplæring i bruk. Og det synes jo som det er utfordringer knyttet til både hvem som skal ha ansvaret for en slik oppfølging, og til kompetansen i kommunen knyttet til den daglige oppfølgingen, f.eks. i hjemmetjenestene. Hva vil helseministeren gjøre for å bedre denne situasjonen hva gjelder oppfølging – etter at utredning og tilpasning av høreapparat er gjort?
Statsråd Bent Høie [11:47:14]: For det første så støtter vi – som jeg også oppfatter at det er bred politisk støtte til i Stortinget – den jobben som gjøres bl.a. i regi i HLF gjennom hørselshjelpen, som er en veldig enkel og tilgjengelig ordning for de lettere tiltakene knyttet til tilpasning og vedlikehold. En del av de avtalespesialistene som jeg nevnte i mitt innlegg, har også gode og tilgjengelige tjenester for dette, som også er en enkel og tilgjengelig del av spesialisthelsetjenesten.
En hovedoppgave for oss i arbeidet med primærhelsemeldingen er jo nettopp å løfte fram betydningen av det å ha god kompetanse og tverrfaglig tilnærming knyttet til de av pasientene og brukerne som har kroniske helseutfordringer, og det vil jo også være tilfellet her. Så når det gjelder dette, kommer vi til Stortinget med en egen stortingsmelding om et løft for primærhelsetjenesten før sommeren.
Torgeir Micaelsen (A) [11:48:19]: Jeg takker igjen for svaret og ser fram til beskrivelsen og tiltakene i meldingen som statsråden nevner. For hvis man ser på demografiutfordringene i landet vårt framover, så er det grunn til å anta at det vil bli flere eldre, som igjen vil ha som konsekvens at vi er nødt til å styrke tilbudet til den gruppen som vil trenge bl.a. høreapparat. Og jeg tror også det er grunn til å se nærmere på måten vi organiserer tilbudet til gruppen og tenke nytt også på dette området. Et av eksemplene på et sted man har tenkt nytt, er Sykehuset Telemark, hvor man har gjennomført en ordning med såkalt ambulerende audiograf som reiser rundt i kommunene, og som gjør at pasientene da ikke trenger å oppsøke sykehuset, f.eks. i Skien. Og jeg hører at det fungerer veldig godt. Kommunen er fornøyd, og de som trenger tilpasning og oppfølging, er fornøyde.
Vil helseministeren ta initiativ til også å se på alternative organiseringer for å bedre tilbudet til hørselshemmede i meldingen til Stortinget han selv har varslet?
Statsråd Bent Høie [11:49:24]: Jeg synes det høres ut som gode og fornuftige måter å jobbe på, og dette er også noe vi har som en generell tilnærming i det arbeidet vi nå gjør, nemlig betydningen av at også spesialistene og kompetansen som er i spesialisthelsetjenesten, brukes mer ute – ambulerende – både ved å møte pasienter og gi et tilbud lokalt og ved å jobbe opp mot de faggruppene som allerede jobber i kommunen, slik at en del av de oppgavene som en kanskje ikke nødvendigvis trenger en spesialist til å gjøre, kan løses av andre som allerede jobber i kommunehelsetjenesten, slik at en får en utveksling av kompetanseerfaring. Så dette er noe vi skal følge opp og se på.