Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [15:30:16]: (ordfører for saken): Representantforslaget er fremmet av Venstre og beskriver en løsning på et problem for mange, og antakeligvis for et økende antall næringsdrivende, ved at useriøse selgere med pågående salgsmetoder villeder bedrifter inn i avtaler de ikke har behov for. Komiteen deler forslagsstillernes situasjonsbeskrivelse så vel som intensjon. Vi mener det er gledelig at regjeringen allerede har igangsatt et arbeid i samarbeid med næringslivets organisasjoner for å løse nettopp dette problemet.

En samlet komité har derfor bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak nettopp om dette i lys av de samtalene og den prosessen som nå er startet med næringslivets organisasjoner.

Det foreligger i saken også et forslag fra Venstre, som tar opp det opprinnelige forslaget i saken. Fra Høyre og Fremskrittspartiet signaliserer jeg at vi ikke kommer til å støtte dette forslaget, men stemmer for komiteens innstilling fordi vi mener at både intensjon og tilnærming blir løst ved det pågående arbeidet i regjeringen – som kommer tilbake til Stortinget.

Kari Henriksen (A) [15:32:05]: Jeg har ikke noe behov for å utdype dette. Jeg er enig med saksordføreren, og han har gjort en god jobb i denne saken. Jeg kan bare av erfaring si at jeg har selv anmeldt sånne kataloghaier. Da det hadde gått en stund, ble jeg innkalt. Da var jeg vitne nummer 350 eller noe sånt – så at dette er et stort problem, er det ingen tvil om.

Når det gjelder prosessen videre, vil justisministeren – hvis han tar ordet – kanskje kunne redegjøre for hvorvidt dette møtet er avholdt, eventuelt når det skal avholdes, og om det har kommet fram noe som han kan gi signaler om til Stortinget på det nåværende tidspunkt. Hvis ikke anbefaler vi at Arbeiderpartiet ikke stemmer for forslaget fra Venstre. Vi mener innstillinga er tilstrekkelig.

Ketil Kjenseth (V) [15:33:06]: De foregående talerne – ikke minst siste taler – har, som forslagstillerne, både beskrevet og anerkjent hvilken problemstilling dette er særlig for små og mellomstore bedrifter. Til forskjell fra den angrefristen vi som private forbrukere har, har ikke et juridisk selskap en tilsvarende angrerettlov. Vi mener at dette er viktig å endre på. Jeg hører at det er flere som er enig i det. Vi er spent på arbeidet som pågår i regjeringa og ser fram til at det kommer tilbake forslag til Stortinget som løser den utfordringen vi her står oppe i. Det er også en begrenset angrerett vi foreslår, og vi står fast på at dette kan Stortinget vedta.

Jeg håper at det er reell vilje til å gi særlig de små aktørene et håndslag her, for det er gjerne tid til å områ seg de ikke har i dag. De har ikke penger til å kjøpe juridisk bistand, de trenger tid til å sjekke at de virkelig har inngått en avtale, og det har de i mange tilfeller ikke gjort. Hvis de har gått inn på noe, har de ofte blitt lurt inn også i den avtalen som det blir henvist til. Det er viktig at de da får hjelp.

Hvordan dette skal løses, mener vi er såpass åpent i vårt forslag at det er fullt mulig for Stortinget å fatte dette vedtaket her i dag. Forslaget vi fremmer på nytt, er:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om begrenset angrerett for næringsdrivende ved telefonsalg av annonsetjenester og lignende der det foreslås inntatt en bestemmelse om dette i avtaleloven, eller der departementet gis hjemmel til å fastsette en slik begrenset angrerett i forskrift.»

Presidenten: Før statsråd Anders Anundsen får ordet, er spørsmålet til representanten Kjenseth om han tar opp forslaget.

Ketil Kjenseth (V) (fra salen): Ja.

Presidenten: Da har representanten Ketil Kjenseth tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [15:35:42]: Jeg tror virkelighetsbeskrivelsen er ganske omforent, og det hører vi også av de innleggene som har vært. Det er ingen av oss som har noe til overs for svindlere eller kataloghaier. Jeg har stor forståelse for at det er lett å bli dratt inn i de konfliktene, som også representanten Kjenseth var inne på.

Så er det også slik at regler som beskytter mottakerne rettslig, allerede er på plass i avtaleloven og i alminnelige avtalerettslige prinsipper, på den måten at det uten samtykke fra mottaker heller ikke oppstår noen forpliktelse til å betale noe krav. Problemet er selvfølgelig at mottakerne av ulike årsaker tror at kravet har bakgrunn i et tidligere gitt samtykke, og betaler i faktisk og rettslig villfarelse om henholdsvis avtalens og betalingsforpliktelsens eksistens. Andre ganger er det påstand mot påstand, der fakturamottakeren mener det aldri er inngått en avtale, og noen ganger er det dessverre slik at det oppleves fra den næringsdrivendes side som enklere å akseptere et åpenbart urettmessig krav, enn å gå i prosess for å få sin rett håndtert. Det er en stor utfordring, for da øker også problemet, for da har svindleren oppnådd det vedkommende ønsket å oppnå, og metoden har vist seg å være vellykket.

Så tror jeg at hvis vi skal klare å motstå denne typen utfordringer, må en tenke bredt og helhetlig. Jeg er ikke sikker på om en begrenset angrerett for næringsdrivende er det tiltaket som alene vil løse dette problemet. Det kan være et bidrag, men vi har en situasjon i disse sakene hvor det i utgangspunktet ikke foreligger en avtale. Jeg er ikke overbevist om at svindlerne vil ha større respekt for en angrerett enn for avtaleloven som sådan.

Så er det også en viss uenighet mellom næringsdrivende. Bedriftsforbundet støtter innføring av begrenset angrerett for næringsdrivende, mens NHO ikke støtter et slikt forslag. Derfor er det viktig, tror jeg, at dette er et godt innspill til et av flere tiltak som en bør vurdere. Som flere har vært inne på, er det satt i gang et arbeid i regjeringen i samarbeid med flere. Den 29. januar i år ble det avholdt møte med representanter fra næringslivet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for å drøfte mulige tiltak. Der ble det fremmet en rekke ulike forslag til tiltak som skal vurderes, hvor en begrenset angrerett er et av de tiltakene som er til vurdering. Jeg tror det er klokt, som også komiteens flertall har innstilt på, at en avventer den samlede vurderingen, som nå Nærings- og fiskeridepartementet er i ferd med å følge opp i samarbeid med de berørte parter.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [15:38:58]: Jeg takker statsråden for innlegget, men i det kom det også fram at det her borger for at det faktisk er en politisk uenighet. Og det overrasker meg litt at justiskomiteen tverrpolitisk er så enig om at dette antagelig ikke er det ene virkemidlet som kan gi småbedriftene og enkeltpersonforetakene et reelt håndslag, og at det finnes en rekke andre virkemidler som en da vil vurdere å se på.

Jeg er helt enig i at informasjon her er et viktig virkemiddel for å hjelpe dem, og at en skal unnlate å betale i disse tilfellene, men det er også en krevende øvelse å nå ut med denne informasjonen. Her gjelder det å legge til rette for at en kan få tatt inn over seg den informasjonen vi ber om, og de 14 dagene en sånn angrefrist vil omhandle, mener vi er et viktig tiltak. Så jeg håper vi får denne saken tilbake, med også dette som et av virkemidlene.

Statsråd Anders Anundsen [15:40:28]: Jeg er litt usikker på om tolkningen av mitt innlegg ble særlig presist gjengitt av representanten Kjenseth da han sa at her borger det for stor politisk uenighet når komiteen som sådan er så enig. Det var ikke hensikten med innlegget mitt. Innlegget mitt hadde vel til hensikt å si at jeg ikke er sikker på at dette alene vil bidra til å løse denne utfordringen, og at det derfor er nødvendig å se disse tiltakene i sammenheng. Det reduserer ikke verdien av det forslaget som Venstre har fremmet, men jeg tror det er viktig at en bruker den tiden som en nå har, til å ferdigstille det arbeidet som Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt sammen med partene for å se hvordan en best kan løse dette problemet. Da er det flere virkemidler enn bare en begrenset angrerett som i så henseende bør vurderes. Og så må man vurdere hva som er mest hensiktsmessig for å få bukt med et problem som vi alle er enige om at er der, og som vi skal gjøre det vi kan for å bekjempe.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.