Presidenten: Dette spørsmålet, fra Janne Sjelmo Nordås til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli tatt opp av representanten Willfred Nordlund.
Willfred Nordlund (Sp) [11:33:16]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og moderniseringsministeren:
«Fylkeskommunenes inntektssystem ble endret i kommuneproposisjonen for 2014. Nordland fylkeskommune er et av fylkene som får sterkt reduserte bevilgninger. Nordland har store utfordringer knyttet til å løse hurtigbåt- og ferjedrift på en tilfredsstillende måte for kystsamfunnene. Endringer i inntektssystemet, selv med tapskompensasjon og økte kostnader knyttet til anbud, gjør dette særlig vanskelig.
Vil statsråden særskilt se på, og styrke, økonomien til fylkeskommuner med høye transportkostnader?»
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:58]: Inntektssystemet til fylkeskommunene har lenge vært modent for oppdatering. Endringer har vært varslet i flere år. Da denne regjeringen oppdaterte inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 20l5, hadde inntektssystemet vært mer eller mindre uforandret siden 1990-tallet. I tillegg skulle midlene fylkeskommunene fikk i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010, fordeles etter kriteriene i kostnadsnøkkelen. Når det går så lang tid mellom hver gang systemet oppdateres, blir det en del omfordelingsvirkninger.
Regjeringen har forståelse for at en brå omlegging av inntektssystemet kan være vanskelig for de fylkeskommunene som taper på omleggingen. Derfor har vi laget en egen overgangsordning, som sørger for at tap – og gevinst – gradvis fases inn over fem år. I tillegg til dette er det bevilget 185 mill. kr i kompensasjon til de fylkeskommunene som kommer dårligst ut av omleggingen. Av disse midlene får Nordland hele 54,7 mill. kr i 2015.
Nord-Norge-tilskuddet ble videreført for Nordland, Troms og Finnmark i det nye inntektssystemet. For Nordland utgjør tilskuddet i overkant av 276 mill. kr i 2015, eller i overkant av 1 100 kr per innbygger.
Nordland fylkeskommune har i 2015, basert på tall fra saldert budsjett, en vekst i frie inntekter på 3,5 pst., og nivået på de frie inntektene per innbygger er på 19 000 kr. Det er nest høyest i landet og over 7 000 kr mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Selv om dette også har sammenheng med et høyt utgiftsnivå, er dette et betydelig beløp. 7 000 kr per innbygger for Nordland er i sum 1,7 mrd. kr.
Jeg viser videre til at Nordland fylkeskommune har en solid økonomi. Netto driftsresultat er på 4,7 pst. i 2014, mens det er på 3 pst. for landet for øvrig, med unntak av Oslo. Fylket har også en lavere gjeld enn landsgjennomsnittet.
Til tross for omleggingen av inntektssystemet vil Nordland fremdeles ha et høyt inntektsnivå, et inntektsnivå som ligger betydelig over landsgjennomsnittet.
Regjeringen er opptatt av hele kommunesektoren, også fylkeskommuner med høye transportkostnader. Når det gjelder det økonomiske opplegget for fylkeskommunene i 2016, må vi selvsagt komme tilbake til det i kommuneproposisjonen i mai. Her vil vi også gjøre en ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for båt og ferge.
Willfred Nordlund (Sp) [11:36:55]: Jeg takker for svaret fra statsråden.
Næringslivet i Nordland omsatte for 137 mrd. kr i fjor. Eksporten økte med 23 pst. Indeks Nordland viste at veksten i næringslivet i Nordland var beregnet før endringen til å være den nest høyeste i landet de neste ti år. Denne veksten – og fortsatt bidrag til Norges økonomi i et vidt spekter – forutsetter at fylkeskommunen settes i stand til å foreta helt nødvendig oppgradering og vedlikehold av samferdselsnettet.
Fra og med 2019 vil Nordland fylke, som eksempel – for det er jo andre fylker også – tape 226 mill. kr etter tapskompensasjonsordningen. Og ut fra det svaret som statsråden har gitt, må jeg trekke den konklusjonen at regjeringen mener Nordland har fått og får for mye penger. Medfører det da ikke riktighet at regjeringen faktisk ønsker å se på dette?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:38:00]: Det er et flertall i Stortinget som har vedtatt det nye inntektssystemet, og det var en jobb vi måtte gjøre fordi Senterpartiet og de andre rød-grønne partiene i regjering ikke tok tak i denne saken. De varslet det gjennom flere år, men man våget aldri å gjennomføre det. Konsekvensen av å vente så mange år er at omfordelingsvirkningene blir større. Når man har inntektsnøkler som ble laget på 1990-tallet, må selv Senterpartiet erkjenne at mye har skjedd siden den gang.
Dette var overmodent. Det var nødvendig. Vi sikrer at Nordland fortsatt får tilskudd som gjør at man ligger langt over landsgjennomsnittet, 7 000 kr per innbygger. Det gir Nordland fylkeskommune et godt grunnlag for å sørge for god infrastruktur og gode tilbud til både innbyggere og næringsliv.
Willfred Nordlund (Sp) [11:38:58]: Jeg kan ikke se at det er relevant at inntektsnøklene nødvendigvis har vært gamle. Det er riktig som statsråden påpeker her, at den forrige regjeringen hadde inntektsnøklene på sitt bord, men man valgte å legge det bort nettopp på grunn av de store utslagene man så.
Basert på de siste erfaringene fra Nordland kan man forvente en kostnadsvekst på mellom 40 og 50 pst. i de kommende utlysningene for ferge- og båtdrift. Kostnadsøkningen for Nordland alene er på mellom 100 og 200 mill. kr. Jeg viser til mitt forrige innlegg der jeg nevnte at tapet er på 226 mill. kr. Da forstår alle at det skaper utfordringer for samferdsel.
Blant annet Høyres stortingsrepresentanter har etterlatt et tydelig inntrykk blant flere ordførere langs kysten av at en skal ordne opp i de skjevhetene som oppsto da en vedtok nye inntektsnøkler for kommuner og fylkeskommuner – senest i møte med nordlandsbenken i februar.
Jeg spør da statsråden: Er dette riktig, eller er det slik at statsrådens partifeller farer med tomme ord?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:40:00]: Statsrådens partifeller har alltid kloke ord å formidle både til sine kolleger og til næringslivet, men jeg må innrømme at jeg stusser veldig over at representanten sier det er irrelevant at det var kostnadsnøkler fra 1990. Da må jeg nesten spørre om representanten vet hva kostnadsnøklene er, og hva det innebærer, for dette er hele grunnlaget for inntektssystemet. Man må erkjenne, uavhengig av politisk ståsted, at samfunnet har endret seg i løpet av disse 20 årene. Og når samfunnet endrer seg, må også kostnadsnøklene oppdateres. Jeg forstår at det er krevende for en fylkeskommune når man får overført litt mindre, selv om man får veldig mye mer enn landsgjennomsnittet, men man må også erkjenne at for fylkeskommuner som over mange år har fått for lite, er det også krevende. Det har noe med likeverdighet i tjenestene å gjøre.
Vi skal sørge for at dette systemet oppdateres også i årene som kommer. Vi kommer ikke til å vente i 15 år til neste gang.